SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 007 &00 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: TRANSPARENCY INTERNATIONAL - MEDLEMSKAP

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: 007 &00 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: TRANSPARENCY INTERNATIONAL - MEDLEMSKAP Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: Alta kommune søker om medlemskap i Transparency International Norge. Saksutredning: Vedlegg: Medlemsskap i TI - vedtekter Søknadsskjema om medlemskap Håndbok i Antikorrupsjon Andre saksdok.: Bakgrunn: Alta kommune har blitt anmodet om å melde seg inn i Transparency International. Transparency International er den globale sivilsamfunnsorganisasjonen som står i spissen for kampen mot korrupsjon. Gjennom nesten 100 avdelinger over hele verden og et internasjonalt sekretariat i Berlin, sprer TI kunnskap om skadevirkningene av korrupsjon og samarbeider med myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn om å utvikle og iverksette effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon. Transparency International Norge (TI-Norge) er en medlemsbasert forening, etablert i Norge i Foreningen er en selvstendig akkreditert avdeling av den verdensomspennende organisasjonen. TI-Norge har opparbeidet betydelig kompetanse i arbeidet mot korrupsjon og for åpenhet og integritet i alle virksomheter, Transparency International driver koalisjonsbygging mot korrupsjon, og har et nasjonalt og internasjonalt regelverk av eksperter innenfor ulike felt. TI-Norge er partipolitisk uavhengig. Sekretariatet har kontor i Oslo. Rådmannens ledermøte drøftet saken i ledermøte 14. november og konkluderte som følger: Transparency International

2 i. Lederteamet er positiv til at Alta kommune søker om medlemskap i Transparency International. ii. Før søknad sendes bør denne forankres i Formannskapet. Et medlemskap vil koste Alta kommune ca kr ,- i året. iii. Som medlem av TI-Norge bidrar virksomheten til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. Som medlem vil kommunen få tilgang til TI-Norge sine nettverk, kompetanse og verktøy. iv. Medlemmene må forplikte seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon i sin virksomhet og å få på plass egnede tiltak mot korrupsjon. Korrupsjon i kommunene? Transparency International har på sine nettsider publisert følgende fra Difis innbyggerundersøkelse: «Kommunene nyter generelt høy tillit i befolkningen. Men tilliten settes på prøve når det avdekkes kameraderi, favorisering eller korrupsjon. Difis innbyggerundersøkelse 2012/-13 viser at en betydelig del av befolkningen tror det forekommer korrupsjon i norske kommuner. Rundt halvparten av befolkningen tror det foregår korrupsjon i kommunene Spørsmålet i Difis undersøkelse lød: «I hvilken grad mener du at ulike former for korrupsjon, slik som bestikkelser/ smøring og favorisering av familie og venner, skjer i norsk offentlig sektor?» De spurte ble bedt om å vurdere situasjonene i henholdsvis kommunene og staten. Svaralternativene var angitt på en skal fra -3 (svært liten grad) til +3 (svært stor grad). Over halvparten av de spurte (51 prosent) oppgir at de tror det forekommer korrupsjon i kommune og stat (verdiene +1 til +3). Det er ikke forskjell i vurderingen av stat og kommune. Andelen som mener at korrupsjon forekommer i stor grad (verdiene +2 og +3) er 29 prosent for både stat og kommune. Det er verdt å merke seg at prosent av de spurte ikke har noen oppfatning om korrupsjonsnivået. Datagrunnlaget er omfattende og gir mulighet til å vise data for grupper av kommuner og større enkeltkommuner. Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at de spurte ikke er bedt om å vurdere korrupsjonsnivået i egen bostedskommune, men i kommunene generelt. Innbyggernes inntrykk av korrupsjon i kommunene varierer lite med kommunestørrelse. Befolkningen i de største kommunene, med flere enn innbyggere, har inntrykk av at korrupsjonsnivået er lavere enn det innbyggerne i de øvrige kommunene har. I følge Difis beregninger er denne forskjellen signifikant, men ikke stor. Forskjellene mellom landsdeler er noe større enn mellom kommuner i ulik kommunestørrelse. Innbyggerne i Nord Norge mener i større grad at det foregår korrupsjon i kommunene enn det innbyggerne ellers i landet gjør. Denne forskjellen er signifikant. Folk på Vestlandet mener i mindre grad at det foregår korrupsjon i kommunene. Også denne forskjellen er signifikant. Nesten halvparten av befolkningen tror at myndighetene er gode til å forhindre korrupsjon

3 Det andre spørsmålet i Difi-undersøkelsen var om myndighetene er gode eller dårlige til å forhindre korrupsjon i stat og kommune. Det samme spørsmålet ble stilt både i 2010 og Det er en svak og signifikant nedgang i befolkningens vurdering av hvor godt myndighetene bekjemper korrupsjon i stat og kommune. I 2010 oppga 46 prosent av de spurte at de oppfattet at myndigheten var gode (verdiene +1,+2 og +3) til å forhindre korrupsjon, mens andelen i 2013 har sunket til 44 prosent. Tilsvarende er andelen som oppfatter at myndigheten er dårlig (verdiene -1, -2 og -3) til å forhindre korrupsjon, økt fra 18 til 21 prosent. Bedre kunnskap kan gi bedre forebygging I diskusjonen om korrupsjon etterlyses ofte bedre dokumentasjon av omfanget og fordelingen mellom ulike virksomhetstyper, institusjoner og bransjer. Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å måle omfanget av handlinger som foregår i det skjulte. En vanlig metode er dermed å finne indikatorer, slik de bl.a. kommer til uttrykk i befolkningens inntrykk og oppfatninger. Difis innbyggerundersøkelse benytter en slik framgangsmåte. Undersøkelsen etterlater et inntrykk av at kommunene har et visst omdømmeproblem, siden en forholdsvis stor andel av befolkningen mener det foregår korrupsjon i kommunene. En annen innfallsvinkel er å spørre om konkrete erfaringer. KS gjennomførte vinteren 2013 en slik undersøkelse, der ledere og ordførere bl.a. ble spurt om kjennskap til og erfaringer med ulike former for utilbørlige fordeler i kommunene. Her viste det seg at nesten fire av ti spurte kjente til ulike former for forslag om utilbørlig fordel i kommunene. Det kunne dreie seg om favorisering av enkeltpersoner eller grupper, omgåelse av regelverk, for nær kontakt med private, misbruk av offentlige midler, tilbakeholdelse av informasjon, mottak av gaver eller tilbud om penger. Transparency International Norge (TI Norge) vil arbeide videre for å bedre kunnskaps- og datagrunnlaget om forekomst av korrupsjon og korrupsjonslignende forhold i kommunesektoren, som grunnlag for et godt forebyggende arbeid.» Kommunenettverk mot korrupsjon har startet KS og Transparency International Norge (TI) inviterte i begynnelsen av mai til deltakelse i korrupsjonsforebyggende nettverk. Til sammen deltar 31 kommuner og fire fylkeskommuner i nettverkene, fra alle deler av landet ( se vedlegg). Første samling i kommunenettverkene gikk av stabelen august i Oslo. Her var det samlet 30 deltakere fra 12 av de største norske kommunene. I september har to nye nettverk gjennomført sine første samlinger. Gjennom nettverkene inviteres deltakerne til å lære om korrupsjon, dele erfaringer, diskutere korrupsjonsrisiko i egen virksomhet eller kommune, utvikle metoder og gjennomføre aktiviteter knyttet til eget antikorrupsjonsarbeid. Formålet er å utvikle metoder og verktøy som norske kommuner kan ta i bruk. Det er lagt opp til tre samlinger i hvert nettverk fram til mars 2014: Første samling: Risiko og sårbarhet for korrupsjon Andre samling: Beskytt kommunen hvordan få det til praksis?

4 Tredje samling: Systematisk antikorrupsjonsarbeid i egen kommune/egen virksomhet Transparency International Norge har i samarbeid med KS lansert en håndbok i antikorrupsjonsarbeid «Beskytt kommunene!», håndboken følger som vedlegg til saksfremlegget. Hva er korrupsjon? Korrupsjon omfatter et bredt spekter av aktiviteter der formålet er å skaffe seg fordeler. Når en stilling i offentlig eller privat sektor misbrukes for personlig vinning, kan det dreie seg om bestikkelser, nepotisme, favorisering, interessekonflikter eller andre former for korrupsjon. Transparency Internationals (TI) skriver følgende om korrupsjon på sine nettsider: «Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering og politisk nepotisme. I Fortalen til Europarådets korrupsjonskonvensjon av 1998 uttales det at «korrupsjon truer rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, undergraver godt styresett, billighet og sosial rettferdighet, vrir konkurransen, hindrer økonomisk utvikling og utgjør en fare for stabiliteten i demokratiske institusjoner og samfunnets moralske grunnlag». Rettslig benyttes korrupsjon som betegnelse på tilfeller hvor personer i tillitsposisjoner utnytter disse som byttemiddel for å oppnå personlige fordeler. Typisk tolleren som mot betaling unnlater å kontrollere smugleren. Transparency Internationals (TI) definisjonen ligger nært opp til dette: «Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst». TI skiller mellom korrupsjon «ifølge regelen» og korrupsjon «på tross av regelen». Det første omfatter bestikkelser for å oppnå en fordelaktig behandling som mottakeren er forpliktet av loven til å utføre. Det siste omfatter derimot bestikkelser for å oppnå en behandling som mottakeren ikke har lov til å utføre. Kravet om åpenhet Alle som berøres av et forvaltningsvedtak eller en forretningstransaksjon, bør ha rett til å vite hvilke fakta og tall som ligger til grunn for beslutningen, om saksgangen og om prosessen bak beslutningen. Det er hva prinsippet om «åpenhet» eller «offentlighet» (eng. transparency) dreier seg om. Tjenestemenn, ledere og personer i tillitsverv må handle uvilkårlig, forutsigbart og saklig (upersonlig). Kort sagt, på en måte som er forståelig og tillitvekkende for den det gjelder. I Norge har vi en offentlighetslov som gir rett til innsyn i de beslutningene som forvaltningen fatter. Også næringslivet må sikre et minimum av åpenhet som et vern mot inhabile og uetiske beslutninger. Bedrifter kan velge å være åpne om dilemmaer knyttet til korrupsjon, interessekonflikter, inhabilitet, vennetjenester med mer. Bedrifter som velger å legge lokk på, risikerer at presse og påtalemyndighet avdekker saker mot dem over tid, eller avslører manglende kontroll og styring. Avsløringene vil drive ledelsen i vedkommende bedrifter fra skanse til skanse. Det skapes da lett et inntrykk av at den ene saken som ble avslørt ikke var

5 unik, men at det ligger alvorlige og grunnleggende problemer bak. Bedriftene er neppe tjent med det. Korrupsjon i norsk straffelov Korrupsjonsbestemmelsene ble tatt inn i norsk straffelov i 2003, etter at Europarådets konvensjon mot korrupsjon ble implementert. I den norske straffeloven er korrupsjon definert slik ( 276 a): Å kreve, motta eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, Eller: Å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag. Norsk lovgivning mot korrupsjon er blant de strengeste i verden. Før endringen i 2003 var ikke korrupsjon noe framtredende tema i straffeloven. Betegnelsen korrupsjon ble ikke benyttet i loven. Begrepene som ble brukt, var trusler, vederlag og tilbud om fordeler. I 2003 ble straffeloven betydelig skjerpet ved at tre nye bestemmelser mot korrupsjon ble lagt til. Straffeloven har tre paragrafer om korrupsjon, som dekker: Korrupsjon Grov korrupsjon Påvirkningshandel et mellomledd tilbys en utilbørlig fordel Både den som tilbyr en utilbørlig fordel (aktiv korrupsjon) og den som aksepterer et slikt tilbud (passiv korrupsjon), kan straffeforfølges for korrupsjon i henhold til straffeloven. Loven kriminaliserer: Korrupsjon som involverer norske offentlige tjenestemenn og private aktører Korrupsjon som involverer utenlandske offentlige tjenestemenn og private aktører Medvirkning til korrupsjon Påtalemyndighetene er ikke pålagt å framlegge bevis på at den som har tilbudt en utilbørlig fordel har oppnådd formålet med korrupsjonshandlingen. Det er tilstrekkelig å tilby eller gi en slik fordel, samt å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel i forbindelse med en stilling, et verv eller et oppdrag. Straffeloven gjelder også bestikkelser som betales indirekte gjennom agenter, konsulenter eller andre mellomledd. Strafferammen for korrupsjon spenner fra bøter og til fengsel i inntil 10 år, avhengig av om bestemmelsen knyttet til «korrupsjon», «grov korrupsjon» eller «påvirkningshandel» anvendes. Bestemmelsen om påvirkningshandel gjelder tilfeller der en person gir eller tilbyr et mellomledd en utilbørlig fordel som belønning for å påvirke en beslutningstaker, uten at beslutningstakeren oppnår noen fordel. Et sentralt punkt i vurderingen av om det har foregått

6 et lovbrudd, er hvor åpen mellomleddet har vært om sine aktiviteter, relasjoner og intensjoner. Denne bestemmelsen omfatter påvirkningshandel både i privat og offentlig sektor. Lobbyvirksomhet kan være en form for påvirkningshandel som i visse tilfeller kan anses som utilbørlig og ulovlig, for eksempel hvis den skjer i det skjulte. Et viktig tema i straffeloven er: Hvilke handlinger, vederlag eller tjenester kan utgjøre «en utilbørlig fordel» og dermed medføre brudd på korrupsjonslovgivningen? En «fordel» er i henhold til forarbeidene til endringen av straffeloven i 2003 «alt som den passive parten mener han/hun har interesse av eller kan dra fordel av». Denne vide definisjonen omfatter: Økonomiske fordeler, for eksempel betalinger i kontanter eller på konto, biler, gratisreiser, oppvartning eller aksjer i et selskap. Ikke-økonomiske fordeler uten direkte materiell verdi, f.eks. at den passive parten får heder og ære, løfter om en framtidig ferietur eller en kontrakt, medlemskap i en eksklusiv forening, seksuelle tjenester eller privatskoleplass til barna.» Bli medlem Som medlem av TI-Norge bidrar virksomheten til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt, jfr. vedlagte vedteker fra TI TI-Norge tilbyr opplæring, dilemmatrening og innspill til virksomheten. TI-Norge kan bistå med rådgivning ved utvikling og forbedring av virksomhetens antikorrupsjonsprogram. Medlemmer får invitasjoner til TI-Norges egne arrangementer. Deltagelse i utvikling av antikorrupsjonsnettverk. Tilgang til relevant informasjon og verktøy for å bekjempe korrupsjon. Tilgang til internasjonal ekspertise gjennom TI-Norges sekretariat. Medlemmene forplikter seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon i sin virksomhet og å få på plass egnede tiltak mot korrupsjon. Enhver person, organisasjon, eller institusjon som slutter seg til foreningens formål kan opptas som medlem. Transparency International Norge er først og fremst finansiert via medlemskontingenter og medlemmene er viktig for oss, både økonomisk og for å legitimere det arbeidet vi gjør nasjonalt og internasjonalt. Medlemmer: TI har medlemmer blant: Børsnoterte selskaper

7 Private selskaper (ikke børsnotert i Norge) (samt enkelte andre virksomheter) Andre Offentlig eide selskaper og virksomheter Kommuner Andøy kommune Askøy kommune Aurland kommune Eidsvoll kommune Frogn kommune Førde kommune Grimstad kommune Haugesund kommune Hordaland fylkeskommune Lier kommune Lyngdal kommune Moss kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Oslo kommune Ringerike kommune Røyken kommune Sandefjord kommune Skatteoppkreverne i Eiker Sola kommune Stokke kommune Sørum kommune Telemark fylkeskommune Tromsø kommune Trondheim kommune Ulstein kommune Vefsn kommune

8 Høring/merknader: Saken har ikke vært på høring. Økonomiske konsekvenser: Kontingenten for kommuner fastsettes ut fra innbyggertall. For kommuner med innbyggertall under er kontingenten kr ,-. Kontingenten belastes rådmannskontoret sitt budsjett. Vurdering: Rådmannens vurdering er at Alta kommune melder seg inn som medlem i Transparency International Norge. Som medlem av TI-Norge bidrar virksomheten til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. Som medlem vil kommunen få tilgang til TI-Norge sine nettverk, kompetanse og verktøy. Alta, dato Bjørn-Atle Hansen Rådmann Målfrid Kristoffersen Ass rådmann