Årsmelding 2014 Med dialog bygger vi broer i delte samfunn

Årsmelding 2014 Med dialog bygger vi broer i delte samfunn

Nansen Centre for Peace and Dialogue - Annual Report 2014 is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 UNPORTED LICENSE.

Nansen Fredssenter bruker dialog for å forbedre kommunikasjon og samarbeid i delte samfunn. Når vi lykkes bygger vi broer av tillit og forståelse som gjør det mulig for deltakerne å jobbe for et mer inkluderende samfunn. For å få til dette behandler vi mennesker som likeverdige og med respekt. Det betyr å gå sammen med dem og styrke dem i deres bestrebelser. Fundamentet for dette arbeidet er troen på at det gode i mennesket er sterkere enn de destruktive kreftene. Nansen Fredssenters hovedmål er å: Styrke diasporaens innflytelse på fredsbygging Fremme dialogens betydning i freds- og forsoningsarbeidet Dele erfaringsbasert kunnskap Fra lederen Nansen Fredssenter ser tilbake på 2014 som et år med mange aktiviteter i Norge og internasjonalt. Et tilbakeblikk på året vitner om at Nansen Fredssenter stadig arbeider operasjonelt. Konflikten som eskalerte i Ukraina gjorde det nødvendig for senteret å involvere seg med dialogkompetanse, slik at lokale organisasjoner i landet kunne iverksette lokale dialoger. Nansen Fredssenter kjennetegnes først og fremst ved at vi følger prosesser i områder der mennesker sliter med ettervirkninger av krig og eller voldelig konflikter. Vi anvender dialog som metode for å forbedre kommunikasjon og relasjoner i dypt delte samfunn. Det har i mange år vært ønskelig at erfaringene med dialog i det tidligere Jugoslavia blir overført til andre konfliktområder. Årsmeldingen viser bredden i arbeidet ved senteret. Ikke bare tilbyr vi grupper å komme til Lillehammer for dialog og/eller forsoningsseminarer, men vi har utarbeidet og trent opp dialogarbeidere som gjennom en organisasjon eller i kraft av egen posisjon kan nyttiggjøre seg metodikken i eget nærmiljø. Kurset bidrar til å spre dialogmetodikken til enda flere i områder som er preget av konflikt. Året 2014 var året det internasjonale samfunnet trakk seg ut av Afghanistan. I store deler av landet er det fortsatt krigshandlinger og en svært ustabil sikkerhetssituasjon. I 2014 arrangerte Nansen Fredssenter, i samarbeid med Afghanistankomiteen, en workshop for jordmødre i Kabul. Jordmødre er en respektert yrkesgruppe i Afghanistan som kommuniserer både med kvinner og menn. Workshopen ble gjennomført for å styrke jordmødrenes stilling som brobyggere og konfliktløsere i lokalsamfunn i Afghanistan. I 2014 bistod Nansen Fredssenter med dialogopplæring i Kenyas største slumområde, Kibera. Området er preget av tøffe konflikter mellom folk med forskjellig stammetilhørighet. Nansen Fredssenter gjennomførte et kursopplegg for lokalbefolkningen i Kibera slik at de selv kan fungere som konfliktløsere når konflikter oppstår. Filmen Reunion, en norsk dokumentarfilm om Nansen Dialogs involvering i konflikten i Kosovo, ble vist ca 25 ganger i løpet av 2014. Filmen ble brukt som innledning til samtaler blant annet i Moskva, Durres i Albania, og en rekke byer i USA. Etter visninger i de ukrainske byene Kiev og Odessa innledet Nansen Fredssenter et samarbeid med Odessa Regional Mediation Group, GPPAC Ukraine og andre lokale partnere som senere initierte en rekke lokale dialogprosesser i Ukraina. 4

Nansen Fredssenter ble invitert tilbake til Ukraina for å bidra med sin dialogekspertise på en internasjonal konferanse i regi av OSSE: Dialogue Tools to Respond to Crisis Developments: International Experience and Prospects for Application in Ukraine. I 2014 var det 20 år siden Lillehammer arrangerte vinter-ol på Lillehammer. Samtidig var det 30 år siden de Olympiske lekene ble arrangert i Sarajevo. Opprinnelsen til Nansen dialognettverket hadde sitt opphav i forbindelsen mellom de to olympiske byene. Nansen Fredssenter var dermed en naturlig del av 20 års markeringen i byen. Samarbeidet mellom de to olympiske byene har også blitt forsterket gjennom året med prosjektet: Sports Connects Lillehammer and Sarajevo. Her bidrar Nansen Fredssenter med å legge til rette for dialog mellom Sarajevos to parallelle byadministrasjoner, slik at de i fellesskap kan arrangere EYOF (European Youth Olympic Festival) i 2017. Nansen Fredssenter har fått meget god støtte fra lokale institusjoner i Lillehammer, spesielt fra LYOGOC (Lillehammer Youth Olympic Organizing Committee) og Lillehammer kommune med ordfører Espen Granberg Johnsen. I 2014 ble Nansen Model for Integrated Education utvidet til å gjelde landsbyen Levosoje i Bujanovac i sør-serbia. Bujanovac har lenge vært et fokusområde for Nansen Fredssenter. Nansen Dialog ble i sin tid bedt om å starte opp med preventive dialoginitiativ i Presovodalen. Senteret har med god hjelp fra Lillehammer kommune og det lokale dialogkontoret i Bujanovac jobbet for et mer integrert lokalsamfunn. To av barneskolene i kommunen har nå formalisert samarbeidet seg i mellom på tvers av språk og etnisitet. Noen byer er forevig forbundet med krig. Vukovar i øst-kroatia er en slik by. Navnet Vukovar gir assosiasjoner til ødeleggelse, deportasjon og henrettelser. Byen ble totalt ødelagt under beleiringen i 1991. Etter at den brutale krigen i Krotia var over ble skolene delt for å sikre rettighetene til de etniske folkegruppene i byen. I praksis betyr dette at serbere og kroater får undervisningen i etnisk delte klasserom. Etter krigen har disse barna vokst opp segregert fra hverandre uten sjanse til å bli kjent med den andre. Nansen Dialog engasjerte seg i byen i 2004 og har siden den gangen jobbet nitidig med å opprette en multi-etnisk skole. I 2014 signerte den kroatiske staten en avtale om at skolen skal bli bygget. Året blir stående som et symbol på at det nytter å jobbe, med dialog som metode, med tiden til hjelp, fra grasrota og opp. Slik at positive endringer kan skje. Dialog er ingen magisk løsning, men den kan gi magiske resultater. Ingunn Trosholmen Daglig leder, Nansen Fredssenter 5

Nansenseminaret 2014 Dialogue in Peacebuilding I 2014 ønsket vi å øke antallet internasjonale deltakere på Nansenseminaret og øke antallet workshops og tid for erfaringsutveksling. Nansenseminaret har hatt flere forskjellige former opp gjennom årene og har tatt for se gen rekke temaer relater til fredsbygging. Nansen fredssenter ønsker å tilby dialogopplæring og muligheten til å reflektere rundt det å drive dialogprosesser. I så måte var 2014-seminaret svært vellykket. Seminaret fokuserte på dialogprosesser og feltarbeide i Somalia, Afghanistan, Kashmir, Øst- Timor, Rwanda, og Vest-Balkan. Gjennom aktiv rekruttering gjennom internasjonale nettverk fikk vi rekruttert flere deltakere fra utenfor Norge enn tidligere seminarer. Dette bidro til bredere perspektiver på dialogarbeid og nye relasjoner til mennesker involvert i dialogarbeid flere steder i verden. Workshopene og refleksjonene fikk gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Det var vår intensjon å tilby utveksling av erfaringer med dialog, og vi lykkes med det. Seminaret var støttet av Utenriksdepartementet og Fritt Ord. 6

Reunion vist i Moskva og Ukraina Filmen Reunion brukes som en døråpner av Nansen Fredssenter. Regissør Jon Haukeland filmet et dialogseminar med serbere og albanere fra Kosovo i 1999, en prosess som ble avbrutt da NATO bombet Kosovo i mars det året. I 2009 samlet Haukeland deltakerne fra seminaret til en «reunion», viste opptakene fra ti år tidligere og fikk Steinar Bryn fra Nansen Fredssenter til å fasilitere et dialogseminar for dem. Filmen dette resulterte i viser tydelige dialogens kraft og mulighetene som ligger i den, selv om det opprinnelige seminaret ble avbrutt av krigen. De som ser filmen får kunnskap om dialogprosesser og spørsmål og svar-seansene etter filmen gir dem en anledning til å begynne å diskutere egne konflikter. I 2014 ble Reunion vist i Moskva i samarbeid med Senteret for dokumentarfilm i byen. Deretter fikk Nansen Fredssenter en forespørsel om å vise filmen i Kiev og Odessa i Ukraina. Etter visningene fikk de tilstedeværende kommentere situasjonen i Ukraina. Som en fortsettelse ble det innledet et samarbeid med Odessa Regional Mediation Group som har fått midler til å vise filmen i åtte byer i Øst-Ukraina. Disse visningene vil finne sted tidlig i 2015. Dette førte også til at Ingunn Trosholmen og Steinar Bryn ble invitert til en konferanse om nasjonal dialog i Ukraina arrangert av OSSE i Odessa i desember. 7

20-årsjubileum for Lillehammer-OL I 2014 var det 20 år siden Lillehammer-OL. Dette ble markert lørdag 1. februar med et stort arrangement i Lillehammer sentrum. Nansen Fredssenter ble invitert til å delta, da samarbeidet mellom Lillehammer og Sarajevo under lekene var opphavet til det som i 2010 ble Nansen Fredssenter. Under oppkjøringen til OL i 1994 raste krigen i det tidligere Jugoslavia. OL-byen Sarajevo var under beleiring. Line Urke, som jobbet i organisasjonskomiteen for Lillehammer-OL tok initiativ til en hjelpeaksjon for Sarajevo. Hennes intitativ ble senere til Lillehammer Olympic Aid. Inge Eidsvåg, som da var rektor på Nansenskolen og nestleder i Lillehammer Olympic Aid, reiste til Sarajevo i 1994 med penger og materiell til sykehuset i byen. Da han kom hjem tok han initativ til prosjektet «Demokrati, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning» som 20 år senere har utviklet seg til Nansen Fredssenter og Nansen Dialognettverket. Under 20-årsmarkeringen inviterte vi Urke til å sette fokus på det humanitære arbeidet som sprang ut av Lillehammer-OL. Vi fikk også Ljuljjeta Goranci Brkic, daglig leder av Nansen Dialogue Center Sarajevo, til å formidle viktigheten av dette initiativet for deres arbeid i Sarajevo gjennom 20 år. På denne måten fikk vi formidlet den viktige forbindelsen mellom Lillehammer og Sarajevo og reflektert rundt humanitær innsats i forlengelsen av OL i 1994. 8

Samarbeid Lillehammer Sarajevo Sarajevo var vertskap for vinter-ol 1984 og Lillehammer for vinter-ol i 1994. Lillehammer Olympic Aid ble starten på et langvarig samarbeid mellom de to olympiske byene. I 2016 er Lillehammer vertskap for Ungdoms-OL og året etter skal Sarajevo være vertskap for EYOF European Youth Olympic Forum. Som et resultat av krigen er Sarajevo i dag en delt by, med to parallelle administrasjoner. Nansen Fredssenter, i samarbeid med LYOGOC og NDC Sarajevo har igangsatt et prosjekt med erfaringsutveksling og dialog på tvers av etniske skillelinjer. Vi bringer organisasjonskomiteene sammen for erfaringsutveksling rundt sportsarrangementer og bruker samtidig dialog for å skape rom for kommunikasjon og samarbeid. Lillehammer kommune er dypt involvert i den politiske dialogen. Organisasjonskomiteen i Sarajevo har hatt stort utbytte av samarbeidet med organisasjonskomiteen i Lillehammer da LYOGOC ligger et år foran i planleggingen av arrangementet. Ordføreren i Lillehammer og Nansen dialogarbeiderne har bidratt til å legge til rette for dialogen mellom politikere og administrasjonene i de to parallelle kommuneadministrasjonene. Dialogopplæring i Kibera, Kenya Nansen Fredssenter ble bedt om å bistå med dialogopplæring i Afrikas største slumområde Kibera utenfor Nairobi. Området er preget av tøffe konflikter mellom folk med forskjellig stammetilhørighet. En gruppe innbyggere har tatt initiativ til å forhindre konflikter i framtiden. Ved hjelp av Daniel Breivick fra USA og den lokale organisasjonen Kibera Pride har de satt i gang dialogtrening for innbyggerne. Identitet og kommunikasjon Christiane Seehausen holdt et seksdagers dialogkurs for 20 mennesker fra slummen, de fleste menn. De hadde forskjellig bakgrunn, men de fleste var allerede engasjert i ett eller flere prosjekter og på utkikk etter konfliktløsningsferdigheter de kan bruke i lokalsamfunnet. De første dagene handlet om identitet og kommunikasjon. Gjennom øvelser ble deltakerne oppmerksomme på hvor vanskelig det kan være å lytte uten samtidig å tolke. Øvelsene skapte mye glede i tillegg til forståelse for hvor viktig det kan være å ikke tolke alt vi hører umiddelbart. Senere arbeidet gruppen med hvordan erfaringer påvirker følelser. Sinnemestring Sinne er en svært sterk følelse som kan få store konsekvenser for utviklingen av en konflikt. Det ble arbeidet i grupper med spørsmål om sinne. Besvarelsene viste at sinne i Kenya ofte skaper vold og deltakerne anså det som viktig å bli mer oppmerksomme på hvordan man kan forholde seg til sinne. En øvelse om verdibaserte avgjørelser fikk i gang lange diskusjoner og mange 9

følelsesmessige reaksjoner. Spørsmål om konflikter og hvordan vi kategoriserer dem fikk gruppen til å lage et kart over konflikter i lokalsamfunnet. Analyse Konflikter forvirrer oss og det er lett å miste oversikten. Å kartlegge og analysere konflikten kan bidra til å snu utviklingen i positiv retning. Etter å ha analysert hovedkomponenten gikk deltakerne i små grupper for å analysere komponentene i konfliktene hva er behovene, hvilke interesser og posisjoner er involvert? Denne analysen gir et dypere innblikk i hva som er kjernen og hvordan konflikten kan løses. Hva er dialog? Et viktig element i dialog er å skape tillit. Mennesker setter pris på å bli vist tillit spørsmålet er: hva skaper tillit? Tillit hører sammen med respekt og empati. En deltaker utdypet; uten selvrespekt er det vanskelig å respektere andre. Gruppen formulerte det slik: tillit er som ferske matvarer. Den kan raskt bli ødelagt om den ikke beskyttes fra respektløshet og uvitenhet. Utfra dette perspektivet arbeidet de videre med forskjellige elementer i dialogen for utforske om det er noen slike som er vanskelige å ta i bruk i lokalsamfunnet. Likeverd var et av elementene de anså som vanskelig å implementere i Kenya. Flere deltakere bemerket at det ikke finnes likeverd i Kenya fordi de som har maktposisjoner alltid vil behandle andre som mindreverdige. Hvordan kan man gjøre noe med dette? Dialog er en mulighet, men for å få til det må man få de mektige og de maktesløse til å møtes. «Gjennom dette kurset ble jeg mye mer oppmerksom på hvordan jeg kommuniserer og så muligheten for å undervise andre på en ydmyk måte - en måte der ingen spørsmål er tåpelige eller meningsløse», sa en av deltakerne. Andre nevnte at kurset hadde vært svært nyttig for dem og at de vil bruke det de har lært i sitt arbeid i slummen i Kibera. 10

Sivilt fredsarbeid i Afghanistan: Midwives for Peace Jordmødre i Afghanistan ser sin rolle på klinikken og i lokalsamfunn som brobyggere. De er en respektert yrkesgruppe som kan kommunisere med både kvinner og menn, og med folk som har ulik etnisk og politisk tilhørighet. Det stilles store krav til jordmødrenes kommunikasjonsferdigheter for å løse helsefaglige oppgaver i konfliktfylte områder. Derfor er opplæring i dialog og konflikthåndtering særlig relevant for dem. Jordmødre er ofte helt alene med krevende oppgaver. De blir sett på som nøytrale aktører som skal bidra til bedre helse. Dermed har de også innpass og påvirknings-muligheter. En rolle de må innta med varsomhet for ikke å sette eget og andres liv i fare. I store deler av Afghanistan er det fortsatt krigshandlinger og en svært ustabil sikkerhetssituasjon. Det kreves mye av sivilbefolkningen. I dette landskapet ser vi eksempler på at jordmødre gjennom sitt daglige virke bidrar til sikkerhet lokalt. For å styrke jordmødrenes stilling som brobyggere og konfliktløsere arrangerte Nansen Fredssenter i samarbeid med Afghanistankomiteen den første Midwives for Peace-workshopen i Kabul for jordmødre fra provinsene i februar 2014. Jordmødrene, som kommer fra noen av Afghanistans mest urolige områder, ble invitert til å fortelle sine historier om hvordan de takler sikkerhetsmessige utfordringer. Ved å fortelle og få respons blir de mer bevisst viktigheten av arbeidet de gjør utover jordmorgjerningen. Gjennom deres historier fikk vi mer kunnskap om sikkerhetssituasjonen og befolkningens utfordringer i noen av Afghanistans mest urolige distrikter. Deltakerne ble introdusert for dialogmetodikk og fredsundervisning, noe som ble sett på som svært relevant for utøvelsen av yrket så vel som i familie- og lokalsamfunn. Afghanistankomiteen (NAC) har i flere år drevet jordmorutdanning i Afghanistan. Det var NAC Kabul 11

som rekrutterte deltakere og som stod for all praktisk tilrettelegging. Flere fra NAC sin stab var med å organisere og fasilitere. En av dem er dr. Khadija som introduserte fredsundervisning ved jordmorskolen i Wardak. Dette arbeidet er omtalt i Kristin Solbergs bok Livets skole, der Khadija er hovedperson. Fra Nansen Fredssenter reiste Norunn Grande til Kabul for å fasilitere sammen med Deeva Biabani som har afghansk bakgrunn og er utdannet i Norge. Deeva hadde deler av sin praksis i jordmorstudiet ved jordmorskolen i Jalalabad. I tillegg til utdanning som jordmor har hun deltatt i Nansen Fredssenters aktiviteter siden 2002. Deeva har stor respekt hos deltakerne som jordmor og fordi hun, som diaspora, kommer til Afghanistan for å dele kunnskap og erfaringer. I tillegg til å være kursleder fungerer hun som kulturell og språklig tolk og har en viktig funksjon for å skape en tillitsfull atmosfære - noe som er helt avgjørende for å få til en god dialogprosess. Deltakerne på den første workshopen anbefalte oppfølging ved forbedring av jordmorutdanningen og innføring av videreutdanning for jordmødre. De anbefalte flere workshops med de samme deltakerne for å lære mer om dialog- og fredsarbeid og for å oppdatere hverandre på hvordan de praktiserer det de har lært. Muligheten til å utveksle erfaringer, ved å lytte til historier fra andre områder, var noe av det som ble trukket fram som særlig verdifullt. Den andre Midwives for Peace-workshopen ble holdt i Kabul 9. 12. november med 25 jordmødre fra Laghman, Jalalabad, Nuristan, Helmand, Jaghori, Kunar, Khost, Wardak, Kapisa og Kabul. 14 av dem hadde vært med sist mens nesten halvparten var nye. Workshopen fant sted i lokalene til Afghan Midwives Association (AMA) i Taimany, Kabul. Rollespill basert på egenopplevde konflikter var særlig populært. Flere alvorlige konflikter som jordmødre må forholde seg til i sitt daglige arbeid kom opp og ble diskutert. Alle fikk mulighet til å fortelle om egne erfaringer med den ustabile sikkerhetssituasjonen. De fleste hadde flere ganger opplevd livstruende episoder og flere hadde også sett at andre ble drept eller skadet. I noen tilfeller ga jordmorstatusen dem særlig beskyttelse ved at de i kritiske situasjoner ble tatt hånd om av familier som kjente til dem. Etter workshopen inviterte vi til et åpent seminar med deltakelse fra organisasjoner og myndigheter som arbeider med helseutdanning og sivilsamfunn. Her ble konflikter og dilemmaer jordmødre opplever presentert. Det var flere tilfeller av jordmødre som har opplevd å bli beskyldt for å ha skadet pasienter og det kom tydelig fram at det ikke er et apparat til å ta seg av jordmødrenes faglige rettigheter. Særlig ble det lagt vekt på at det er behov for en instans for å rapportere om alvorlige rettighetsbrudd som rammer jordmødre og pasienter. For å endre situasjonen er det nødvendig å arbeide med rettigheter og å finne kanaler inn til dem som har politisk makt. Med erfaring fra to workshops i Kabul med jordmødre fra provinsene vil vi jobbe videre med styrking av sivilt fredsarbeid i Afghanistan med videre satsning på jordmødre. Samtidig ser vi på muligheter for å bruke en lignende tilnærming med andre grupper. Ideen er å bygge på det som fungerer, på de positive erfaringene med fredelig konfliktløsning. Det er et godt utgangspunkt for å lære mer om dialog som redskap for å bygge tillit. I dette arbeidet må vi være oppmerksomme på sårbarheten som ligger i å bli mer synlig, og viktigheten av at hver enkelt selv bestemmer hvor langt de er villige til å gå. En dialogworkshop kan være en god arena for å utforske egne grenser og hvor mye en er villig til å risikere. Dr Khadijas besøk i Norge I september hadde vi besøk av dr Khadija. Midwives for Peace er inspirert av hennes arbeid med å introdusere freds- og menneskerettighetsundervisning ved jordmorskolen i Wardak. For å få faget godkjent kaller hun det konfliktløsning i familier. Hennes uttalte visjon er å arbeide for fred i Afghanistan. Under Norgesbesøket talte hun til store og små forsamlinger; til Jordmorforeningens kongress i Oslo, med journalist og forfatter Kristin Solberg i bokbad på Litteraturhuset i Oslo og på Litteraturfestival i Stavanger. Hun var med jordmor Deeva Biabani på Gjøvik sykehus og Nansen Fredssenter arrangerte åpent møte på Nansenskolen. Besøket fikk god mediedekning lokalt så vel som nasjonalt. Tilbake i Afghanistan fortalte dr Khadija fra sin reise til kolleger og på neste Midwives for Peace-workshop. Nansen Fredssenter har holdt foredrag og presentasjoner om Midwives for Peace på folkehøgskoler, seminarer og på kurs i rettigheter for kvinner i Afghanistan. 12

Skedsmo Dialog - en prosess ved sitt veis ende eller starten på noe nytt? I tre år har Nansen Fredssenter hatt et spennende og fruktbart samarbeid med Skedsmo kommune. Samarbeidet ble muliggjort gjennom finansiell og faglig støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som så utviklingsmulighetene i et lengre engasjement. Samarbeidet mellom Skedsmo og Nansen Fredssenter hadde som intensjon å bruke dialog som metode for å få medlemmer fra forskjellige frivillige organisasjoner til å snakke og jobbe sammen. Denne intensjonen førte til oppstarten av Skedsmo Dialog. Skedsmo dialog er en gruppe med kvinner fra Skedsmo samfunnet, som ønsket å komme sammen for å utvikle tettere og bedre samarbeid med hverandres organisasjoner. Kvinnene representerte så ulike organisasjoner som Sanitetsforeningen, Vietnamesisk barnegruppe, Eritreisk kulturforening, Strømmen If og mange flere. Gjennom 2 1/2 år kom kvinnene regelmessig sammen for å bli kjent, bygge tillit og snakke om tema som angår deres hverdag i Skedsmo. Temaene ble tatt opp gjennom dialog. Ved siden av at kvinnene fikk et utvidet nettverk og økt forståelse for hverandre, belyste de mange viktige temaer. Dialogene resulterte også i forskjellige andre aktiviteter, som kvinnene ønsket å gjennomføre. Som for eksempel en offentlig dialog om integrering og inkludering på Skedsmo bibliotek, et kurs i konflikthåndtering gjennom megling og dialog og en innføring i hvordan en formidler et muntlig eller skriftlig budskap. Men den viktigste utviklingen skjedde hos den enkelte. En utvikling hvor de tause begynte å snakke- noen på gebrokkent norsk, andre med en lav stemme som etter hvert vant styrke. De taleføre fikk mindre plass til å snakke og mer tid til å lytte. De nysgjerrige fikk stilt sine spørsmål og de som alltid sitter med svarene ble plutselig svar skyldig. Kvinner som aldri hadde stått foran en forsamling tok ordet og holdt et innlegg for de andre. Samarbeidet ble styrket gjennom felles gjøremål som og forberede et innlegg for gruppen eller være ansvarlig for serveringen til kveldens møter. Disse aktivitetene satt honnørordene respekt og likeverd på en praktisk prøve og skapte et større samhold i gruppen. 13

Den treårige prosessen er slutt, men utviklingen vil fortsette. Skedsmo kommune har omfavnet dialog og ønsker å bruke den i flere sammenhenger. Derfor har kommunes ledelse avsatt penger til å tilby opplæring i dialogfasilitering for en gruppe med 20 deltakere. Nansen Fredssenter vil ha ansvar for gjennomføringen. Denne nye prosessen vil gi 20 innbyggere i Skedsmo en fremtidig mulighet til å bruke dialog i organisasjoner, på arbeidsplasser og i det politiske miljøet. Det er et viktig skritt i utvikling av et åpent og likeverdig multi-kulturelt Skedsmo. Etter at kvinnene i Skedsmo dialog hadde gjennomgått opplæring med Nansen Fredssenter og hatt mange viktige dialoger seg imellom, bestemte de seg for å arrangere et folkemøte. Møtet ble gjennomført på biblioteket og rundt 50 personer fra Skedsmo-samfunnet deltok, blant annet ordføreren og andre lokale politikere. De som møtte opp ga tilbakemelding på at de ønsket seg flere offentlige dialoger hvor alle blir hørt og sett og hvor ikke bare de mest taleføre kan komme til orde. 14

Dialogseminarer 2014 Nansen Fredssenter har i 2013 inngått flere samarbeidsavtaler med somaliske diasporaorganisasjoner. Det har vært lærerikt. Som i alt samarbeid var det krevende å bygge opp gjensidig respekt for forskjelligheter, ulike erfaringer og arbeidsmåter. Kunnskapen til diasporaorganisasjonene er ofte basert på personlige erfaringer og blir ofte avfeid som uprofesjonelle og ikke verdifulle. I tillegg har somaliske diasporaorganisasjoner tilknytting til et bestemt område i landet og kan dermed oppfattes som partiske. De fleste somaliske organisasjonene er basert på frivillig ulønnet arbeid som utføres på ettermiddagen og kvelden. Utarbeidelse av gode prosjektideer, søknadsskriving og oppfølgingen av prosjekter i Norge og Somalia krever erfaring og kunnskap om prosjektverden. Nansen Fredssenter har støttet dem i prosessene med å utvikle prosjekter og skrive søknader. Denne arbeidsmetoden har ført til utviklingen av gode prosjektsøknader, som forhåpentligvis vil kunne implementeres i nærmeste fremtid. I tillegg har begge parter lært hvor viktig samarbeid mellom norske og diasporaorganisasjoner kan være for å skape endringer i samfunnet. 9.-25. januar. Besøk fra Luther College, USA. Nansen Fredssenter har utviklet en god relasjon til de norsk-amerikanske collegene i USA. Målet har vært å dreie fokuset i Scandinavian Studies over fra norsk språk og kultur til et sterkere fokus på det moderne flerkulturelle Norge og det norske fredsengasjementet i verden. Nansen Fredssenter arrangerte et ti dagers introduksjonskurs til Nansen dialog, etterfulgt av besøk på Nansensentrene i Mostar, Sarajevo og Beograd. Gjennom forelesningsturneer i USA og oppfølgende kontakt har Nansen Fredssenter vært med å styrke undervisningstilbudet i fredsstudier ved disse collegene. Ett synlig resultat er antallet artikler og masteroppgaver som er skrevet om Nansen Dialog. 30.mars-5.april: Dialogseminar i samarbeid med NDC Prijedor Inter-ethnic cooperation. NDC Prijedor/Sanski Most har i flere år arbeidet i disse to kommunene. De er sterkt preget av krigshandlinger. I Prijedor er det en del tilbakevendte bosniaker, og i Sanski Most noen tilbakevendte serbere. Sanski Most ligger i Føderasjonen Bosnia Hercegovina og Prijedor i Republika Srbska. Seminaret har derfor både et interetnisk preg og går på tvers av politiske grenser. Hovedmålet er å styrke relasjonene mellom deltakerne og inspirere dem til å bli aktivt med i lokale Nansen Coordination Boards. NDC Prijedor satser spesielt på arbeid i varige institusjoner som skole og bydels- og grendeutvalg. 6.-13. april: Dialogseminar i samarbeid med NDC Mostar Integrated Education. Dialogseminar om integrert utdanning med sikte på å avskaffe delte skift i skoler i Neretva-Hercegovina. Deltakerne var rektorer fra delte skoler i området, som diskuterte problematikk rundt det å bygge ned segregeringen i skolene. Oppland fylkeskommune arrangerte et møte mellom rektorer fra Oppland og seminardeltakerne. 24.-31. mai: Dialogseminar i samarbeid med NDC Sarajevo - Inter-ethnic cooperation. NDC Sarajevo har i flere år vært dypt involvert i Bratunac, Srebrenica, Zvornik og Jajce, fire inter-etniske kommuner. Vi har gjennom årene hatt en rekke seminarer for deltakere fra disse kommunene. De mest engasjerte av disse utgjør i dag Nansen Coordination Boards som har mye asnvar for den lokale aktiviteten. Deltakerne på dette seminaret var NGO-arbeidere, lærere og kommunepolitikere og hensikten med seminaret er en grundig innføring i Nansen Dialog, relasjonsbygging mellom deltagerne og motivasjon/inspirasjon til å styrke noen av dem til å bli med i de lokal Nansen Coordination Boards. 15

30.mai-4.juni: Dialogseminar i samarbeid med NDC Osijek - The Inclusion of Roma children in Education. Seminaret var et tilbud til kroatiske lærere som arbeidet for å forbedre situasjonen for romabarn innenfor utdanningssystemet i Baranje-regionen øst i Kroatia. Lærerne var alle en del av fakultetet på lærerhøyskolen i Osijek der det også er et Nansen Dialogue Center. Under besøket i Lillehammer fikk de en grundig innføring i Nansen Dialog og vårt arbeid med dialog i det flerkulturelle Norge. Under skolebesøk i Lillehammer og Oslo ble det fokusert på integrering av elever som ikke hadde norsk som morsmål. De var på jakt etter gode eksempler, men erfarte nok isteden at dette er felles utfordringer som de fleste europeiske land sliter med, spesielt når det gjelder integreringen av roma-barn. For Nansen Fredssenter er det viktig å bygge opp forståelse for og kunnskap om Nansen dialog i denne regionen. 15.-20. juni: International Summer School. Nansen Fredssenter har i 15 år samarbeidet med Universitetet i Oslo om et introduksjonskurs i Nansen dialog for deltakere fra landene i vårt arbeidsområde på Vest-Balkan. Samarbeidet tok utgangspunkt i de ubearbeidede konfliktene disse ankom med. Målet var å styrke deres evne til å fokusere på sommerskolens faglige innhold. Etterhvert som avstand i tid begynte å ha en helende effekt har fokus skiftet mer mot dialogtrening. 12 Peace Scholars fra de norsk-amerikanske collegene har deltatt de fire siste årene. Disse kommer fra Pacific Lutheran College i Tacoma, Washington, Augustana College i Sioux Falls, South Dakota, Luther College i Decorah, Iowa, St.Olaf College i Northfield, Minnesota, Augsburg College i Minneapolis, Minnesota og Concordia College i Moorehead, Minnesota. Peace Scholars-studentene har hatt en aktiv rolle under Nobel Peace Prize Forum i Minneapolis det påfølgende året. De siste årene har dette prosjektet fått navnet Young Friends og rekruttering og oppfølging skjer i samarbeid med Oslo Vest Rotary som legger ned et solid arbeid i å skaffe stipend til deltagerne. 7.-10. juli: Innføring i dialogmetodikk for en gruppe fra universitet i Warszawa. Seminaret var en direkte innføring i Nansen dialog slik vi arbeider på Vest-Balkan og i det flerkulturelle Norge. Hovedformålet var å styrke samarbeidet med vår partner i Polen: Foundation for Tolerance through Intercultural Understanding. Prosjektet får konkret oppfølging i 2015, bl.a med en ukes undervisning på universitetet i Warszawa. 12.-19. august: Dialogseminar i samarbeid med NDC Mostar Integrated Education Dette seminaret var tilnærmelsesvis et klassisk dialogseminar der deltagerne kom fra to skoler som holder til under samme tak i Mostar. Kroatene har morgenskiftet og bosniakene ettermiddagsskiftet. Det har til nå vært relativ liten kontakt mellom de to skiftene. Vi hadde et tre-dagers forberedelsesseminar i Konjic i april. Denne type seminar setter av mer tid til dialogsamtaler rundt fordeler og ulemper ved delte skoler. Hvem ønsker denne segregeringen? Hvem har makt og myndighet til å endre på det? Hvilken rolle spiller studenter, foreldre, lærere, skolepolitikere, kommunal- og fylkespolitikere? Disse samtalen blir kombinert med studiebesøk til skoler i Lillehammer-regionen. Mulig studentutveksling ble utforsket med Vargstad Videregående skole. En viktig komponent i disse seminarene er oppfølgingsarbeidet som gjøres av NDC Mostar i arbeidet for større integrering i utdanningssystemet i Neretva-Hercegovina. 18.-25. september: Dialogseminar i samarbeid med NDC Montenegro - School of Democratic Leadership. Nansen Fredssenter har de siste 7 årene samarbeidet med Civic Alliance i Montenegro i gjennomføringen av et ukeslangt opphold i Norge for School of Democratic Leadership. Dette er et omfattende prosjekt i en rekke av Balkanlandene, og nærmere 30 av de som i dag sitter i det montenegrinske parliamentet har gjennomgått 16

denne opplæringen som også inkluderer besøk i Brussel og Strasbourg. Under Norgesbesøket blir det gitt en grundig innføring i Nansen Dialog kombinert med besøk i kommune og fylke, samt de politiske partiene Høyre og Arbeiderpartiet, LO og NHO. Et underliggende tema de siste årene har vært kampen mot korrupsjon. 19.-26. november: Dialogseminar i samarbeid med NDC Prijedor Inter-ethnic cooperation. NDC Prijedor/Sanski Most har i flere år arbeidet i disse to kommunene. De er sterkt preget av krigshandlinger. I Prijedor er det en del tilbakevendte bosniaker, og i Sanski Most noen tilbakevendte serbere. Sanski Most ligger i Føderasjonen Bosnia Hercegovina og Prijedor i Republika Srbska. Seminaret har derfor både et interetnisk preg og går på tvers av politiske grenser. Hovedmålet er å styrke relasjonene mellom deltakerne og inspirere dem til å bli aktivt med i lokale Nansen-nettverk. NDC Prijedor satser spesielt på arbeid i varige institusjoner som skole og bydels- og grendeutvalg. 1.-6. desember: Dialogseminar i samarbeid med NDC Kosovo Strengthening Security Councils. NDC Kosovo har de siste årene arbeidet for å styrke kommunale sikkerhetsråd. Kommunene er pålagt å bygge opp disse, men svært få kommuner har velfungerende slike. NDC har engasjert seg i kompetanseheving gjennom å tilby konkret trening i mekling og dialog. Besøket i Norge ser på vår tradisjon i å holde ting utenfor rettssystemet, men også generell kommunal drift. Deltakerne er høyerstående aktører i den kommuner, inkludert ordføreren. De tre kommunene som var med her er Ranilug, Novo Brdo og Fushe Kosovo Polje. Disse er valgt fordi de har en inter-etnisk sammensetning. Vi diskuterte muligheten for integreringstiltak i alle tre kommunene og de vil starte samarbeid med NDC Skopje. Intervju med deltakere på dialogseminar i samarbeid med NDC Prijedor Azra Pašalić og Đorđo Jež er medlemmer av Nansen Coordination Board i Prijedor, Bosnia Hercegovina. Historiene deres handler om opplevelser fra krigen og hvordan dialog kan hjelpe et samfunne med å gå videre etter krigen. Pašalić er bosniak, Jež serber. Pašalić måtte flykte fra Prijedor, mens Jež kom til Prijedor som intern flyktning ved krigens slutt. Gjennom Nansen Coordination Board bidrar de til å endre dagens situasjon med deling etter etniske skillelinjer. En flyktning til Prijedor Jež er klar på at Nansen Dialognettverket har vært viktig for ham i prosessen han gikk gjennom etter krigen. - Under krigen var jeg kommandant for 500 serbiske soldater og i september 1995 ble jeg hardt såret. Jeg mistet også broren min som en konsekvens av krigen. Da krigen var over kom jeg som flyktning til Prijedor, og det var første gang jeg var i byen. Før det hadde jeg aldri hatt noe behov for å reise dit. Alt var nytt for meg, sier Jež. Han ønsket å integrere seg så godt som mulig, å bli, med hans egne ord, «akkurat som dem» - serberne som samlet seg i Prijedor etter krigen. Som tidligere kommandant ble han bedt om å bli med i det serbiske demokratiske partiet SDS - som han i dag ikke nøler med å kalle «nasjonalistisk» - for å arbeide med integrasjon og politisk mobilisering av de nesten 20 000 serberne som kom til byen på det tidspunktet. - På den tiden var de nasjonalistiske partiene opptatt av å hindre at bosniaker returnerte til Prijedor for å gjøre plass for den serbiske majoriteten. Jeg var representant i bystyret i to perioder og var med på implementere SDS sitt program på bekostning av de andre som ønsket å returnere. Jeg hadde klare og bestemte føringer på hvordan dette skulle gjøres, forteller Jež. Etter som tiden gikk innså Jež at dette ikke var den rette måten å leve i etterkrigstidens Prijedor på og heller ingen farbar vei til framtiden. Han begynte å se etter andre måter å behandle flyktningene på. 17

- Jeg har lang erfaring med forskjellige organisasjoner i Prijedor, også en del internasjonale, men jeg kunne aldri slå meg til ro i disse, siden de hadde spesifikke mål de ønsket å oppnå. Et av kjerneelementen i Nansen dialog er at målene skal settes av deltakerne selv. Forandring i Lillehammer Sent i 1996 ble Jež invitert til Nansen Dialogsenteret, som da lå i Banja Luka, for å møte organisasjoner som jobbet med retur av flyktninger. Møtet gjorde ham oppmerksom på Nansen dialognettverket og dialogen som en innfallsvinkel til forsoning. Han så det som nok en organisasjon der han kunne delta, og opplevde så at han langsomt ble overbevist om dialogens kraft. I 2007 besøkte han Lillehammer for første gang. - Det forandret meg totalt. Jeg var med i en gruppe mennesker fra forskjellige organisasjoner som delte historier og opplevelser med et åpent hjerte. Plutselig innså jeg at vi delte ideene om en felles framtid, om hvordan vi faktisk kunne leve sammen, forteller Jež. Han forlot SDS og ble istedet medlem av et mer sentrumsorientert parti. - Mitt valg er å leve som en innbygger i Prijedor, men ikke som et medlem av en etnisk gruppe, sier Jež om seg selv i dag. Han er stolt av dialogarbeidet han er en del av og at det har bidratt til å endre deltakernes oppfatninger av hverandre. Nansen Coordination Board og NDC Prijedor har samarbeidet med «nesten alle» organisasjonene i området og har et stort kontaktnett. Denne inkluderende holdningen gir muligheter til å spre nettverkstankegangen og de inter-etniske aktivitetene som er ryggraden i dialogarbeidet. Jež blir nå invitert til samarbeid også av bosniaker, noe som gjør ham stolt. En flyktning til Prijedor Azra Pašalić er barnelege og arbeidet på sykehuset Dom Zdravlja i Prijedor før krigen. - I 1992 ble jeg kalt inn på direktørens kontor og fikk beskjed om at jeg ikke kunne fortsette som avdelingsleder. Det var flere av oss bosniaker som mistet lederstillinger på den tiden. Vi fikk lov til å fortsette som leger. Dette var ikke direktørens påfunn, men instruksjoner fra SDS, forteller Pašalić. Hun synes i utgangspunktet at det var fint å igjen jobbe som lege, men bare femten dager senere fikk hun beskjed om at hun mistet også den jobben. Noe senere opplevde hun å bli nektet adgang til banken sin av en sikkerhetsvakt som sa at identiteskortet hennes var gått ut på dato, noe som ikke stemte. Hun innså at hendelsen skyldtes det bosniske navnet hennes og ble bekymret for sin familie og seg selv. Bosniaker i Prijedor ble deretter arrestert og plassert i konsentrasjonsleire i omegnen. Pašalić hadde alltid med seg en veske med personlige eiendeler i tilfelle dette skulle skje med henne. - Det var grusomt da det gikk opp for meg hva som faktisk foregikk. Det var vanskelig å fatte. Vi (serbere og bosniaker) hadde et liv sammen og mange felles opplevelser fra andre verdenskrig. Min beste venn var serber og ønsket å være sammen med meg på den tiden, men jeg måtte be henne holde seg unna. Hun ville også vært i fare om vi fortsatte å møtes. Etter det var alt jeg følte redsel og et ønske om å forlate Prijedor. Etterhvert som Prijedors bosniske innbyggere begynte å flykte var det mange tilfeller av innbrudd i husene deres som ble gjennomsøkt av serbere fra omegnen som var rekruttert for å trakassere dem. Pašalić forlot byen i en konvoi, vel vitende om at det ikke var trygt. Hun anså det likevel som bedre enn å bli værende. Konvoien kjørte mot Travnik i det sentrale Bosnia. I fjellene rundt Prijedor ble den stoppet og rundt 250 av flyktningene ble ført inn i fjellene og henrettet. Pašalić kom seg til slutt ut av Bosnia og forsøkte å etablere et nytt liv i Tyskland. - Jeg kom først til Kroatia, men kunne ikke få jobb der uten kroatiske papirer. Dermed flyttet jeg til Tyskland hvor jeg var glad for å kunne arbeide og forsørge familien. Jeg kunne selvsagt ikke jobbe som lege, men fikk jobb som hjelpepleier. Dette gjorde meg likevel godt, da jeg kunne fokusere på arbeidet og prøve å glemme det jeg hadde vært igjennom, forteller Pašalić. Enkelt var det ikke. Pašalić opplevde det som umulig å nyte livet, selv om tilværelsen var komfortabel nok i Tyskland. Hun tenkte hele tiden på det som foregikk i Bosnia og følte skyldfølelse fordi hun selv var utenfor 18

fare. Da Daytonavtalen gjorde det mulig ønsket hun straks å vende tilbake. Det skulle også vise seg å bli vanskelig. Huset hennes var tatt i bruk av flyktninger fra andre deler av Bosnia og det tok tid før hun kunne flytte inn igjen. Reetablering i Prijedor - Ønsket mitt var å vende tilbake til Prijedor og livet vi hadde hatt der før krigen. Jeg prøvde å holde minnet levende. Jeg kunne blitt i Tyskland, reist til USA eller slått meg ned i Sanski Most (en by 45 minutter fra Prijedor som etter krigen er blitt bosted for bosniaker, mange av dem opprinnelig fra Prijedor) hvor jeg kunne ha tjent tre ganger så mye som jeg nå gjør. Men jeg valgte å vende tilbake til Prijedor, sier Pašalić. Hun beynte å lete etter måter å gjenopprette samfunnet i Prijedor slik det var før krigen. - Jeg ønsket å være sammen med folk som følte det på samme måten, som ønsket et bedre liv for alle i Prijedor. Jeg holdt meg til dem heller enn bosniaker som konfronterte meg med hvorfor jeg ville gjennopprette kontakten med serberne. På den tiden var jeg engasjert i flere NGOer. I 2004 kom jeg tilfeldig inn i det politikken i partiet Ztranka za B&H, og gjenkjente min egen tankemåte i både forrige og nåværende ordfører i Prijedor. - Jeg innså at vi ikke trenger å gjenta fortiden, men kan se inn i framtiden. Staben fra Nansen dialogsenteret i Banaj Luka kom ofte til Prijedor på den tiden og Pašalić var en av de som ønsket Nansen-aktiviteter i Prijedor. Hun snakker varmt om støtten fra tidligere ambassadør til Bosnia Hercegovina, Jan Braathu, som kom gjentatte ganger til Prijedor og «snakket med vanlige folk heller enn bare politikere.» Hans støtte har vært vesentlig for dialogarbeidet i Prijedorregionen. Pašalić skryter også av NDC Pirjedor og daglig leder Tanja Milovanovic og uttrykker takknemlighet for å få være en del av Nansen Coordination Board. - Vi er gjenkjennelige i Prijedor. Vi startet som små vanndråper, men har spredd oss og nå vet alle om oss og resultatene våre. Selv min mann, som var veldig skeptisk til dialog med ordføreren er nå glad for dette arbeidet. Vi ønsker å fortsette arbeidet og styrke vår tilstedeværelse. All innsats er verdt det hvis vi kan unngå å gjennta fortidens feilgrep, avslutter Pašalić. Når det var møter i kommunen ble representantene organisert i grupper etter om de var flyktninger eller hadde returnert og Pašalić undret seg; hvem er alle disse menneskene som kom til Prijedor og hvorfor er de her fremdeles? Det gikk opp for henne at det var rom for samarbeid. Også Pašalić reiste til Lillehammer i 2007 og dialogseminaret bekreftet det hun hadde tenkt. 19

Nansen Fredssenters bidrag på OSSEs konferanse i Odessa 10. desember 2014 Daglig leder Ingunn Trosholmen presenterte prinsippene bak Nansen dialog. Oversatt fra engelsk. Nansen dialog-metoden prinsipper for dialog Nansen dialog-metoden har vist seg som en kommunikasjonsform som kan brukes i noen av de mest krigsherjede områdene i Europa etter andre verdenskrig. I snart 20 år har mennesker fra det tidligere Jugoslavia kommet til Lillehammer for å delta i dialogseminarer i det åpne rommet vi skaper på Nansen Fredssenter. De har vært hos oss i en uke eller opp til tre måneder, lært å være i dialog, lært hverandre å kjenne, lært å se den andre og å gjøre seg selv synlige for den andre. Parallelt med dette har et nettverk av Nansen Dialogsentre vokst fram i Serbia, Bosnia Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Kroatia og Makedonia. De ti dialosentrene på Balkan er en vesentlig del av Nansen Dialog-metoden, som handler om langsiktighet, lokal tilstedeværelse og besluttsomhet. Disse bestanddelene hindrer ikke at dialogen vi inviterer til er en åpen, enkel og ærlig måte å kommunisere på. Økt forståelse Da jeg i går tenkte igjennom prinsippene jeg ble bedt om å presentere for dere i dag innså jeg at det kanskje viktigste prinsippet i dialog er å ikke ha for mange prinsipper, men å møte folk der de er med verdighet og respekt. Det er å gi dem muligheten til å ha en samtale eller en dialog om deres situasjon eller konflikten de er i. Å skape et åpent og trygt rom hvor partene i en konflikt kan snakke sammen med ordene de ønsker å bruke. Dialog er noe annet enn politiske samtaler, forhandlinger eller megling. Dialog fokuserer på dynamikken i relasjonene som ligger til grunn for problemet og måter å endre disse relasjonene på. Dialog er en samtale der man tenker sammen. Det betyr at du ikke lenger ser din egen posisjon som endelig. Du gir slipp på din sikre overbevisning og lytter til mulighetene som kommer fra å være i en relasjon med andre mennesker. Her blir dialogen et møte mellom mennesker hvor formålet er å lære av hverandre. Lytt lær og la deg, kanskje, forandre! I dialogen kan du oppleve at du blir overbevist av den andre. For hvordan kan du vite at du har rett før du har hørt motpartens argumenter? Dialogens mål er å øke forståelsen den erstatter ikke forhandlinger, mekling, sannhetskommisjoner og rettsaker. Men den er en forutsetning for suksess i forhandlinger og mekling. I en konflikt mellom naboer om hvor gjerdet skal settes opp mellom eiendommene vil en forhandler kanskje vise til reguleringer og kart, mens en dialogarbeider vil fokusere på relasjonen mellom. Balanse mellom medmennesker Når vi går inn i dialogrommet har vi tenkt nøye igjennom balansen i rommet. Den er ikke en refleksjon av maktbalansen i konfliktområdet. I tilfelle det er store forskjeller mellom partene i utdanningsnivå, kunnskapsnivå eller status, eller hvis de tilhører majoritets- og minoritetsgrupper i samfunnet, er menn eller kvinner, unge eller gamle vi etterstreber alltid menneskelig likeverd. Det betyr at om det er 10 prosent serbere i en landsby i Kosovo og 90 prosent albanere, vil vi likevel ha en lik fordeling av deltakere fra de to sidene i dialogrommet. Et annet viktig prinsipp er at vi stiller oss nøytrale til konflikten. Vi velger aldri side. Som tredjepart og fasilitatorer tilbyr vi det åpne rommet hvor dialogen finner sted. Vi har opplevd at det er enklere for deltakerne å tenke fritt når de har reist vekk fra sitt hjemmemiljø. De kan tillate seg refleksjoner og utsagn som kan være umulige hjemme. Deltakerne i Lillehammer-seminarene spiser og drikker i samme rom, sover på det samme internatet, besøker museer, attraksjoner og institusjoner sammen, hører på de samme forelesningene og 20

opplever alt sammen som en gruppe. Noen ganger er dette nok i det første seminaret. Kanskje er ikke gruppen klar for dialog enda. Da lar vi det være med dette samværet. Vi dytter ikke på dem vår rolle som fasilitatorer er å gå ved siden av dem gjennom en prosess. Framdriften bestemmes av gruppen. Ting tar tid Tid er en helt vesentlig del av vårt arbeide og et særdeles viktig perspektiv når man arbeider med dialogprosesser. Engangsintervensjoner er håpløse og ubrukelige. I samfunn som er ødelagt av krig opplever vi ofte at situasjonen er helt fastlåst. Folk som lever segregert og har opplevd krig melder seg ikke frivillig til dialogseminarer. Å rekruttere deltakere tar ofte lang tid. Kanskje må man starte med forskjellige prosjekter i den lokale skolen eller en annen institusjon. Når Nansen Fredssenter vurderer å involvere seg i en prosess tenker vi alltid langsiktig. Det finnes ingen raske løsninger for å gjennopprette tillit eller i arbeidet med forsoning. En vesentlig endring i relasjoner tar tid og krever et forpliktende engasjement fra de involverte. Ha tro på menneskene og prosessen Menneskene som er i konflikt vet best hvordan den kan løses. Vi mener det er viktig å inkludere alle sider i en konflikt. Det kan være den avgjørende faktoren for hvorvidt prosessen er levedyktig. Som et prinsipp gjør vi deltakelse i dialogen så tilgjengelig som mulig det er gjennom dialogen en kanskje kan åpne opp. Det er viktig å ikke utelukke noen fra dialogen, da det nettopp er gjennom dialogen en kan få et åpent sinn. Det er viktig at alle sider i konflikten deltar for å sikre at prosessen er levedyktig. Om man ønsker forandring, for eksempel i utdaningsystemet, må du jobbe på alle nivåer isamfunnet, fra grasrota opp til det politiske nivået. For å summere opp denne introduksjonen av Nansen Dialog: dialog er mer enn ord. Det handler om å bygge tillit og respekt i en langsom prosess. Dialogen er ingen magisk løsning, men den kan ha magiske resultater. 21

Tre dagers dialogopplæring for Council of International Fellowship I begynnelsen av 2014 fikk Nansen Fredssenter i oppdrag å utvikle et tre-dagers dialogtreningsprogram for en gruppe sosialarbeidere som var i Norge i forbindelse med et utvekslingsprogram for Council of International Fellowship. Council for International Fellowship er en organisasjon som jobber for faglig utvikling og global forståelse blant sosialarbeidere i hele verden. Gruppen som kom til Norge bestod av 14 personer fra 6 land. De jobbet på statlige sosialkontor, som professorer i sosialt arbeid eller med frivillige organisasjoner. Aldersforskjellen var stor og gruppen hadde derfor bred erfaringsbakgrunn. Dialogtreningen hadde som mål å gi deltakerne en innføring i dialog som metode for å overvinne segregering, generaliseringer og fordømmelse av andre. På tross av at deltakerne hadde studert sosialt arbeid og jobbet med mennesker i mange år opplevde de denne opplæringen som noe nytt og annerledes. Den deltakende undervisningsmetoden, hvor hver enkelt ble tatt på alvor, den direkte og åpne arbeidsformen, de praktiske øvelsene og flyten i samtalene gjorde inntrykk på gruppen. Kurs for unge afghanere Unge afghanere fra Vadsø, Trondheim, Oslo, Kristiansand og Lillehammer fikk opplæring i presentasjon og formidling på helgesamling i månedskiftet februar/mars ved Nansen Fredssenter. Kurset ble holdt i samarbeid med Afghanistankomiteen og med faglig bidrag fra Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Deltakerne øvde seg på å formidle budskap og lagde egne presentasjoner. De vil vise et mer nyansert bilde av Afghanistan og få fram flere stemmer i diskursen om Afghanistans framtid. Noen av dem var med i Afghanistan-uka ved å delta i paneler og holde egne presentasjoner. Afghanistan-uka 2014 Afghanistan-uka 2014 satt Afghanistan på dagsorden i en uke i mars. Med tilbaketrekking av de internasjonale styrkene og presidentvalg samme år var det store temaer om landets framtid som ble diskutert. Afghanske og internasjonale forskere, aktører fra sivilt samfunn og politikere bidro til det faglige programmet. Det var fullsatt program med seminarer, debatter og kulturarrangementer ved en rekke institusjoner i Oslo, Bergen, Lillehammer og Drammen. Afghanistan-uka er et samarbeid mellom Afghanistankomiteen, Institutt for fredsforskning (PRIO), Christian Michelsens Institutt (CMI) og en rekke organisasjoner og forskningsmiljøer. Nansen Fredssenter hadde eget arrangement med åpent møte om valget i Afghanistan på Litteraturhus Lillehammer. Vi deltok også i panel under folkemøte i Oslo, og bidro til at unge afghanere bosatt i Norge fikk en talerstol som deltakere i paneler og presentasjoner. Nansen Fredssenter har holdt foredrag og presentasjoner om Midwives for Peace på folkehøgskoler, seminarer og på kurs i rettigheter for kvinner i Afghanistan. Kurs om kvinners rettigheter i Afghanistan Mer enn femti personer meldte sin interesse for kurs i kvinners rettigheter over 6 kurskvelder høsten 2014 og våren 2015. Kurset er et samarbeid mellom Afghanistankomiteen, FOKUS og Nansen Fredssenter. I 2014 er det holdt tre kurskvelder med vekt på kvinners rettigheter, internasjonalt rammeverk og retten til helse. De fleste deltakerne er kvinner, og omtrent halvparten har afghansk bakgrunn. Kurset fortsetter i 2015 med bl.a. kvinners deltakelse i fredsprosesser. Diasporastipend 2014 Clelia Kakunze ble tildelt Nansen Fredssenters stipend for studenter fra diasporaen for å utføre feltarbeid i Burundi til sin masteroppgave: Towards a peaceful transition from conflict to sustainable peace; How can women in Burundi play a role in the national reconciliation at local and national level? 22