CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk



Like dokumenter
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

OD -seminar. Klimakur 2020

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Topplederforum KonKraft rapport V: Petroleumsnæringen og klimaspørsmål. 3. Mars 2009

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det

CO 2 reduksjoner - StatoilHydro

LOs prioriteringer på energi og klima

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Uten industri ingen fremtid

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Arenaer: NHOs energipanel. Tore Myhre, NHO

Fornybardirektivet et viktig redskap

Veien til et klimavennlig samfunn

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

NOx fondets seminar Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Bellonas kommentarer til Kraft fra land til norsk sokkel

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Høringsuttalelse til konsekvensutredning for plan for utbygging og drift av Ekofisk Sør

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjen- en del av klimaløsningen Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energy policy and environmental paradoxes

Mandat for Transnova

Energi, klima og miljø

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og klima politikkens store utfordring

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Hva gjør vi etter Mongstad?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Gass-verdikjeden i et nøtteskall

Transkript:

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening

2

Mandatet vårt - klimaforlikets mål for nasjonale utslippsreduksjoner 15-17 millioner tonn 42-44 millioner tonn 21.08.2009 Side 3 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Om virkemiddelbruk i klimaforliket Oppdraget / mandatet for Klimakur er snevert i forhold til klimaforliket Innledningsvis i Innst. S. 145 slås det fast På områder som er underlagt generelle virkemidler, er partene enige om at man som hovedregel skal unngå ytterligere regulering. Samtidig er partene enige om at muligheten til å benytte andre virkemidler i tillegg til kvoter og avgifter videreføres, også i disse sektorene. Partene er enige om at klimapolitikken må innrettes slik at den til enhver tid medføre betydelige utslippsreduksjoner både i Norge og i utlandet. 4

Kuttet 40 mill tonn CO 2 i perioden 1994-2007, 4,5 mill tonn årlig (energieffektivisering, fakling, CCS Sleipner, elektrifisering) CCS fra naturgassen på Snøhvit, og elektrifisering av Valhall og Gjøa gir besparelser på 1,3 mill tonn CO 2 årlig fra 2010 Reduksjon av 800.000 tonn CO 2 pr år innen 2013 gjennom energieffektivisering g Fokus teknologiutvikling fangst og lagring av CO 2 Norsk gasseksport på 100 mrd Sm 3 fører til europeisk reduksjon på fire ganger Norges utslipp (75% erstatter kull) Om elektrifisering 5

Elektrifisering dyrt og komplisert Allerede valgt for flere av feltene der det er mulig Krever tilgang på ren kraft Potensial for utslippsreduksjon mindre enn mange legger til grunn OD, NVE, Ptil og SFT 2008: Tiltakskostnad på eksisterende felt fra 1600 per tonn CO 2 og oppover Det skyldes i hovedsak betydelige byggekostnader offshore, stor kompleksitet i ombyggingsprosessene og fallende produksjon på feltene Jeg skulle ønske at dette kostet mye mindre, men dette er en meget grundig rapport som nok viser et realistisk bilde av kostnadene SFT-direktør Ellen Hambro v/ fremleggelse av studie 6

Om elektrifisering i klimaforliket og næringens svar Innstilling S. 145 (2007-2008) / Klimaforliket Flertallet er enig om at arbeidet med utslippsfri kraft intensiveres, og med bakgrunn i tekniske, økonomiske og forsyningsmessige forhold skal kraft fra land/utslippsfri kraft vurderes ved nye utbygginger g og større utviklingsprosjekter Næringens svar (KonKraft rapport 5) Næringen vil, for alle nye selvstendige feltutbygginger samt store ombygginger og utvidelser, gjøre en grundig vurdering av mulighetene for hel- eller delektrifisering,i tråd med krav som fremkommer i PUD Næringen vil gjennomføre hel- eller delektrifisering der dette er kostnadseffektivt Næringen vil i samarbeid med øvrige aktører i den norske energiklyngen bidra til teknologiutvikling t ikli og kapasitetsutbygging t tb i av fornybar kraft. Spesielt vil næringen benytte kompetansen innen konstruksjon og drift av havbaserte innretninger til å bidra til utviklingen av havbasert vindkraft som en mulig fremtidig kraftkilde 7

Olje- og gassvirksomhet Store tiltak store effekter: Elektrifisering av installasjoner med ny vindkraft, inkl havvindmøller Samordne kraftforsyning offshore Kraftproduksjon offshore med CCS Integrering g av Gassco gassterminal og gasskraftverket på Kårstø. Tidligere avslutning av produksjon Redusere letevirksomhet 21.08.2009 Side 8 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Klimafond bør erstatte CO 2 -avgift Har betalt CO 2 -avgift siden 1991 Virkemidler i dag: CO 2 -avgift og kvotekjøp Kvotekjøp sikrer kostnadseffektive tiltak Næringslivets NOx-fond fungerer utmerket Tiltak som gir størst mulig utslippsreduksjoner for pengene, på tvers av ulike sektorer og bransjer CO 2 -avgiften bør kanaliseres inn i tilsvarende fond Kan gi raske og kostnadseffektive tiltak nasjonalt 9

Energi- og klimautfordringene Klimakur må ta hensyn til bredden Norge har store muligheter som energinasjon nedbygging av olje og gass bidrar ikke til mer fornybar energi Norge har et ansvar for å balansere behovet for energi og behovet for reduserte klimautslipp Vi er og skal fortsatt være en foregangsnæring innen klima, men tiltak i Norge som bidrar internasjonalt må også telle med - Europa trenger norsk gass for å nå sine klimamål. Virkemidler må være kostnadseffektive ikke først og fremst av hensyn til oljeindustrien, men fordi overskuddet aktiviteten gir er samfunnets midler til velferd, miljø og utviklingshjelp Virkemidler må være stabile. Næringen har lang planleggingshorisont g og 2020 er kort tid. Et klimafond vil bidra til bedre klimaresultater 10

11 Takk for oppmerksomheten!

12 BACKUP

Virkelige og reduserte utslipp CO 2 -utslipp Millioner tonn 18 16 14 12 3,4 17,3 4,5 CO 2 -reduksjon fra petroleumsnæringen Virkelige CO 2 -utslipp fra petroleumsnæringen 10 8 6 4 7,1 02 0,2 8,6 11,1 12,8 2 0 1990 1995 2000 2006 Merk: CO 2 -reduksjon er et resultat av tiltak gjennomført i perioden 1994-2006 (første registrerte reduksjon kom i 1994) Kilde: RNB2008; DNV; OLF; StatoilHydro; Shell; BP; ConocoPhillips; ExxonMobil; Talisman; Prosjektgruppe V 13

Noen foreløpige betraktninger Dagens virkemidler er ikke tilstrekkelig Kvoter og avgifter sentralt men ikke nok Må kombineres med mer styringseffektive virkemidler f.eks.: tilskudd kollektivtransport, parkeringsrestriksjoner krav til teknologi og tilskudd til teknologiutvikling t ikli Dobbeltregulering kan være bra! Bi-effekter kan gjøre kostnadene høyere enn tidligere anslag 21.08.2009 Side 14 Statens forurensningstilsyn (SFT)

Kraft fra land til norsk sokkel (OD, NVE, Ptil, SFT/ januar 2008) Tiltakskostnaden for å elektrifisere eksisterende innretninger på norsk sokkel ligger fra 1600 kroner per tonn karbondioksid (CO 2 ) og oppover På innretningene benyttes naturgass og diesel både til produksjon av elektrisitet og til direkte drift av pumper og kompressorer. Tiltakskostnadene og CO 2 -reduksjonen som er beregnet i rapporten gjelder delelektrifisering, l i det vil si at utstyr for produksjon av elektrisk kraft på innretningene blir erstattet med kraft fra land Rapporten presenterer tre scenarioer. I det ene scenarioet forsynes sokkelen med kraft fra gasskraftverk med CO 2 -håndtering bygd spesielt for dette formålet i Norge. To andre scenarioer viser tiltakskostnader med kraft fra markedet Beregningene tar utgangspunkt i teknologi som vurderes tilgjengelig i dag Jeg skulle ønske at dette kostet mye mindre, men dette er en meget grundig rapport som nok viser et realistisk bilde av kostnadene. Rapporten er en analyse av kostnadene og gir ingen anbefaling til regjeringen. Det er politikerne som må ta stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres for å redusere de norske utslippene av klimagasser, sier SFT-direktør Ellen Hambro. 15

Klimafond bør erstatte CO 2 -avgift Har betalt CO 2 -avgift siden 1991 Virkemidler i dag: CO 2 -avgift og kvotekjøp Kvotekjøp sikrer kostnadseffektive tiltak Næringslivets NOx-fond fungerer utmerket Tiltak som gir størst mulig utslippsreduksjoner for pengene, på tvers av ulike sektorer og bransjer CO 2 -avgiften bør kanaliseres inn i tilsvarende fond Kan gi raske og kostnadseffektive tiltak nasjonalt 16

Energiproduksjon i Norge Primærenergiproduksjon Millioner tonn oljeekvivalenter 240 Biomasse og avfall 220 Kull 200 180 Gass 160 140 120 100 80 Olje* 60 40 Primærforbruk 20 Vannkraft og fornybar** 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 * Olje inkluderer naturgassvæsker ** Vannkraft inkluderer geotermisk. Fornybar inkluderer solar, vind, bølge og tidevann Kilde: Global Insight 17