Arenaer: NHOs energipanel. Tore Myhre, NHO

Transkript

1 Arenaer: NHOs energipanel Tore Myhre, NHO

2 NHOs Energipanel Kristin Skogen Lund, NHOs president (leder) Christian Berg, Hafslund ASA Knut Bø, Technip Norge AS Svein Richard Brandtzæg, Norsk Hydro ASA Sverre Devold, Tafjord Kraft AS Per Otto Dyb, Siemens AS Øyvind Eriksen, Aker ASA Henrik O. Madsen, Det Norske Veritas Øystein Michelsen, Statoil ASA Tom Nysted, Agder Energi AS Sven Ombudstvedt, Norske Skog ASA Christian Rynning-Tønnesen, Statkraft AS Unni Steinsmo, SINTEF Hallgeir Storvik, Yara ASA Gunnar Syvertsen, HeidelbergCement Norge AS John G. Thuestad, Alcoa Inc. Steinar Våge, ConocoPhillips AS Arne Westeng, Bayerngas Norge AS Geir-Henning Wintervoll, Finnfjord AS Foto: Anne Birgitte Hjelseth/NHO

3 Energi- og klimautfordringene mot 2050 Utviklingstrender Globalt økende energibehov Reduksjon av klimagassutslipp lavutslippssamfunnet Miljø- og ressurseffektivitet global arbeidsdeling og karbonlekkasje Fremtidige investeringer i Norge Vannkraft og annen fornybar energi utveksling med andre land Prosessindustriens fremtid tilgang på konkurransedyktig kraft Tilgang til nye områder for olje- og gassutvinning Teknologiutvikling og leverandørindustri Foto: istockphoto

4 Energipanelets formål Utvikle næringslivets helhetlige energipolitiske plattform som i et langsiktig perspektiv (mot 2050) knytter sammen norsk energipolitikk, klimapolitikk og næringspolitikk Basert på Næringslivets klimahandlingsplan fra 2009 Utgangspunkt i: olje- og gassklyngen kraftprodusentene kraftforedlende industri Langsiktig konkurransedyktighet Foto: istockphoto

5 Organisering av arbeidet Energipanelet 19 bedriftsledere 4 møter i perioden april 2011 februar 2012 Energipanelets ressursgruppe Sentrale medarbeidere fra hver bedrift i energipanelet 5 møter i perioden mai januar 2012 Administrasjonens ledergruppe Adm. dir. i NHO, Energi Norge, OLF, Norsk Industri Styring, forberedelser og avklaringer Administrasjonens sekretariatsgruppe Felles for NHO, Energi Norge, OLF og Norsk Industri Drive prosessen, utarbeide dokumenter og forberede møter 5

6 Petroleum dominerer norsk energiproduksjon I 2009 var energimengden i norsk petroleumsproduksjon (målt i TWh) nær 19 ganger større enn energimengden i norsk vannkraftproduksjon 1 Sm 3 oljeekvivalent= Megajoule=9861,9 KWh

7 Forene petroleum og fornybar? Norske energiressurser er en del av klimaløsningen for Europa Back up til vind og sol: Batteri: norsk vannkraft Gasskraftverk: fleksibelt Gass til grunnlast i overgangsperiode mer klimavennlig enn olje og kull Foto: istockphoto

8 Naturgass til Europa Knapsack gas power plant Norske gassressurser står for 20 prosent av de samlede gassleveransene til EU Norske kjente gassreserver kan levere energi på dagens nivå i 10 til15 år fremover og ny produksjon kan utvikles CCS er en forutsetning for at naturgass skal bli en klimanøytral energibærer på lang sikt. 8

9 Stabile og langsiktige leveranser av naturgass: En forutsetning for å nå Europas ambisiøse klimamål Norge er Europas nest største gassleverandør Behov for høy letevirksomhet og maksimal utnyttelse Trenger riktig kompetanse til morgendagens utfordringer

10 Anbefalinger Petroleumsressursene grunnlag for verdensledende petroleumsteknologi og energieffektiv petroleumsutvinning Høye kostnader for elektrifisering mest aktuelt for nye utbygginger og omfattende ombygginger Kompetansen i leverandørindustrien må utvikles videre gjennom høy aktivitet i krevende områder En offensiv satsing på teknologiutvikling og implementering av ny teknologi mange pilot- og demonstrasjonsanlegg Lavutslippssamfunnet krever CCS - lagring av CO 2 på norsk sokkel en kommersiell mulighet Foto: istockphoto

11 Offshore leverandørindustri - en av Norges største næringer God utvikling i Nord-Norge Ca ansatte ( leverandører+ oljeselskap) Norske offshore-klynger Maritime klynge/ Offshore-service Ca ansatte Drift/vedlikehold Ca ansatte Fabrikasjon/fornybar Ca 2500 ansatte Leverandørindustrien: ca direkte ansatte ca bedrifter 240 mrd NOK i omsetning (hvorav 118 mrd internasjonalt Sysselsetting relatert til olje- og gassvirksomhet i 415 av landets 430 kommuner Engineering / management Ca ansatte FPSO - klynge Ca 1150 ansatte Offshore-verksteder Ca ansatte Subsea/maritimt Ca ansatte Boring/brønn Ca ansatte Node/boreutstyr Ca ansatte Referanser: Menon og SSB

12 Skjebnefellesskapet kraftprodusenter og kraftforedlende industri I lavutslippssamfunnet: Norge er et gunstig land i verden for kraftforedlende industri Global konkurranseevne global pris på klimagassutslipp: broen hindre karbonlekkasje Klimatiltaksfond finansiert gjennom CO 2 -avgiften offshore CO2-kompensasjon Global arbeidsdeling: Selv økt nasjonal industriproduksjon med økte nasjonale utslipp vil gi globale utslippsreduksjoner, jfr Hydros eksempel Foto: istockphoto

13 Anbefalinger Betydelige muligheter for energieffektivisering og økt produksjon av vannkraft, vindkraft og bioenergi En balansert utvikling av kraftsystemet i Norge krever økte investeringer i kraftnettet og forsterkning av mellomlandsforbindelsene Raskere konsesjonsbehandling

14 Sammenligning: Klimahandlingsplanen - Klimakur Utslippsreduksjoner (Mill t CO 2 -e i 2020) Næringslivets Klimahandlingsplan Klimakur M1 Avgifter Klimakur M2 Regulering og støtte Klimakur M3 Skjerme industrien Klimakur M4 Kvoter m.m Olje og gass 1 0,6 0,9 0 0,4 Bygg, anlegg og eiendom 3 2,0 2,2 2,1 2,1 Transport 4 2,2 2,6 5,2 3,7 Industri 1 3,7 2,4 2,3 2,3 CCS 0 1,5 1,8 0 1,5 Skogbruk, landbruk og annet Opptak i skog 3 2,2 3,0 2,3 3,0 2,5 3,0 2,4 3,0 SUM 12 15,2 15,2 15,1 15,4

15 EU: muligheter og begrensninger Markedsmuligheter: gass og vannkraft/balansetjenester Reguleringer og virkemidler: motstridende og uklare ETS Energieffektivisering Fornybar Premissene for energi- og klimapolitikken legges i økende grad i Brussel Norge er utenfor påvirker vi?

16 Paradoks og dilemma - Norges og EUs energi- og klimapolitikk 1. EU-ETS OG Klimaforliket med 2/3 kutt hjemme 2. Energieffektivisering gir ingen klimagevinst i Norge vi trenger en konverteringsmekanisme 3. EU og elektrisitet: Økodesign, Energieffektivisering- og Energimerking (PEF: konverteringsfaktorer for elektrisitet) Foto: istockphoto

17 Oppsummering: verdiskaping, energi, klima 2050-perspektivet, koplingen mellom energi og klima og elektrisitet som foretrukket energibærer Utslippsfri energibruk vekt på elektrisitet, varme og energieffektivisering Behovet for et sterkere nett som grunnlag for verdiskaping Behovet for sterkere mellomlandsforbindelser for økt verdiskaping og klimaeffektivitet

18 Oppsummering forts. Forventet produksjonsoverskudd som kan brukes til økte markedsandeler og reduksjon av klimagassutslipp Den økende verdien i fleksibiliteten i det norske vannkraftsystemet for balansering av vind og sol på kontinentet Vise Norge som en leverandør av fleksibilitet og energi i et langsiktig perspektiv felles budskap med basis i vannkraft og naturgass med elektrisitet som energibærer som fellesnevner Felles forståelse med industrien om behovet for og kostnadsfordeling ved utenlandsforbindelser med tilhørende forsterkninger i nettet nasjonalt 18

19 Energipanelets resultater En felles plattform - Norge som energinasjon Bakgrunnsdokumenter med mye faktainformasjon Styrket fellesskap mellom bedrifter og organisasjoner Grunnlag for bedre synlighet og påvirkning Legitimitet 19

20 Energi og fleksibilitet - for økt verdiskaping og klima