Bergen Bybanen Fase 3 - Søknad om utslippstillatelse

Bergen Bybanen Fase 3 - Søknad om utslippstillatelse C00-X-00-RP-0009-01b Februar 2013 Bybanen Utbygging

Bergen C00 Bybanen IWE DDW RP0001 Fase 301A - Søknad om 18. januar 2013 utslippstillatelse C00-X-00-RP-0009-01b Februar 2013 Bybanen Utbygging Mott MacDonald, South Block, Rockfield, Dundrum, Dublin 16, Irland T +353 (0)1 2916 700 F +353 (0)1 2916 747, W www.mottmac.com

Utstedelses- og revisjonshistorie Revisjon Dato Opphavsperson Kontrollør Godkjenner Beskrivelse 01a 18.01.2013 R. McEvoy R. Hallissey D. Herlihy Utkast 01b 08.02.2013 R. McEvoy R. Hallissey D. Herlihy for utsendelse Dette dokumentet er utstedt for de som utførte det og kun for forbundet med prosjektet nevnt ovenfor. Det skal ikke brukes av noen andre parter eller brukes for noen andre formål. Vi aksepterer ingen ansvar for konsekvensene hvis dette dokumentet brukes av noen andre parter, eller blir brukt for andre formål, eller hvis det inneholder feil eller mangler som er resultatet av feil eller mangler i informasjon som er levert til oss av andre parter. Dette dokumentet inneholder konfidensiell informasjon og proprietære åndsverksrettigheter. Det skal ikke vises til andre parter uten tillatelse fra oss og de som utførte det.

Innhold Kapittel Tittel Side 1. Introduksjon 1 1.1 Struktur av denne søknaden om tillatelse 1 2. Søkerens detaljer 3 3. Planer 4 4. Beskrivelse av prosjektet 5 4.1 Bybanen - generell oversikt 5 4.2 Tredje trinn av Bybanen 5 4.2.1 Profil 13+150 15+600 (Kontrakt C11) 5 4.2.2 Profil 15+600-17+300 (Kontrakt C12) 6 4.2.3 Profil 17+300 19+950 (Kontrakt C13, ekskludert Fleslandtunnelen) 6 4.2.4 Profil 19+100-19+700 (Kontrakt C14) 6 5. Beskrivelse av anleggsavløp og mottakende vassdrag 7 5.1 Introduksjon 7 5.2 Annleggsavløp 7 5.3 Overflatevann 8 6. Avløp til vann i løpet av konstruksjonsfasen 10 6.1 Introduksjon 10 6.1.1 Sprengning og eksplosiver 10 6.1.2 Generell anleggskonstruksjon og graving 10 6.1.3 Anleggssted 11 6.2 Potensiell påvirkning 11 6.3 Avhjelpingstiltak 11 6.3.1 Oppbevaring av materialer 12 6.3.2 Behandling av eksplosive materialer 12 6.3.3 Avløpsgrenser 13 6.3.4 Overvåkning 13 7. Avløp til vann i løpet av driftsfasen 14 7.1 Introduksjon 14 7.1.1 Spordesign og drenering 14 7.2 Avløp som oppstår fra nedbør 15 7.3 Tunnelinfiltrering 16 7.4 Potensiell påvirkning 17 7.5 Avhjelpingstiltak 19 7.5.1 Kontroll av forurenset avløpsvann 19 8. Interesseliste 20

Vedlegg 21 Appendix A. Tegninger 22

1. Introduksjon Dette er en søknad om tillatelse for utslipp til overflatevannresurser fra fase 3 av Bergen Bybanen utviklingen, i henhold til paragraf 11 i forurensningsforskriften. Denne søknaden gjøres på vegne av Bybanen Utbygging som er en avdeling innenfor Hordaland fylkeskommune med ansvar for planlegging, design og utvikling. Bybanen er en del av Bergens program for transport, byutvikling og miljøet, som er en kollektiv innsats for å koordinere og prioritere offentlig transport, miljø, veikonstruksjon, gangveier og sykkelstier over en tyveårsperiode mellom 2005 og 2025. Det første trinnet av Bybanen (mellom Byparken og Nesttun) ble fullført i juni 2010. Det andre trinnet (mellom Nesttun og Rådal) er for tiden under konstruksjon og skal være ferdig i midten av 2013. Konstruksjon av det tredje trinnet mellom Rådal og Bergen flyplass, Flesland, skal bygges under fire private hovedkontrakter. Bygningsarbeidet for denne delen forventes å påbegynnes mot slutten av 2013. De fire kontraktene dekker forskjellige deler av traseen fra Rådal til Flesland som detaljert nedenfor: Kontrakt C11 er fra Fanaveien, vest for Lagunen handlesenter, til Sandslivegen. Kontrakt C11 inkluderer konstruksjonen av tre tunneler, disse er Folldaltunnel, Steinsviktunnel og Solheitunnel. Kontrakt C12 begynner ved Sandslibroen som skal være en buet brostruktur. Linjen passerer igjennom en kort tunnel ved Sandslihovden og avsluttes før Birkelandsbroen. Kontrakt C13 begynner like nord for Birkelandsbroen som krysser sørvest over Flyplassvegen. Linjen avledes tilbake til nord for Flyplassvegen via en undergangstunnel (Såtamyrikulverten) som skal bygges fullstendig med grøftegraving. C13 kontraktområdet fortsetter til slutten av linjen, men inkluderer ikke Fleslandtunnelen som skal bygges under kontrakt C14. Kontrakt C14 består nesten fullstendig av Fleslandtunnelen og inkluderer de østre og sørlige plasseringene for portaler for å koble til kontrakt C13 på hver side. 1.1 Struktur av denne søknaden om tillatelse Denne søknaden om tillatelse har blitt organisert i følgende deler slik at den gjenspeiler kravene til del 36(2) for forurensningsforskriften, FOR-2004-06-01-931): Innhold i en søknad om tillatelse, i den utstrekning relevant til fase 3 av Bergen Bybanen: Kaptittel 2 søkerens detaljer - gir navnet og kontraktdetaljene til søkeren; Kapittel 3 Reguleringsplanen- fastsetter planleggingssammenhengen som Bergen Bybanen utviklingen er underlagt, dvs. en beskrivelse av statusen til eiendommer i forhold til anleggsplaner og reguleringsplaner; Kapittel 4 beskrivelse av utviklingen - gir en oversikt over Bergen Bybanen fase 3s utvikling og sammenheng med lokasjon, natur og aktivitetsomfang. 1

Kapittel 5 beskrivelse av anleggsavløp og mottakende vassdrag detaljerer kildene til vannutslipp fra aktivitetene og beskriver mottakende vassdrag; Kapittel 5 utslipp til vann i løpet av konstruksjonsfasen - identifiserer materialer fra råvarer og hjelpemidler som skal brukes i løpet av konstruksjonen og beskriver tiltakene for å unngå og begrense forurensning og ødeleggende effekter av forurensning. Tiltak som er planlagt for å overvåke utslipp inn i miljøet er også beskrevet; Kapittel 7 utslipp til vann i løpet av driftsfasen - identifiserer de potensielle konsekvensene av anleggsavløp på mottaksvannveiene og beskriver tiltak for å unngå eller begrense konsekvensene. Kapittel 8 interesseliste - identifiserer om det finnes andre parter som kan forventes å bli påvirket av aktiviteten. 2

2. Søkerens detaljer Søkerens navn: Søkerens kontoradresse: Bybanen Utbygging Nordåsdalen 26, 3 Etasje 5235 Rådal Telefonnummer: +47 400 07 400 E-post: bybanen@hfk.no 3

3. Planer Følgende utviklingsplaner og programmer underligger planene for bybane som ryggraden til transport i Bergen: Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, vedtatt av Bergen kommune og Fylkeskommunen i Hordaland. Konsekvensutredningen og kommunedelplan for Bybane i Bergen for strekningen Bergen sentrum - Nesttun - Rådal - Flesland ble vedtatt i bystyret 13. mars 2000. I vedtaket ber bystyret om at banen planlegges og bygges så raskt som mulig. Kommuneplanens arealdel for 2006-2017. Strategi for kollektivtrafikken i Bergen fram mot 2020, vedtatt av Bystyret i 22. Jan 2007 Fremtidig Bybanenett for regionen utredet i 2009, vedtatt 28.06.2010 Avgjørelser angående Bergen Bybanen fase 3 utviklingen ble tatt av Bergen Kommune ved kommunal direktør av byrådsavdelingen for byutvikling, industri og klimaendring den 18/03/10 Avgjørelsen ble kunngjort den 28/03/10 og tidsfristen for å levere inn kommentarer/kunngjøringer ble satt til 16/05/10. Planprogrammet ble vedtatt den 30/06/10. Reguleringsplanen for Bybanen, Rådal Flesland ble forberedt i desember 2010. Planvilkårene for den foreslåtte utviklingen er beskrevet i Bergen kommune - Reguleringsbestemmelser for plan ID 61170000. Vilkår 3.3 er relatert til forurenset vann og har følgende bestemmelser: 3.3.1 Det tillates ikke at forurenset vann fra tunneler og veganlegg slippes ut i lokale nedfallssoner til Vassdrag, langs bybanetraseen. Byggeplanen skal sikre en helhetlig overvannshåndtering både ianleggsfasen og driftsfasen. 3.3.2 Anleggsområder langs vassdrag (Steinsvikelva, Sandslielva, Birkelandsvatnet): Avrenning med innhold av finpartikler og annen forurensning skal i anleggsfasen håndteres med sedimentasjonsbasseng innenfor anleggsområdet eller andre tiltak slik at ikke finpartikler slippes uti vassdrag. 3.3.3. Omlegging av elv/bekk ifm med fundamentering av konstruksjoner: Omlegging av elv/bekkeløp skal utføres på en slik måte at bekkens biologiske funksjon og visuelle kvaliteter opprettholdes. 4

4. Beskrivelse av prosjektet 4.1 Bybanen - generell oversikt Bybanen (light rail-system) er et offentlig transportsystem som er under utvikling i tre trinn. Det første trinnet er fullført og har vært i drift i Bergen bysentrum siden juni 2010, det består av en sporlengde på 10 km og har ca. 15 holdeplasser. Det andre trinnet er under konstruksjon og skal være fullført i løpet av sommeren 2013. Det andre trinnet vil kobles til Lagunen handlesenter via et spor på 3.6 km med 5 holdeplasser. Det tredje trinnet av Bergen Bybanen vil forbinde Bergen Flesland flyplass ved Flesland via et spor på 7,1 km og vil ha 7 nye holdeplasser langs traseen. 4.2 Tredje trinn av Bybanen Det tredje trinnet av Bergen Bybanen forbinder med fase 2-linjen ved Rådal og fortsetter 7,1 km vest mot Bergen Flesland flyplass. (viser til Figur C00-X-00-SK-0092-01c i vedlegg A). Denne delen av linjen inkluderer følgende hovedelementer: Fem tunnelseksjoner ved Folldal, Steinsvikskrenten, Solhei/Solhei?, Sandslihovden, og Flesland), En overdekket grøft tunnel under Flyplassvegen. Tre større brokonstruksjoner (som krysser over Steinsvikelven, Sandslielven og en signatur brokonstruksjon som krysser over Flypassvegen). Det vil være syv holdeplasser ved Råstøl, Sandslivegen, Sandslimarka, Kokstad øst, Birkelandsskiftet, Kokstad vest og Flesland flyplass. Korte veistrekninger for å imøtekomme byggingen av Bybanen.. Traseen for det tredje trinnet av Bergen Bybanen vises i større detalj nedenfor: 4.2.1 Profil 13+150 15+600 (Kontrakt C11) Den første delen av traseen er Folldaltunnelen som starter ved vestre side av Fanavegen og går ca. 715 meter til holdeplassen ved Råstølen. Tunnelen vil ha en maksimal bredde på 9,89 m og maksimal høyde på 7,17 m. Eiendomsbruken over Folldaltunnelen er dominert av boligområder. Det finnes også et landbruksområde ved Råstølen, med reguleringsplan for dette området som identifiserer det for fremtidig utvikling for bruk som boligområde og utdanningsområde.. Etter holdeplassen ved Råstølen fortsetter traseen inn i Steinsviktunnelen som skal ha en lengde på ca 560 meter. Denne tunnelen går under boligområder ved Steinsvikrenten og Dortledhaugen, før linjen krysser over Steinsvikelven på en brostruktur. Broen over Steinsvikelven er en bro i dobbelt spenn med etterspent betong støpt på stedet som vil krysse en eksisterende vei, bekk og dyp dal ved profil 14+800. 5

Etter brokrysningen ved Steinsvik går traseen inn i Solheitunnelen som vil være ca 630 meter lang og skal føres under boligområdene Austre Solheia og Vestre Solheia, før den går igjennom et friluftsområde ved profil 15+250. Etter dette kommer traseen ut ved holdeplassen Sandlivegen rett utenfor Statoil-bygget. Alle tunneler på denne seksjonen skal konstrueres med boring og sprengning. 4.2.2 Profil 15+600-17+300 (Kontrakt C12) Etter holdeplassen Sandlivegen krysser traseen Sandslielven (bro-profil er 15+700 til 15+800). Brokrysningen vil kreve en permanent omlegging av elven ved dette stedet som godkjent av soneplanen for traseen. Etter Sandslibroen fortsetter traseen på bakkenivå gjennom et skogbevokst område, i retning av Sandslimarka. Fra Sandslimarka går traseen i bro over en eksisterende vei (Sandslihovden), før den går gjennom en kort tunnel under boligområdet Hovden på Sandsli. Sandslitunnelen vil være ca 125 meter lang. Tunnelen vil blir konstruert med boring og sprengning. Tunnelen kommer til overflaten ved Birkelandsvatnet, ved Plantasjen hagesenter. Traseen går deretter under Ytrebygdsvegen før den fortsetter langs denne veien mot holdeplassen på Kokstad. Etter denne holdeplassen fortsetter traseen mot Flyplassvegen ved Birkelandsskiftet. 4.2.3 Profil 17+300 19+950 (Kontrakt C13, ekskludert Fleslandtunnelen) Traseen fortsetter direkte nord for Birkelandsskiftet-bro som skal være en høy forskjøvet buebro som skal krysse Flyplassvegen ved profil 17+500 til 17+650. Holdeplassen ved Birkelandsskiftet vil være plassert ved enden av broen. Sør for Telenorbygget endrer Bybanen retning og krysser tilbake under Flyplassvegen igjennom undergangstunnelen (Såtamyrikulverten), som skal være en rektangulær armert betong, støpt på stedet, boksstruktur konstruert i sin helhet som overdekket grøft. Såtamyrikulverten vil gå under Flyplassvegen, omtrent mellom profil ST 18+200 og ST 18+310. Etter undergangstunnelen fortsetter rutentraseen mot flyplassen på nordsiden av Flyplassvegen til en holdeplass ved Kokstad Vest (ved profil 18+750). Traseen fortsetter som åpent spor frem til Fleslandtunnelen (omtrent profil 19+100). C13 kontraktområdet fortsetter til slutten av linjen, men inkluderer ikke Fleslandtunnelen som skal bygges under en separat kontrakt C14. 4.2.4 Profil 19+100-19+700 (Kontrakt C14) (Fleslandtunnelen vil gå fra profil 19+100 til 19+700). Tunnelen vil blir konstruert med boring og sprengning. Tunnelen skal avlede sør under Flyplassvegen ved Flesland og passere langs den østre grensen til den eksisterende parkeringen som vil være den nye flyplassterminalen ved Flesland flyplass. Tunnelen vil blir konstruert med boring og sprengning. 6

5. Beskrivelse av anleggsavløp og mottakende vassdrag 5.1 Introduksjon Denne delen av dokumentet beskriver kildene til avløp fra anlegget under drift og tilhørende opptaksområder de foreslås å tømmes ut i. 5.2 Annleggsavløp Nedbørsfelt A. Avløp fra Folldaltunnelen (del av kontrakt C11) Annleggsdrenering fra Folldaltunnelen skal ledes tilapeltunelven. Avløpsvann fra tunnelen vil drenere fra innløpspunktene til et lavpunkt i tunnelen ved profil 13+325. Avløp vil dreneres fra dette punktet via et rør på 250 mm og uttømmingen vil skje igjennom en utløpsstruktur som ikke vil være lavere enn noen vassdragsnivå. En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B i vedlegg A. Nedbørsfelt B. Avløp fra Rastølen holdeplass til Steinsviktunnelen (del av kontrakt C11) Etter Folldaltunnelen er sporet over bakken frem til Rastølen holdeplass. Avløp fra sporet og holdeplassen sendes til Steinsviktunnelens avløpssystem. Avløp vil slippes ut fra Steinsviktunnelen til østre bredde av Steinsvikelven via en trinnvis struktur for å spre energi (Detaljer over designet til en typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0110_01A i vedlegg A). Dette utløpet vil også dekke avløp fra brokrysningen ved Steinsvikelven. Nedbørsfelt C. Avløp fra Solheitunnelen (del av kontrakt C11) Hovedfunksjonen til dette nettverket er å drenere sportraseen mellom profil 14+875 og 15+550 som for det meste består av Solheitunnelen, men også av en liten seksjon av åpent spor. Sporet vil dreneres av tyngdekraft fra profil 15+550 igjennom tunnelen mot Steinsvikbroen og gå ut via et nytt avløpsrør i adgangsveien til Steinsvikbroen og komme ut på vestre bredde av Steinsvikelven. En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B i vedlegg A. Nedbørsfelt D. Avløp fra Sandslivegen holdeplass (del av kontrakt C11) og avløp etter Sandslielven til Sandsli holdeplass (del av kontrakt C12) Avløp fra Sandslivegen holdeplass skal være til Sandslielven, sør for den foreslåtte brostrukturen. Avløpsnettverket fra sporet etter Sandslielven til Sandsli holdeplass dekker en seksjon av åpent spor direkte etter (og ekskluderer) Sandsli brokrysningen til Sandsli holdeplass (profil 15+800 til 16+375). Avløp skal sendes til Sandslielven, nord for den foreslåtte brokrysningen via et nytt 500 mm utløp (med trinnvis struktur for å spre energi). En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0110_01A. Nedbørsfelt E. Avløp fra Sandslibroen (del av kontrakt C12) Avløp fra Sandslibroen kobles til utløpet som dekker Sandsli holdeplass. Nedbørsfelt F. Avløp fra Sandslitunnelen til Kokstad holdeplass (del av kontrakt C12) og avløp fra Kokstad holdeplass til slutten på C12 (del av kontrakt C12) 7

Hovedfunksjonen til dette nettverket er å drenere delen av traseen som består av Sandslitunnelen (profil 16+400 til 16+525) og en seksjon av åpent spor mellom profil 16+525 og 17+100 som termineres ved Kokstad holdeplass. Sporet og tunnelen skal dreneres av tyngdekraft til et lavpunkt ved profil 16+650 hvor det vil løpe ut i Birkelandsvatnet. En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B. Seksjonen av åpnet spor direkte etter (og ekskludert) Kokstad holdeplass til slutten av kontrakt C12 (profil 16+150 til 17+350) skal gå til Birkelandsvatnet. Nedbørsfelt G. Avløp fra Birkelandsbroen, Birkelandsskiftet holdeplass og Såtamyrikulvert-tunnelen (del av kontrakt C13) Avløpet fra Birkelandsbroen, Birklandsskiftet holdeplass og Såtamyrikulvert-tunnelen mellom profil 17+400 til 18+450 skal gå til elven vest for Birkelandsvatnet. Nedbørsfelt H. Avløp fra Kokstad Vest holdeplass til integrering med kontrakt 14 (del av kontrakt C13) og avløp fra Fleslandtunnelen (kontrakt C14) Dette avløpsnettverket betjener en del av åpent fra Kokstad holdeplass til profil 19+100. Avløp skal sendes til Storaveitaelven via et nytt utløp. En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B Fleslandtunnelen har et lavpunkt omtrent ved profil 19+360 hvor tunneldrenering vil renne til. Det permanente arbeidet skal inkludere en pumpestasjon som skal pumpe tunnelavløp mot østre port for utløp inn i Storaveitabekken ved profil 19+050. 5.3 Overflatevann EUs rammedirektiv for vann er implementert i norsk lov. Bestemmelsene i rammedirektivet for vann er fremlagt i Vannforvaltningsforskriften som trådte i kraft 1. januar 2007. Hensikten med forskriftene er å gi beskyttelse og bærekraftig bruk av vannresurser for at målsetningen til rammedirektivet for vann om å oppnå god vannstatus nås. Miljøverndepartementet er ansvarlig for koordinering og implementering av rammedirektivet for vann i Norge. Statusen og bruken av vassdragene som er foreslått for avløp av overflatevann beskrives herunder: Apeltunelven Apeltunelven klassifiseres med dårlig status i henhold til rammedirektivet for vann. Forurensning av elven er for det meste fra uklare kilder og fra innsig av kloakk fra eiendommer som ikke er tilkoblet offentlig kloakk. Den dårlige statusklassifiseringen kommer også delvis på grunn av at elven har blitt omlagt. Elven er kulvertert i en stor del av sin lengde langs 580-veien. Det er ment å slippe ut avløp fra tunnel til elven ved denne kulverterte strekningen. Apeltunelven er kjent for å inneholde et lite antall ørret (Salmo trutta) og gjedde (Esox lucius) og det forstås at disse artene migrerer mot strømmen opp mot Apeltunvatnet. Apeltunvatnet klassifiseres med moderat status. Forurensning i innsjøen som forårsaker den moderate statusen er identifisert som kloakkoverstrømning og sedimentering forårsaket av avløp fra parkeringsplassen til Lagunen handlesenter. 8

En rapport som ble utført av Bergens Sportsfiskere 1 i november / desember 2008 identifiserte at den generelle tilstanden til Apletunelven er dårlig i relasjon til dens potensiale til å være et habitat for ørret. Tilgjengeligheten av passende grusbunner er lav på grunn av den betydelige kanaliseringen av elven. Det ble identifisert 47 gytearealer i Apeltunvassdraget i løpet av undersøkelsen i 2008. Et betydelig antall gytearealer ble funnet rett over og rett under det kulverterte området hvor avløpet har blitt foreslått (dvs. kulverteringen som går parallelt med 580-veien). Steinsvikelven Elven har blitt klassifisert som dårlig økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann og den blir ansett som berørt av vannregulering / endring av elveløpet. Elven er likevel kjent for å inneholde et lite antall ørret (Salmo truta) og gjedde (Esox lucius). Sandslielven Sandslielven klassifiseres som moderat økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann. Elementer i lokalsamfunnet som kan berøre oppnåelsen av god økologisk status identifiseres som punktkilde forurensning. En rekke rødlistede fuglearter 2 inkludert snipe, sivhøne og bergand har kjent habitat i innsjøene i nærheten, og disse artene bruker mest sannsynlig både innsjøene og elven som beite. Birkelandsvatnet og Elven vest for Birkelandsvatnet Innsjøen og elven klassifiseres begge som moderat økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann. Innsjøen er kjent habitat for et antall rødlistede fuglearter inkludert vipe, åkerrikse, måke og vannrikse. Innsjøen er også kjent som hekkeplass for ender. Vannfugler bruker sannsynligvis også elven som beite. Innsjøen inneholder ørret (Salmo trutta) og gjedde (Esox lucius). Storaveitabekken Storaveitabekken klassifiseres som moderat økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann. Elementer i lokalsamfunnet som kan berøre oppnåelsen av god økologisk status identifiseres som uklar forurensning fra urbane avløp og avfallsdeponi. Et antall rødlistede fuglearter er kjent for å bruke innsjøene og elvene i området. Bekken er også kjent for å inneholde ørret (Salmo trutta). Storaveitabekken samløper med Skjenavatnet. Skjenavatnet vil være fylt inn og kulvertert til Langavatnet som en del av flyplass soneplanen for en ny passasjerterminal og hovedplanen for en ny rullebane på det stedet. Disse arbeidene vil senke fiskeverdien til Skjenavatnet og vil sannsynligvis ha en negativ påvirkning på det totale fiskepotensialet til hele vassdraget ovenfor da kulverteringen kan forhindre oppstrøms migrering. 1 Pulgas et al (2009). Sjøørret i Apeltunelven, status og innspill til vassdragets restaurering. Bergens sportsfiskere 2 Kilde: http://www.environment.no/interactive-map/ 9

6. Avløp til vann i løpet av konstruksjonsfasen 6.1 Introduksjon Denne delen av dokumentet gir oversikt over de potensielle påvirkningene på det mottakende vannmiljøet som kan oppstå i løpet av konstruksjonsfasen av prosjektet og gir oversikt over tiltakene som skal igangsettes for å styre potensielle påvirkninger i løpet av konstruksjonsfasen. Utslipp fra byggearbeidene skal så langt det er parktisk mulig, og som var praksis ved bygging av de tidligerere stadiene av bybanen, slippes ut i den lokale avløpsrør og kloakkrør netverk. Det vil imidlertid tidvis være nødvendig med utslipp til nærliggende overflatevann.de miljøtiltak som er skissert her skal pålegges å følges for alle utslipp til vann eller kloakk i konstruksjonsfasen. Potensielle avløp av forurenset materiale fra konstruksjonsfasen kan komme fra et antall forskjellige kilder, inkludert: Sprengning og eksplosiver; Generell anleggskonstruksjon og graving; Anleggssted; 6.1.1 Sprengning og eksplosiver Det vil kreves steinsprengning langs hele ruten til Bybanen fase 3 som en del av arbeidet med å jevne ut anlegget til det krevde nivået for konstruksjon av prosjektet. I tillegg blir eksplosiver brukt for å sprenge tunneler. Tunnelene skal konstrueres med boring og sprengning og overdekkede grøfter. Eksplosiver skal brukes i disse prosessene, særlig under boring og sprengning. Eksplosivtyper som kan brukes inkluderer: Gelatinedynamit (basert på nitroglyserin); Vanngelé (blanding av gelébase og ammoniumnitrat); Oppløsninger (vanligvis ammoniumnitrat / natriumnitrat med fyringsolje). Under konstruksjon vil midlertidig avløp/pumping være nødvendig for å unngå ansamling av vann på anlegget, inkludert i tunnelene. Potensielle forurensninger til overflatevannet som oppstår i løpet av konstruksjonsfasen oppstår på grunn av utslipp av sediment og skarpt finstoff som kan resultere i sedimentering av mottakende vassdrag, i tillegg til å påvirke fiskelivet, hvor dette eksisterer. 6.1.2 Generell anleggskonstruksjon og graving Generelle aktiviteter ved konstruksjonsanlegget kan føre til utslipp av følgende forurensning til vann hvis riktige styringsprosedyrer ikke implementeres. Sediment og skarpt finstoff; 10

Forurensning fra eksplosiver (veldig små mengder); Betong 6.1.3 Anleggssted Oppbevaringen av materialer, drivstoff, kjemikalier og eksplosiver innen anleggsstedet har potensiale for å forurense drenert overflatevann når de utsettes for nedbør. Utstyr og maskiner kan lekke drivstoff og oljer hvis de ikke kontrolleres og vedlikeholdes riktig. Drivstoffområder for kjøretøy innebærer også en forurensningsrisko hvis riktige kontroll ikke implementeres. 6.2 Potensiell påvirkning Det finnes en risiko for at avløp fra anlegget i løpet av konstruksjon kan være forurenset av potensielle forurensende materialer i alle anleggsområder, inkludert innenfor tunnelene, grushauger, ved materiallagerområder (inkludert eksplosiver), ved maskinlagerområder osv. Potensielle forurensende stoffer inkluderer sediment og partikler fra stensprengningsaktiviteter og fra bakkerydning, ammoniakk / nitrat fra bruken av eksplosiver, sement og brennstoff fra anleggsmaskinene. Geologien hvor tunnelene blir konstruert kan også påvirke karakteristikkene til avløpet fra anlegget. Det kan påvirke ph-verdi og bidra med tungmetallinnholdet til avløpet fra anlegget. Potensielle påvirkninger fra et avløp fra anlegget fra konstruksjonsområder til mottakende vann er som følger: Avløp av ukontrollert suspendert stoff har potensiale for å ha en negativ virkning på fiskebestander. Suspendert stoff kan påvirke gjellefunksjonen til fisk og føre til at den kveles. I tillegg kan sedimentering av gyteområder føre til at egg dør på grunn av redusert oksygentilførsel. Fiskedødelighet kan også forekomme på grunn av redusert tilgang av mat på grunn av redusert sikt. Et høyt utslipp av sedimenter i en vannvei kan påvirke beitingen til vannfugler. Sedimentering kan begrense fotosyntesen med å redusere sollyset som kommer igjennom vannmassen. Dette kan føre til redusert tilgjengelighet av friske skudd og røtter på vannplanter som vannfugl beiter på og kan også redusere forekomsten av virvelløse dyr og fisk. Ikke-ionisert ammoniakk (NH3) kan være veldig giftig for ferskvannsfisk ved konsentrasjoner over 0,1 mg/l NH 3. Konsentrasjonen av NH 3 i vannet kan forverres av endringer i ph-verdi og temperatur. Et betydelig ukontrollert utslipp av petroleum hydrokarboner og oljer i overflatevann kan påvirke de endokrine og fysiologiske funksjonene til fisk, og kan danne et belegg på vegetasjon. 6.3 Avhjelpingstiltak Kontroll av utslipp som oppstår fra konstruksjonsfasen av prosjektet skal være ansvaret til hovedkontraktøren for hver seksjon av traseens seksjoner dvs. C11, C12, C13 og C14. Kontraktøren må utføre sine arbeidsaktiviteter på en slik måte at utslipp i, eller forstyrrelser av, noen former for vann ikke oppstår. For å kunne kontrollere risikoen for utslipp til overflatevann oppstår i løpet av konstruksjonsfasen vil kontraktører kreves å bruke avhjelpningstiltakene som er detaljerte nedenfor ved konstruksjonsanlegg i løpet av hele fasen: 11

Kontraktøren skal anvende riktig behandling før avløp for å oppnå de nødvendige utslippsgrenser. Behandling kan inkludere setningssumper / laguner / filtre osv. henholdsvis som skal være av riktig størrelse og ha tilstrekkelig oppbevaringstid for å kunne nå avløpsgrensene. Det satte / filtrerte stoffet skal fraktes bort på riktig måte og i henhold til de relevante retningslinjene for miljøbeskyttelse. Avløpene skal sendes igjennom hydrokarbonoppfangere av riktig størrelse før utslipp. Avrenningshastighet og erosiv energi skal reduseres med økt lengde av strømningsveien for nedbørsavrenning, ved hjelp av grøfter og kanaler uten steile sidekanter, men er sidekantene for steile, må grøften/kanalen for motvirkning av erosjon bekles med filtreringsstoff, stein eller poyetylenfolie. Ved bygging av veier som gir tilgang til byggesteder, skal først eventuell organisk toppjord fjernes, og deretter skal veien bygges av et tilstrekkelig grovt, granulært materiale, eventuelt med topplag av samme materiale eller av geotekstil. 6.3.1 Oppbevaring av materialer Lager av sprengt materiale, kjemikalier og eksplosiver skal dekkes for å eliminere kontakt med regnvann. Kjemikalier, olje og fett, eksplosiver og drivstoff som brukes i arbeider skal oppbevares i tanker eller andre beholdere, som skal være forsvarlig oppbevart. Alle oppbevaringsområder skal være av tilstrekkelig størrelse til å kunne oppbevare minst 1,1 ganger volumet av den største beholderen innenfor oppbevaringsområdet. Rå eller ustørknet betong som skal kastes, skal fraktes bort og deponeres på en slik måte at verken transport eller deponering påvirker noen vannvei. Drivstoffylling av maskiner som brukes i konstruksjon skal ikke utføres innenfor 50 meter fra vannveier. Vann som måtte bli fanget i et slikt innvegget område, vil bli fraktet bort av en lisensiert kontraktør. Utstyr for utslippssanering vil bli gjort tilgjengelig på steder der arbeid blir utført nær en vannvei. Spillolje og hydraulikkvæske vil bli samlet i lekkasjesikre beholdere, og vil bli fraktet bort for deponering eller resirkulering. 6.3.2 Behandling av eksplosive materialer Kontraktøren skal påse at sprengningsopereasjoner minimerer risikoen for nitrat/ammoniakk-rester. Overflødige eksplosiver skal kastes i henhold til produsentens retningslinjer og helse- og sikkerhetsregler. 12

6.3.3 Avløpsgrenser Med hensyn til de mottakende vannområdene skal avløpsgrensene oppført i Tabell 6.1 følges. De valgte parametre er basert på en analyse av mulige forurensende stoffer som kan oppstå fra konstruksjonsfasen av prosjektet. Som detaljert ovenfor. Tabell 6-1 Avløpsgrenser Parameter Totalt suspendert stoff ph Nitrat (NO 3 ) Ikke-ionisert ammoniakk (NH 3 ) Totale hydrokarboner Grense Skal være mindre enn 50 mg/l i alle avløp med det formål å beskytte flora og fauna. Det skal ikke finnes noen betydelig synlig permanent deponering av sediment i mottakende vassdrag. Skal opprettholdes mellom 6 og 9 justering kan være nødvendig før utslipp Skal være mindre enn 50 mg/l i alle utslipp Skal være mindre enn 1 mg/l i alle utslipp Skal være mindre enn 20 mg/l i alle utslipp og må ikke eksistere i slike mengder at de danner en synlig film på vannoverflaten eller danner dekke på bunnen av vassdrag. 6.3.4 Overvåkning Kontraktøren skal utføre ukentlige prøver av det endelige utslippsproduktet for ph-verdi, nitrat, ammoniakk, hydrokarboner og suspendert stoff. Kontraktøren skal utføre innledende prøver for tungmetaller ved første sprenging og skal etablere tungmetallinnholdet i avløpsvann, som skal rapporteres til arbeidsgiveren. Hvilke tungmetaller som skal analyseres skal reflektere det som vanligvis kan forventes i den geologien i området hvor tunnelen konstrueres. Kontraktøren skal utføre tiltak etter behov for å redusere tungmetallkonsentrasjon i avløpet når dette kreves av arbeidsgiveren i henhold til prøveresultatene. 13

7. Avløp til vann i løpet av driftsfasen 7.1 Introduksjon Denne delen av dokumentet gir oversikt over de potensielle påvirkningene på det mottakende vannmiljøet som kan oppstå i løpet av driftsfasen av prosjektet og gir oversikt over tiltakene som skal igangsettes for å styre potensielle påvirkninger i løpet av drift av Bybanen fase 3. De potensielle kildene for utslipp som oppstår fra prosjektet i løpet av driftsfasen er fra følgende kilder: Avløp som oppstår fra nedbør: Regn/snø som faller på sporet, anlegget og omliggende områder (og nedbør som kommer inn i tunnelene); Infiltrering: Infiltrering av grunnvann i tunnellokasjonene; Utslipp fra Bybanen fase 3 vil så godt som fullstendig bestå av avløpsvann kombinert med en liten mengde grunnvann på grunn av infiltrering inn i tunnelene. Som et resultat av dette vil avløp fra prosjektet stort sett være uforurenset, med forurensning som i hovedsak består av sediment som plukkes opp med avløpsvannet. 7.1.1 Spordesign og drenering Mesteparten av sporet langs traseen vil bestå av ballastspor, men det vil eksisterer kortere deler med gresspor, innebygde spor og innfyllingspaneler. Lengden til hver av disse sportypene detaljeres nedenfor: Ballastspor - mesteparten av traseen; Gresspor - et område ved Sandslimarka; Innebygd spor:; Innfyllingspaneler: Ved fotgjengeroverganger; Figur 7-1 Sportyper Ballastspor Gresspor Innebygd spor Innfyllingspaneler Ballastsporsystemet vil konstrueres med doble sporlinjer langs det meste av ruten, inkludert tunneler og broer. Ballasten (knust stein) vil forme sengen som sporet legges på. 14

Figur 4.2 ballastspor - typisk tverrsnitt Kilde: Mott MacDonald Ballastsporet tilbyr en betraktelig fordel i og med at det er frittdrenerende og ikke betydelig kan øke avrenningen sammenlignet med eksisterende frittdrenerende områder. Det skal allikevel noteres at en enkel filterdrenering vil ligge langs sporet for å samle overflødig vann som kan måtte kreve drenering. Ballasten på brodekker skal dreneres via perforerte dreneringsrør som er plassert på toppoverflatehjørnet på begge sidene av brodekkene og de vil renne inn i hovedlinjedreneringen. 7.2 Avløp som oppstår fra nedbør Avløp som oppstår fra prosjektet vil oppstå som et resultat av nedbør i sporområdet og omgivende områder, som vil dreneres til lokale områder. Mengden vann som dreneres til mottakende vassdrag vil være avhengig av nedfallssonen som bidrar til dreneringsstedet. Generelt sett, i designet av dreneringssystemet har alt blitt gjort for å forsikre at nedfallssonene som bidrar til avløp til lokale elver eller bekker ikke er betydelig. Estimerte flytrater fra Bybanens linjedreneringssystemer har blitt beregnet basert på bidraget til nedfallssonen, områdetype (dvs. utviklet/grønn mark, bakket, flatt osv.), og gjennomsnittlig månedlig nedbør mellom 1957 og 2009 og ekstrem nedbør september 2005 og disse presenteres i Tabell 71. 15

Tabell 71 estimert endring i gjennomsnittlig og topp avrenningsrater resulterende fra prosjektet. Lokasjon Gjennomsnittlig Økning Topp avrenningsrate fra Økning avrenningsrate fra gjeldende (l/sek) gjeldende område (l/sek) (l/sek) område (l/sek) Eksisterende Fremtidig Eksisterende Fremtidig A. Avløp fra Folldaltunnelen (del av kontrakt C11) 0.02 0.04 0.02 1.18 1.92 0.75 B. Avløp fra Rastølen holdeplass til Steinsviktunnelen (del av kontrakt C11) 3.53 3.73 0.21 171.46 181.46 10.00 C. Avløp fra Solheitunnelen (del av kontrakt C11) 0.08 0.159 0.08 4.05 7.76 3.72 D. Avløp fra Sandslivegen holdeplass (del av kontrakt C11) og avløp etter Sandslielven til Sandsli holdeplass (del av kontrakt C12) 0.78 0.94 0.17 37.80 45.90 8.10 E. Avløp fra Sandslibroen (del av kontrakt C12) 0.33 0.39 0.06 16.21 19.18 2.97 F. Avløp fra Sandslitunnelen til Kokstad holdeplass (del av kontrakt C12) og avløp fra Kokstad holdeplass til slutten på C12 (del av kontrakt C12) 1.54 1.75 0.22 74.63 85.17 10.54 G. Avløp fra Birkelandsbroen, Birkelandsskiftet holdeplass og Såtamyrikulvertentunnel (del av kontrakt C13) 4.16 4.91 0.74 202.28 238.46 36.17 H. Avløp fra Kokstad Vest holdeplass til integrering med kontrakt 14 (del av kontrakt C13) og avløp fra Fleslandtunnelen (kontrakt C14) 0.29 0.46 0.17 14.42 22.58 8.15 7.3 Tunnelinfiltrering Infiltreringsratene inn i tunneler og resulterende avløpsvolum vil være avhengig av hvor mye av tunnelen som er utgravd. Maksimal infiltrering vil oppstå når tunnelen er fullstendig utgravd siden den lengste 16

tunnellengden da er eksponert. Kontrakten stipulerer at maksimalt tillatt innflyt av grunnvann inn i tunnelen er 20 liter per minutt per 100 m lengde av tunnel. I realiteten vil flyten være mindre enn dette langs mange deler av tunnelene på grunn av mangel på diskontinuitet og lav fjellpermeabilitet. Prøveboring skal utføres i løpet av konstruksjonen for å avgjøre forventet infiltrering. Hvis vannmengder som overskrider de akseptable nivåene oppdages, vil tunnelene bli forhåndsstøpt med sement under høyt trykk. Alle tunnelen vil blir fullstendig støpt for å minimere infiltrasjonsrater i løpet av driften av prosjektet. Estimater av tunneldreneringsrater finnes i Tabell 7-2. Tabell 7-2 Estimert drenering fra tunneler Lokasjon Tunnellengde (m) Estimert infiltreringsrate fra tunnel (l/sek) A. Avløp fra Folldaltunnelen (del av kontrakt C11) 715 2,38 B. Avløp fra Rastølen holdeplass til Steinsviktunnelen (del av kontrakt C11) 560 1,87 C. Avløp fra Solheitunnelen (del av kontrakt C11) 630 2,10 D. Avløp fra Sandslivegen holdeplass (del av kontrakt C11) og avløp etter Sandslielven til Sandsli holdeplass (del av kontrakt C12) Ingen - Ingen - E. Avløp fra Sandslibroen (del av kontrakt C12) F. Avløp fra Sandslitunnelen til Kokstad holdeplass (del av kontrakt C12) og avløp fra Kokstad holdeplass til slutten på C12 (del av kontrakt C12) G. Avløp fra Birkelandsbroen, Birkelandsskiftet holdeplass og Såtamyrikulvertentunnel (del av kontrakt C13) H. Avløp fra Kokstad Vest holdeplass til integrering med kontrakt 14 (del av kontrakt C13) og avløp fra Fleslandtunnelen (kontrakt C14) 7.4 Potensiell påvirkning 160 293 0,53 0,98 650 2,17 Potensiell påvirkning på mottakende vassdrag fra dreningsavløp fra Bybanen fase 3 traseen er relatert til endringer i hydrologi og endringen i kvaliteten til mottakende vassdrag. Hydrologi Bybanen traseen er designet slik at den følger eksisterende topografi, anleggsdrenering til elvene vil derfor komme fra de eksisterende nedfallssonene så langt dette er mulig, dvs. nærliggende vassdragsområder vil så langt dette er mulig ikke dreneres til noen av utløpspunktene. Alle potensielle endringer i den mottakende vannhydrologien er derfor relatert til: - grunnvannsinfiltrerting i tunnelene og; 17

- endringer i avrenningsrater på grunn av endinger i terrengdekket; Økningen i avløp fra hver nedfallssone som et resultat av Bybanen blir beskrevet i seksjon 7.2 og 7.3 i dette dokumentet. Disse avløpene blir her vurdert i henhold til deres potensielle påvirkning på flyten til elven / bekken som avløpet er foreslått å gå ut i (referer til Tabell 73 og Tabell 74). En skal merke seg at i noen tilfeller av avløp går disse til et vassdrag. Gjennomsnittlig og topp flyt i elvene ved de forskjellige utløpene fra Bybanen ble estimert basert på vassdragenes nedfallssoner (generelt tatt fra vann-nett.nve.no) og tilgjengelig avrenningsdata (fra atlas.nve.no). Tabell 73 Resulterende gjennomsnittlig vassdragsflyt etter endring i nedfallsdrenering som et resultat av Bergen Bybanen Vassdragnavn Gjennomsnittlig flyt (l/sek) Estimert gjennomsnitt på grunn av utvikling (l/s) Tunnelinfiltrering (ekskludert borevann) (l/sek) Resulterende vassdragflyt (l/sek) Prosentvis økning (%) Apeltunelven 360,90 Nedfall A = 0,02 Nedfall B = 2,38 363,3 0,66 Steinsvikelven 140,00 Nedfall B = 0,21 Nedfall C = 0,08 Sandslielven 97,91 Nedfall D = 0,17 Nedfall E = 0,06 Nedfall B = 1,87 Nedfall C = 2,10 Nedfall D = 0 Nedfall E = 0 Birklandsvatnet I/T Nedfall F = 0,22 Nedfall F = 0,53 Elven vest for Birklandsvatnet 144,26 3,04 98,14 0,23 70,2 Nedfall G = 0,744 Nedfall G = 0,98 71,92 2,42 Storaveitabekken* 57,51 Nedfall H = 0,17 Nedfall H = 2,17 59,85 4,06 *Planer er tilstede for utviklingen av et verksted og vogndepot i nærheten av Storatveitabekken. Avrenning fra dette anlegget vil gå i bekken. Avrenningsrater skal allikevel svekkes i forhold til eksisterende grøntområde og vil derfor ikke vurderes videre her med tanke på kumulativ effekt. Tabell 74 Resulterende topp gjennomsnittlig vassdragsflyt etter endring i nedfallsdrenering som et resultat av Bergen Bybanen Vassdragnavn Topp flyt (l/sek) Estimert topp økning på grunn av utvikling (l/s) Tunnelinfiltrering (ekskludert borevann) (l/sek) Resulterende elveflyt (l/sek) Prosentivis økning (%) Apeltunelven 8697,11 Nedfall A = 0,75 Nedfall A = 2,38 8700,24 0,04 Steinsvikelven Sandslielven 3373,88 2359,55 Nedfall B = 10,00 Nedfall C = 3,72 Nedfall D = 8,10 Nedfall E = 2,97 Nedfall B = 1,87 Nedfall C = 2,10 Nedfall D = 0 Nedfall E = 0 Birklandsvatnet I/T Nedfall F = 10,54 Nedfall F = 0,53 Elven vest for Birklandsvatnet 1691,49 3391,57 0,52 2370,62 0,47 Nedfall G = 36,18 Nedfall G = 0,98 1728,65 2,13 Storatveitabekken* 1385,99 Nedfall H = 8,15 Nedfall H = 2,17 1396,31 0,74 *Planer er tilstede for utviklingen av et verksted og vogndepot i nærheten av Storatveitabekken. Avrenning fra dette anlegget vil gå i bekken. Avrenningsrater skal allikevel svekkes i forhold til eksisterende grøntområde og vil derfor ikke vurderes videre her med tanke på kumulativ effekt. 18

Fra Tabell 73 og Tabell 74 er det tydelig at endringer i bruk av land i de gjeldende nedfall til vassdragene langs den foreslåtte traseen til fase 3 til Bergen Bybanen utviklingen kun vil føre til minimale økninger i avrenningsratene til disse mottakende vassdragene. Vannkvalitet Mulig forurensning under drift skal utelukkende være avrenning fra overflatevann. Som en konklusjon av dette er det forventet at forurensning som oppstår begrenser seg til sedimenter og partikler som blir vasket vekk fra spor og nedbørsfelt.. 7.5 Avhjelpingstiltak 7.5.1 Kontroll av forurenset avløpsvann Oppsamling av silt/sand vil inngå som en del av dreneringsdesignet og vil mest sannsynlig bli plassert i en sandfanger i annenhver kumme. Disse er laget for å fange opp sedimenter og pratikler som kan komme fra overflatevann. Vedlikehold av dreneringsristene vil bli inkludert i Bybanen Utbyggings vedlikeholdsplaner for linjen. 19

8. Interesseliste Fritids ørretfiske er et av de viktigste relevante bruksområdene til de mottakende vassdragene som er i den foreslåtte dreneringsplanen og som kan bli påvirket av utviklingen. Det finnes allikevel strenge begrensninger til ørretfiske i Norge, hvor det er begrenset til utenfor klekkesesongen og kun fiske med line eller stang er tillatt. Ørretfiske kan kun utføres med fiskekort og er forbudt i noen vassdrag avhengig av bestanddynamikken. Det eksisterer ingen drikkevannsinnhenting i vassdragene som er i den foreslåtte dreneringsplanen. 20

Vedlegg Appendix A. Tegninger 22 21

Appendix A. Tegninger 22

Figur C00-X-00-SK-0092-01c Bergen Bybanen fase 3 trase 1

Figur C11-G-09-TG-0109_01B - typisk utløpsstruktur 1

Figur C11-G-09-TG-0109_01B - typisk trinnvis utløpsstruktur 2

3