Pro sjek t : Hjera massetak T ema : Vurdering av miljøko n sekvenser Skrevet av : David C. Ettner, Elisabeth H. Sanne Dat o :

Transkript

1 D atarapport Pro sjek t : Hjera massetak T ema : Vurdering av miljøko n sekvenser Skrevet av : David C. Ettner, Elisabeth H. Sanne Dat o : Geode Consult AS Org. nr Pb 97 N NESBRU Tlf I forbindelse med planer om utvidelse av Hjera massetak har Geode Consult AS foretatt en evaluering av: 1. Miljømessige konsekvenser for grunnvannet 2. Rutiner for mottak av masser til deponiet. 3. Overvåking av overvann. 4. Eventuell mulighet for deponering av forurensede masser. 5. Mulige bruksområder for finstoff fra steinknusing under sluttføring av massemottaket. 1 Miljøvurdering grunnvann 1.1 Dagens situasjon Geologien i grunnen ved Hjera massetak består av gneis fra Romerikskomplekset med markerte sprekksoner. Løsmasser fra kvartærtiden dekker stedvis gneisen. En ser tydelig sprekkson ene langs veggene i dagbruddet. Grunnvannet i området følger etter all sannsynlighet disse sprekksonene. Figur 1. Et overblikk over geologiske forhold i østre del av dagbruddet. En ser her gneis preget av markerte sprekksoner. 1 ( 7 )

2 Nærmeste registrerte grunnvannsbrønn (Fjellbrønn nr ) er lokalisert 300 meter syd - vest for Hjera grustak (k art 1). Brønnen ble anlagt i 1998, og data fra konstruksjon en av brønnen viser at grunnvannsstanden den gang lå tre meter under bakkenivå. Grunnvannsnivået i mass etaket varierer basert på hvor dypt nede en bryter ny stein, og på avrenning til Nessa. Hjeras konsesjon gir tillatelse til uttak av stein ned til kote 175 i østre del av bruddet, og ned til kote 177 i østre del. Det ble installert et dreneringsrør på kote 175 i vestre del av dagbruddet (k art 1) for å lede vann til elven Nessa (kote ca.172). Som en konsekvens av aktiviteten i dagbruddet har grunnvannsstanden i og rundt Hjera grustak sunket til 175 meter. Hvis dagbruddet ikke gjenfylles forventer en at grun nvannsstanden fortsatt vil ligge på rundt 175 meter, med små vanndammer i de lavereliggende delene av bruddet. Figur 2. Drenering fra lite sedimentasjonsbasseng i dagbruddet. Vannet ledes i rør mot Nessa. 1.2 Konsekvenser ved gjenfylling Med gjenfylling av dagbruddet regner en med at grunnvannsstanden vil justeres til opprinnelig nivå rundt kote 190. Dreneringsrøret som er installert på kote 175 er forventet å redusere nivået på grunnvannet lokalt. Under anleggsfasen har dreneringsrøret en viktig funksj on med hensyn til drenering i dagbruddet. Etter sluttføring av massetaket ønsker en å få grunnvannet i området tilbake til normalt nivå. Røret bør derfor plugges når bruddet gjenfylles. Her kan en for eksempel bruke leire. Skjer ikke dette vil røret sørge for en fortsatt drenering av grunnvannet. 2 ( 7 )

3 2 Overvann, og overvåking av sigevann 2.1 Dagens situasjon Vannet i dagbruddet består av en blanding av regn vann, smeltet snø og grunnvann som drenerer inn i bruddet. Vannet blir samlet opp i en liten sedimente ringsdam (figur 2) før det drenerer i rør til Nessa. Observasjoner viser at vannet som drenerer fra røret er klart og at det inneholder ubetydelige mengde r suspendert stoff (figur 3). Dette viser at sedimenteringsbassenget fungerer tilfredsstillende. Va nn fra røret drenerer til Nessa langs en liten ravine. En ser ikke behov for å anbefale overvåkning av vannet her. Dette blir heller ikke gjort i dag. Figur 3: Dreneringsrør med vann som renner til Nessa 2.2 Konsekvenser ved gjenfylling På grunn av deponering av mineralske masser vil det være en risiko for blakking av vannet når dagbruddet gjenfylles. For å minske risiko for at vann med høy turbiditet slippes ut i Nessa vil bruk av sedimentasjonsbasseng være meget viktig i denne fasen. Et system me d sedimenteringsbasseng med tilstrekkelig kapasitet må være på plass i hele perioden under gjenfyllingen av Hjera masse tak. Sedimenteringsbassenget bør tømmes for slam når mengden sedimenter merkbart reduserer kapasiteten. 3 ( 7 )

4 Kart 1: Hjera med utløp s rør til Nessa og fjellbrønn nr Sedimenteringsbassenget bør overvåkes med regelmessige intervaller for å kontrollere at det fungerer optimalt. R esultatene skal loggføres. Overvåkning bør skje ukentlig, med ekstra overvåkningsrunder ved eventuelt uvær. Når dagbruddet gjenfylles med rene mineralske masser bør overvåkning som et minimum inkludere visuell inspeksjon av vannkvalitet, farge, og klarhet på vannet. Om nødvendig kan en ved inspeksjon også foreta analyser av turbiditet. Hvis en tillater gjenfyl ling med annet enn rene, mineralske masser kreves det ytterligere overvåkning gjennomført av en ekstern miljøkonsulent. Det kreves da minimum kvartalsvis prøvetaking hvor en også inkluderer miljøanalyser av sigevann. 4 ( 7 )

5 3 Massehåndtering og mottakskon troll Det vil bare bli brukt rene, mineralsk masser for å fylle Hjera massetak. En tre stegs rutine innføres for å sikre at alle masser som leveres til Hjera møter kravene til deponering. 3.1 Leveranse av masser Med referanse til forurensningsforskriften skal tiltakshaver evaluere om massene som skal fjernes er forurenset. Før leveranse av masser må byggherre og entreprenør bekrefte at kravene til levering er forstått og akseptert. 3.2 Mottak av masser Avfallsplaner eller annen miljødokumentasjon sendes til Hjera før leveranse av masser. Hvis dokumentasjon eller annen evaluering av renhet ikke foreligger, vil massene bli avvist. 3.3 Kontroll på stedet Det innføres flere rutiner for å sikre at forurensede masser ikke b lir tatt imot og deponert ved Hjera massetak. Ved innkjøring til anleggsområdet vil det bli plassert en bom som åpnes med nøkkelkort. Nøkkelkortene vil bli registrert med prosjektnavn og volumer fra avfallsplanen. Når volumene er innlevert, vil ikke nøk kelkortene lenger åpne bommen. Bom og nøkkelkort vil sørge for at bare godkjente aktører har mulighet til å tippe masser. Driftsansvarlig skal påse at hvert lass med avfall som leveres for deponering, blir inspisert visuelt før og etter lossing. Det benyt tes erfarne maskinkjørere som vurderer alle masser som kommer inn. Ved mistanke om forurensning, for eksempel lukt av olje, unaturlig farge eller innhold av rivningsmateriale, skal mottaket stanses til massene er undersøkt ved analyser. Miljøkonsulent kont aktes for prøvetaking og vurdering av massene. Driftsansvarlig skal sørge for at det tas stikkprøver av rundt 1 av hver 450 avfallsleveranse ved deponiet. Disse stikkprøvene vil bli loggført. Dersom en avfallsleveranse må avvises fordi avfallet ikke oppfy ller kriteriene for mottak, skal driftsansvarlig varsle forurensningsmyndighetene. Miljøkonsulenten vil uavhengig av annen dokumentasjon ta uanmeldte stikkprøver av massene. Dette vil bli utført hvert kvartal. Prøvepunktene vil bli innmålt med GPS. Feiri ng Bruk vil registrere hvor masser fra forskjellige prosjekter stammer fra, og hvis det oppdages forurensning ved stikkprøvene skal disse massene fjernes for leverandørens regning. 3.4 Dokumentasjon All dokumentasjon av kontrollrutiner ved mottak av lass til deponering, samt foretatte analyser, må arkiveres elektronisk. 5 ( 7 )

6 4 Vurdering: Massedeponi for forurensede masser 4.1 Deponi for rene, mineralske masser En planlegger å fylle Hjera massetak med rene masser. For å kunne klassifiseres som rene, mineralske masser er det strenge krav til re n hetsgrad. Ved opparbeiding av et deponi for rene, mineralske masser setter deponiforskriften ingen krav til geologiske barrierer eller tetningsmembran. Det er heller ikke krav til sigevannshåndtering. Etter igjenfylling med masser av denne kategorien vil området være godt egnet til jordbruksformål. 4.2 Kategori II og III deponier Ønsker en å etablere et kategori II avfallsdeponi for ordinært avfall må en i følge forskriftene lage både en geologisk barriere (K < 1 x1 0-9 m/s), et dreneringslag, og legge kunstig tetningsmembran i bunn - og sidekanter. Topptetting, i tillegg til oppsamling og behandling av sigevann, kan også bli påkrevd. For å kunne etablere et kategori III deponi er det påkrevd med en geologisk barriere (K < 1 x1 0-7 m/s) i bunn - og sidekanter. I tillegg ville det etter all sannsynlighet bli nødvendig med ekstra tiltak med hensyn til overvåkning av sigevann. Hjera steinbrudd består av sterkt oppsprukket gneis som over tid vil tillate grunnvannet å flyte fritt langs s prekksonene. For å oppfylle kravene i Deponiforskriften når det gjelder geologisk barriere vil en måtte isolere deponiet med et lag leire på minimum en meters tykkelse langs vegger og gulv. I praksis ville dette kreve et lag som er enda tykkere enn 1 meter. Tetningen ville i tilfelle bli konstruert trinnvis ettersom bruddet ble fylt opp. Tilgjengelig grunnvannsdata gir grunn til å regne med at grunnvannet etter hvert vil stige til samme nivå som det hadde før dagbruddet ble etablert. Grunnvannsstanden vil da ligge noen få meter under bakkenivå. Området rundt Hjera massetak har en innadrettet grunnvannsstrøm, med referanse til Miljødirektoratets veileder. Dette kan i følge Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved depo nier, resultere i: Økt vannmengde inn i deponiets bunn. Grunnvannet kan komme i direkte kontakt med avfallet. Grunnvannsspeil som står høyere enn deponiets bunn kan skade konstruksjonen av den geologiske barrieren samt den kunstige membranen Diffus trans port av forurensning Basert på denne informasjonen er det naturlig å konkludere med at en etablering av et kategori II eller III deponi ved Hjera ikke ønskelig og er i strid med intensjonen i deponiforskriften. 1 Skulle det frigis forurensende stoffer fra deponiet ville vannstrømmen gå i retning Nessa. Spredning av mulig forurensning mot Nessa bør i tilfelle overvåkes ved hjelp av overvåkningsbrønner og sigevann. Skulle en oppdage forurensning ville tiltak måtte settes i verk innenfor 1 00 metersonen som beskytter Nessa. 1 SFT 1995/2003 ISBN Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier. 6 ( 7 )

7 En naturlig konklusjonen er at geologiske forhold ved Hjera, med oppsprukket gneis og innadrettet grunnvannsstrøm, gjør området lite egnet som lokalitet for et kategori II eller III deponi. 5 Steinmel og vekstjord Stein - og pukkproduksjon genererer steinmel (0mm til 0,4mm) av rundt 1 5% av steinressursene. Materialet er for finkornet til å kunne brukes i konstruksjon, men steinmelets karakter gjør det allikevel til en ressurs i mange sammenhenger. Tidligere studier har vist at steinmel har egenskaper som gjør det egnet til å trekke ut forurensning fra vann. Fordi det har relativt lav permeabilitet kan produktet brukes i konstruksjon av voller rundt sedimenterings - og filtreringsbasseng. Steinmel vil her tjene som et ekstra filt er i tillegg til å absorbere forurensning. Vekstjord er sammensatt av rundt 45% mineralsk materiale, 5% organisk materiale. De resterende 50% er vann og luft. En kan lage vekstjord ved å blande steinmel og organisk materiale. Steinmel kan også fungere som steingjødsel ved å utskille næringsstoffer og andre essensielle stoffer 2. Økologisk jordbruk er i vekst i Norge. Her kan steinmel brukes som et alternativ til andre typer gjødsel. Som beskrevet over bør steinmel fra Hjera massetak kunne benyttes i fler e sammenhenger og til ulike forhold. Under de avsluttende arbeidene med finplanering og tilsåing kan steinmel benyttes til å lage vekstjord. 2 Heim, 2014, Institutt for miljøvitenskap, N MBU - Ås, Har bruk av avgang som jordforbedring et vinn - vinn potensial? 7 ( 7 )