I forbindelse med planer om utvidelse av H eier massetak har Geode Consult AS foretatt en evaluering av følgende punkt :

Transkript

1 R app ort Pro sjek t : Heier massetak T ema : Vurdering av miljøko n sekvenser Skrevet av : David C. Ettner, Elisabeth H. Sanne Dat o : Geode Consult AS Org. nr Pb 97 N NESBRU Tlf I forbindelse med planer om utvidelse av H eier massetak har Geode Consult AS foretatt en evaluering av følgende punkt : 1. Miljøvurdering, grunnvann 2. O vervåkning av sigevann og overvann 3. Massehåndtering og mottakskontroll 4. Vurdering av mulighet for deponering av forurensede masser. 5. Lagring og deponering av mineralavfall. 1 Miljøvurdering grunnvann 1.1 Dagens situasjon Geologien i grunnen ved H eier massetak består av gneis fra Østfoldkomplekset 1 med markerte sprekksoner. En ser tydelig sprekksonene langs veggene i dagbruddet. Grunnvannet i området følger etter all sannsynlighet disse sprekksonene. Figur 1. Et overblikk over geologiske forhold i sørlig del av dagbruddet. En ser her gneis preget av markerte sprekksoner. 1 Berthelsen og Sundvoll, 1996, Oslo Berggrunnskart 1: , NGU 1 ( 8 )

2 Nærmeste registrerte grunn vannsbrønn for gru nnvarme (Fjellbrønn nr / 34305) er lokalisert 4 00 meter øst for Heier grustak ( figur 2 ) 2. Brønnen ble anlagt i 2004, og data fra konstruksjon en av energi brønnen viser at en finner berggrunn 11 meter under bakken. Grunnvannstand er ikke kjent. Rundt 700 meter mot nordøst ligger fjellbrønn som har berggrunn ve d - 2,5 meter, og stabil grunnvannstand i grunnfjell ved - 10 meter. Gr unnvann siver ut i bunnen av dagbruddet, nær områdets nordre grense ( figur 2 ). Mot syd ser det ut til å være noe g runnvannsig fra spekker i gneis. Som en konsekvens av aktiviteten i dagbruddet har grunnvannsstanden i og rundt Heier grustak sunket til nivå på linje med bunnen av dagbruddet ( +190 meter ). Hvis dagbruddet ikke gjenfylles forventer en at grunnvannsstanden fortsatt vil ligge på rundt +190 meter, med vanndammer i de lavereliggende delene av bruddet. Figur 2. Oversikts kart med grunnvannsig, drenering av overvann, og fjellbrønner (kart kilde: NGU Granada Nasjonal grunnvannsdatabase) 1.2 Konsekvenser for grunnvannet ved gjenfylling V ed gjenfylling av dagbruddet forventer en at grunnvannsstanden vil justeres til opprinnelig n ivå. Opprinnelig grunnvannstand ved Heier er ikke kjent, men en regner med at nivået den gang lå over bunnen av dagens dagbrudd. 2 NGU Nasjonal grunnvannsdatabase: 2 ( 8 )

3 Dersom det installeres dreneringsrør i dagbruddet under driftsperioden bør en vurdere konsekvensene for grunnvannet før dagbruddet gjenfylles. Dreneringsrør vil etter hvert resultere i lavere grunnvannstand etter gjenfylling av dagbruddet. 2 O vervåking av sigevann og overvann 2.1 Dagens situasjon Vannet i dagbruddet består av en blanding av regn vann, smeltet snø, og grunnvann som drenerer inn i bruddet. Mesteparten av vannet ser i dag ut til å drenere ned i grunnen. Deretter finner noe av vannet etter hvert veien inn i en grøft langs Meieriskauveien (RV 326). Dette skjer på to måter. Vann siver til overflaten i det nordlige hjørnet av området, og blir le det til grøft en via et rør. Det ser også ut til at vann siver direkte inn i grøften fra grunnvannet. Grøftevannet renner inn i et overvannsystem på nordre side av Meieriskauveien, og ledes derfra videre østover. En kjenner ikke den nøyaktige traseen her, men det er sannsynlig at vannet etter hvert drenerer inn i Øyern via en ravine i området rundt Vennesvollvika. Det er planlagt å bygge et sedimentasjons basseng i nordre ende av dagbruddet. Dette sedimentasjonsbassenget vil samle opp grunnvann og regnvann fra dagbruddet, og tilrettelegge for sedimentasjon. Vannet fra sedimentasjonsbassenget vil ledes til overvannssystem et ved Meieriskauveien. Det foregår i dag i ngen overvåkning av overvann på området. Forurensningsforskriften 30-6 tillat er : utslipp til ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff / suspendert stoff (SS) i utslippspunkt er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører neds lamming i resipienten Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primær resipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Under befaringen observerte en bare små mengder vann som rant fra dagbruddet. Vannet var klart, og en regner derfor med at det bare inneholder ubetydelige mengder suspendert stoff. Det blir ikke brukt helse - eller miljøskadelige kjemikaler i produksjon av stein og pukk ved Heier. Det er allikevel viktig å bygge et sedimenteringsbasseng snarest mulig for å sikre at regnvann kan kontrolleres og utslipp overvåkes. 3 ( 8 )

4 Figur 3: Dreneringsrør med vann som renner inn i grøften ved RV Konsekvenser ved i gjenfylling På grunn av deponering av mineralske masser vil det være en risiko for blakking av vannet når dagbruddet gjenfylles. For å minske risiko for at vann med høy turbiditet slippes ut i retning Øyern vil bruk av sedimentasjonsbasseng være meget viktig i denne fasen. Et sy stem med sedimenteringsbasseng med tilstrekkelig kapasitet må være på plass i hele perioden under gjenfylling av Heier masse tak. Sedimenteringsbassenget bør tømmes for slam når mengden sedimenter merkbart reduserer kapasiteten. Sedimenteringsbassenget bø r overvåkes med regelmessige intervaller for å kontrollere at det fungerer optimalt. R esultatene skal loggføres. Overvåkning bør skje ukentlig, med ekstra overvåkningsrunder ved eventuelt uvær. Når dagbruddet g jenfylles med rene mineralske masser bør overv åkning som et minimum inkludere visuell inspeksjon av vannkvalitet, farge og klarhet på vannet. Om nødvendig kan en ved inspeksjon også foreta analyser av turbiditet. 3 Massehåndtering og mottakskontroll Det vil bare bli brukt rene, mineralsk e masser for å fylle Heier massetak. I noen tilfeller vil ren betong bli benyttet som dreneringslag og til bygging av midlertidige adkomstveier. Gjenbruk av betong vil følge retningslinjer gitt av Miljødirektoratet 3. En tre stegs rutine innføres for å sikre at alle masser som leveres til Heier møter kravene til deponering. 3 Miljødirektoratet faktaark M , Disponering av betongavfall. 4 ( 8 )

5 3.1 Leveranse av masser Med referanse til forurensningsforskriften skal tiltakshaver evaluere om massene som skal fjernes er forurenset. Før leveranse av masser må byggherre og entreprenør bekrefte at kravene til levering er forstått og akseptert. 3.2 Mottak av masser Avfallsplaner eller annen miljødokumentasjon sendes til Heier før leveranse av masser. Hvis dokumentasjon eller annen evaluering av renhet ikke foreligger, vil massene bli avvist. 3.3 Kontroll på stedet Det innføres flere rutiner for å sikre at forurensede masser ikke blir tatt imot og deponert ved Heier masse mot tak. Ved innkjøring til anleggsområdet vil det bli plassert en bom som åpnes med nøkkelkort. Nøkkelkortene vil bli registrert med prosjektnavn og volumer fra avfallsplanen. Når volumene er innlevert, vil ikke nøkkelkortene lenger åpne bommen. Bom og nøkkelkort vil sørge for at bare godkjente aktører har mulighet til å tippe masser. D riftsansvarlig skal påse at hvert lass med masser som leveres for deponering, blir inspisert visuelt før og etter lossing. Det benyttes erfarne maskinkjørere som vurderer alle masser som kommer inn. Ved mistanke om forurensning, for eksempel lukt av olje, unaturlig farge eller innhold av rivningsmateria le, skal mottaket stanses til massene er undersøkt ved analyser. Miljøkonsulent kontaktes for prøvetaking og vurdering av massene. Driftsansvarlig skal sørge for at det tas stikkprøver 1 til 2 ganger per måned når en åpner opp for masse leveranse r ved depon iet. Disse stikkprøvene vil bli loggført. Dersom en avfallsleveranse må avvises fordi avfallet ikke oppfyller kriteriene for mottak, skal driftsansvarlig varsle forurensningsmyndighetene. Miljøkonsulenten vil uavhengig av annen dokumentasjon ta uanmeldte stikkprøver av massene. Dette vil bli utført hvert kvartal. Prøvepunktene vil bli innmålt med GPS. Feiring Bruk vil registrere hvor masser fra forskjellige prosjekter stammer fra, og hvis det oppdages forurensning ved stikkprøvene skal disse massene fjer nes for leverandørens regning. 3.4 Dokumentasjon All dokumentasjon av kontrollrutiner ved mottak av lass til deponering, samt foretatte analyser, må arkiveres elektronisk. 5 ( 8 )

6 4 Vurdering: Massedeponi for forurensede masser 4.1 Deponi for rene, mineralske masser En planlegger å fylle Heier massetak med rene masser. I tillegg ønsker en i noen tilfeller å benytte ren betong. For å kunne klassifiseres som rene, mineralske masser er det strenge krav til re n hetsgrad. Ved opparbeiding av et deponi for rene, minerals ke masser setter deponiforskriften ingen krav til geologiske barrierer eller tetningsmembran. Det er heller ikke krav til sigevannshåndtering. Etter igjenfylling med masser av denne kategorien vil området være godt egnet til jordbruksformål. 4.2 Kategori II og III deponier Ønsker en å etablere et kategori II avfallsdeponi for ordinært avfall må en i følge forskriftene lage både en geologisk barriere (K < 1 x1 0-9 m/s), et dreneringslag, og legge kunstig tetningsmembran i bunn - og sidekanter. Topptetting, i t illegg til oppsamling og behandling av sigevann, kan også bli påkrevd. For å kunne etablere et kategori III deponi er det påkrevd med en geologisk barriere (K < 1 x1 0-7 m/s) i bunn - og sidekanter. I tillegg ville det etter all sannsynlighet bli nødvendig me d ekstra tiltak med hensyn til overvåkning av sigevann. Heier steinbrudd består av sterkt oppsprukket gneis som over tid vil tillate grunnvannet å flyte fritt langs sprekksonene. For å oppfylle kravene i Deponiforskriften når det gjelder geologisk barrier e vil en måtte isolere deponiet med et lag leire på minimum en meters tykkelse langs vegger og gulv. I praksis ville dette kreve et lag som er enda tykkere enn 1 meter. Tetningen ville i tilfelle bli konstruert trinnvis ettersom bruddet ble fylt opp. Tilg jengelig grunnvannsdata gir grunn til å regne med at grunnvannet etter hvert vil stige til samme nivå som det hadde før dagbruddet ble etablert. Grunnvannsstanden vil da ligge noen få meter under bakkenivå. Området rundt Heier massetak har en innadrettet grunnvannsstrøm, med referanse til Miljødirektoratets veileder. Dette kan i følge Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsa mling av sigevann ved deponier resultere i: Økt vannmengde inn i deponiets bunn. Grunnvannet kan komme i direkte kontakt med avfallet. Grunnvannsspeil som står høyere enn deponiets bunn kan skade konstruksjonen av den geologiske barrieren samt den kunstige membranen Diffus transport av forurensning Basert på denne informasjonen er det naturlig å konkludere med at en etablering av et kategori II eller III deponi ved Heier ikke er ønskelig og er i strid med intensjonen i deponiforskriften. 4 Skulle det frigis forurensende stoffer fra deponiet ville vannstrømmen gå i retning Øyeren. Spredning av mulig forurensning mo t Øyeren bør i tilfelle overvåkes ved hjelp av kontroll av sigevann. 4 SFT 1 995/2003 ISBN Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier. 6 ( 8 )

7 En naturlig konklusjonen er at geologiske forhold ved Heier, med oppsprukket gneis og innadrettet grunnvannsstrøm, gjør området lite egnet som lokalitet for et kategori II eller III deponi. 5 Lagring og deponering av mineralavfall Stein - og pukkproduksjon ved Heier genererer steinmel (0mm til 0,4mm) av rundt 30% av steinressursene. Det finnes et potensiale for gjenbruk av steinmel på ulike områder, blant annet til bruk ved i gjenfylling av dagbruddet. Da det ikke er en stabil etterspørsel etter steinmel er det imidlertid behov for å lagre dette på pukkverkets område. Lagring og deponering av steinmel er regulert i Forurensningsforskriften 30-6: Dersom virksomheten genererer mineralavfall som lagres i mer enn 3 år eller deponeres skal det lages en plan for håndtering av dette avfallet.. Steinmel lagres i dag langs den nordvestlige delen av området (figur 4). Det anbefales at lagret steinmel behandles i henhold til retnin gslinjene under : 1. Steinmel, lagret i hauger på området, skal ikke overstige høyde på omkringliggende vegetasjon. Dette for å gjøre haugene minst mulig utsatt for vind, og redusere støvflukt. 2. Lagre av s teinmel skal ikke plasseres i nærheten av drenerende vann for å unngå transport av steinmel som suspendert stoff. 3. Lagret steinmel brukt som skjermingsvoller, eller tenkt som materiale til igjenfylling av dagbruddet, skal dekkes med rene jordmasser og tilsåes for å unngå støvflukt og suspendert stoff i vann. 4. Om nødvendig kan haugene med steinmel flyttes rundt på området etter behov. Figur 4: Steinmel ved Heier Steinmel er for finkornet til å kunne brukes i konstruksjon, men materialets karakter gjør det allikevel til en ressurs i mange sammenhenger. Tidligere studier har vist at steinmel har egenskaper som gjør det egnet til å trekke ut forurensning fra vann. Fordi det har relativt lav permeabilitet kan produktet brukes i konstruksjon a v voller rundt sedimenterings - og filtreringsbasseng. Steinmel vil her tjene som et ekstra filter i tillegg til å absorbere forurensning. 7 ( 8 )

8 Vekstjord er sammensatt av rundt 45% mineralsk materiale og 5% organisk materiale. De resterende 50% er vann og luft. En kan lage vekstjord ved å blande steinmel og organisk materiale. Steinmel kan også fungere som steingjødsel da det utskille r næringsstoffer og andre essensielle stoffer 5. Økologisk jordbruk er i vekst i Norge. Her kan steinmel brukes som et alternati v til andre typer gjødsel. Som beskrevet over bør steinmel fra Heier massetak kunne benyttes i flere sammenhenger og til ulike forhold. Under de avsluttende arbeidene med finplanering og tilsåing kan steinmel benyttes til å lage vekstjord. 5 Heim, 2014, Institutt for miljøvitenskap, NMBU - Ås, Har bruk av avgang som jordforbedring et vinn - vinn potensial? 8 ( 8 )