Teknologidagene oktober 2012, Trondheim

Like dokumenter
Geologisamling. Teknologidagene 2013, oktober, Trondheim. Geologiske rapporter, innhold, detaljeringsnivå, kvalitet på rapporter.

Høye skjæringer, nye retningslinjer

Oppfølgings og evalueringsmøte tunnelpraksis, 21/8-2008

Vårsleppet 2012 Norsk Bergmekanikkgruppe 22. mars 2012 Uavhengig kontroll av bergteknisk prosjektering Rv. 150 Ring 3 Ulven-Sinsen, Lørentunnelen

NBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer

Teknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Bergsikringsstrategi, møte 6. feb Høringskommentarer til hb 021 og rapport nr Mona Lindstrøm Vd Teknologiavdelingen

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Visjon om tunnelsikring i framtiden. Bolting i berg, Lillehammer okt 08 V/Ruth G Haug

Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

Nye N500 Vegtunneler og V520 Tunnelveiledning. Mona Lindstrøm Statens vegvesen

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

16. Mars Norges Geotekniske Institutt

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7

Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav.

Teknologidagene Tunnel, geologi og betong 8. okt. Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen. Mona Lindstrøm.

Geologiske forundersøkelser: krav og veiledning, rapporter. Edvard Iversen Vegdirektoratet

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen

Bergskjæringer og bergskråninger, revisjon av veiledning.

Vegtunneler NORMALER. Håndbok 021

Innhold. Bakgrunn Tunnelkartlegging Utbrettsprinsippet Novapoint Tunnel. BPT Borparametertolkning (MWD)

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

Teknologidagene 2012, oktober Clarion hotell & Congress Trondheim. Tema: Kvikkleireproblematikk

RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Vegtunneler. Vegtunneler NORMALER. Håndbok N500

Avvikshåndtering etter NS 8406 og Håndbok 066

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

Geologiske forundersøkelser.

Ingeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen

Vegtunneler NORMALER. Håndbok 021

Statens vegvesens regelverk i dag:

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE

TUNNELSIKKERHET TUNNELSIKKERHET. Rapport Utarbeidet av bransjesammensatt arbeidsgruppe bestående av RIF, MEF, EBA og Statens vegvesen

Kontrollingeniør ved fjellanlegg

Byggherrens halvtime

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.

Novapoint Tunnel. for geologisk kartlegging og rehabilitering. Tore Humstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Brukerkonferanse, Molde, 11.5.

GEOTEKNIKK I UPB-PROSESSEN

Beregning av sikringsmengder

Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen

Kartlegging av kritiske prosesser

Håndbok 021 Vegtunneler Desember Vegtunneler NORMALER. Håndbok 021

Ras i Løsberga 30. juni 2008 Erfaringer og anbefalinger

Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning

PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK)

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?

Oppfølging av sprengningsarbeid. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

E39 Eiganestunnelen Entreprise E06 Eiganes Nord

Moderne vegtunneler. NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon. Reykjavik, 12.september Harald Buvik. Prosjektleder Moderne vegtunneler

Eksisterende beskrivelser og behov for forbedrede beskrivelser

Digitalisering i anleggsfasen

Anbefalte vann- og frostsikringsløsninger

Geologi. Rv.502 Hovlandsveien, Geologisk rapport for reguleringsplan, Ressursavdelingen. Nr

Effektiv og sømløs dataflyt fra prosjekterende ut til anlegget. Muligheter og begrensninger basert på erfaring fra Norge

3D prosjektering kommer for fullt.

Tunneldokumentasjon - geologi og bergsikring

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

Teknisk kvalitetskontroll i kvalitetssystemet, Hb151, Hb066

Bedriftens risikovurdering av anleggsarbeid. Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst

Geologi. E39/Hp17/km 2,020-2,090 Eietunnelen i Flekkefjord, Vest-Agder. Tunnelinspeksjon Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen

Ferjekaidagen - teknologidagene 2013 Oppfølging / kontroll av stålarbeider

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.

2019/09/06 12:16 1/2 Prosjektgjennomføring

DigiTUN. Building Smart - Status kartlegging i tunnelbransjen. DigiTUN Slides er utarbeidet av Edvard Lothe og Sara Hegge 1

FORUNDERSØKELSER FOR TUNNELDRIFT PREINVESTIGATIONS FOR TUNNELLING. Geo-ingeniør Arild Palmstrøm Ingeniør A. B. Berdal A/S SAMMENDRAG

28.1 SAMMENDRAG SUMMARY

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Utførte undersøkelser og grunnlag

Foredragsholder: Thor Sigurd Thorsen, Odd Barstad, Jan Arve Bingen VEGDIREKTORATET

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

E6 Ornes-Stormyra INGENIØRGEOLOGISKE FORUNDERSØKELSE FOR TUNNEL E6/E10 TRÆLDAL-LEIRVIK TIL REGULERINGSPLAN

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer

Samhandlingsprosjektet Etablert i 2006

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Det store paradigmeskiftet i samferdselsprosjekter Hva tenker Bane NOR rundt bruk av modeller, status på standardisering og samarbeid i bransjen

Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører

HVA KREVES OG HVA BØR VÆRE MED I EN GEOLOGISK ANBUDSBESKRIVELSE?

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast.

Sandbukta Moss Såstad

KVALITETSPLAN RAMMEAVTALE PROSJEKTERING OG RÅDGIVNING VANN, AVLØP OG TILKNYTTEDE FAGDISIPLINER (-18)

Informasjon om grunnundersøkelser

Fv.60 Hp13 Røyr-Hellesylt Byggetrinn II. Ingeniørgeologisk rapport Konkurransegrunnlag. Ljøen

YTELSESBESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR GEOTEKNIKK

Underjordsanlegg Designprinsipper i Norge og internasjonalt. Øyvind Engelstad

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO

Statusrapport Holmestrandtunnelen

ERFARINGSOVERFØRING I STATENS VEGVESEN. Nettstedet på vegveven

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

Vegdirektoratet Tunnelveiledning

Tiltak for å unngå skader fra vibrasjonsinduserende arbeid

Transkript:

Teknologidagene 8. 11. oktober 2012, Trondheim Geologiske rapporter. Krav og retningslinjer V/Jan Eirik Henning Byggherreseksjonen,Vegdirektoratet 2003 1

Disposisjon Generelt krav til forundersøkelser i ulike faser Kontroll og kvalitetssikring Krav til geologisk oppfølging i byggefasen Sikringsstrategi Ansvar og roller i byggefasen Sluttdokumentasjon 2003 2

Generelt 2003 3

Stort fokus på vegtunneler 2003 4

Bakgrunn for nye bestemmelser Rapporten fra undersøkelsesgruppen,sier bl.a.: De uheldige episodene ved tunnelanlegg de senere år kan delvis beskrives som et bransjeproblem Statens vegvesen inviterte til samarbeid i en bransjesammensatt arbeidsgruppe, for å gjennomgå gjeldende regelverk prosedyrer etc og om nødvendig utarbeide forslag til forbedringer. Nye bestemmelser ble ut frå dette innarbeidet i etatens retningslinjer. 2003 5

Grunnleggende - berget som konstruksjonsmateriale I norsk tunnelbygging benyttes berget som konstruksjonsmateriale. Sikringsmetoder og omfang anslås i konkurranse - grunnlaget, basert på geologiske forudersøkelser. Sikringsmetoder og sikringsomfang bestemmes mens tunnelen bygges, ut fra utført geologisk kartlegging. Må avsettes tilstrekkelig tid til geologisk kartlegging Byggherren skal sørge for at det blir utført geologisk kartlegging og ingeniørgeologiske vurderinger for å kunne bestemme omfang og metode for permanent sikring. 2003 6

Håndbok 151 Styring av utbyggings-,drifts- og vedlikeholdsprosjekter Byggherren skal sørge for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning og kompetanse i byggefasen, ut fra forventede geologiske utfordringer. Minst en av disse skal ha bergteknisk / ingeniørgeologisk kompetanse. Vedkommende skal ha overordnet faglig ansvar for permanentsikringen og sørge for at: - Det utarbeides kvalitetssikringssystem for geologisk kartlegging, sikring og dokumentasjon. - Berget blir kartlagt for å bestemme omfang og metode for permanent sikring - Registrere og dokumentere geologi og utført sikring iht gjeldende krav - Utarbeide ingeniørgeologisk sluttrapport med angivelse av fremtidig inspeksjonsbehov. 2003 7

Tunnelplanlegging Planfasen omfatter all planlegging fra tidlig oversiktsplan til og med reguleringsplan Reguleringsplanen er grunnlaget for kostnadsoverslag med nøyaktighet 10 % Planprosessen er derfor av stor betydning for videre prosjektering, bygging, drift og vedlikehold, samt prosjektets sluttkostnad. Dette krever god planlegging av planprosessen ift tid, kvalitet, ressurser og økonomi 2003 8

Håndbok 021 Vegtunneler Håndbok 021 gjelder alle typer vegtunneler. Inneholder minimumskrav gjelder for nye tunneler, Gjeldende utgave - Utgitt i mars 2010. 2003 9

Krav til geologiske forundersøkelser i HB 021 Hådbok 021 Vegtunneler stiller omfattende og spesielle krav til geologiske forundersøkelser for tunnel. Ulike planfaser. - Tidlig oversiktsplan - Oversiktsplan (fylkesdelplan/kommunedelplan) - Reguleringsplan - Konkurransegrunnlag 2003 10

Geologiske forundersøkelser Omfanget av forundersøkelsene skal tilpasses det aktuelle plannivået, og resultatene vurderes grundig før neste planfase Gjennomføring og rapportering av undersøkelsene skal utføres slik at overføring av data fra en planfase til neste er sikret. Omfang og type av forundersøkelser skal ses i sammenheng med aktuelle tiltak og prosedyrer under driving. 2003 11

Tidlig oversiktsplan Gi grunnlag for å vurdere det geologiske grunnlaget for gjennomførbarheten av prosjektet. Særlig viktig er det å oppnå en forståelse av de regionalgeologiske forhold. Følgende vurderinger skal inngå: - Lokalisere egnede tunnelstrekninger - Kartlegge hvilke områder som kan være kritiske for kostnader og sikkerhet og dermed gjennomførbarheten av de alternative tunnelstrekninger. Undersjøiske tunnelprosjekter skal planlegges ut fra et krav til minste bergoverdekning på 50 m. 2003 12

Tidlig oversiktsplan - Rapport Forundersøkelsene skal sammenstilles i en rapport som skal inneholde: - En oversikt over områdets geologi, og en beskrivelse av strukturgeologiske og hydrogeologiske forhold som kan være av betydning for gjennomførbarhet og valg mellom alternativer - Oversikt over områder som krever spesielle tiltak i forbindelse med gjennomføringen - Vurdering av gjennomførbarhet - Forslag til plan for videre forundersøkelser. 2003 13

Oversiktsplan (fylkesdelplan/kommunedelplan) Forundersøkelsene på dette plannivået skal danne det geologiske grunnlaget for valg av veglinjealternativ. Nøyaktighet i kostnadsoverslag: 25% Forundersøkelsene skal baseres på utførte forundersøkelser fra tidligere planfase, og skal som et minimum omfatte: - Flyfotostudier - På basis av disse kartlegges løsmasser og berg i dagen, svakhetssoner og strukturretninger i berget. 2003 14

Oversiktsplan (fylkesdelplan/kommunedelplan), forts Løsmasser, typer og mektighet. For undersjøiske tunneler angis også vanndybder Bergarter og bergartsgrenser. For undersjøiske tunneler angis også bergarter på land på begge sider av fjorden/sundet Lagdeling og foliasjon Sprekkemønster og sprekketetthet Svakhetssoner Bergoverdekning 2003 15

Oversiktsplan (fylkesdelplan/kommunedelplan), forts Hydrologiske og hydrogeologiske registreringer: Måleprogram for grunnvannsnivå og poretrykk der dette er nødvendig, inkludert registrering av vannreservoarer og myrområder samt årtidsvariasjoner for disse Sårbarhet i forhold til flora og fauna Kartlegging av setningsømfintlige områder Krav til begrensning av innlekkasje i de ulike deler av tunnelen Kvalitet på steinmaterialer med tanke på eventuell bruk i vegbyggingen Grunnundersøkelser for aktuelle deponier Påhuggsmuligheter, forskjæringer, rasfare Behov for og gjennomføring av kjerneboringer Behov for og gjennomføring av seismiske undersøkelser. 2003 16

Oversiktsplan (fylkesdelplan/kommunedelplan), forts Hvis det er krav om et måleprogram for grunnvannstand og poretrykk skal det foretas hyppige registreringer for å dokumentere de naturlige variasjoner over tid (f.eks. med månedlige intervaller). Grunnundersøkelser skal sikre at de tekniske løsningene som foreslås er gjennomførbare og videre danne grunnlag for mengdeanslag. 2003 17

Oversiktsplan - Rapport Etter at forundersøkelsene er utført skal det utarbeides en rapport med et detaljeringsnivå som er tilpasset plannivået. Det skal skilles mellom måleresultater, faktiske observasjoner og tolkninger. 2003 18

Reguleringsplan I reguleringsplanfasen skal behovet for supplerende undersøkelser vurderes. Hensikten med vurderingene på dette plannivået er først og fremst å: - Bestemme det geologiske grunnlaget for kostnadsoverslaget, innenfor 10% nøyaktighet. - Angi usikkerheten i resultatene fra de geologiske forundersøkelsene med eventuelle konsekvenser for kostnadsoverslaget. - Tunnelens innvirkninger på influensområdet skal undersøkes og vurderes i detalj. 2003 19

Reguleringsplan, forts Følgende skal gjennomgås og utføres: Gjennomgang av resultatene fra tidligere undersøkelser Planlegging og gjennomføring av supplerende grunnundersøkelser inkludert verifikasjon av tidligere konklusjoner Rystelser - Grenser for tillatte rystelser innen influensområdet fastlegges, og det planlegges et måleprogram for oppfølging. Plan for bygningsbesiktigelse, registrering av setninger og skader samt tidspunkt for iverksettelse avklares. Grunnvann, poretrykk og setninger Vurdering av hvilke skader som kan oppstå og hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre omgivelsene. Det skal også vurderes om det skal søkes om konsesjon for regulering av vann, utdrenering mv. som alternativ til en omfattende gjennomføring av tettearbeider. Det utarbeides egne rapporter til bruk i forbindelse med reguleringsplanarbeidet 2003 20

Supplerende grunnundersøkelser Det kan være aktuelt med supplerende grunnundersøkelser for å bekrefte mengdeanslagene eller som følge av andre forhold som avdekkes under prosjekteringen Det kan i tillegg være aktuelt å justere planlagt omfang av kartlegging og overvåkning av omgivelsene, blant annet basert på de måleresultater som foreligger. 2003 21

Geologisk rapport for konkurransegrunnlag Egen rapport Ansvarlig for de geologiske undersøkelsene skal kvalitetssikre at konkurransegrunnlaget gjenspeiler de geologiske utfordringene, vedrørende sikringsmengder, sikringsmetoder etc., som kan forventes i forbindelse med gjennomføring av tunnelen. Geologisk rapport skal inneholde alle relevante opplysninger i en faktadel. I tillegg bør rapporten inneholde geologiske vurderinger som tas inn i en tolkningsdel, slik at den utførende får best mulig informasjon om bergforholdene for egne vurderinger og tolkninger. 2003 22

Kvalitetssikring og kontroll 2003 23

Kvalitetssikring og kontroll Norsk Standard NS 3480 Geoteknisk prosjektering, skal legges til grunn for kvalitetsplanen og kontrollomfang for tunnelprosjekter i alle faser. Publikasjon nr 101 gir gode føringer. Eurucode 7 erstatter NS 3480 2003 24

Kvalitetssikring og kontroll forts. Kontroll etter NS3480 deles inn i tre prosjektklasser med tilhørende kontrollnivå. Ifølge NS3480 vil alle tunnelprosjekter i utgangspunktet ligge i klasse 3 på grunn av faren for personskader og ulykker med døden til følge (skadekonsekvens). 2003 25

Kvalitetssikring og kontroll forts. Undersøkelsesklassene danner grunnlag for kontrollomfang som i NS3480: klasse (1)/ A: egenkontroll klasse (2)/ B: vanlig kontroll (annen bergteknisk kyndig person kontrollerer) klasse (3)/ C, D: skjerpet kontroll kontroll utført av person eller organisasjon som er uavhengig av den bergteknisk prosjekterende, i tillegg til vanlig kontroll. 2003 26

Kvalitetssikring og kontroll forts. Kontroll etter NS3480 skal utføres for alle prosjekter og i alle faser, og følger prosjektet gjennom planlegging, prosjektering, bygging og inn i driftsfasen. Kontroll etter NS3480 skal omfatte - Planleggings - og prosjekteringsforutsetninger, - Omfang av geologiske forundersøkelser, - Sikkerhetsnivå, beregninger, beskrivelse, tegninger, kontrollplaner etc. 2003 27

Kvalitetssikring og kontroll forts. Geologisk rapport for de ulike planfasene skal gi en oversikt over antatt sikringsmengde og aktuelle sikringsmetoder, basert på de geologiske forholdene som kan forventes. Geologisk rapport for reguleringsplanfasen skal også inneholde forslag om : - Bemanning, nødvendig kompetanse og erfaring til de som skal følge opp i byggefasen, ut fra forventede geologiske utfordringer. 2003 28

Krav til geologisk oppfølging i byggefasen. 2003 29

Krav til geologisk kartlegging i byggefasen Det skal utføres kontinuerlig geologisk kartlegging før påføring av sprøytebetong som grunnlag for å bestemme permanent sikring. Kartlegging skal skje fra egnet plattform Det skal avsettes tilstrekkelig tid til geologisk kartlegging, - Prosess 33.6. Geologi og utført sikring skal dokumenteres på standard skjema (tunnellogg) for eksempel NovaPoint tunnel. 2003 30

Sikringsstrategi. 2003 31

Sikringsstrategi for permanent stabilitetssikring. Det er utarbeidet sikringsstrategi og prosedyrer, med krav til permanent stabilitetssikring for vegtunneler Sikringsstrategien er innarbeidet i HB 021 (2010) Teknologirapport nr 2538 gir detaljerte beskrivelser. 2003 32

Hvorfor sikringsstrategi? - Hensikten har vært å utarbeide en enhetlig systematikk for å sikre forutsigbart sikringsnivå for vegtunneler. - Forslaget innebærer en standard metodikk for å komme frem til ønsket nivå for permanent stabilitetssikring. - Normerte krav til enkelte sikringsmetoder som inngår i permanent stabilitetssikring, ut fra ulike geologiske utfordringer. 2003 33

Bergmasseklassifisering og fastsettelse av minimum krav til permanent sikring Metode er basert på Q-systemet. Gir en standardisert metodikk for bergmasseklassifisering (bergklasse A G). Når bergklasse er bestemt, finnes standardiserte minimumskrav til permanent stabilitetssikring. Følger ikke anbefalingene i Q systemet, men beskriver et mer spesifisert og definerte krav til bergsikringen for de ulike bergklassene. 2003 34

Sikringsklasse permanent sikring 2003 35

Sikringsklasse permanent sikring 2003 36

Krav til Sikringsmetoder Teknologirapport nr 2538. beskriver krav til ulike sikringsmetoder: rensk bolter bånd og nett Sprøytebetong Sprøytebetongbuer betongutstøpning forinjeksjon brukt som stabilitetssikring forbolting. 2003 37

Roller og ansvar 2003 38

Roller og ansvar - arbeidssikring Kontrakten beskriver normalt sikringsmetoder som entreprenøren priser. Metode for arbeidssikring bestemmes fortløpende underveis i et felleskap mellom utførende entreprenør og byggherren. (Prosesskoden prosess 33) Mengde arbeidssikring er entreprenørens ansvar 2003 39

Roller og ansvar, permanentsikring Byggherren bestemmer omfanget av permanent sikring - Sikkerhet for trafikanter og framtidige vedlikehold. Omfanget bestemmes på bakgrunn av geologisk kartlegging under driving. 2003 40

Sluttdokumentasjon Sluttdokumentasjon skal inneholde geologisk kartlegging, rapport over bergforholdene og utført sikring. Rapporten skal angi inspeksjonsrutiner både når det gjelder behov, hyppighet, hvordan, og spesielt omtale aktuelle områder som krever spesiell oppfølging. 2003 41

Takk for oppmerksomheten 2003 42