En kvalitativ studie av samhandlingen mellom førstef rste- og andrelinjefunksjoner i psykisk helsevern i Midt-Hedmark knyttet til Sykehuset Innlandet Prosjektledere: / Lars Lien 1
Sanderud sykehus 100 år 2008 Forskningsprosjekt om styrker, svakheter og muligheter i samhandlingen mellom første- og andrelinjetjenester i psykisk helsevern sett fra involverteperspektiver 2
Samarbeid Sykehuset Innlandet, div. psykisk helsevern, Mental Helse Hedmark Høgskolen i Hedmark Samarbeidsnettverk for kommunene (K8) Involverte Ansatte i DPS og psykiatriske akuttenheter i SI Fastleger Helsepersonell i kommunale psykiatriteam Brukere (via Mental Helse) 3
Formål a) Få fram ny og utdypende kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer i møtet mellom befolkningen og psykisk helsevern med særlig tanke på akutte behov og ventetid b) Beskrive hva de gruppene som er involvert i samhandlingen mener bør gjøres for å få til en best mulig hensiktsmessig og brukerrettet praksis 4
6 fokusgruppeintervjuer Brukere, kommunale helsearbeidere og fastleger fra 8 kommuner (4 grupper) Ansatte ved DPS (1 gruppe) Ansatte på avdeling for akutt- og korttidspsykiatri (1 gruppe). N=55 8-11 deltakere i hver gruppe 5
Hovedtemaer i fokusgruppene Hvordan er dine erfaringer med / opplevelser av psykisk helsevern? 1. Hvilke tanker har du om mulige forbedringer? 6
Resultater fra fokusgruppeintervjuene 1. Enighet om at mye er frustrerende 2. Felles vilje til endring 7
Studiens formål a) Hvordan opplever brukere og personellgrupper i første- og andrelinjetjenesten i Midt-Hedmark rutinene for å få hjelp fra psykisk helsevern? 8
Brukere, fastleger og ansatte i kommunale psykiatriske team Kommunene har mye kunnskap som spesialisthelsetjenesten ikke etterspør Spesialisthelsetjenesten gir lite råd og veiledning til både fastlegene og øvrig psykisk helsetjeneste i kommunene Tungvinte og langsomme rutiner ved henvisninger God kvalitet på behandling og på det som gis av rådgivning fra DPS og akuttenheter 9
DPS-ansatte Lange ventelister og manglende kapasitet til å yte tilstrekkelig og rask nok hjelp er en påkjenning Yngre pasienter med motivasjonsfall under ventetid Gap mellom DPS og samarbeidspartnerne i kommunene (helseteam og fastleger) Sterkt press fra kommunene om økt tilgjengelighet og bedret tjenesteyting Kunne ønske å jobbe mer utadrettet i et bedre samarbeid om pasientene Ujevn kompetanse blant fastlegene og manglende smidighet i kommunene er begrensende faktorer 10
Ansatte ved akuttpostene Tungt å samhandle med kommunene Fastlegene ofte vanskelige å få tak i Kommunene til dels byråkratiske med tunge prosedyrer Legevaktfunksjonen utilstrekkelig med svak kompetanse på psykiatri Akuttansatte savnet at de ikke selv hadde kapasitet til ambulant virksomhet. 11
Studiens formål b) Hva mener de involverte gruppene kan gjøres for å endre dagens praksis i mer brukervennlig retning? Innleggelsesprosedyrer Frontlinjekompetanse ved DPS og akuttavdelinger Fastlegenes rolle Brukerinnflytelse Ambulante tjenester 12
Fastleger og ansatte i kommunale psykiatriske team Større åpenhet og samarbeid mellom nivåene Strategisk dialog der ansvarsavklaring, kunnskap om hverandres funksjoner og gjensidig respekt var sentralt Bruke hverandres kompetanse Felles anstrengelser for å få ned ventetidene og bedre den helhetlige behandlings- og omsorgstjenesten 13
Brukere og ansatte i kommunene Større fokus på ressurser hos brukerne, deres pårørende og lokale nettverk, og ønsket at DPS skulle bidra mer til dette gjennom ambulante tjenester og andre utadrettede spesialisttiltak Døgnplasser ved lokale DPS Lettere tilgang på øyeblikkelig hjelp Enklere kontaktmuligheter til DPS, f.eks ett telefonnummer for henvendelse fra brukere Individuelt tilpassede tiltak Fleksible og avtalte ordninger for de som har gjentatte innleggelser Fastlegene mer sentral rolle ved henvisninger og innleggelser 14
DPS-ansatte Mer desentralisert og lett tilgjengelig DPS som fungerte i et tettere samarbeid med fastlegene og de kommunale teamene Samordning av tjenestetilbud i spesialisthelsetjenesten og kommunene for bedre og mer behovsorientert ivaretakelse av brukerne Tydelig rolleavklaring mellom første- og andrelinje; forventninger, behov og begrensninger Klarere faglige ambisjoner for styring og prioriteringer internt i DPS Pasientnære tiltak som ambulante tjenester og ett felles telefonnummer for henvendelser til psykiatrien 15
Akuttansatte Raskere kontakt og mer forpliktende rutiner for samhandling med kommuner og fastleger Styrket samarbeid med brukerorganisasjoner Nye rutiner for henvendelser, f.eks ett telefonnummer Lavere terskler for innleggelser, åpen retur, andre prosedyrer utenom legevakt, ev i samarbeid med et døgn-dps Økt bruk av ambulante tjenester Tettere oppfølging av pasientene i innkomstdøgnet Økt fokus på pasientenes hjemmesituasjon og egne ressurser I større grad gi pasienter tilstrekkelig hjelp hjemme Fastlegene ansett som mer kompetente til å gjøre pasientvurderinger enn legevaktlegene Styrke opplæring av assistentleger for å lette samhandlingen med fastlegene og bedre innleggelsessituasjonen for pasienter 16
Samlet resultat De involverte deler en felles opplevelse av at situasjonen er frustrerende, og en felles vilje til endring Mye erfares som tilfredsstillende og mange brukere får god hjelp, men samhandlingen mellom første- og andrelinje i det psykiske helsevernet beskrives som utilfredsstillende med tanke på: Rutiner Ressurser Kompetanse Gjensidighetskunnskap 17
Forslag Smidigere innleggelsesprosedyrer Erfarne fagfolk i spesialisthelsetjenestens frontlinjer (DPS og akuttavdelinger) Tettere samarbeid med fastleger Brukerinnflytelse Nettverkstenkning Ambulante DPS-tjenester Holdninger: gjensidig anerkjennelse og respekt for hverandres muligheter og begrensninger. 18
Fastlegene Fastlegene har en nøkkelrolle i samhandlingen, noe som i mange tilfeller undervurderes i prosedyrene for individuelle planer og ansvarskontinuitet mellom sykehus og kommuner 19
Brukerperspektivet Fokus i tjenestene må mer strategisk rettes mot brukerens totale situasjon der pasientens egne erfaringer, ressurser, nettverk og hjemmesituasjon tas i betraktning 20
Svak gjensidighetskunnskap Intervjuene har avdekket en noe svak kunnskap om samhandlingsparter på det andre nivået enn en selv er på, noe som er gjensidig Tendens hos alle til å legge et hovedansvar for manglende samhandling på den andre Men også erkjennelse av at en selv kan tilrettelegge for bedret samhandling Fastlegene synes overraskende lite informert om hva som skjer av samhandling mellom sykehuset og den kommunale helsetjenesten. 21
Pålitelighet relevans Fokusgrupper gir bredde og dybde Samsvar med andre studier Bekrefter inntrykk fra mediene og andre studier Nær intensjonene i Samhandlingsreformen Dårlige koordinerte tjenester betyr også dårlig og lite effektiv ressursbruk 22
Studiens bidrag Utdyper forståelsen av hva som preger gode og dårlige samhandlingskulturer, Får fram involvertekunnskap om hva som kan gjøres for å få til en positiv endring i retning av en helse- og omsorgstjeneste innen det psykiske helsevernet som best mulig svarer til pasientens behov for koordinerte tjenester. Et lokalt uttrykk for et nasjonalt anliggende Et eksempel på at motivasjon for endring finnes lokalt og kan skapes innenfor den konteksten den skal fungere i Lokal aksjon i forståelse med en nasjonal ambisjon 23
Framover Del 2 Trysil og Elverum Spissede geografisk funksjonsorienterte problemstillinger Utprøving av tiltak i et handlingsorientert forskningssamarbeid 24
Hjelp når du trenger det 25