Historikk og veien fremover - Vannforvaltningsarbeidet på; Internasjonaltnivå (EU) Nasjonalt nivå Regionalt nivå Og litt om utfordringer på Jæren og i vannregion Rogaland Presentasjon til møte i Jæren vannområdeutvalg 14. desember 2016 v/ Vegard Næss, Vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune
Hvorfor trenger vi å forbedre vannmiljøet! Foto: IRIS Foto: Rogaland fylkeskommune Foto: IRIS Foto: Rogaland fylkeskommune
Hvorfor ønsker vi å bedre vannmiljøet!
Historisk utvikling av vannforvaltning i EU 1950 Avtale om felles forvaltning av Rhinen 1975 Drikkevannsdirektivet 1976 Badevannsdirektivet 1977 Direktivet om informasjonsutvikling om vannkvalitet 1978 Direktivet om vannkvalitet for fisk 1979 Direktivet om vannkvalitet for skalldyr 1980 Direktivet om beskyttelse av grunnvann 1982 Direktivet om storulykker (Seveso) 1985 Direktivet om felles forvaltning av Donau 1986 Slamdirektivet (avløpsslam) 1988 Ministermøte: Behov for felles regler økologisk tilstand 1990 Avtale om felles forvaltning av Elbe 1991 Avløpsdirektivet 1994 Avtale om felles forvaltning av Meuse og Scheldt 1995 Fem land tar initiativ til et rammedirektiv for vann 2000 Vanndirektivet vedtas og trår i kraft 2001 Felles europeisk strategi for gjennomføring 2008 Datter-rettsakter om økologiske og kjemiske miljømål 2009 Første generasjons vannforvaltningsplaner i EU 2012 Blueprint for Europas vann (Status rapport for tilstanden til vann i Europa) 2013 Datter-rettsakter om økologiske og kjemiske miljømål 2015 Andre generasjons vannforvaltingsplaner i EU
Historisk utvikling vannforvaltning på Jæren Aksjon Frøylandsvatn ca 1983 Aksjon Jærvassdrag 1993-2010 Handlingsplan for Jærvassdragene 1997-2002 Øremerkede statlige midler til tiltak (mye kloakkering) Øremerkede statlige midler til kunnskapsinnhenting/overvåkning 2006-2015 Felles overvåkningsprogram av vannkvalitet/vannmiljø fra 2004 Vannforskriften 2007 Vannregion Sør-Vest 2009 Pilot-plan for vannregionen, i Rogaland Figgjovassdraget (inkl. Skas-Heigre) Vannregionmyndighet er Fylkesmannen i Vest-Agder (1 av 9 nasjonale regioner) Vannregion Rogaland 2010 Aksjon Jærvassdrag skifter navn til Jæren vannområde Vannregionmyndighet overføres fra fylkesmenn til fylkeskommuner (11 regioner) Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 I forhold til EU direktivet er dette førstegenerasjonsplaner (1 av 3 planlagte) Vedtatt i fylkestingene desember 2015 Godkjent plan av departementene 5. juli 2016 Tiltakene skal nå gjennomføres
Regional plan og tiltaksprogram for vannforvaltning Vedtatt av fylkestingene i desember 2015 Innhold: Beskriver påvirkningene i vannregionen Beskriver tiltak som må gjøres for å nå miljømålene i planen Viser prioriterte nedbørfelt Er basert på sektormyndighetenes innspill Sektormyndighetene gjennomfører tiltakene! Faktaboks: Det utarbeides 11 regionale vannforvaltningsplaner En plan for hver av vannregionene med avrenning til norske kysten Planene gjelder fra 2016-2021 Involvering av sektormyndigheter og brukerinteresser;
EU`s vanndirektiv - Tre plan- og tiltaksperioder Innarbeidet i norsk rett, gjennom EØS avtalen og vannforskriften Tiltaksfase 1: 2016 2021 Tiltakene skal gjennomføres nå Alle tiltak skal være iverksatt innen 2019 Målene i forvaltningsplanen skal være nådd, innen utgangen av 2021 Tiltaksfase 2: 2022-2027 (oppstart av planprosess 2018/2019) Tiltaksfase 3: 2028-2033 Eu`s vannsjefer drøfter nå behov for flere planperioder (etter 2033)
Figgjo: Eksempel på at påvirkningsbildet er komplekst! Den nedre delen av Figgjovassdraget: Jordbruket dekker 72-78% av arealet, bidrar til diffus arealavrenning
Figgjo: Eksempel på at påvirkningsbildet er komplekst! Men andre påvirkninger må ikke glemmes: Fysiske inngrep; bekkelukkinger, kanaliseringer, dreneringer, mm Spredt avløp Bygge og gravearbeid Massedeponier og industriområder Flomproblematikk Vasspest
Hålandsvatnet Påvirkninger Landbruket Avløp Fysiske inngrep Sørv (fremmed art) Turvei? Intern gjødsling! Tiltak Kloakkering (nesten ferdig) Renseparker Miljøvennlig gjødselspredning Hydrotekniske tiltak mm Brukerinteresser/ samfunnsintresser Friluftsliv, turgåing Fiske Bading Matproduksjon
Håelva Bilder fra Ecofact rapport 483, 2015 Kartlegging av arealene langs Håelva Deponi gammelt maskineri Silosaftavrenning og lammehaler Deponimasser ned mot utgravd dam Siloball Massedeponi nær bekk Død ku Punktkilde renner til rensepark Silosaftavrenning og lammehaler Forurenset bekk Sidebekk med forurenset vann Alle foto: Ecofact fra befaring i 2015 Lekkasje fra silokum
Utfordringer tiltaksgjennomføring - Jæren Endret landbrukspolitikk, mer intensivt landbruk på Jæren Betydelig økning i husdyrproduksjon de siste 20 årene Mye fosforholdig møkk/gjødsel! Økt trykk på spredeareal Dyrking/produksjon av grønsaker kan pågå over større deler av året enn tidligere, pga. nye teknologier og en periode med varmere vintre Oppdyrking av våtmark og restarealer (naturlig rensing) Stor nedbygging av landbruksarealer; Store massedeponier med fosforholdig landbruksjord, med avrenning til vassdrag Økt urbanisering av arealer - økt avrenning av overflatevann og / eller begrenset kapasitet på eksisterende avløpssnett
Landbruk i intensive husdyrområder (Jæren) Husdyrgjødsel kan gi stor avrenning av næring (P) til vassdrag Næringsstoffene må havne på jordet og ikke havne i bekken Gjødselvareforskriften! Revideringen avgjørende for fremtidig vannmiljø??! Nok spredeareal er viktig for å unngå overgjødsling Fylkesmannen og kommunene er sektormyndigheter for landbruk TILTAK: Øke kapasiteten på gjødsellagre fra 8 10 måneder ved nybygg Miljøvennlig gjødselspredning Nedfelling av husdyrgjødsel Etablere satelittlagre og biogassanlegg Skape holdningsendringer Frivillige tiltak i landbruket! Etablere renseparker (er bygd ca 300 på Jæren) Benytte balansegjødslingsprinsippet - Ikke mer enn det plantene trenger! Vedta lokale forskrifter Oppfølging av brudd og tilsyn
Forventninger til kommunene Kommunene er blant annet sektormyndighet for landbruk, vann- og avløp, forurensning, miljø og er veieier for kommunale veier, mv. Gjennomføre tiltak etter regional plan innenfor sin sektor Alle tiltak skal være igangsatt innen utgangen av 2018 Ved behov bruke de virkemidler man har i eget sektorlovverk Vann bør være utrednings tema i kommuneplaner og hovedplan for vann- og avløp mv. Ta hensyn til vannmiljøet i sin daglige sektorutøvelse Kommer tiltaket i berøring med vannforskriften 12 Fremkommer det noe i regional plan eller tiltaksprogrammet som er relevant å ivareta? Kan planene/tiltaket ha negativ innvirkning på vannmiljøet og miljømålet for vassdraget? Delta og bidra i vannområdearbeidet Bidra til oppdatert kunnskapsgrunnlag
Tiltak i regi av kommunene eksempler! Problemkartlegging For eksempel; Kartlegging av spredt avløp Kartlegging av risiko for punktutslipp fra landbruksanlegg Vurdering av risiko avrenning fra landbruksarealer Avrenning fra landbruk Kantsoner. Skal være vegetasjonsbelte på 2 meter Gjødslingsfrie kantsoner på dyrka mark nærmest vassdraget Gjødsling etter balansegjødslingsprinsippet (ikke mer gjødsel en plantene trenger) Gjødselspredning ved bruk av nedfellingsteknologi/nedlegging Frivillig Spredt avløp Pålegge alle med separat avløpsanlegg å dokumentere lovlig anlegg/ utslipp Pålegge utbedringer for de som ikke kan dokumentere lovlig anlegg/ utslipp Arealplanlegging (Se tabell 23, side 60, i regionalt tiltaksprogram) Vann- og avløp/kommunalteknikk (Se tabell 16, side 45, i regionalt tiltaksprogram) Ulike former for fysiske inngrep (Se tabell 21, side 57 i regionalt tiltaksprogram) Kommunene er lokal myndighet for arealplanlegging, landbruk, miljø, forurensning og har sektoransvar for vann- og avløp, m.v.
Vann og regionalplan bør være utrednings tema i; Kommeplanens arealdel og samfunnsdel Kommunal planstrategi Områdeplaner/kommunedelplaner Hovedplan vann- og avløp Aktuelle påvirkninger er for eksempel: - Avrenning fra landbruksarealer - Spredt avløp - Arealendringer - Lokal overvannshåndtering - Klima forebyggende tiltak og andre fysiske inngrep
eller = Ja takk, begge deler!
Oppsummering Det er den enkelte sektor sitt ansvar Tar ikke den enkelte sektor og den enkelte kommune ansvar, så nås ikke miljømålene Alle sektorer må bidra Må ha tålmodighet er det først forurenset, så gir ofte tiltakene ikke synlig effekt før etter flere år!! Vannforvaltningsarbeidet har i stor grad vært basert på frivillighet. Når ikke alle «vil» bidra i tilstrekkelig grad, så får man ikke ønsket effekt! Det trengs både «gulerøtter» og «pisk»!
Mer informasjon: Vannregion Rogaland: http://www.vannportalen.no/rogaland Nasjonalt vannforvaltningsarbeid: http://www.vannportalen.no/
Helhetlig og bærekraftig vannforvaltning! Vannforskriften implementerer EU`s vannrammedirektiv i norskrett! («sektorovergripende forskrift»!) Vannforskriften GODT VANNMILJØ! Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
Påvirkning fordelt geografisk: - Sur nedbør. Fjellområdene, dvs. øst i vannregionen. - Vannkraft. Vannfallene fra fjell til fjord, øst i fylket. - Landbruk. De flatere landskapene relativt nær kysten, vest i vannregionen Ca. 20-28 % av landets produksjon av en rekke «kjøtt arter», melk og flere grønsakstyper. I åtte kommuner. Ca. 6-7% av landets vannkraft produksjon. Totalt ca. 10% i fylket.