SKOLE OG BARNEVERN Målrettet innsats bedrer skoleprestasjoner til barn og ungdom

Like dokumenter
SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet

Folk først verksted 6. Barnevern og skole. Randi Segtnan, utdanningsdirektør

G O D SKOLE ER GODT BARNEVERN

Skoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte?

Skoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte?

TVERRETATLIG SAMARBEID «SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN: EN VEILEDER»

Samarbeid mellom skole og barnevern en veileder

VÅRT BIDRAG TIL SAMARBEID MELLOM UTSATTE BARN OG UNGE Mari Trommald Bufdir Fagsamling 28. oktober 2015

Fagdag for ansatte i barneverntjenestene i Sør-Trøndelag

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

Fylkesmannens fagsamling 2016 Oppvekst- og utdanningsavdelinga

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland

International child Development

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel

Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd

Rundskriv Q-2/2014. Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2014 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal

Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset

Akuttarbeid i barnevernet. Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen

Program for foreldreveiledning - ICDP. ICDP Informasjonsbrosjyre

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom

A8: Overgang til voksenlivet for dem som har vært i barnevernet

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

Verdal kommune Sakspapir

NYTT FRA BUFDIR. Bjørn Lescher-Nuland Ellen Gjeruldsen. Tilskuddskonferanse Fylkesmannen i Rogaland 19. januar 2016

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Program for foreldreveiledning

KONTROLLUTVALGET

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Barnevernsreformen. for fremtidens barnevern. Mari Trommald Direktør. - Nye forventninger og muligheter. Jobb aktiv

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Tiltakskatalog barnevern

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Program for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre

ICDP - erfaringer med minoritetsversjonen i Trondheim kommune

Mobbeombudet i Trøndelag

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Verdal kommune Sakspapir

Levekårsprosjektet. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Statistikk over barnevernsklienter

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

SKOLESATSINGEN Hvordan bedre skoleresultatene for barn i barnevernet?

Tjenester til unge år med barnevernerfaring. Tema for egenmeldingstilsyn 2017

DREIEBOK. En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon.

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Foreldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Erfaringer og refleksjoner fra forsøksordningen i Færder kommune

MØTE MED BLD BUFDIR /

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom

TILSKUDDSKONFERANSE ROGALAND

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Utdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring

Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: 1119, Skogn barne- og ungdomsskole Dato: Tid: 13:00

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

Bedre tverrfaglig innsatset samarbeid for god oppvekst

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen

Levanger kommune, Barne- og familietjenesten november Barne-og familietjenesten


Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

Resultatmål - Overganger

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Solveig Valseth. seksjonssjef Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

ORKDAL BARNEVERNSENTER

PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING

TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet

Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Barna i barnevernsinstitusjonene og skole. Statistikk og litt fra forskning

Hva innebærer. barnevernsreformen? Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern. Ved direktør Mari Trommald i Bufdir

Barnevernsinstitusjon møter skole og PPT. Ålesund 14. september Møre og Romsdal fylkeskommune

Forsøk med «NAV Veileder i videregående skole»

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Helhetlig forebygging for barn og unge

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging Velkommen til kickoff-samling

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN

Fra plan til (sam)handling. Kristiansand

Trøndelagsprosjektet - Visjon/mål

Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling

Tidlig inn Barneverntjenesten ETS

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Temadag fra barn til voksen - «ettervern»,

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli,

Bufdirs rolle. Kommunenettverk. Åse Kari Haugeto. Foredragsholder:

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg

Transkript:

SKOLE OG BARNEVERN Målrettet innsats bedrer skoleprestasjoner til barn og ungdom Faglig forum for helse- og sosialtjenesten/ mars 2015 Foredragsholder: Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

BARNS UTVIKLING- EN HELHET Kognitiv utvikling Emosjonell utvikling Sosial utvikling Barnet Materielle forhold Helsemessig utvikling

HELSEMESSIG UTVIKLING Kognitiv utvikling Sosial utvikling Barnet Stadig nedgang i barnedødelighet Andelen overvektige i 2012 var 18 prosent for jenter, og 14 prosent for gutter. Ingen tendens til at andelen overvektige 3-klassinger på landsbasis har gått opp i perioden 2008-2012. Totalt mottar 3 prosent av befolkningen i alderen 0-17 år grunn- og hjelpestønad (nedsatt funksjonsevne) 5,1 prosent av barna i alderen 6-12 år har vært brukere av psykisk helsevern. Økning men økningen kan være et utrykk for økt behandlingskapasitet Antall dødsfall per 100 000 etter aldersgruppe, 2000-2012 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Materielle forhold Emosjonell utvikling 0-4 år 5-9 år 10-14 år 15-19 år Side 3 Oppvekstrapporten 2013

BARNEVERN TILTAK Kognitiv utvikling Sosial utvikling I løpet av 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år barnevernstiltak. Fra 2011 var dette en svak vekst på 2 prosent. Laveste veksten i antall barnevernstiltak i løpet av de siste 10 årene. 36 prosent av barna som mottok barnevernstiltak ved utgangen av 2012 var plassert utenfor hjemmet, en økning på i underkant av 6 prosent fra 2011 til 2012. Antall barn og unge med barnevernstiltak ved utgangen av året. 2008-2012. 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Materielle forhold Barnet 2008 2009 2010 2011 2012 Helse-messig utvikling Side 4 Oppvekstrapporten 2013 Totalt Hjelpetiltak i hjemmet Plasseringer utenfor hjemmet

BARNEVERN TILTAK FORTS. Kognitiv utvikling Sosial utvikling De vanligste årsakene til at nye barn mottok tiltak fra barnevernet i 2012: foreldrenes psykiske lidelser (12 prosent) manglende omsorgsevne hos foreldrene (11 prosent) foreldrenes rusmisbruk (8 prosent) vold i hjemmet (8 prosent) barnets atferd (9 prosent) Stor økning i akuttvedtak. Økningen skyldes først og fremst økt bruk av 4-6, 2. ledd. Antall barn og unge med barnevernstiltak ved utgangen av året 2008-2012 pr. 1000 barn etter aldersgruppe 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0-22 år 0-17 år 0-2 år 3-5 år 6-12 år 13-17 år 18-22 år 2008 2009 Materielle forhold 2010 Barnet 2011 Helse-messig utvikling 2012 Side 5 Oppvekstrapporten 2013

JA- DET GÅR BEDRE MED BARN I BARNEVERNET 2009: 42% av 30 åringer har oppnådd «positiv voksenkarriere» 2005: 24 % av 30 åringer har oppnådd «positiv voksenkarriere» NOVAs longitudinelle undersøkelse av 167 759 barn og ungdom med barnevernserfaring. NOVA definerer indikatoren «positiv voksenkarriere» etter fire kriterier som omhandler lønn, utdannelse, arbeid, fravær av sosialhjelp 6

Tilbud for alle foreldre/ omsorgsgivere (universelt nivå) Eks. Program for foreldreveiledning 2-3 % 5-7 % 85-90 % Behandlingstiltak (indikativt nivå) Særskilte tiltak for risikogrupper (selektivt nivå) Eks. PMTO De utrolige årene MST (atferdsvansker), Marte Meo COS (tilknytningsvansker), ICDP tilpasset særskilte målgrupper

UTSATTE BARN OG DERES LIVSLØP HELSE Utsatte barn og unge allerede ved fødselen har dårligere helse enn andre. Den dårligere helsen fra de første leveårene ser ut til å forfølge utsatte barn og unge gjennom hele livet, og de har i høyere grad plager knyttet til psykiske helseproblemer og større sannsynlighet for selvmord og tidlig død SKOLE Utsatte barn klarer seg dårligere i utdanningssystemet enn andre både med hensyn til å gjennomføre grunnskole, behov for spesialundervisning og overgang til høyere utdanning RISIKOATFERD Utsatte barn og unge har økt risikoatferd, både med tanke på rusmisbruk, kriminalitet og i forhold til tidlig graviditet og familiestiftelser JOBB Dette har direkte påvirkning på utsatte barn og unges muligheter i arbeidsmarkedet senere i livet, og bidrar til å forklare blant annet hvorfor barn og unge som startet livet med vanskelige betingelser i mindre grad deltar i arbeidslivet enn normalbefolkningen 9 BUFDIR / 09.03.2015

Illustrasjon av de samfunnsøkonomiske gevinstene ved tidlige og virkningsfulle tiltak eksemplifisert ved DUÅ i danmark 10 BUFDIR / 09.03.2015

KILDER TIL SAMFUNNSØKONOMISKE GEVINSTER AV TIDLIG INNSATS FOR UTSATTE BARN 11 BUFDIR / 09.03.2015

SAMFUNNSØKONOMISK GEVINST VED ET FORBEDRET TILBUD 1,6 milliarder Flere utsatte sped- og småbarn oppdages og mottar tidlig hjelp Kvaliteten i det samlede tilbudet blir bedre enn i dag I forhold til dagens tilbud vil de samfunnsøkonomiske gevinstene av fremtidens tilbud derfor primært bestå av at flere utsatte sped- og småbarn blir oppdaget og mottar hjelp. (Rambøll, 2014) 12 BUFDIR / 09.03.2015

VIKTIGHETEN AV TIDLIG INNSATS Spesialisert tjeneste Koordinerte og parallelle innsatser Kartlegging av målgruppe for ulike risikonivåer og tilpassede innsatser Forebygge akuttplasseringer redusere omsorgsovertakelser Foreldretrening - øke foreldreferdigheter 13 BUFDIR / 09.03.2015

Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet.

Cirka 53 000 barn med tiltak fra barnevernet i 2013 Cirka ti prosent av barn og unge vil i løpet av oppveksten ha vært i kontakt med barnevernet Bare 4 av 10 barn og unge med tiltak fra barnevernet gjennomfører videregående skole. Det går dårligere med barn i barnevernet enn med andre barn. Ikke alle barn og unge i barnevernet gjør det dårlig på skolen. 6 av 10 barn med tiltak i barnevernet klarer seg ikke bra som voksne 15 BUFDIR / 09.03.2015

Kunnskapssammenstilling Internasjonal konferanse Skolerapporten Storsatsing skole og barnevern 16 BUFDIR / 09.03.2015

17 BUFDIR / 09.03.2015

DET NYTTER! Systematisk innsats og fokus over tid gir positive resultater 18 BUFDIR / 09.03.2015

Gjennom holdningsendringer og kompetansehevende tiltak over tid, er det ønske om et paradigmeskifte i norsk barneverns praksis i arbeidet med skole og utdanning. Side 19 Barnevernbarnas skolegang 2013

20 BUFDIR / 09.03.2015 Hva virker positivt? Oppmerksomhet Forventninger Stabilitet

21 BUFDIR / 09.03.2015 Hva virker positivt? Tidlig og kontinuerlig kartlegging Tett samarbeid og kontakt med elevene og deres omsorgspersoner Forpliktende tverretatlig og tverrfaglig samarbeid

Hva virker positivt? Underbygge elevens egen motivasjon for skole og videre utdanning Tilstrekkelige ressurser i skolen og høy kompetanse hos lærere Tiltak bør settes inn i ordinær skole 22 BUFDIR / 09.03.2015

Hva virker positivt? Å ha en viktig person i livet Ettervern Tilrettelegging av utdanning på institusjon 23 BUFDIR / 09.03.2015

Tiltak på sentralt nivå Tiltak på skolenivå Tiltak i det kommunale barnevern Tiltak i det statlige barnevern Forskning og utvikling 24 BUFDIR / 09.03.2015

KONKRETE ANBEFALINGER Aktuelle tiltak på sentralt nivå: Veileder for oppfølging av skolegangen til barn i barnevernet Tydeliggjøring av taushetsreglene Statistikk Aktuelle tiltak på skolenivå: Økte krav til organisering av tilpasset opplæring Økt oppmerksomhet på barn med barnevernstiltak i skole og PPT Mentorordning på høgskoler og universiteter 25 BUFDIR / 09.03.2015

KONKRETE ANBEFALINGER Aktuelle tiltak i det kommunale barnevernet: Barnevernets undersøkelse innhenting av opplysninger fra skole Bruk av hjelpetiltak Sikre gode overganger Øke skolekompetansen i barneverntjenestene Aktuelle tiltak i det statlige barnevernet: Opplæring av ansatte i statlige institusjoner Skoleansvarlig på alle institusjoner Skole og skoleoppfølging inn i fosterhjemsopplæringen Samarbeidsstruktur mellom utdannings -og barnevernssektoren Forskning og utvikling av tiltak: The Letterbox club Sammen for læring «Family» Consultant familiekonsulent 26 BUFDIR / 09.03.2015

Gjennom holdningsendringer og kompetansehevende tiltak over tid, er det ønske om et paradigmeskifte i norsk barneverns praksis i arbeidet med skole og utdanning.

TILTAK 2014 OG 2015 1. Veileder + melderutiner: Utarbeide en veileder for ansatte i barnevern og skolesektoren Melderutiner utarbeidet 2. Fylkesvise dialog-konferanser: Rettet mot ansatte i barnevern og skolesektoren 3. Kartlegging av holdninger: Blant ansatte i barnevern og skolesektoren 4. Statistikk Sammenstille og utarbeide barnevern og utdannings-statistikk. 5. Tiltak med dokumentert effekt: Utrede og igangsette tiltak med dokumentert effekt. 6. Opplærings-program: Utvikle og gjennomføre obligatorisk opplærings-program for ansatte i statlige og private institusjoner og fosterhjemtiltak

KUNNSKAPSBASERT OG FAGLIG VEILEDER Styrke tjenestenes kunnskap om hverandre Tilføre kunnskap om betydningen av skoleprestasjoner og skoletilknytning Gi juridiske avklaringer om meldeplikt og utveksling av informasjon Tydeliggjøre barnevernets og skolens oppfølgingsansvar og roller Tydeliggjøre samarbeidsflater og gi eksempler på gode samarbeidsmodeller Styrke barn og foreldres medvirkning i prosesser på alle plan ------------------------------------ Arbeids- og referansegruppe Veilederen skal være klar til skolestart høsten 2015 Implementering 29 BUFDIR / 09.03.2015

FYLKESVISE DIALOGKONFERANSER Et viktig møtepunkt for ansatte på alle nivåer i begge sektorene -------------- Bidra til å skape engasjement, bevissthet og eierskap Være med å styrke barn i barnevernets skole og utdanningssituasjon Viktig arena for å diskutere videre tiltak og gi faglige innspill til veilederen Sikre barnets stemme -------------------------------- Arbeids- og referansegruppe Samarbeid med fylkesmannsembetene spesielt Gjennomføres i januar /februar 2015 30 BUFDIR / 09.03.2015

KARTLEGGING AV HOLDNINGER Gir mulighet til å se hvor det er behov for økt kunnskap Har en bevisstgjøringseffekt i seg selv Kartleggingen skal gjennomføres jevnlig for å vurdere igangsatte tiltak ------------------------- Kartlegging gjennomføres første gang i november/desember 2014 31 BUFDIR / 09.03.2015

STATISTIKK Sammenstilling av barnevern og utdanningsstatistikk Gir mulighet til å følge skoleprestasjoner og utdanningsforløp over tid En bredere innsikt over tid gir større forståelse for det komplekse bildet --------------------------- I samarbeid med forskermiljø 32 BUFDIR / 09.03.2015

TILTAK MED DOKUMENTERT EFFEKT Bufdir skal i samarbeid med forskermiljø, utrede, prøve ut og evaluere: Familiekonsulenter som hjelpetiltak On the Way Home og LOS Sammen for læring Videreføring og igangsetting The Letterbox club Favner barn i fosterhjem 33 BUFDIR / 09.03.2015

OPPLÆRINGSPROGRAM Kunnskap om betydningen av faglig og sosial mestring på skolen Kunnskap om god tilrettelegging og oppfølging av barns skole Skape en kultur som prioriterer barn og unges skolegang høyt. ------------------- Bufdir har allerede utarbeidet kompetansehevende kurs «God oppfølging av skole og skolegang for barn og unge» Kurset er obligatorisk for ansatte i statlige institusjoner og familiehjem og tilbys private institusjoner 34 BUFDIR / 09.03.2015

En god oppvekst varer i generasjoner