Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter

Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.6 Oppretting av nye matrikkelenheter Følgende nye matrikkelenhetstyper kan opprettes: Ny grunneiendom Ny anleggseiendom Ny eierseksjon (Nytt jordsameie) Ny festegrunn Oppretting av nye matrikkelenheter (forts) For oppretting av nye matrikkelenheter gjelder fellesreglene i ml 9 og 10 9 Hvem som kan kreve matrikkelført ny matrikkelenhet 10 Felles vilkår for å matrikkelføre ny matrikkelenhet (matrikkelføring) I tillegg er det for den enkelte matrikkelenhetstyper egne særskilte regler For matrikkelenhetstypen grunneiendom er det likevel kun fellesreglene i ml 9 og 10 som gjelder 1

Prosesslinjen i pbl-saker Prosesslinja del 1: frem til og med tillatelse etter PBL: pbl pbl kap. 20 pbl Kap. 21 Rettslig bindende plan Søknad Tillatelse Prosesslinja del 2: fra og med rekvisisjon/krav om matrikkelføring: ml 8 og 35 og mf 23 Rekvisisjon av oppmålingsforretning ml 33 og 34 Oppmålingsforretning ml 22 og mf 27 Kontroll før matrikkelføring Matrikkelføring ml 24 og mf 8 Melding til tinglysing Tilbakemelding fra tinglysing Unntak ml 24 og mf 9 Utstedelse av matrikkelbrev Underretning Ev. klage (ml 46) Hvem kan kreve matrikkelføring av ny matrikkelenhet o.a.? Det fremgår av ml 9 hvem som kan rekvirere oppmålingsforretning for oppretting av ny matrikkelenhet (med unntak av ny eierseksjon): Matrikulering av ny grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn kan krevjast av: a) den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedom, anleggseigedom eller registrert jordsameige som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på, b) den som ved rettskraftig avgjerd ved domstolane er kjent som eigar eller festar, eller er tilkjent rett til å krevje at eit bestemt grunnstykke eller anlegg blir oppretta som eiga matrikkeleining, c) den som lovleg har overteke grunn eller anlegg ved ekspropriasjon, d) den som lovleg har etablert, eller fått løyve til å etablere, fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn, Hvem kan kreve matrikkelføring av ny matrikkelenhet o.a.? (forts) e) den som med heimel i lov utøver eigarrådvelde over grunnen når ingen har grunnboksheimel til denne, f) staten, fylkeskommunen eller kommunen når grunnen er tileigna til offentleg veg- eller jernbaneformål, g) staten eller kommunen dersom forretninga gjeld frådeling av heile teigar, eller når eininga blir delt av kommunegrense, eller h) den som har innløyst festegrunn etter føresegnene i lov om tomtefeste. 2

Krav om oppmålingsforretning Det fremgår følgende av ml 6: Oppmålingsforretning skal haldast før følgjande kan førast inn i matrikkelen: a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, [ ] e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon. Felles vilkår for å matrikkelføre ny matrikkelenhet jf. ml 10 1. Krav om tillatelse etter pbl 20-1 første ledd bokstav m) for oppretting av ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn (eller nytt jordsameie). Det samme gjelder oppretting av ny eierseksjon jf. eiersl 9 2.Ny matrikkelenhet kan bare opprettes når det er klart hvilke(n) matrikkelenhet(er) den nye enheten blir utskilt fra eller opprettet på. 3. Ny matrikkelenhet kan opprettast med deler fra flere matrikkelenheter med ulike hjemmelshavere dersom vilkårene for sammenslåing ellers er oppfylte. Eksempel: teig med flere matrikkelenheter 3

Eksempel: fradeling fra teig med flere matrikkelenheter 2 1 Her vises to krav om matrikkelføring der det er opplyst at begge opprettes fra gnr. 13/ bnr. 17. Matrikkelenhet 1 kan opprettes, da det er klart at dette er fra bnr. 17. Matrikkelenhet 2 kan ikke opprettes, da det ikke er klart at denne opprettes på /fra bnr. 17. Grensene mellom bnr. 17, 18 og 22 må klarlegges først. Bnr. 17, 18 og 22 kan eventuelt sammenslås Felles vilkår for å matrikkelføre ny matrikkelenhet jf. ml 10 (forts) 4. Ny matrikkelenhet kan opprettes selv om noen av de eksisterende grensene ikke er merket og målt, dersom dette ikke er til ulempe for utnytting av matrikkelenheten, og: a) det er godtgjort at vedkommende grense er omstridd, b) Enheten er så stor at det er urimelig å kreve oppmåling av vedkommende grense, eller c) det av andre grunner ikke er formålstjenlig å kreve måling eller merking av vedkommende grense. 5. Ny matrikkeleining kan også føres inn i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten. 6. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om matrikkelføring av ny matrikkeleining, under dette om unnatak frå plikt til matrikulering. Opprett ny grunneiendom 4

Hva er grunneiendom? Historikk Grundeiendom tilbake til 1878 Lite brukt begrep før 1980 Uten definisjon frem til matrikkellovens ikrafttredelse Grunneiendom er den vanligste matrikkelenhetstypen Hva er grunneiendom? (forts) Definert i ml 5 første ledd bokstav a): Grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar. grunneiendom 1. Tillatelse etter pbl 20-1 bokstav m) 2. Rekvisisjon Rekvisisjon kan fremsettes av de som er nevnt i ml 9 første ledd Kontroll om rekvisisjonen har feil eller mangler. 3. Krav om oppmålingsforretning jf. ml 6 bokstav a) 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon: Kontroller at vilkårene i ml 10 er oppfylt Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt 5. Tinglysing Reglene i ml 24 og mf 8 5

grunneiendom (forts) 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretning Reglene i ml 24 og mf 9 7. Arkivering Opprett ny anleggseiendom Hva er anleggseiendom? Historikk Det har blitt registret objekter som likner på matrikkelenhetstypen anleggseiendom fra 1988 Arealknapphet og samfunnsutvikling har utløst behov for anleggseiendom som egen matrikkelenhet Behov for å kunne registrere dette som selvstendige objekt mht. pant og klarhet i grunnboken 6

Hva er anleggseiendom? (forts) Definert i ml 5 første ledd bokstav b): Anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom. Hva er anleggseiendom? (forts) Hva ligger i definisjonen? Må være knyttet til en bygning eller konstruksjon som eksisterer eller er tillatt etablert Enheten skal danne et volum Utskilt som egen matrikkelenhet Kan etableres ved okkupasjon på eierløs sjøgrunn eller i eierløs undergrunn Eksempler på anleggseiendom 7

Farris bad. Kilde: www.lundhs.no Oslo konserthus. Kilde: www.no/wikipedia.org Lysakerlokket. Kilde: www.commons.wikimedia.org 8

Tunnel. Kilde: www.jernbane.net Hardangerbrua. Kilde: www.geocaching.com anleggseiendom jf. ml 11 og mf 29 1. Krav om tillatelse etter pbl 20-1 bokstav m og etter pbl 20-1 bokstav a Bokstav m) gjelder opprettelsen av matrikkelenheten Bokstav a) gjelder byggetillatelsen. Det vil ikke alltid være behov for tillatelse etter bokstav a) dersom det er snakk om et eksisterende bygg eller konstruksjon 2. Rekvisisjon Kan fremsettes av de nevnt i ml 9 første ledd Egen hjemmel når det skjer i eierløst område i bokstav d): den som lovleg har etablert, eller fått løyve til å etablere, fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn, 9

anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 3. Krav om oppmålingsforretning jf. ml 6 bokstav a) Grensene skal følge bygget/konstruksjon med eventuelle sikkerhetssoner jf. ml 11 tredje ledd: Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone. Avgrensninger i alle plan må være koordinatbestemt jf. ml 29 tredje ledd: Anleggseiendom i undergrunnen skal beskrives som et lukket volum. 10

anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring Kontroller at vilkårene i ml 10 er oppfylt Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt Igangsettingstillatelse må være gitt, jf. ml 11 første ledd dersom det er snakk om nytt bygg/ny konstruksjon Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte. [ ] anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Kontroller at det privatrettslige grunnlaget for etableringen er på plass, slik det kreves i mf 29 første ledd. Ved okkupasjon må det godtgjøres at etableringen skjer i eierløst område. Ved opprettelse av anleggseiendom skal dokumentasjonen også omfatte nødvendig skriftlig avtale eller annet nødvendig rettsgrunnlag som gir rett til oppføring av den bygning eller konstruksjon som anleggseiendommen skal omfatte. anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Kontroller at anleggseiendommen fremstår som en selvstendig funksjonell enhet klart og varig skilt fra enhetene den blir skilt ut i fra slik som krevd i ml 11 første ledd. [ ]Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå. 11

anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Kontroller de geometriske forutsetningene for at enheten kan være anleggseiendom jf. ml 11 andre ledd: Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom: a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Grunneiendommen over eller under anleggseiendommen må være inntakt og kunne benyttes på en formålstjenelig måte jf. mf 29 femte ledd: Anleggseiendom kan ikke opprettes på en slik måte at del av grunneiendom som overlappes av anleggseiendommens omriss avtegnet på jordoverflata, ikke kan nyttes som grunneiendom på en formålstjenelig måte. Grunneiendommen er helt fortrengt. I strid med lov og forskrift. Grunneiendommen er inntakt 12

anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: For flytende anleggseiendom i sjø er det krav til forankring, kontroller at dette er på plass. Gjelder ikke f.eks. mærer og oljeplattformer (egne lovverk) anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Anleggseiendom skal ikke opprettes dersom det tjenlig kan opprettes som eierseksjonssameie jf. ml 11 fjerde ledd Grensedragning mot hva som funksjonelt kan være anleggseiendom Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast som eigarseksjonssameige. anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Kommunens skjønn avgjør hva som er hensiktsmessig jf. mf 29 andre ledd: Relevante moment er konstruksjonsmessige, rettslige eller praktiske hensyn. Bygningsdel som skal danne selvstendig anleggseiendom, skal være en separat enhet som er så klart funksjonelt skilt fra andre deler av bygningen at det ikke er hensiktsmessig at anleggseiendommen inngår i sameie med disse. 13

anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Ml 11 femte ledd: Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg. Dette kan være aktuelt der tillatelsen etter plan- og bygningsloven er gitt med slikt vilkår. anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Kontroller at festegrunn ikke inngår som del av grunneiendommen jf. mf 29 fjerde ledd Anleggseiendom kan ikke opprettes fra festegrunn Dette ligger også i definisjonen av festegrunn (kun del av grunneiendom eller jordsameie kan være festegrunn) Anleggseiendom kan gå inn under eller over festegrunn, men dersom dette påvirker festeforholdet, må det avklares med fester anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 5.Tinglysing Reglene i ml 24 og mf 9 Dersom deler av anleggseiendommen etableres ved ordinær fradeling og deler ved okkupasjon må dette registreres som to anleggseiendommer i matrikkelen som deretter sammenslås. Dette pga. regler for registrering i grunnboken. 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretning Reglene i ml 24 og mf 9 14

Visning i matrikkelen Teig på terrengnivå som grunneiendom Oppgave Kan gangbroen opprettes som anleggseiendom? Opprett ny eierseksjon 15

Hva er eierseksjon? Historikk Alternativ til borettslag eller ordinært sameie Gir mulighet til (fri) omsetning og pantsetting av leiligheter Dagens lov fra 1.1.1998: Innførte kommunal kontroll Også boligpolitisk virkemiddel Forbud mot etablering av andre sameieformer i boligbygg Hva er eierseksjon? (forts) Definisjonen av eierseksjon finnes i eiersl 1 første ledd andre punktum: Med eierseksjon forstås sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen. Hva er eierseksjon? (forts) Hva ligger i definisjonen? Ideell eierandel i eiendommen, og en tilknyttet enerett til bruk av bestemt bruksenhet Sameieretten gjelder for hele eiendommen En eierseksjon er ingen selvstendig eiendom (men et selvstendig panteobjekt) 16

Vilkår for å opprette eierseksjon jf. eiersl og ml 35 1. Krav om tillatelse etter eiersl 9 Seksjoneringsbegjæring fremsettes av hjemmelshaver, jf. eiersl 7 Kommunen (som eierseksjonsmyndighet ) fatter vedtak om seksjonering jf. eiersl 9 Situasjonsplan og plantegninger må følge med begjæringen Dersom eierseksjonen skal ha eksklusivt uteareal skal det med seksjoneringsbegjæringen følge rekvisisjon av oppmålingsforretning Vilkår for å opprette eierseksjon (forts) jf. esl og ml 35 2.Krav om matrikkelføring. Det skal ikke fremsettes særskilt krav om matrikkelføring. 3. Eventuell oppmålingsforretning Dersom eierseksjon skal ha tillagt ubebygd eksklusivt uteareal er det krav om oppmålingsforretning jf. ml 6 bokstav e) og eiersl 9 andre ledd 17

Vilkår for å opprette eierseksjon (forts) jf. esl og ml 35 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring: Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt dersom det er holdt oppmålingsforretning Når klagefristen etter esl er ute skal kommunen føre seksjonen inn i matrikkelen, jf. esl 11 og ml 25: Kommunen skal føre nye eigarseksjonar inn i matrikkelen når kommunen har gitt løyve til seksjonering, og klagefristen etter eigarseksjonslova er gått ut. For eigarseksjon med eige uteareal skal det vere halde oppmålingsforretning, jf. 6. Vilkår for å opprette eierseksjon (forts) jf. esl og ml 35 5.Tinglysing Reglene i ml 24 og mf 8 Eierseksjon opprettes ved tinglysing av kommunalt seksjoneringsvedtak, jf. esl 5 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretning Reglene i ml 24 og mf 9 7. Arkivering Oppretting av nytt jordsameie 18

Hva er jordsameie? Definert i ml 5 bokstav d): Jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane Hva er jordsameie? (forts) Det er to former for sameie her i landet: Personlig sameie Realsameie Jordsameie er en type realsameie. Realsameier ligger i sameie mellom matrikkelenheter. Det vil si at et jordsameie er eid av matrikkelenheter. Et jordsameie kan for eksempel eies av gnr. 1/bnr. 1 og gnr. 1/bnr. 2. Så eies gnr. 1/bnr. 1 og gnr. 1/bnr. 2 av personer. Hva er jordsameie? (forts) Det fremgår ikke av definisjonen i ml 5 bokstav d) at jordsameie er en spesiell type realsameie. En må inn i forarbeidene til matrikkelloven for å se forskjellen. 19

Hva er jordsameie? (fors) Veldig forenklet kan det sies at eiendomsforholdene mellom bruk ( bruksnummer ) under samme gård ( gårdsnummer ) har utviklet seg slik: Hva er jordsameie? (forts) 1. Først ble det trukket grenser i innmarka mellom de enkelte brukene (derav bruksnummer) på gården (gårdsnummeret). Hva er jordsameie? (forts) 2. Senere ble det trukket grenser mellom de enkelte brukene i skogsmark / nær utmark. Noen steder gjaldt disse grensene bare selve skogen, mens grunnen, beite, jakt m.m. fortsatt ble utøvd i sameie. Etter hvert ble grunneiendomsretten mange steder tillagt de som hadde den mest verdifulle retten, f.eks. skogen under tregrensa og beiteretten over tregrensa. 20

Hva er jordsameie? (forts) 2. forts. Noen steder ligger selve grunnen også i skogsmark / nær utmark fortsatt i jordsameie. F.eks. i Møre og Romsdal kan det noen steder av matrikkelen se ut som det finnes grunneiendommer, men rent faktisk gjelder bruksnumrene hogstretten. Hva er jordsameie? (forts) 3. Mens snaufjellet inntil dit en evt. møter på allmenning er mange steder fortsatt ikke er delt på noe vis Det er dette som etter matrikkelloven regnes som jordsameie. tt jordsameie jf. ml 9 og mf 28 ml 9 tredje ledd: Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som skipar sameiget, saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på. ml 9 peker til mf 28 som presiserer: Nytt jordsameie kan bare opprettes av jordskifteretten. 21

tt jordsameie (forts) jf. ml 9 og mf 28 Fra lovutvalget (NOU 1999:1) Utvalget legger til grunn at jordsameier er et historisk fenomen, og at det neppe vil bli opprettet nye jordsameier.. Fra Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) s. 118: Utvalet utelukkar likevel ikkje heilt at det kan vere aktuelt å lage nye jordsameige, for eksempel i samband med jordskifte. tt jordsameie (forts) jf. ml 9 og mf 28 Jordskifteretten har adgang til å opprette nytt jordsameie, jf. 28. Dette er presisert i Rundskriv H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv. «adgangen ikke er ment å dekke behovet for oppretting av nye realsameier generelt, men er ment å dekke tilfeller som kan oppstå ved omdanning av eksisterende jordsameier.» tt jordsameie (forts) jf. ml 9 og mf 28 Jordsameie må ikke forveksles med andre former for realsameier, som f.eks. fellesarealer i boligfelt såkalte moderne realsameier. Oppretting av NYTT jordsameie må heller ikke forveksles med registrering av uregistrerte jordsameier. 22

tt jordsameie (forts) jf. ml 9 og mf 28 1. Krav om tillatelse etter pbl 2. Krav om matrikkelføring Kravet vil komme fra jordskifteretten. Kontroller for feil og mangler 3. Krav om oppmålingsforretning Er gjennomført av jordskifteretten 4. Matrikkelføring inkl. kontroll før matrikkelføring Kontroller at vilkårene i ml 10 er oppfylt Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt tt jordsameie (forts) jf. ml 9 og mf 28 5. Tinglysing Reglene i ml 24 og mf 8 6. Utstedelse av matrikkelbrev Reglene i ml 24 og mf 9 7. Arkivering Opprett ny festegrunn 23

Definisjon av festegrunn i matrikkelloven Definisjon av festegrunn i matrikkelloven 5 første ledd bokstav e): «Festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til.» Hva er festegrunn? Feste betyr å leie. Pbl pålegger en off. godkjenning før del av grunneiendom kan opprettes som festegrunn for mer enn 10 år. Etter delingsloven var det mulig å opprette festegrunn for mindre enn 10 år. Matrikkelloven regulerer videre om og hvordan festegrunn kan registreres. Hva er festegrunn? (forts) Festegrunn er en del av grunneiendom eller jordsameie. Det finnes to typer festegrunn: Arealfeste (areal med grenser) Punktfeste (kun et punkt, ingen grenser eller areal) Som noen har festerett til eller som kan festes bort. Det kan eksistere festenummer som ikke er festet bort (dvs. det ikke finnes en hjemmelshaver som fester ). Det er et privatrettslig spørsmål hvorvidt en matrikkelenhet skal ha en hjemmelshaver som fester. 24

Hva er festegrunn? (forts) Som noen har en tilsvarende eksklusiv og langvarig bruksrett til Det kan opprettes festegrunn med grunnlag i bruksrett, der forholdet ikke er basert på festekontrakt (feks. naustrett) Eksempelvis i forbindelse med matrikulering av eksisterende umatrikulert enhet og ved oppretting av nye festegrunn. Bruksrett som skal kunne matrikuleres som festegrunn, må være knyttet til en bestemt del av grunneiendommen og gi rett til tilsvarende eksklusiv og langvarig bruk. Grunneiendom - festegrunn Grunneiendom - festegrunn 25

Hva er festerett? Festerett kan forklares som; når noen har kontraktsfestet rett til å feste grunn, enten festegrunn eller grunneiendom. Festerett er således et privatrettslig forhold mellom bortfester/grunneier og fester. Festerett gis som regel gjennom privatrettslig avtale (festekontrakt) mellom bortfester og fester. Tomtefesteloven regulerer det privatrettslige (festerett), herunder innløsningsrett for noen typer festekontrakter. Festegrunn vs. festerett Opprettelse av festegrunn (grenser/punkt) Offentligrettslig spørsmål. Avgjøres gjennom tillatelsen etter pbl 20-1 bokstav m) Oppmålingsforretning jf. ml 6 bokstav a) Festegrunnen føres i matrikkelen. Festegrunnen må tinglyses. Opprettelse av festerett (hjemmelshaver) Privatrettslig spørsmål Festerett (festekontrakt/erklæring om bruksrett) tinglyses Tinglysingsmyndighetens kontrollplikt jf. tinglysingsloven 12 a Tinglysingsmyndighetens kontrollplikt følger av tinglysingsloven 12 a. Når det etter matrikkellova skal utføres oppmålingsforretning må matrikkelenheten tinglyses før, eller senest samtidig, som hjemmelsdokument. Det fremkommer av ml 6, 12 og mf 30, når det skal avholdes oppmålingsforretning i forhold til festegrunn. Hvis tinglysingsmyndigheten kommer til at det er matrikuleringsplikt, da er det å regne som festegrunn etter matrikkelloven, selv om de aktuelle parter har kalt det rettighet eller annet i avtalen de sendte til tinglysing. Tips! Rundskriv for Tinglysing kapittel 14.4 26

festegrunn Jf. ml 12 og mf 30 1. Tillatelse etter pbl 20-1 bokstav m) 2. Rekvisisjon Kan fremsettes av de nevnt i ml 9 første ledd 3. Krav om oppmålingsforretning jf. ml 6 bokstav a) 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon Kontroller at vilkårene i ml 10 er oppfylt Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt Kontroller at det foreligger samtykke fra fester dersom oppmålingsforretning har endret grensene for festerett jf. ml 12 fjerde ledd festegrunn (forts) Jf. ml 12 og mf 30 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Areal som skal festes bort for mer enn 10 år skal matrikuleres jf. ml 12 første til tredje ledd: Matrikulering skal gjennomførast før del av grunneigedom eller jordsameige blir festa bort, dersom festet kan gjelde i meir enn 10 år. Tilsvarande gjeld ved forlenging for meir enn 10 år av festerett til umatrikulert festegrunn, og for festegrunn som skal nyttast som tilleggsareal til matrikkeleining. Festerett som gjeld for ei tid av 10 år eller kortare, kan ikkje matrikulerast. Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett, kan berre matrikkelførast når det ligg føre samtykke frå festaren. 27

festegrunn (forts) Jf. ml 12 og mf 30 4.Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Unntak fra matrikuleringsplikten jf. mf 30 (første ledd): Dokument om forpakting eller annen leie av grunn som ikke er bebygd eller skal bebygges, kan tinglyses uten at grunnen blir matrikulert som egen matrikkelenhet, når forholdet ikke gir rett til eksklusiv bruk av et bestemt areal og ikke er i strid med jordlova 12 om deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordeller skogbruk. festegrunn (forts) Jf. ml 12 og mf 30 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Unntak fra matrikuleringsplikten jf. mf 30 forts (2. ledd): Det samme gjelder tilsvarende avtale for grunn som skal bebygges, når a) arealet er mindre enn 8 m2, eller avtalegrunnlaget ikke er til hinder for at anlegget b) eller tiltaket kan flyttes til annet sted på matrikkelenheten, og slik flytting kan skje uten ulempe for fester, bortfester eller panthaver. festegrunn (forts) Jf. ml 12 og mf 30 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Unntak fra matrikuleringsplikten jf. mf 30 forts (tredje og fjerde ledd). Første ledd gjelder tilsvarende for avtale om anlegg av ledninger over eller under bakken. Tinglysingsmyndigheten kan likevel bestemme at festeforhold etter første til tredje ledd ikke kan tinglyses før grunnen er matrikulert som egen matrikkelenhet. 28

festegrunn (forts) Jf. ml 12 og mf 30 5. Tinglysing Reglene i ml 24 og mf og 8 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretning Reglene i ml 24 og mf 9 7. Arkivering Nærmere om innløsing etter tomtefesteloven Tomtefesteloven 32 har regler om innløsing av festetomter til bolighus og fritidshus. Innløsing kan også skje med hjemmel i festeavtalen Forholdet mellom tomtefesteloven og plan- og bygningsloven, se uttalelse fra Miljøverndepartementet 19.03.13: Omgjøring av festegrunn til grunneiendom Se også prinsipputtalelser fra miljøverndepartementet 22.06.2012 punkt 5. Spesielt om punktfeste Ved innløsning av punktfeste kan partene avtale hva som skal følge med av areal. Hvis partene ikke blir enige er det regler i tomtefesteforskriften 5 om fremgangsmåte (fylkesmannen evt. skjønn) 29