INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning 4 1.1 Ny markedsordning og forbehold om Stortingets behandling 4 1.2 Grunnlagsdokumentet innhold og bakgrunn 4 1.3 Hovedtrekk i dokumentasjon og vurderinger 6 1.3.1 Grunnlagsdokumentets funksjon - et samlet grunnlag for prisfastsetting 6 1.3.2 Makroøkonomi kjøpekraft og forbrukertrender 6 1.3.3 Råvareproduksjonen 6 1.3.4 Industrien 7 1.3.5 Markedsutvikling og prognose 8 1.4 Prisfastsetting for prisperioden 1/7 31/12 2009 8 2 Ny markedsordning og Norturas ansvar, roller og funksjoner 9 2.1 Det formelle grunnlaget 9 2.2 Arbeidsgruppas rapport 9 2.3 Hovedelementer i ny markedsordning 10 2.3.1 Norturas plikter og rettigheter i ny markedsordning 10 2.3.2 Øvre prisgrense 10 2.3.3 Priser 11 2.3.4 Importutløsning og tolladministrasjon 11 2.3.5 Markedsregulering 12 2.3.6 Produksjonsregulering 12 2.3.7 Etterspørselsstimulering 12 2.4 Norturas prosedyrer for utøvelse av rollen som markedsregulator 12 2.5 Rutiner for samhandling med faglagene i jordbruket 12 3 Nasjonale utviklingstrekk og rammevilkår 14 3.1 Status og utviklingstrekk i nasjonaløkonomien 14 3.1.1 BNP 14 3.1.2 Lønnsvekst 16 3.1.3 Renteutvikling 17 3.1.4 Sysselsetting og arbeidsledighet 18 3.1.5 Valutakursutvikling 18 3.2 Hovedtrekk nasjonalt forbruk og priser 19 3.2.1 Befolkning 19 3.2.2 Forbruksutvikling 19 3.2.3 Prisutvikling 20 3.2.4 Utviklingen i matvarepriser 22 3.2.5 Prisutvikling ulike kjøttvarer 24 3.2.6 Produsentpris, engrospris og forbrukerpris storfekjøtt 24 3.3 Import og grensehandel 26 3.3.1 Importstatistikk 2008 26 3.3.2 Grensehandel 27 3.3.3 Prisnivåindekser i andre land 28 3.4 Forbrukertrender 29 3.4.1 Lavprisbutikker og egne merkevarer 29 3.4.2 Volumutvikling på varegruppenivå 31 3.4.3 Kjøttforbruk per innbygger 31 1
3.4.4 Kjøttforbruk og økonomisk vekst 31 3.5 Politiske rammevilkår 33 3.5.1 Landbrukspolitikken 33 3.5.2 Internasjonale rammevilkår - handelspolitikk 34 3.6 Oppsummering : Nasjonale utviklingstrekk og rammevilkår 37 4 Råvareproduksjonen 38 4.1 Produksjon, strukturutvikling og produksjonskapasitet 38 4.1.1 Antall foretak og strukturutvikling 38 4.1.2 Produsert mengde 40 4.1.3 Melkekvoter og sammenhengen med storfekjøttproduksjon 41 4.1.4 Husdyrproduksjoner og konsesjonsgrenser 41 4.1.5 Vurdering av produksjonskapasitet framover 42 4.2 Inntekts- og kostnadsutviklingen i jordbruket 45 4.2.1 Inntektsutvikling 45 4.2.2 Inntektssammensetning 46 4.2.3 Produksjonsinntekter 46 4.2.4 Utvikling i ikke-varige kostnader 47 4.2.5 Kapital og realrentekostnader 48 4.2.6 Bruttoinvesteringer 49 4.2.7 Referansebruk 50 4.2.8 Produktivitet 52 4.2.9 Jordbruksoppgjøret 2009 53 4.3 Driftsøkonomi dekningsbidragskalkyler 54 4.4 Status og utviklingstrekk i dyrehelse, produktkvalitet og driftsformer 55 4.4.1 Dyrehelse og medisinbruk 55 4.4.2 Zoonoser sjukdommer som smitter fra dyr til mennesker 56 4.4.3 KSL status og forventet utvikling i prisperioden 56 4.4.4 Økologisk landbruk 56 4.4.5 Krav til dyrevelferd og nye driftsformer 58 4.5 Oppsummering kap 4: Råvareproduksjon 58 5 Status og utviklingstrekk i industrien 60 5.1 Sysselsetting 60 5.2 Produksjonsverdi 60 5.3 Bruttoinvesteringer 61 5.4 Verdiskaping 62 5.5 Arbeidskraftproduktivitet 62 5.6 Driftsresultat 62 5.7 Lønnskostnader i kjøttindustrien og øvrig industri 64 5.8 Vurdering 64 6 Produksjons- og forbruksutvikling, rapportert utvikling og prognose for kjøtt og egg i prisperioden 65 6.1 Marked og priser i 2008 og 2009 65 6.2 Storfe 67 6.3 Gris 69 6.4 Sau/lam 71 6.5 Egg 72 2
6.6 Slaktekylling 74 6.7 Kalkun 76 7 Informasjon om prisutvikling utenfor den nye markedsordningen 77 7.1 Målprisendringer for gris, lam og egg 77 7.1.1 Gris 77 7.1.2 Lam 77 7.1.3 Egg 77 7.2 Produkter utenfor markedsordningene 78 7.2.1 Kylling 78 7.2.2 Kalkun 78 8 Fastsetting av gjennomsnittlig engrospris for prisperioden 79 8.1 Ung okse 79 3
1 Innledning 1.1 Ny markedsordning og forbehold om Stortingets behandling I protokollen fra jordbruksforhandlingene 2009 slås det fast at Partene er enige om å velge den såkalte volummodellen som framtidig løsning for markedsregulering av storfe, svin, sau/lam og egg. Videre heter det at I første omgang er partene enige om at storfekjøtt overføres til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli 2009. Jordbruksoppgjøret skal behandles i Stortinget i løpet av juni 09. Dette Grunnlagsdokumentet er derfor utarbeidet uten at en har kjennskap til Stortingets behandling av årets jordbruksoppgjør. I forståelse med avtalepartene og for å kunne være operativ i ny markedsordning fra 1/7 2009, presenteres Grunnlagsdokumentet og Norturas vedtak om planlagt gjennomsnittlig engrospris for prisperioden 1/7 31/12 2009 den 28. mai 2009. Dette gjøres med det klare forbehold at Norturas framgangsmåte og prisvedtak vil vise seg å være innenfor de rammer som Stortingets vedtak og påfølgende forskrifter fastsetter for ny markedsordning. Den nye markedsordningen og Norturas ansvar og funksjoner vil bli utførlig beskrevet i Stortingsproposisjonen som omhandler jordbruksoppgjøret 2009, samt i forskrifter fastsatt med hjemmel i Stortingets behandling av Jordbruksoppgjøret. I kapitel 2 er ny markedsordning beskrevet etter det formelle grunnlaget som per i dag er på plass (Jordbruksoppgjøret 2009 og arbeidsgruppas rapport) med forbehold om Stortingets behandling. 1.2 Grunnlagsdokumentet innhold og bakgrunn Den største forandringen i forhold til den eksisterende markedsordningen, er at det fra nå av er Nortura og ikke avtalepartene i Jordbruksoppgjøret som skal fastsette planlagte gjennomsnittlige engrospriser på representantvaren for kommende prisperiode. I eksisterende ordning er Norturas oppgave som markedsregulator å regulere markedet slik at Jordbruksavtalens priser kan tas ut. I den nye ordningen er det Norturas rolle å sette prisen slik at det oppnås en balansert forsyningssituasjon, målt ved dekningsgrad og volumindikatorer derav betegnelsen : Volumbasert markedsordning. Datoen for fastsetting og kunngjøring av planlagte gjennomsnittlige engrospriser skal være 30/5 og 30/11 hvert år. Som et grunnlag for fastsetting av prisene skal det utarbeides et Grunnlagsdokument. Grunnlagsdokumentet vil være et svært sentralt grunnlag for den interne og eksterne prosessen fram mot styrets beslutning. Dokumentet skal reflektere de ulike elementer som må vurderes før prisfastsetting. 4
Hovedfunksjonen i den nye markedsordningen er prisfastsettingen. Engrosprisen skal settes slik at det både på kort (kommende prisperiode) og mellomlang sikt (1 3 år) oppnås en optimal markedsdekning. Innenfor de rammer som dette til enhver tid vil sette for prisfastsettingen, skal prisen settes slik at markedsinntektene sammen med offentlige virkemidler og generelle rammevilkår bidrar til økonomisk bærekraft i hele varekjeden fram til engrosprispunktet. For å lykkes i denne beslutningsprosessen, skal Grunnlagsdokumentet formidle relevant dokumentasjon om: Nasjonale utviklingstrekk og rammevilkår Etterspørselssiden, utvikling i kjøpekraft, forbruk og forbruksmønster Tilførselssiden, status og utvikling i produksjon, produksjonskapasitet og produksjonens økonomiske bærekraft. Industrileddet, status og utviklingstrekk Produksjons- og forbruksutvikling, rapportert utvikling og prognose for kjøtt og egg i prisperioden Eksisterende målpriser på produkt innenfor den målprisbaserte markedsordningen, og vurderinger av prisutviklingen på produkt som er uten markedsordning. Dette Grunnlagsdokumentet er det første som blir utarbeidet. En må derfor påregne at senere utgaver vil kunne avvike noe i innhold og omfang. I senere utgaver vil det bl.a. ikke være naturlig å gjenta kap. 2 med en utførlig omtale av den nye markedsordningen og Norturas prosedyrer for prisfastsetting mv. Etter at de fastsatte prisene har blitt kunngjort, vil Grunnlagsdokumentet være offentlig tilgjengelig. 5
1.3 Hovedtrekk i dokumentasjon og vurderinger 1.3.1 Grunnlagsdokumentets funksjon - et samlet grunnlag for prisfastsetting Den nye markedsordningen for kjøtt og egg skal sikre at det norske markedet tilbys riktige mengder av alle produkter til rett tid og med rett kvalitet. Prissettingen vil være det viktigste verktøyet for å lykkes med denne oppgaven, og Nortura skal som markedsregulator på en transparent og konkurransenøytral måte forvalte denne oppgaven. Alle vurderingene i Grunnlagsdokumentet skal underbygge Norturas vedtak om prisfastsetting på Storfekjøtt (som er den eneste produksjonen i ny markedsordning fra 1/7 2009), men andre dyreslag etc er også trukket inn i dokumentasjonen når det er relevant. Norturas oppgave går ut på å fastsette den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen for prisperioden. Denne vil være grunnlaget for utarbeidelse av en planlagt prisløype for den løpende engrosprisen, som vil være aktuell transaksjonspris på ukebasis både til eksterne industrikunder og ved leveranse til intern videreforedling. Den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen vil dermed også danne grunnlaget for prisingen av foredlede produkter til sluttmarkedet. I en konsistent prisfastsetting i både sluttmarked og tilførselsmarkedet vil avregningspris til råvareprodusent bli en funksjon av den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen, etter fradrag for industrileddets kostnader og marginkrav. Grunnlagsdokumentets hovedfunksjon er å bidra til at alle relevante forhold er vurdert før Nortura fastsetter planlagt gjennomsnittlig engrospris for neste prisperiode. Det vil særlig være viktig å peke på faktorer som har karakter av å være ekstraordinære eller undergravende. I de følgende avsnitt presenteres sammendrag fra hovedkapitlene i Grunnlagsdokumentet. 1.3.2 Makroøkonomi kjøpekraft og forbrukertrender Til tross for at en det siste året har hatt en alvorlig og omfattende økonomisk krise internasjonalt, ser det ikke ut for at kjøpekraften til den norske forbruker vil bli kraftig rammet i første omgang. Det økonomiske tilbakeslaget er likevel i ferd med å gi til dels kraftige utslag i forbruksmønsteret av kjøtt. Det totale forbruket av storfekjøtt har vist nedgang, og størst er nedgangen for de dyreste kvalitetene. Prisøkningen for matvarer i 2008 var stor, og det vil også påvirke prisutviklingen i 2009. Husholdningene bruker likevel en meget lav andel av sin inntekt til kjøp av matvarer. Vurdering: Forhold knyttet til makroøkonomiske forhold tilsier at det ikke ligger til rette for prisøkninger ut over den generelle lønns- og kostnadsveksten i prisperioden. 1.3.3 Råvareproduksjonen Råvareproduksjonen er avhengig av at den tilbys muligheter for en bærekraftig driftsøkonomi og et grunnlag for ordinær fornying av produksjonskapasiteten. Innefor rammene av den nye markedsordningen skal prisene settes slik at det oppnås en optimal markedsdekning både på kort og mellomlang sikt. Siden kostnadene ved evt. overproduksjon er næringens eget ansvar, er det viktig å unngå langvarig overdekning av markedet. 6
Den økonomiske utviklingen for råvareproduksjonen i 2008 var ikke tilfredsstillende til tross for store pristillegg og kraftige strukturendringer. Framskrivinger av utviklingen og resultatet av årets jordbruksoppgjør gir en prognosert utvikling anslått til 13 ¾ %, med de forutsetninger som er satt for endring i markedsinntektene som følge av mulig justerte priser etter 1. juli. De grasbaserte husdyrproduksjonene ble prioritert, og en stor del av inntektsøkningen vil komme som direkte tilskudd. Ut fra en generell vurdering er det viktig at markedsinntektene justeres i takt med annen prisstigning, med mindre kostnadsbildet i råvareproduksjonen avviker fra den generelle. For mørkt kjøtt var det i 2008 tydelig at produksjonskapasiteten ikke var stor nok til å sikre nok tilførsel av norsk kjøtt til markedet. Det ble gitt store pristillegg i 2008, men det er for tidlig å bedømme hvilken effekt dette vil ha på tilførslene. I et lengre perspektiv må det også tas hensyn til størrelsen på importkvotene, medregnet den økningen som vil komme ved en eventuell ny WTO-avtale. Forbruksutviklingen så langt i 2009 er bekymringsfull, men det er usikkert hvor lenge og hvor alvorlig effekten av det økonomiske tilbakeslaget vil være. Resultatet fra årets Jordbruksoppgjør har en god fordeling mellom markedsinntekter og budsjettmidler. Oppgjøret legger opp til en økning i inntektene pr årsverk med ca 28 000 kr i 2010 i forhold til 2009 før oppgjør. Det er særlig lagt opp til å styrke melkeproduksjonen og andre grasbaserte produksjoner. Selv om avtalen ikke inneholder særlig store økninger i målprisene, er det fare for at de likevel vil bli vanskelige å realisere, slik forbruksmønsteret har utviklet seg i 2009. Vurdering: Ut fra en samlet vurdering må det ved prisfastsettingen for kommende prisperiode utvises varsomhet med å stimulere til økt produksjonskapasitet for storfe. 1.3.4 Industrien Kjøttindustrien har over flere år hatt markert lågere resultat og en svakere resultatutvikling enn annen matindustri, og langt svakere enn annen norsk industri. De låge resultatmarginene som dokumenteres i regnskapsmaterialet, er ikke bærekraftige, og industrien vil ha behov for gradvis å øke disse til det som er et gjennomsnitt for all matindustri. Vurdering: Ved prisfastsettingen for kommende prisperioder må det tas hensyn til behovet for å bedre resultatmarginene i kjøttindustrien. 7
1.3.5 Markedsutvikling og prognose Materialet viser at tilførselen av lyse kjøttslag i 2008 var større enn etterspørselen. For mørke kjøttslag var det i 2008 underdekning både for storfe og lam. De store pristillegga på mørkt kjøtt har hatt en nedkjølende effekt på etterspørselen. Egg har en god forsyningsbalanse. Prognosen for 2009 viser et lite overskudd for svin, men fremdeles underdekning av storfe og lam. Importbehovet for storfe og lam prognoseres betydelig lågere enn forrige år, og med fallende importbehov for hver ny prognose. Vurdering: Ved prisfastsettingen for kommende prisperiode må det tas hensyn til den ekstraordinære utviklingen i forbruksmønsteret som skyldes det økonomiske tilbakeslaget, og det må utvises varsomhet med prisøkninger i et stagnerende marked. 1.4 Prisfastsetting for prisperioden 1/7 31/12 2009 Markedsutsiktene for storfekjøtt de nærmeste månedene må betegnes som meget sårbare og usikre. De uvanlig store prisøkningene som kom i fjorårets jordbruksavtale inkl. Justeringsforhandlingene har sammen med det økonomiske tilbakeslaget påvirket forbruksmønsteret for kjøtt på en negativ måte. Den eksisterende målprisen ble fastsatt i Justeringsforhandlingene, og er på kr 47,78 per kg. Ved årets jordbruksoppgjør opererer Sluttprotokollen med en økning i målpris på kr 1,10, selv om storfe fra 1/7 09 ikke lenger har noen målpris. Prisforslaget fra avtalepartene må antas å være deres synspunkt på prisutviklingen de neste 12 mnd. Styrevedtak i Nortura SA 29. mai 2009: Gjennomsnittlig engrospris for ung okse i 2. halvår 2009: Under forutsetning av Stortingets vedtak om endring av markedsordning for storfe, fastsetter Nortura den planlagte gjennomsnittlige engrospris for representantvaren ung okse i 2. halvår 2009 til kr 48,88 per kg. I forhold til gjeldende målpris er det økning på kr 1,10. 8
2 Ny markedsordning og Norturas ansvar, roller og funksjoner Dette Grunnlagsdokumentet markerer starten på en ny markedsordning for kjøtt og egg. Det gjøres derfor forholdsvis utførlig greie for de sentrale elementene i markedsordningen, med særlig vekt på Norturas ansvar og funksjoner. 2.1 Det formelle grunnlaget I jordbruksforhandlingene 2008 var det enighet om å nedsette ei bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle utrede mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Arbeidsgruppa la fram sin rapport 18. februar 2009. Gruppa konkluderte med å anbefale overgang fra prisbasert markedsregulering med målpris til en volumbasert modell uten målpris. 1 Arbeidsgruppas anbefalinger ble fulgt opp i jordbruksforhandlingene 2009. I protokollen fra jordbruksforhandlingene 2009 slås det fast at Partene er enige om å velge den såkalte volummodellen som framtidig løsning for markedsregulering av storfe, svin, sau/lam og egg. Videre heter det at I første omgang er partene enige om at storfekjøtt overføres til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli 2009. 2 Jordbruksoppgjøret 09 skal behandles i Stortinget i løpet av juni. Det er i gjennomgangen av markedsordningen forutsatt at prinsippene for ordningen blir slik de er avtalt i jordbruksavtalen og beskrevet i rapporten fra arbeidsgruppa. Landbruks- og matdepartementet og Statens Landbruksforvaltning utarbeider for tiden forskrifter og retningslinjer som vil bli sendt på høring med forbehold om utfallet av Stortingets behandling. 2.2 Arbeidsgruppas rapport Arbeidsgruppas gjennomgang viste at det bare er endringer hvor målprisen fjernes som har potensial til å gi tilstrekkelig reduksjon i AMS, når en avgrenser til kjøtt- og eggsektoren. Arbeidsgruppa anbefalte overgang fra prisbasert markedsregulering, med grunnlag i målprisen, til en volumbasert modell uten målpris. Øvre prisgrense opprettholdes, som grunnlag for tollforvaltningen. Reguleringslagring begrenses til et forhåndsdefinert kvantum med grunnlag i sesongbehov. Reguleringseksport skal normalt ikke benyttes. Produksjonsregulering videreføres. Øvre prisgrense forutsettes fastlagt av jordbruksavtalepartene ut fra historisk prisnotering. Norturas rolle som markedsregulator, med mottaks-, forsynings- og informasjonsplikt videreføres. Ordningen tilfredsstiller kravet om vesentlig reduksjon i AMS, opprettholder vesentlige elementer i gjennomføringen av landbrukspolitikken, og kan gjennomføres fra 1. juli 2009. 3 Arbeidsgruppa om markedsordningene for kjøtt og egg beskriver den volumbaserte markedsordningen slik: Den nye markedsordningen markedsregulering på volumindikator har ingen forhåndsfastsatt målpris som skal oppnås, men en fri prisdannelse opp til øvre prisgrense. Hovedvirkemåten for markedsordningen vil være å balansere markedet ut fra dekningsgrad og forsyningsbalanse (volumindikator) gjennom å bruke pris (max opp mot øvre prisgrense) og noen volumdefinerte tiltak som sesongregulering, 1 Rapport fra Arbeidsgruppe om markedsordningene for kjøtt og egg. Rapport avgitt 18.02.2009 2 Jordbruksoppgjøret 2009 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai. 16.05.2009. 3 Rapport fra Arbeidsgruppe om markedsordningene for kjøtt og egg. Rapport avgitt 18.02.2009 9
unntaksvis eksportregulering,evt. sammen med produksjonsregulering. Suppleringsimporten foretas til enhver tid gjeldende forhåndsfastlagt prisløype. 2.3 Hovedelementer i ny markedsordning I Jordbruksavtalen 2009 slås det fast at den nye markedsordningen er avhengig av at det eksisterer en markedsregulator med mottaksplikt som kan sikre avsetningsmulighet for alle produsenter, og som viderefører forsynings- og informasjonsplikten overfor andre markedsaktører. 4 Nortura tillegges denne rollen, og de mest sentrale elementene i den nye markedsordningen beskrives nedenfor. Som markedsregulator og produsenteid samvirke vil Norturas hovedoppgave i gjennomføringen av markedsreguleringen være å sikre best mulige og langsiktige inntektsmuligheter for kjøtt- og eggprodusentene. Dette vil det bare være mulig å oppnå gjennom et langsiktig balansert marked. 2.3.1 Norturas plikter og rettigheter i ny markedsordning 1. Mottaksplikt fra alle produsenter 2. Forsyningsplikt av regulert vare til uavhengige aktører 3. Rett til å fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris for representantvarer i prisperioden 4. Informasjonsplikt om Norturas planlagte gjennomsnittlige engrospris for prisperioden, og om de tilhørende planlagte prisløyper i samme tidsrom 5. Informasjonsplikt om aktiviteter Nortura utfører i kraft av reguleringsansvaret. 6. Noterings- og rapporteringsplikt for oppnådd engrospris (noteringspris) 7. Ved reguleringseksport: Mottaksplikt fra uavhengige aktører for varer som kan eksporteres, etter en fordeling som tilsvarer aktørenes andel av slaktingen de siste 12 måneder. 8. Plikt til å utarbeide og offentliggjøre 6 prognoser for produksjons- og forbruksutvikling per år. 9. Plikt til å varsle om behov for, og rett til å foreslå tiltak for å regulere produksjonskapasiteten og /eller for å stimulere etterspørselen 10. Plikt til å varsle om behov for, og rett til å foreslå iverksetting av suppleringsimport 11. Rett til å foreslå årlig kvantum for sesonglager 2.3.2 Øvre prisgrense Øvre prisgrense har en viktig funksjon i forhold til forvaltningen av importvernet, og fastsetter i praksis det øvre taket for prisdannelsen gjennom prisperioden. I Statens tilbud i 4 Jordbruksforhandlingene 2009, Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 10
årets Jordbruksoppgjør klargjøres det at: Det må videre fastsettes bestemmelser for øvre prisgrense for forvaltning av tollvernet. 5 I Jordbruksavtalen har partene avtalt følgende om øvre prisgrense. Partene er videre enige om at øvre prisgrenseprosent for avtaleåret 2009/2010 settes til 10 pst. over gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i inneværende avtaleår. For senere år fastsetter avtalepartene øvre prisgrense med utgangspunkt i gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i foregående 12 måneders periode. Ved fastsetting av denne prosenten er partene enige om å ta hensyn til at midlertidig overproduksjon kan ha presset innenlandsk prisnivå. 6 2.3.3 Priser Hovedfunksjonen i den nye markedsordningen er prisfastsettingen. Engrosprisene skal settes slik at det både på kort (kommende prisperiode) og mellomlang sikt (1 3 år) oppnås en optimal markedsdekning. Markedsregulators funksjoner ifht. priser vil i den nye markedsordningen være følgende: 1. Nortura står fritt i å fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris under øvre prisgrense 2. Norturas prisansvar innenfor markedsordningen består i å fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris for representantvarer for hver prisperiode (6 mnd), og løpende notere og rapportere faktisk oppnådd engrospris (noteringspris).. 3. Dersom Nortura finner at planlagt gjennomsnittlig engrospris i perioden ikke kan oppnås, kan prisen reduseres i forbindelse med utarbeidelse av produksjons- og forbruksprognosene i mars og september 4. Norturas informasjonsplikt om priser består i å informere om Norturas planlagte gjennomsnittlige engrosprisnivå kommende halvår for representantvaren. Informasjonsdatoer: 30. mai og 30. november. Nortura skal i tillegg utarbeide og offentliggjøre planlagt engrosprisløype 2 ganger per år (10. juni og 10. des) og markedsprognoser 6 ganger per år. 5. Norturas forsyningsplikt til uavhengige aktører skal skje til noteringspris. 2.3.4 Importutløsning og tolladministrasjon Statens landbruksforvaltning har ansvar for å følge opp regelverket om tollvernet. SLF kan iverksette import med administrativ tollnedsettelse, hvis øvre prisgrense blir overskredet to uker på rad. Det kan også fastsettes administrative tollnedsettelser etter anmodning, dersom det prognoseres underdekning med norsk råvare ut fra planlagt gjennomsnittlig engrospris, selv om det ikke er notert priser over øvre prisgrense. Tollreduksjon skal gjøre det mulig å importere slakt til markedsregulators forhåndsfastlagte og kjente engrosprisløype. 7 Nortura skal som markedsregulator vurdere om det foreligger behov for suppleringsimport for en periode, dersom det prognoseres underdekning med norsk råvare (inkl. sesonglager) ut fra 5 Statens tilbud 2009 6 Jordbruksforhandlingene 2009, Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 7 Statens tilbud Jordbruksforhandlingene 2009 11
planlagt prisløype, og selv om det ikke er notert priser over øvre prisgrense. Nortura skal i slike tilfelle varsle SLF om importbehovet, og foreslå at tollsatsene midlertidig reduseres. Andre markedsaktører har også en selvstendig mulighet til å foreslå tollreduksjon for en periode. SLF skal konsultere bransjen ved vurdering av dekningsgraden før tollreduksjon iverksettes. 2.3.5 Markedsregulering Markedsreguleringen i den nye markedsordningen vil bestå av følgende funksjoner: 1. Sesonglagring Innlegg på sesonglager foretas ved markedsoverskudd, og blir avgrensa til forhåndsfastsatte volum for hvert dyreslag, med grunnlag i sesongvariasjoner. For egg skal det forhåndsfastsatte volumet som kan reguleringslagres, uttrykke den maksimale størrelsen på reguleringslageret til enhver tid. De aktuelle årlige kvanta fastsettes av Omsetningsrådet etter forslag fra Nortura. Uttak fra lager vil skje ved underskudd i markedet. 2. Eksport Reguleringseksport skal bare unntaksvis benyttes. Dersom Omsetningsrådet i alvorlige markedssituasjoner åpner for reguleringseksport, skal Nortura også ha mottaksplikt fra uavhengige aktører ut fra deres relative andel av det volumet som planlegges eksportert. 2.3.6 Produksjonsregulering Partene i Jordbruksoppgjøret 2009 var enige om at det etter vedtak i Omsetningsrådet fortsatt skal være adgang for markedsregulator til å gjennomføre produksjonsregulering. Produksjonsregulerende tiltak vil som hovedregel være av frivillig karakter med kompensasjon tilpasset ordningens innhold og den økonomiske belastningen for produsenter som deltar. Det forutsettes at aktuelle tiltak finansieres fullt ut av omsetningsavgift. 2.3.7 Etterspørselsstimulering I hele prosessen med ny markedsordning legges det til grunn at stimulering av etterspørselen gjennom opplysningskontorene skal kunne videreføres. 2.4 Norturas prosedyrer for utøvelse av rollen som markedsregulator Når det foreligger forskrifter/rammeforskrifter for den nye markedsordningen, vil Nortura komme tilbake til mer fyldige beskrivelser av prosedyrene en for framtida vil benytte i utarbeidelsen av Grunnlagsdokumentet og ved gjennomføringen av plikter og rettigheter som markedsregulator. Med mindre de ovenfor nevnte forskrifter tilsier noe annet, vil dette bli presentert i neste Grunnlagsdokument. 2.5 Rutiner for samhandling med faglagene i jordbruket Markedsregulatorene (Tine, Norske Felleskjøp og Nortura) og faglagene i jordbruket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) har behov for en formalisert samhandling i forhold til å utveksle synspunkter og råd omkring markedsordningene. Rådet for Pris og Produksjonsregulering har denne rollen i dag, etter Landbruksrådsavtalen fra 1950. Det er nedsatt et uvalg som skal utvikle et nytt, formelt avtalegrunnlag for Rådet for pris- og 12
produksjonsregulering. Utvalget skal også vurdere andre sider ved samarbeidet mellom faglag og omsetningsorganisasjonene som kan ha betydning ved endrede markedsordninger for kjøtt og egg. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. oktober 2009. 13
3 Nasjonale utviklingstrekk og rammevilkår Både tilbuds- og etterspørselssida for kjøtt og egg påvirkes av den generelle økonomiske og sosiale utviklingen og de politiske rammevilkårene. I dette kapitlet peker vi på noen sentrale områder av utviklingen i nasjonaløkonomien, forbruks- og befolkningsutvikling, utviklingen i BNP, lønns- og kostnadsvekst, realinntekt, konsumpris- og renteutvikling. I tillegg omtales kort noen viktige trender i forbrukermarkedet. 3.1 Status og utviklingstrekk i nasjonaløkonomien Uroen i verdens finansmarkeder utviklet seg til en finanskrise og videre til en realøkonomisk krise og verdensøkonomien er inne i en dyp lavkonjunktur. Finanskrisen har ført til et markert fall i den økonomiske veksten, og myndighetene i en rekke land har iverksatt kraftige pengeog finanspolitiske tiltak for å stimulere aktiviteten. Her hjemme beskriver Regjeringen selv den økonomiske politikken som svært ekspansiv. 8 Det ligger an til at 2009 blir det svakeste året for OECD-området siden andre verdenskrig. Også i såkalte framvoksende økonomier, som Kina og India, ligger det an til en betydelig nedgang i veksttakten fra 2008 til 2009. IMF anslår nå negativ vekst i verdensøkonomien samlet i år. Anslagene understøttes av svært svak vekst mot slutten av fjoråret og 1. kvartal i år. Usikkerheten om utviklingen framover er stor, særlig knyttet til hvor raskt finansmarkedene vil nærme seg en normalisering 9. Den økonomiske nedgangen i Norge forventes ikke å bli like sterk som i mange andre industriland. Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker alle i retning av en svært svak utvikling i fastlandsøkonomien i 2009. Veksten kan bli negativ. Det antas også en lav eller negativ vekst i husholdningenes forbruk i 2009. I tillegg forventes det at arbeidsledigheten stiger fra 2,6 % i 2008 til 3,5 4,25 % i 2009 som årsgjennomsnitt. 10 3.1.1 BNP Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som skapes/produseres i et land. BNP per innbygger er et ofte brukt, om enn ikke et veldig dekkende mål for velstanden i et mål. Vekstraten i BNP gir uansett et godt bilde av konjunkturutviklingen. I Norge har fastlandsøkonomien vært i en nedgangskonjunktur siden årsskiftet 2007/2008. BNP for Fastlands-Norge økte med 2,4 prosent i 2008, nesten 4 prosentpoeng mindre enn året før. Figur 3.1, viser veksten i BNP fra 1999 2008. Regjerningen anslår i revidert nasjonalbudsjett en nedgang i BNP på 1 prosent i 2009, mens det anslås en oppgang på ¾ prosent i 2010. 11 8 St.meld. nr 2 (2008-2009) Revidert Nasjonalbudsjett 2009 9 NOU 2009:7. Om grunnlaget for inntekstoppgjørene 2009 - Det Tekniske Beregningsutvalget (TBU). 10 Teknisk Beregningsutvalg (TBU), feb 2009 11 St.meld. nr 2 (2008-2009) Revidert Nasjonalbudsjett 2009 14
Figur 3.1 Utviklingen i BNP 1999-2008. 15
3.1.2 Lønnsvekst Teknisk Beregningsutvalg anslår gjennomsnittlig årslønnsvekst for lønnstakere til 6 prosent fra 2007 2008, mot 5,4 prosent året før. Gjennomsnitt siste ti år er 4,7 prosent. Overheng inn i 2009 er gjennomsnittlig 2 ¼ prosent, også høyere enn siste år. Figur 3.2 viser lønnsveksten for alle grupper og tre hovedgrupper i økonomien fra 1999-2008. 12 Lønnsutvikling 8 Prosent 7 6 5 4 3 2 1 0 Alle grupper Industrien2 Alle bedrifter Industrien2 NHObedrifter Varehandel3 Offentlig forvaltning4 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 3.2 Lønnsutvikling 1999-2008. Tariffavtalen på LO-NHO-området med en krone tillegg per time og ytterligere en krone tillegg per time for de lavest lønte gir en årslønnsvekst i LO-NHO-området på 3,6 prosent. Vanligvis gir LO- NHO sterke føringer for lønnsutviklingen i øvrige tariffområder. For kommunal og statlig sektor er oppgjøret til mekling med frist til 26. mai for å finne en løsning. I Revidert Nasjonalbudsjett er det forutsatt en årslønnsvekst på 4 prosent i 2009. 13 12 TBU 13 St. meld nr 2 (2008-2009) Revidert nasjonalbusjett 2009 16
3.1.3 Renteutvikling Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Rentenedsettelsen er gjort for å stabilisere utslagene av den lave aktiviteten i økonomien og bidra til at inflasjonen ikke går for langt ned. 14 I rentemøtet den 6. mai ble styringsrenta redusert med 0,5 prosentpoeng til 1,5 prosent. Norges Bank anslår i Pengepolitisk rapport av 25. mars at styringsrenta skal ned til om lag 1 prosent ved utgangen av året og at den for gjennomsnitt for 2010 vil være om lag 1,25 prosent. Figur 3.3 viser styringsrenten i prosent de siste to årene og anslag fremover. 15 Figur 3.3 Norges Banks styringsrente siste to år med anslag framover. 14 Norges Bank (http://www.norges-bank.no/templates/article 48208.aspx, 6. mai 2009 15 Norges Bank Pengepolitisk Rapport 1/09 17
3.1.4 Sysselsetting og arbeidsledighet Lavkonjunkturen gir seg utslag i lavere etterspørsel etter arbeidskraft og stigende arbeidsledighet. I revidert nasjonalbudsjett anslås det at arbeidsledigheten vil stige fra 2,6 prosent i 2008 til 3 ¾ i 2009. Det forventes videre at arbeidsledigheten flater ut i underkant av 4 ¾ i 2010. 16 3.1.5 Valutakursutvikling 17 I perioder med stor usikkerhet ønsker investorene å hente hjem plasseringer i fremmed valuta. I tillegg oppfattes store og likvide valutaer som sikrere enn små og lite likvide valutaer. Det førte til økt etterspørsel etter amerikanske dollar og japanske yen i fjor høst. Store svingninger i kronekursen og liten vilje til å ta risiko bidro til en rekordsvak norsk krone i desember i fjor. Kronen har siden styrket seg. Målt mot en importvektet valutakurv (I-44) har kronen styrket seg med i overkant av 9 prosent siden midten av desember, men den er fortsatt om lag 4 prosent svake enn i august i fjor. Dette er illustrert i figur 3.4, som viser den importveide valutakursindeksen (I-44), fra 2002 til 2009. Figur 3.4 Den importveide valutakursindeksen (I-44), fra 2002 til 2009 18 16 St.meld. nr 2 (2008-2009) Revidert Nasjonalbudsjett 2009 17 Norges Bank (2009) Pengepolitisk rapport 01/09. 18 Norges Bank Pengepolitisk rapport 1-09 18
Varierende valutakurser påvirker konkurransekraften mellom importerte og innenlandsproduserte varer. Det er spesielt grunn til å merke seg utviklingen for den svenske krona, som påvirker omfanget av grensehandelen. SEK har svekket seg betydelig, og fra en kurs på over 90 ved årsskiftet, var den i slutten av mars kommet under 80, mens den i midten av mai ser ut til å ha stabilisert seg lavt på 80-tallet i forhold til NOK. 3.2 Hovedtrekk nasjonalt forbruk og priser 3.2.1 Befolkning I 1665 bodde det 440 000 personer i Norge. I 1822 passerte folketallet én million, i 1890 ble den andre millionen nådd, i 1942 den tredje og i 1975 den fjerde. I dag bor det knapt 4,8 millioner i Norge. Vekstraten er på 1,3 prosent per år. SSBs framskrivinger viser at folketallet vil fortsette å stige de neste 50 årene, til rundt 6,9 millioner i 2060. Folkemengden vil trolig passere 5 millioner i 2012. 19 Den årlige vekstraten i antall forbrukere er en viktig driver i utviklingen i forbruket for egg og kjøtt. 3.2.2 Forbruksutvikling Husholdningenes forbruk i Norge er tredoblet siden 1958, målt i totale forbruksutgifter. I perioden 2005-2007 var forbruket i gjennomsnittshusholdningen på 365 000 kroner årlig. I 1958 var tilsvarende tall 11 000 kroner, eller 115 500 kroner omregnet til 2007-kroner. Norske husholdninger bruker en stadig mindre del av budsjettet på mat. En gjennomsnittshusholdning bruker i dag bare 10 prosent av budsjettet til mat, sammenliknet med 40 prosent i 1958. Samtidig spiser og drikker vi mer på restaurant i dag enn i 1958. Bolig og transport utgjorde henholdsvis om lag 14 og 7 prosent av budsjettet vårt i 1958. Til sammenligning bruker vi i dag rundt 29 og 18 prosent av budsjettet til de samme formål. 20 Utviklingen er illustrert i figur 3.5 Figur 3.5 Fordeling av husholdningsutgifter 1958, 1973 og 2007. 19 http://www.ssb.no/befolkning/ 20 http://www.ssb.no/forbruk/ 19
Tabell 3.6 viser en mer detaljert sammensetningen av forbruket i husholdningene i prosent basert på løpende priser. De største postene utgjøres av bolig, lys og brensel foran transport. 21 Figur 3.6 Detaljert fordeling av husholdningenes forbruk. 3.2.3 Prisutvikling Konsumprisene (KPI) steg med 0,2 prosent fra mars til april 2009. Fra april 2008 til april 2009 steg KPI med 2,9 prosent. 22 21 Kilde SSB Hentet fra Budsjettnemnda Resultatkontrollen 2009 22 Kilde: http://www.ssb.no/emner/08/02/10/kpi/, 13.05.09 20
Prisutviklingen for bolig, lys og brensel var den viktigste enkeltårsaken til veksten i KPI fra april 2008 til april 2009. I denne perioden steg prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 13,7 prosent og beregnet husleie for selveierne steg med 3,5 prosent. Prisene for møbler viste også klar oppgang. For matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg prisene med 4,4 prosent. Prisoppgang de siste tolv månedene var det også for tjenester innenfor transport, restaurant og kultur og fritid. Fall i prisene på klær med 4,9 prosent dempet prisoppgangen de siste tolv månedene. For drivstoff og smøremidler falt prisene med 7,2 prosent fra april 2008 til april 2009. Prisene på audiovisuelt utstyr og teletjenester falt også, og bidro til å dempe tolvmånedersveksten i KPI. Ulike aktører som SSB, Norges Bank og Finansdepartementet forventer en vekst i KPI på 1-2 prosent i 2009 sett under ett. 23 I revidert nasjonalbudsjett 2009 er prisveksten anslått til 1,8 prosent. Figur 3.7 viser konsumprisindeksen, utvikling siste måned og siste 12 måneder, med fordeling og vekting. Konsumprisindeksen. 1998=100 Vekter Indeks Endring i prosent April 2008- apr.09 Mars 2009- apr.09 apr.09 KPI totalindeks 1 000,00 125,4 0,2 2,9 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 111,8 121,9-4,4 Alkoholholdige drikkevarer og tobakk 26,8 142,4 0,1 5,6 Klær og skotøy 59,1 61,8 1,3-4,3 Bolig, lys og brensel 295 150,5-0,3 3,9 Møbler og husholdningsartikler mv. 63,3 108,1 0,3 4,5 Helsepleie 27,4 146 0,1 3 Transport 178,8 133 0,5 1,8 Post- og teletjenester 20,9 75 0,1-2,3 Kultur og fritid 120,2 112,2 1,3 2,8 Utdanning 2,7 157,9-4,6 Hotell- og restauranttjenester 34,4 144,5-3,7 Andre varer og tjenester 59,6 132,3 0,5 4,2 Figur 3.7 Konsumprisindeksen 23 TBU 21
3.2.4 Utviklingen i matvarepriser Tabell 3.8 viser konsumprisindeksen for matvarer og totalt i årene 1999-2008, med 1998 som referanseår. I perioden har KPI totalt steget med 23,1 prosent mens matvareindeksen har steget med 17,3 prosent. 24 Tabellen viser også prisutviklingen på ulike matvaregrupper. Det er verdt å legge merke til at prisene på kjøtt har i perioden steget mindre enn gjennomsnittet for matvarer. Figur 3.8 Matvareprisindekser. 24 Kilde: SSB, hentet fra Budsjettmenda, Resultatkontrollen 2009. 22
Figur 3.9 viser utviklingen i forbrukspriser for et utvalg matvaregrupper i perioden januar 2008- april 2009, der indeksen starter på 100 med 1998 som utgangspunkt. Figuren viser at varegruppen kjøtt har en utvikling med betydelig lavere prisvekst enn øvrige matvarer. Utvikling forbrukerpriser 140 135 130 Indeks 1998=100 125 120 115 110 105 100 95 90 jan.08 feb.08 Figur 3.9 mar.08 apr.08 mai.08 Forbrukerpriser matvarer jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 des.08 jan.09 feb.09 mar.09 apr.09 Fisk Meieri Egg Kjøtt Frukt og grønt 23
3.2.5 Prisutvikling ulike kjøttvarer Figur 3.10 viser utviklingen i forbrukerpriser for kjøttvarer og egg siste 12 måneder. Startpunktet for indeksen (100) er 1998. Indeksene for storfe, lam, svin og fjørfe dekker produkter av rent kjøtt, som biffer fileter og ulike stykningsdeler. Indeksen for kjøttdeig etc dekker bearbeide kjøttvarer, som kjøttdeiger, kjøttkaker mv. Forbrukerprisutvikling kjøttvarer og egg Indeks 1998 = 100 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 Figur 3.10 Forbrukerprisutvikling kjøtt og egg. 25 des.08 jan.09 feb.09 mar.09 apr.09 Storfe Lam Svin Fjørfe Kjøttdeig etc Egg 3.2.6 Produsentpris, engrospris og forbrukerpris storfekjøtt Figur 4.10 viser utviklingen av produsentpris, engrospris og forbrukerpris for storfekjøtt i perioden juli 2005 til april 2009, der indeksen starter på 100 i 1998. Illustrasjonen viser at prisen på forbrukernivået har steget mer enn engrospris og produsentpris fra 2007 og fram til i dag. 26 25 NILF - http://www.nilf.no/matpriser/bm/matpriser.shtml 15.05.09 26 NILF - http://www.nilf.no/matpriser/bm/matpriser.shtml 25.05.09 24
Figur 3.10 Produsentpris, engrospris og forbrukerpris storfekjøtt. 25
For kjøttvarer som gruppe gikk forbrukeprisen ned med 1,7 prosent i april 2009. Siden årsskiftet er nedgangen hele 4,7 prosent. Forbrukerprisene på kjøtt er dermed tilbake på nivået det var vinteren 2008. Forbrukerprisen på egg økte med 1,8 prosent siste måned. Egg har til sammen hatt en prisøkning på 13,8 prosent fra april 2008, og er dermed den hovedgruppen med høyest prisvekst de siste tolv måneder. På engrosprisnivå var det siste måned en økning i prisene på storfe og svin, med en økning på hhv. 1,2 og 0,7 prosent, mens prisen på lammekjøtt forholdt seg uendret. For kylling og egg var det kun en økning i engrosprisen på 0,1 prosent i april, og det gir en tolvmåneders vekst på egg på 6,4 prosent. På produsentnivå var det en prisøkning på storfe og lam på hhv. 1,1 og 0,7 prosent, mens prisen på svinekjøtt gikk ned med 1,7 prosent (pris inkl. omsetningsavgift). 27 3.3 Import og grensehandel 3.3.1 Importstatistikk 2008 Importen av kjøtt i perioden 2004-008 er illustrert i figur 3.11. Denne inneholder tall for hele kapittel 2 i tolltariffen, samt kapitlene 1601 og 1602. Figuren omfatter dermed totalimporten av kjøttvarer til Norge. Figuren viser at det i 2008 var en liten nedgang i samlet importvolum for kjøtt i forhold til rekordåret 2007. 28 Importen av lam og storfe utgjorde mesteparten av importvolumet i 2008. Figur 3.11 Kjøttimport 2004-2008. 27 NILF - http://www.nilf.no/matpriser/bm/matpriser.shtml 15.05.09 28 Nortura Totalmarked. 26
3.3.2 Grensehandel Markedsanalyseselskapet GfK anslår at kjøtt kjøpt av norske private husholdninger i utlandet utgjør 6,2 prosent av total mengde kjøtt kjøpt av husholdningene. Dette er en svak økning fra 2007, men tallene ser ut til å være relativt stabile de siste fire - fem årene. Figur 3.12 viser utvikling i andelene per år. 0 5 10 2008 2,8 2,5 2,9 2,4 2,2 2,3 2,8 4,1 5 5,6 6,2 6 6,3 5,9 6,3 6,3 8,2 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 Figur 3.12 Kjøp av kjøtt i utlandet. %-vis volumandel av kjøtt totalt innkjøpt av private husholdninger Det svenske Jordbruksvärket undersøkte i 2006 omfanget av grensehandlen med Norge. I denne undersøkelsen er det anslått at grensehandelen med kjøtt i 2006 var i underkant av 24 000 tonn, med en fordeling på 30 prosent for hver av storfe og gris og 40 prosent fjørfekjøtt. 29 SSBs tall for grensehandel viser at det totalt ble det handlet for 8,9 milliarder kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2008. Dette er en nedgang på 3 prosent sammenlignet 29 (Gjengitt fra SLFs virkemiddelvurdering 2008 http://www.slf.dep.no/iknowbase/content/8513/norsk%20landbruk%20- EN%20SITUASJONSBESKRIVELSE.PDF ) 27
med 2007, men grensehandelen i 2008 er imidlertid på samme nivå som i årene 2004 til 2006. 30 Tallene ovenfor viser at det er utfordrende å finne tall for grensehandelen med kjøttvarer som er konsistente på tvers av kilder. De viser uansett at grensehandelen er omfattende og fyller en betydelig del av markedsrommet for norsk kjøtt- og fjørfeproduksjon. Grensehandelen bestemmes i hovedsak at prisforskjeller på varegrupper som kjøtt, alkohol, og tobakk samt valutakursutvikling. Ved inngangen til 2009 har særlig svekkelsen av den svenske krona vært betydelig, fra kurs på over 90 ved årsskiftet er den i midten av mai lavt på 80-tallet. Det er grunn til å tro at dette kan medføre økning i grensehandelen i 2009. 3.3.3 Prisnivåindekser i andre land Tabell 3.13 viser prisnivåer for diverse matvarer, drikkevarer og tobakk i noen utvalgte europeiske land, målt i indekser. 31 Tabellen viser blant annet at vi har et prisnivå for matvarer som ligger 56 prosent over gjennomsnittet i EU 25. Figur 3.13 Prisnivåindekser i andre land. 30 (Kilde: http://www.ssb.no/emner/10/10/10/grensehandel/index.html ) 31 Kilde Eurostat, hentet fra Budsjettnemnda resultatkontrollen. 28
3.4 Forbrukertrender Etter en lang periode med sterk vekst i privat konsum, har flere bransjer opplevd sterk fall i omsetning det siste halve året. Sesongjustert volumindeks for detaljhandelen gikk ned med 0,3 prosent fra januar til februar i år. Mindre salg av byggevarer, elektriske husholdningsvarer og møbler har bidratt sterkt til nedgangen. Sesongjusterte volumtall for februar viser også at salg av mat og drikke har gått ned siden januar. 32 3.4.1 Lavprisbutikker og egne merkevarer Selv om de fleste norske forbrukere ikke har fått dårligere råd enn før, har finanskrisen medført en økt økonomisk forsiktighet og sparevilje. Handelens egne merker øker sine andeler i flere kategorier og særlig innen kjøttvarer og egg. Kjedene melder om økt interesse og respons på tilbudsprodukter i kundeavisene. Samtidig går utespising og kjøp av mat på kiosker og bensinstasjoner tilbake. Utviklingen for den viktige varegruppen deiger og farser illustrere utviklingen. Varegruppen økte EMV-andelen fra 19,0 prosent til 27,8 prosent pr. feb. 09, og innen fersk fjørfe økte EMV-andelen fra 16,1 prosent til 24,4 prosent. 33 I dagligvaremarkedet er det videre en trend at forbrukerne velger bort supermarkedskjeder til fordel for lavpriskonsepter. 34 Figur 3.14 viser denne utviklingen for perioden 2005-2008. Det er grunn til å tro at denne utviklingen har akselerert i løpet av vinteren 2009. Framgangen for lavpriskonseptet og EMV virker både hver for seg og sammen inn på konkurransepresset på merkevareleverandørene. På den andre siden viser en annen forbrukertrend en økning av bevisste forbrukere med preferanser for helse, sunnhet, miljø, økologi, fairtrade etc. Som et eksempel kan det nevnes at økologiske matvarer hadde en omsetningsvekst på 30 prosent fra 2007 2008. En undersøkelse som TNS Gallup har gjort for KSL Matmerk viser da også at så mange som 60 prosent av de spurte kunne tenke seg å betale litt ekstra for spesielle matprodukter. Det er riktig nok 8 prosentpoeng færre enn for ett år siden, men samtidig dobbelt så mange som i en tilsvarende undersøkelse i 2005. 35 32 http://www.ssb.no/forbruk/ 33 Nielsen, verdiandel hittil i år pr. uke 9/09 34 Nielsen, Dagligvarerapporten 2009 Pressenotat 19. mars 09. 35 http://www.kslmatmerk.no/nyhet/2009/vilbetale_300309 29
Figur 3.14 Utvikling i segmentandeler, ulike kjedekonsepter Ifølge analyseselskapet Nielsen økte dagligvareomsetningen i Norge med 8,0 prosent i verdi i 2008. Figur 3.15 viser utviklingen i perioden 2002-2008. 36 Figur 4.15 Totalomsetningen i dagligvarehandelen i millioner kr eks mva. 36 Kilde, Nilelsen.. 30
3.4.2 Volumutvikling på varegruppenivå En oversikt over utviklingen for de ulike varegruppene som dekker kjøtt og egg, viser at den største varegruppen, pølser, økte med 1,7 prosent i volum. Dette er kun litt mer enn økningen i befolkningen skulle tilsi. Pølser er en varegruppe som er påvirket av sunnhetstrenden i befolkningen og som dermed opplever en viss stagnasjon. Den nest største varegruppen målt i verdi, ferskt kjøttpålegg, gikk tilbake 0,3 prosent i volum i 2008. Fersk fjørfekjøtt vokste derimot med hele 12,2 prosent i volum, og en annen viktig gruppe, ferske deiger/farser, økte med 5,8 prosent i volum. 3.4.3 Kjøttforbruk per innbygger Kjøttforbruket per innbygger har vokst relativt kraftig gjennom nittitallet og fram til 2008. Veksten er i stor grad kommet av økt forbruk av svin og ikke minst kylling. Figur 3.16 viser utviklingen fra 1959-2009. For 2009 ser veksten ut til å ha stoppet opp, slik det er omtalt i kapitel 7. Kjøttforbruk per innbygger 30 25 20 15 10 Svin Storfe Småfe Fjørfekjøtt 5 0 1959 1969 1979 1989 1999 2009 Figur 3.16 Kjøttforbruk per innbygger 3.4.4 Kjøttforbruk og økonomisk vekst Historien viser at kjøttforbruk per innbygger har en sammenheng med den økonomisk utviklingen, gjerne uttrykt ved BNP. I perioder med sterk vekst øker kjøttforbruket, mens en i perioder med lav eller negativ vekst ser en stagnasjon og nedgang i kjøttforbruk per innbygger. Figur 3.17 viser kurvene for endringer i kjøttforbruk per innbygger (grønn linje) og endring i fastlands-bnp i perioden 1983-2009 (svart linje). 31
Historien viser at samlet sett faller kjøttkonsumet når BNP faller % endring fastlands BNP 6 % endring kjøttkonsum per person 6 4 4 BNP endring 2? 1 2 0 0-2 Kjøttkonsum per person - 2-4 1983 1988 1993 1998 2003-4 1. 2008 tall prognose Kilde: SSB; Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning Styrematerial_Jon Eskedal_12Mai2009.ppt 1 Figur 3.17 Sammenheng mellomendiring i kjøttforbruk per innbygger (grønn linje) og endring i fastlandsbnp 37 37 Kilde: SSB; Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning 32
3.5 Politiske rammevilkår 3.5.1 Landbrukspolitikken Landbruket i Norge har i meget lang tid hatt et stort innslag av offentlige virkemidler, og offentlige rammevilkår har vært helt avgjørende for landbrukets inntekter og utvikling. Offentlig støtte til landbruk er ikke noe særsyn internasjonalt, men Norge har vært i verdenstoppen når støttenivå har blitt målt, av for eksempel OECD. Det har vært bred oppslutning i Stortinget om en ambisiøs landbrukspolitikk, og om at landbruket i Norge skal produsere både markedsgoder og fellesgoder. Hovedtrekkene i gjeldende landbrukspolitikk er nedfelt i St.meld.nr 19 (1999-2000) Om Norsk landbruk og matproduksjon, Stortingets behandling av denne (Innst. S.nr 167 1999-2000) og av Stortingets behandling av senere Jordbruksoppgjør. I St.meld.nr 19 legges det stor vekt på landbrukets samfunnsoppgaver 38 : Landbruket skal i tråd med samfunnets behov: Produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser Produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser Produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og en langsiktig matforsyning Ved Stortingets behandling av Stortingsmelding nr 19 (1999-2000), uttalte et bredt flertall følgende om de økonomiske og sosiale forholdene i landbruket 39 : Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener gode inntektsmuligheter er avgjørende for å sikre matsikkerhet og tilstrekkelig produksjon av trygg mat med høy kvalitet og produksjon av fellesgoder for samfunnet. Samtidig bidrar gode inntektsmuligheter til rimelig fordeling av inntekt og velferd i samfunnet. For å sikre at landbruket skal kunne utføre de mangesidige samfunnsoppgavene som næringen er tildelt, mener et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, næringen må tilbys inntektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen. Dette flertallet mener det må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet. 38 St.meld.nr 19-1999-2000 s.10 39 Innst. S.nr. 167 1999-2000 s.28 33
Målene for omfanget av norsk jordbruksproduksjon er omtalt både i Landbruksmeldinga og Stortingets behandling av denne, og en samlet komite slutter seg til formuleringen i meldinga og uttaler 40 : Komiteen er enig i at jordbruket med bakgrunn i næringens samfunnsoppgaver bør produsere for å dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere i Norge, innenfor gjeldende handelspolitikk. Landbrukets bidrag til bosetting og produksjon av fellesgoder er vektlagt både i Landbruksmeldinga og Stortingets behandling av denne 41. Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmøsteret. Et aktivt landbruk i alle deler av landet er et viktig bidrag til å oppfylle målet om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Komiteen viser til at jordbruket i tillegg til å produsere mat og andre varer og tjenester også bidrar til å produsere viktige fellesgoder. Komiteen viser til at en løpende matproduksjon i Norge bidrar til å ivareta en langsiktig forsyningssikkerhet av mat. Komiteen viser til at jordbrukets miljøgoder omfatter en rekke ulike samfunnsverdier som kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold og god dyre- og plantehelse. Komiteen mener at et vakkert kulturlandskap og andre miljøverdeier i landbruket er samfunnsgoder som avhenger av et aktivt landbruk. Den nye volumbaserte markedsordningen innebærer et betydelig skift i rammevilkårene for jordbruket, og Stortinget skal behandle den som en del av årets Jordbruksoppgjør i juni 2009. 3.5.2 Internasjonale rammevilkår - handelspolitikk Det er et betydelig nasjonalt handlingsrom for utforming av norsk landbrukspolitikk. Dette handlingsrommet vil til enhver tid måtte tilpasses de forpliktelser Norge har tatt på seg i bilaterale og multilaterale avtaler. Nedenfor vil det kort bli pekt på elementer knyttet til rammevilkår knyttet til WTO, EU/EØS og MUL. WTO Landbruksavtalen fra Uruguay-runden i WTO legger føringer for den nasjonale landbrukspolitikken på områdene markedsadgang (importvern), internstøtte og eksportsubsidier. Rammene for internstøtten er som tidligere beskrevet hovedbegrunnelsen for gjennomgangen av markedsordningene for egg og kjøtt. Forhandlingene om en ny WTO-avtale var nær ved å bli sluttført sommeren 2008. Fram til des 2008 ble det arbeidet videre med tekster til ny avtale, og status for hovedelementene synes å være: utfasing av eksportsubsidier innen 2013 kraftig reduksjon i gul og blå internstøtte (52,5% reduksjon for Norge) 40 Innst. S.nr. 167 1999-2000 s.23 41 Innst. S.nr. 167 1999-2000 s.9,10 og 24 34