BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB
TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper Status for biodrivstoff Teknologiske hovedretninger Globalt potensial Mat vs energiproduksjon Potensial og muligheter i Norge Oppsummering
HVORFOR BIODRIVSTOFF? Argumenter for: Fornybar energi Kan brukes i dagens forbrenningsmotorer med få tilpasninger Høy energite het rekkevidde på biler, fly, båter På markedet i dag Gir reduserte CO 2 utslipp i politiske regnskaper og over tid også i atmosfæren Verdiskaping +? - Argumenter mot: Konvertering av biomasse til drivstoff har lav energieffektivitet Dyr metode for å redusere klimagassutslippene Lang tilbakebetalingstid for CO 2 Begrenset potensial Gir økt konkurranse om arealer og biomasse matvarepriser/ sikkerhet, sult Økt biomasseuttak/ produksjon negativt for biodiversiteten, vannkvalitet, jordsmonn Umoden teknologi, bruk i Norge må foreløpig basere seg på import Lokal forurensning, lagringsegenskaper mv
STATUS 1,8 % av det globale drivstoff forbruket i 2008 Tilsvarer ca 3% av global matvareproduksjon Ca 32% av maisproduksjonen i USA, 58% av sukkerroer i Brasil, 60% av rapsproduksjonen i EU går til biodrivstoff (2008) EU mål: 10% biodrivstoff i 2020. På global basis kan biodrivstoff utgjøre 5 6% av oljeforbruket i 2030 (EIA) Ulike scenarier for kostnader for andre generasjon: Econ Pøyri: 7 11 kr/liter bensin/diesel eqv. (77 121 øre/kwh) IPCC SRREN: 3,2 4,6 kr/liter (33 46 øre/kwh) med biomassekostnader på 3 14 øre pr kwh
Første generasjon (biodiesel og bioetanol) Laget av jordbruksprodukter (mais, raps, sukker) eller fettholdig avfall Tilgjengelig på markedet i dag Begrenset råstoffpotensial i Norge (lite dyrket areal + jordbrukspolitikk) Begrenset CO 2 potensial Bekymringer rundt tilgang på råstoff, påvirkning på biodiversitet, effekt på matvarepriser 5
Andre generasjon biodrivstoff Biodiesel og etanol fra cellulose Lages av råvarer som ikke brukes til mat (cellulose fra skogråstoff, avfall, alger) = større energipotensial Større CO 2 potensial Ingen direkte konkurranse med mat Mange teknologiske retninger i testpilot demofaser Ser ut til å bli en utvikling mot svært store anlegg rimelig råstofftilgang sentralt På sikt kan opp til ca 45% av energien i biomassen bli drivstoffenergi Fremtidige produksjonskostnader usikre: 7 11 kr/liter = det dobbelte av dagens produksjonskostnader for fossilt drivstoff Planters cellevegg: et svært kompleks, tett og robust nettverk av sukkerpolymerer; lignin kommer i tillegg 6
Globale ressurser 600 EJ 500 400 300 200 100 0 Kilde: SRREN Bioenergy/ipcc 2011
TWh 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Potensialet for bioenergi i Europa (EU-25) 1000 500 0 2010 2020 2030 Jordbruk Skogråstoff Avfall Kilde: EEA 2006
BIODRIVSTOFF OG MATVAREPRISER 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 OECD FAO Agricultural Outlook 2011 2020 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 Ethanol Biodiesel 7 000 000 OECD FAO Agricultural Outlook 2011 2012 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 kt mat, mill liter Mat Ethanol Biodiesel
BIODRIVSTOFF OG MATVAREPRISER II Matvareprisene økte med 140% fra 2002 til 2007 Pristigningen skyldes en kombinasjon av flere faktorer inkludert økte drivstoff og kunstgjødselpriser og etterspørselen etter biodrivstoff 10 30% av prisstigningen for matoljer og mais skyldes biodrivstoffproduksjon (OECD FAO 2008) Målet med 10% biodrivstoff kan oppnås men medfører en 15% økning i antall mennesker (140 150 mill) som blir utsatt for sult (IIASA 2009) INSTITUTT FOR NATURFORVA LTNING Kan kompenseres ved økt produktivitet i landbruket og bare overskuddet av mat bør brukes til biodrivstoff Produksjon av 2. generasjon på arealer som ikke brukes til mat og forproduksjon gir muligheter for miljømessig bedre løsninger
BIODRIVSTOFF OG MAT - NOEN PARADOKSER ØKTE MATPRISER GIR ØKTE INNTEKTER : Jordbrukets utgjør en stor del av økonomien i mange land: 25 50% av BNP Etiopia Malawi Nepal Kenya Sudan 15 25% av BNP Uganda Vietnam Pakistan Albania VESTLIGE LAND KASTER MYE MAT: Avfallsmengden i Norge er større enn skogavvirkningen (10, 9 mill tonn) Ca 30% gjenvinnes 1,8 mill tonn våtorganisk avfall i Norge i 2008, hvorav 1 mill tonn matavfall Mengden husholdningsavfall har økt med 60% siste 10 år
BIOMASSEPOTENSIALER I NORGE 16 Teknisk/økonomisk potensiale 14 Dagens bruk for energiproduksjon 12 10 TWh 8 6 4 2 0 Kilder: KanEnergi 07, Langerud et al 2007
BIODRIVSTOFF I NORGE POTENSIALE OG VERDISKAPING PÅ KORT SIKT Ressurser nok til å doble bioenergiproduksjonen i Norge Skogressursene sentrale på kort og mellomlang sikt, men: Stabil tømmeravvirkning, ca 30% tømmerimport i et normalår Biomassetilgangen bestemmes i stor grad av etterspørselen i skogindustrien Lite som tyder på økt aktivitet hvis ikke tømmerprisene stiger Økt tilgang 4 5 TWh en realistisk ambisjon uten vesentlige endringer i rammevilkårene. En stor andel av dette vi gå til varmeproduksjon de neste 20 årene Vi kan få en vridning fra masse og papir til bioenergi Lite infrastruktur for vannbåren varme og dyr biomasse i biodrivstoffproduksjon en utfordring for biodrivstoff produksjon i Norge
PRODUKSJON AV BIODRIVSTOFF I NORGE PÅ LENGRE SIKT (+ 20 ÅR) Høyere oljepriser og teknologisk utvikling gjør produksjon av biodrivstoff mer lønnsomt Biodrivstoff gir høyere klimagassgevinster når det fossile alternativet blir tjæresand, drivstoff fra kull osv Energieffektivisering, urbanisering og ny teknologi kan gi en vridning av bruk av biomasse fra varme til drivstoff og kjemikalier Økt tilgang på biomasse hvis etterspørselen fra papirindustrien reduseres, samlet tilgang avhengig av etterspørsel i trelastindustrien Høyere biomassepriser og mindre oljepenger inn økonomien kan gi økt uttak av biomasse Marine biomasseressurser kan bli lønnsomme å utnytte
OPPSUMMERING Lavere energibruk er helt sentralt for å møte energi og klimautfordringene Effektivisering, elektrifisering og mer kollektiv transport bør være de viktigste virkemidlene for en mer klimavennlig transportsektor Det vil være behov for fornybart drivstoff med høy energite het biodrivstoff vil ha en rolle i fremtidens transportsystem (fly, båt, tungtransport, deler av persontransporten Tidsperspektivet for omganget av biodrivstoff bestemmes av teknologiutvikling og politikk Redusert tilgang på fossile energiressurser vil på sikt gi økt etterspørsel etter biomasse til energiproduksjon og større press på arealressursene økte u ordringer med å ivareta matvaresikkerhet, fordelingsspørsmål og biodiversitet