REGULERINGSPLAN HELL VÆRNES, PLANPROGRAM 04A Revidert etter merknader fra JBV og SK 19.06.2012 Rambøll JIM 03A Reguleringsplan. Planprogram med revidert forside 13.04.2012 Rambøll BL JIM 02A Reguleringsplan. Planprogram med revidert forside 12.03.2012 Rambøll BL JIM 01A Reguleringsplan. Planprogram revidert etter merknader fra JBV 05.03.2012 Rambøll BL JIM 00A Reguleringsplan. Planprogram - Foreløpig 20.02.2012 Rambøll BL JIM Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Nordlandsbanen Strekningen Hell Værnes Reguleringsplan Planprogram Prosjekt: 960249 Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet Ant. sider 18 Produsent Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Dokument nr. Rambøll utarb av Rambøll kontr. av Rambøll godkj.av Planprogram SRN EGL SFN IUP-00-A-03590 Rev. 03A Dokument nr. Rev. 1
INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 1.1 Formålet med reguleringsplanen... 3 1.2 Krav om konsekvensutredning... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 2.1 Planområdets lokalisering og avgrensning... 4 2.2 Dagens situasjon... 6 2.2.1 Bebyggelse... 6 2.2.2 Arealbruk... 6 2.2.3 Befolkning... 6 2.2.4 Grunnforhold... 6 2.2.5 Naturmiljø... 6 2.2.6 Forurensning... 7 2.2.7 Friluftsbruk... 7 2.2.8 Kulturmiljø... 7 2.2.9 Næringsliv og sysselsetting... 7 3. OVERORDNEDE RAMMER... 7 3.1 Kommuneplanens arealdel. Fylkesdelplaner... 7 3.2 Gjeldende regulering... 8 3.3 Andre planvedtak... 8 4. PLANFORSLAGET... 10 4.1 Planens innhold... 10 4.2 0-alternativet... 12 4.3 Influensområde... 12 4.4 Kjent kunnskap, eksisterende utredninger... 12 4.5 De mest sentrale, beslutningsrelevante problemstillinger... 12 5. UTREDNINGSPROGRAM... 13 5.1 Konsekvenser for landskap... 13 5.2 Konsekvenser for biologisk mangfold og naturmiljø... 13 5.3 Konsekvenser for areal og transport... 13 5.4 Konsekvenser for strøm- og isforhold i elva... 14 5.5 ROS-analyse... 15 5.6 Sammenstilling av utredningstema og metodikk... 16 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 17 6.1 Organisering av planarbeidet... 17 6.2 Plan for informasjon og medvirkning... 17 6.3 Framdriftsplan for planprosessen... 17 7. REFERANSER... 18 7.1 Relevante planer og kart... 18 2
1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Jernbaneverket forbereder anlegg av dobbeltsporet jernbane mellom ny tunnel gjennom Gevingåsen og Værnes flyplass (taksebanen), samt sporarrangement også langs en strekning av Meråkerbanen til gammel bru for E6. Den anleggstekniske strekningen langs Nordlandsbanen er ca. 3 km, og for Meråkerbanen ca. 0,5 km. NTPs handlingsplan datert 1. oktober 2009 omhandler Nordlandsbanen i kapittel 2.6: Banen skal kunne avvikle en dobling av dagens godsvolum innen 2012. Det er et mål å tilrettelegge for trinnvis utvikling av persontransporttilbudet på Trønderbanen. Det skal kunne tilbys halvtimesfrekvens og kjøretidsreduksjon. Gevingåsen tunnel skal ferdigstilles og ytterligere oppgradering av Trønderbanen skal startes opp, herunder ny bru over Stjørdalselva. I utviklingsplan for Trønderbanen vurderes tiltak for å korte ned kjøretiden på strekninga Trondheim- Steinkjer og øke frekvensen på togene. I planen er ulike tiltak gjennomgått og vurdert, og planen konkluderer med en anbefalt utbyggingsstrategi. Ny sporplan på Hell og ny bru over Stjørdalselva er en del av første trinn i strategien. Gevingåsen tunnel ble ferdigstilt høsten 2011. Strekningen fra Hell til Værnes har lite gunstig sporløsning, bru over Stjørdalselva er gammel med store vedlikeholdskostnader og sporene er delvis dårlige. Disse forholdene er årsaken til lav hastighet over store deler av strekninga. Prosjektet forutsettes gjennomført i faser, hvor det i overgangen mellom fasene legges inn kontroller og avgjørelse om videreføring i neste fase. I utgangspunktet legges det opp til fortløpende gjennomføring, men med forbehold om videreføring etter detaljplanen og løpende finansiering/bevilgning. I kommuneplanens arealdel er det avsatt areal til næring på Hell. Adkomstveg til disse arealene er i kommuneplanen lagt nord for dagens bolig-/næringsområde, inn mot jernbanens arealer. Flytting av holdeplass på jernbanen medfører behov for nytt parkeringsareal og ny adkomst til dette. For å oppnå en samordnet helhet ønskes avklaring på disse arealene, samt tilgrensende boligområder og vegadkomst i reguleringsplan sammen med de planlagte endringer på jernbanen. Reguleringen planlegges gjennomført primært som områdeplan med detaljert regulering av jernbanens formål. Alternativt behandles en områdeplan og en detaljplan parallelt, dersom prosessen gir forsinkelser utenfor Jernbaneverkets detaljerte område. Det er varslet felles planoppstart med planprogram, primo mars 2012. 1.1 Formålet med reguleringsplanen Planen skal omfatte Jernbaneverkets egne areal og deler av tilliggende areal, inkludert Hell stasjon. Dessuten omfattes riggområder utenfor Jernbaneverkets arealer og temporære inngrep i elveløpet i forbindelse med bygging av ny bru. I tillegg omfattes et større areal på Hell for avklaring av vegadkomst, og framtidig arealbruk i tråd med kommuneplanens arealdel. Mange av disse inngrepene krever planvedtak etter Plan- og bygningsloven. Det kan også forekomme motstridende interesser som skal avveies og konkluderes gjennom reguleringsplan. Redskapet reguleringsplan (områdeplan) med konsekvensutredning bringer dessuten inn andre statlige etater som har interesser i tiltaket, på en etter loven fastsatt måte. 1.2 Krav om konsekvensutredning Etter forskriften kan tiltaket ikke falle under vedlegg I. Under 3/vedl.II er følgende aktuell: 24. Veger, jernbanelinjer, sporvogn- og T-banelinjer, svevebaner. Tiltaket skal vurderes om det faller inn under 4. Aktuelle punkt er a), b) og h), som bl.a. gjelder inngrep i verdifulle landskap, naturmiljø, 3
kulturmiljø, inngrepsfrie naturområder, truede arter, samt risiko for ras, skred og flom. Tiltaket er ikke tidligere utredet i overordnet plan. På grunnlag av disse kriteriene er det besluttet at planforslaget skal konsekvensutredes. For valg av utredningstema er det tatt utgangspunkt i forskriftens 4, og ellers hva som antas å måtte bli sentrale tema i planen. De øvrige tema av interesse som forurensning i grunnen, støy, friluftsliv, samfunnssikkerhet, flom- og skredfare vil bli håndtert i planbeskrivelsen og i ROS-analyse. 2. PLANOMRÅDET 2.1 Planområdets lokalisering og avgrensning På Hell omfatter planområdet framtidig sporområde, Hell stasjon, et område med småhus og Hell sagbruk, plass for anleggsrigg, samt ubebygd areal avsatt til næring i kommuneplanens arealdel. Planområdet avgrenses av landbruksområder i drift og vegkryssområde sør for Stjørdalselva. I elva omfatter planområdet eksisterende og planlagt bru samt nødvendig areal til anleggsrigg i elveløpet. Nord for elva omfatter planområdet framtidig sporområde og nødvendig areal til anleggsrigg med adkomstveg. Planområdet avgrenses av våtmarksområde i vest og hotell-, parkerings- og forretningsområde i øst. Dagens situasjon med markering av tiltakets endepunkter. 4
Planområdet omfattes av hele eller deler av følgende: g.nr. Br.nr. Eier 163 6 Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 HAMAR 163 1 HARPER MAGNUS RØDDE, ØYVEGEN 31, 7517 HELL 162 206 HELLSAGA EIENDOM AS, Øyveien 30, 7517 HELL 162 243 Jernbaneverket 4130 2 Jernbaneverket 162 1 MALVIK PETTER, 7517 HELL 162 242 SKULBØRSTAD OLAF O, ØYVEGEN 24, 7517 HELL 162 10 SKULBØRSTAD MARIT, ØYVEGEN 24, 7517 HELL 162 185 Marit Skulbørstad, Øyveien 24, 7517 Hell 502 2 STATENS VEGVESEN, Postboks 8142 Dep, 33 OSLO 162 38 GRUDT KRISTIN, 7517 HELL 162 22, 63, 104 OPDAL HARDIS ALICA, 7517 HELL 162 129 1714-162/129/0/1: HUSBY ANNE, GYLLAND TORE, BRANDSVIKHAUG KURT IVAR, BERG KARI, JOHANSEN THOMAS, SOLEM KAMILLA. ØYVEGEN 14 A-B, 7517 HELL 162 246 Jernbaneverket 162 204 STJØRDAL KOMMUNE, Postboks 133, 7501 STJØRDAL 162 128 HELL-TUNET AS, Wergelandsveien 12, 7500 STJØRDAL 162 43 SKULBØRSTAD TROND, ØYVEGEN 10, 7517 HELL 162 245 Jernbaneverket 162 90 ASPAAS GRY ELIN SKATVOLD, ASPAAS ROAR, ØYVEGEN 6, 7517 HELL 162 41 ASPAAS ADRIAN SKATVOLD, ASPAAS STINE SKATVOLD, ØYVEGEN 8, 7517 HELL 162 209 ASPAAS ROAR, ASPAAS GRY ELIN SKATVOLD, ØYVEGEN 6, 7517 HELL 162 229 BLEKKAN HEIDI KROGH, BLEKKAN KAI OVE, ØYVEGEN 4, 7517 HELL 162 278 IMBSEN CECILIE, ØYVEGEN 2 B, 7517 HELL 162 29 JULIUSSEN HALVOR, ØYVEGEN 2 A, 7517 HELL 162 21 Jernbaneverket 162 244 Jernbaneverket 502 2 STATENS VEGVESEN, Postboks 8142 Dep, 33 OSLO 162 169-171 STATEN V/FORSVARSDEP 107 1 STATEN V/FORSVARSDEP 163 5 Jernbaneverket 163 7 Jernbaneverket 163 8 Jernbaneverket 162 3 Jon Arild Gundersen, 7517 Hell 162 210 Dybvad Johan Morten, 7510 Skatval 162 210 Rygh Odd Terje,Rådyrvegen 9, 7620 Skogn 162 210 Veske Sissel Annette Rygh, Rådyrvegen 2, 7620 Skogn 5
2.2 Dagens situasjon 2.2.1 Bebyggelse Sør for elva: Planområdet er i stor grad dominert av jernbaneanlegg. Hell stasjons bygninger og plattform er viktige innslag. Det er en undergang for gående under sporene ved stasjonen, og ei nybygd bru for lokal kjøreadkomst nærmere tunnelen. Sør for stasjonen ligger Hell Sag og Høvleri på ei høyt utnyttet næringstomt, og øst for bedriften en variert bolig- og næringsbebyggelse i en løs eneboligstruktur. Nord for elva er tung næringsbebyggelse, hotell og kjøpesenter (Hellsenteret), bygd relativt tett inntil jernbanevollen. 2.2.2 Arealbruk Planområdet er i stor grad jernbaneformål. Jordbruk preger tilliggende arealer og areal innenfor planområdet på Hell. En mindre del er i bruk til industri (sagbruket) og resten til boliger. På Sandfærhus er arealet vest for jernbanevollen naturområde (strandeng). 2.2.3 Befolkning Det er 30-35 bosatte innenfor planområdet. Tilgrensende i sør er et tett småhusfelt med vanlig sammensatt befolkning. Nord for sporområdet fins to gårdsbruk og to boligeiendommer. 2.2.4 Grunnforhold Det er i forbindelse med hovedplanarbeidet ikke utført grunnundersøkelser i planområdet. Kvartærgeologiske kart og tidligere undersøkelser utført av Rambøll, SCC, Kummeneje og Statens vegvesen viser generelt vekslende, lagdelte og lagvis faste elveavsetninger (deltaavsetninger) både nord og sør for Stjørdalselva. Avsetningene består hovedsakelig av sand med innslag av grovere og finere sandlag, delvis med pakklagt silt ned til minst 25 meter under terreng. Avsetningsmønsteret varierer, noe som er normalt innenfor en deltaavsetning. Innslag av finkornig materiale, som silt og leire, vil hyppigere finne sted ettersom en beveger seg utover mot deltafronten (strandlinja). Grunnundersøkelser utført langs Hellstranda i forbindelse med Gevingåsen tunnel, viser mer finkornige avsetninger av silt, leire og stedvis kvikk/sensitiv leire. I forbindelse med bygging av ny bru for E6 har Statens vegvesen utført grunnundersøkelser i Stjørdalselva. Disse undersøkelsene er utført ca. 240 meter nedstrøms planområdet og viser i hovedsak løsmasser bestående av lagdelt sand og silt, som generelt er grov øverst og finere i dybden. Sanden øverst er grusig, mens den i dybden er siltig, med overgang til sandig silt. Fra ca. kote -25 til -35 viser boringene overgang til leirig silt/siltig leire. Dybde til fjell er ikke kjent, men forventes å være stor. Sør for Stjørdalselva avtar dybden i retning Gevingåsen og Sandbakken. 2.2.5 Naturmiljø Sør for elva er arealene oppdyrket eller nedbygget, og det er deler av disse som er planlagt utbygget. Nord for elva, på Sandfærhus, er det registrert flere prioriterte naturtyper med verdi svært viktig, samt flere viltområder med stor verdi. Området ved Sandfærhus er opprinnelig en del av et elvedelta, som før byggingen av ny E6 (1993-1995) var tatt inn i verneplanen som verneverdig våtmarksområde. Området var svært artsrikt, samt viktig som rasteområde for en rekke fuglearter. I dag er området nedbygget og fragmentert, og tatt ut av verneplanen. Det er likevel knyttet store naturverdier til restområdene, både 6
som rasteområde for fugl og på grunn av det rike plantelivet. Blant annet ble den rødlistede planten vasskrans (EN) registrert så sent som i 2005. Stjørdalselva er laks- og sjøørretførende fra Nustadfoss i Meråker til utløpet i fjorden ved Værnes lufthavn, en strekning på 50 km. Elva fikk i 2003 status som nasjonalt laksevassdrag. Laks er den dominerende arten i elva, og i 2009 ble det fanget ca 7618 kg fordelt på 1608 individer. Samme år ble det fanget omlag 282 kg sjøørret fordelt på 218 individer. 2.2.6 Forurensning Støy Området er påvirket av jernbanestøy. Området passeres av 8 300 togmeter/døgn. Området påvirkes også av vegstøy fra E6 og flystøy fra Værnes. Forurenset grunn/sedimenter Alle typer jernbanearealer bør betraktes som forurenset i større eller mindre grad. Miljøteknisk undersøkelse foreligger ikke enda. 2.2.7 Friluftsbruk Utenfor planområdet ble det anlagt badestrand i sammenheng med anlegg av ny E6. Adkomst til stranda og baklandet er bygd som bru over sporområdet. Dette området står i sammenheng med en driftsveg som følger elveskrenten mot øst, med passasje under bruhodet for ny E6. Også øst for jernbanebrua fins en eksisterende veg langs elveskrenten. Det er ikke pr. i dag opparbeidet tursti for friluftbruk i området. 2.2.8 Kulturmiljø Hell stasjon representerer et kulturmiljø innen området. Stasjonsbygningene er siden 1997 vernet gjennom jernbaneetatenes interne vern, Landsverneplanen for jernbanebygninger og Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Kulturmiljøet kan vurderes å omfatte tilhørende anlegg, som plattform og rester av opprinnelig stasjonspark. Riksantikvarens nasjonale database over automatisk fredete kulturminner angir ingen registreringer innenfor planområdet. 2.2.9 Næringsliv og sysselsetting Området har 15-20 arbeidsplasser. - Viktigste bedrift er Hell Sagbruk og Høvleri AS med 11-15 ansatte. 3. OVERORDNEDE RAMMER 3.1 Kommuneplanens arealdel. Fylkesdelplaner Kommuneplanens arealdel 2011-2022 har vært på høring. Strandenga på Sandfærhus og deler av landbruksområdet nord for banen på Hell, og industriområdet sør for denne, er vist med signatur for flomfare. Sør for jernbanen på Hell blir tidligere formål næringsvirksomhet og boliger videreført. Ny adkomstveg er lagt inn sør for Hell stasjon. Fylkesdelplan for transport og utbyggingsmønster 2002-2011 (2030) (STFK 2003) Ny giv for Trondheimsregionen, strategidokument vedtatt 21.06.00, inneholder relevant drøfting av mål. Bl.a. redegjøres det for stasjonsbymodellen på strekningen Trondheim Stjørdal. Planen er laget for den del av regionen som ligger innenfor Sør-Trøndelag fylke. 7
Strandsoneplan for Trondheimsregionen (STFK 2002) angir gammel jernbanetrasé rundt Gevingåsen til tur- og sykkeltrasé for å binde kystsonen sammen. Planen er veiledende og rådgivende for Stjørdal. 3.2 Gjeldende regulering Berørte planer: 2-010 Hell, kryss E6/Rv 705 Hell 1982 2-012 Hell Lånke 1954 2-032 Støyskjerm Øien gård 2001 2-033 A Meråkerbanen Hell 2009 2-033 B Meråkerbanen Hell 2011 Tilgrensende planer: 1-073 A Sandfærhus, serviceområde 1985 1-122 E6 ny, parsell Hell Værnes 1991 1-122 A E6 ny, parsell Hell tunnel Hellstranda 1992 1-141 Hellsentret, 1999 1-202 Trondheim lufthavn Værnes 2007 2-001 Sandbakken-Hellberg 1972 2-09 A E6 Gang og sykkelveg Gevingåsen 1986 2-026 Eks E6 Gevingåsen 1996 3.3 Andre planvedtak Jernbaneverket har utredet ulike løsninger og har gjort et valg av alternativ i Hovedplan Hell Værnes, Nordlandsbanen, hastighetsøkning og kapasitet. Til konsekvensutredning foreligger derfor bare det valgte hovedalternativet. På lavere nivå gjenstår det å gjøre valg. De viktigste spørsmål vil være: type bruløsning, gangkulvert, anleggsløsning, riggløsninger, adkomst til riggområder, anleggsfasenes plassering ift. årstidene, og Hell stasjons framtidige funksjon. Hell stasjon og stasjonspark 8
Jernbaneverket har i forbindelse med Hovedplan Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet vurdert ni ulike alternativ, tidlig i prosjektet begrenset til åtte, hvorav enkelte hadde overlappende funksjoner. Etter en gjennomgang i forhold til prosjektets mål og krav, ble antallet alternativ kuttet ned til tre. De tre alternative sporplanene løste koblingen mellom Nordlandsbanen og Meråkerbanen ulikt ved Hell stasjon. De viste også ulike bruløsninger, med ny bru opp- og nedstrøms for eksisterende bru. Fordelen med ny bru oppstrøms ville være at inngrepet i LNF-området på østsiden av Stjørdalselva kunne begrenses, mens for ny bru nedstrøms ville fordelen være større kurveradius for banen, og dermed mulighet for høyere hastighet. Ny bru nedstrøms måtte velges for å nå målet om økt hastighet. Senere har alternativet med ny bru nedstrøms blitt mer detaljert. I forbindelse med dette ble det vurdert en løsning hvor eksisterende plattform foran stasjonsbygningen skulle brukes. Jernbaneverket gikk bort fra dette fordi den ville gitt sterkt redusert kapasitet i hovedspor. Spor ved planområdets vestre avgrensning 9
4. PLANFORSLAGET 4.1 Planens innhold Planforslaget skal omfatte tilrettelegging for et framtidig jernbanetilbud og nye næringsarealer på Hell. I tillegg foreslås endringer i vegsystemet. Eksisterende bebyggelse (bolig og næring) skal integreres i planforslaget. Arealbruksmessig skal kommuneplanens arealdel være førende, men planprosessen kan gi justeringer. Utsnitt fra forslag til kommuneplanens arealdel (Lilla er næring, gult er bolig, brunt er samferdselsanlegg, grønt er landbruk/natur/friluftsområder eller grøntstruktur.) Det forventes en betydelig befolkningsøkning i regionen og en fortsatt regionalisering av arbeidsmarkedet, som vil gjøre det viktig for jernbanen å være et transporttilbud som blir valgt på mellomlange og lange turer. Toget skal kunne konkurrere med privatbil og buss. Jernbaneverkets oppsatte samfunnsmål for prosjektet er: Utvikle tilbudet på Trønderbanen slik at toget blir mer konkurransedyktig i forhold til transporter på vei. Dette vil redusere miljøulemper og ulykker. Bidra til å følge opp Jernbaneverkets målsetting om å tilrettelegge for økt persontrafikk på Trønderbanen. Bidra til å øke kapasiteten for godstrafikk på Nordlandsbanen og Meråkerbanen. 10
I Jernbaneverkets stamnettutredning, Mer på skinner fram mot 2040 fra 2006 er det satt opp som mål at det skal kunne tilbys halvtimesfrekvens i stive ruter mellom Trondheim og Steinkjer. Det skal vurderes om det er grunnlag for å tilby kvartersfrekvens mellom Trondheim og Værnes flyplass. I Utviklingsplan for Trønderbanen vurderes tiltak for å korte ned kjøretiden på strekningen Trondheim - Steinkjer og øke frekvensen på togene. I planen er ulike tiltak gjennomgått og vurdert, og planen konkluderer med en anbefalt utbyggingsstrategi. Ny sporplan på Hell og ny bru over Stjørdalselva, sammen med mulig etablering av samtidig innkjør på eksisterende og nye kryssingsspor, er første trinn i denne strategien. Området fra Hell til Værnes omtales som en flaskehals med lav hastighet over en lengre strekning. Med ferdig Gevingåsen tunnel gjenstår utbedring av strekningen fra og med Hell stasjon og nordover til Værnes holdeplass. Stjørdalselva bru er slitt (bygget år 1900) og sporene er dårlige, noe som framtvinger saktekjøring over store deler av strekningen. Eksisterende kurvatur på Nordlandsbanen tillater heller ikke høyere hastighet for passerende tog. Maksimalt planområde pr. 19.06.12 Reguleringsplanen skal være en områdeplan med varierende detaljnivå. (Det vil bli løpende vurdert å dele planen i en områdeplan og en detaljplan, eventuelt med felles KU.) Planområdet foreslås å gi plass for: a) Dobbeltsporet jernbane fra Gjevingåsen tunnel til Værnes holdeplass. Det er et mål å øke hastigheten på banen, noe som krever endret kurvatur. På deler av strekningen vil nytt sporområde derfor gå utenfor dagens jernbaneområde, som eies av Jernbaneverket. Dette gjelder særlig i området sørvest for søndre bruhode. Ved Hell stasjon vil sporarrangementet bli endret, noe som fører til at tog i rute ikke kan stoppe ved dagens plattform. Tog vil kunne stoppe ved ny plattform vest for og i noe vinkel med den eksisterende. 11
b) Ny bru over Stjørdalselva, vest for den eksisterende. Ved nordre bruhode vil ny bru ligge tett på den eksisterende bruas nordligste brukar. Ny bru vil bestå av et ikke enda besluttet antall spenn og fundamenter i elva. Det er satt krav til en minimumsavstand mellom vannflate og underkant konstruksjon, noe som medfører at bruas bærekonstruksjon i hovedsak ikke kan ligge under skinnegangen. Det er nødvendig med ny bru fordi den eksisterende ikke gir rom for to spor og fordi den ikke er konstruert for de krefter som virker ved høyere hastigheter. Videre gir den ikke rom for ønsket kurvatur i sporet, og er dessuten betydelig preget av alders slitasje. Den eksisterende brua, inklusive fundamenter over elvebunnen, forutsettes revet. c) Det må settes av plass til riggområder som skal betjene alle typer anlegg i hele anleggsperioden. En hovedfunksjon for riggområder er å legge til rette for brukonstruksjonen. Arealbehovet for dette arbeidet vil være bak og ved siden av bruhodene. Riggområdene vil være utgangspunkt for temporær utfylling i elva fra Sandfærhus for å få utført pelearbeidene og evt. montering av brukonstruksjonen. Riggområdene vil ligge på areal som i dag ikke har naturlig adkomst, og provisoriske adkomster vil delvis bli med i planen. d) I tillegg til jernbaneanlegget er ulike areal på flata sør for jernbanen tatt med i planforslaget. Det er nødvendig å avklare og samordne adkomster, til stasjonen, boliger og til avsatte næringsformål, og regulere veg, næringsareal og boliger iht kommuneplanens arealdel. For næringsformål reguleres utnytting. (høy utnytting ved omdisponering av landbruksareal). 4.2 0-alternativet 0-alternativet innebærer i ett og alt dagens situasjon. Det må da forutsettes at brua fortsatt blir vedlikeholdt, slik at togene kan holde samme (sakte) fart som i dag. I 0-alternativet vil boligfelt bli utbygd på Hell etter dagens planer. Under hvert tema belyses 0-alternativet som referanse evt. referansebane for planen som skal konsekvensutredes. 4.3 Influensområde Planens influensområde er foruten planområdet de omliggende arealer som blir direkte berørt av de planlagte tiltak eller får utsikt til disse. Dette gjelder nåværende og framtidig bebyggelse på Hell, E6, naturområder langs Nordlandsbanen og Stjørdalselva i den utstrekning som dyre- og planteliv blir berørt. 4.4 Kjent kunnskap, eksisterende utredninger - Hovedplan Hell Værnes, Nordlandsbanen, hastighetsøkning og kapasitet., Jernbaneverket. - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93. - Kommuneplanens arealdel, Stjørdal kommune. - Landsverneplanen for jernbanebygninger og Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. - Offentlige databaser som DNs Naturbase, Artsdatabankens artskart. 4.5 De mest sentrale, beslutningsrelevante problemstillinger I forhold til Plan- og bygningslovens utredningspliktige tiltak er disse de sentrale: Bygging av ny bru, riving av eksisterende bru, med vekt på de endringer i elveløpet som skjer som del av anleggsperioden, men også i varig situasjon. Valg av ny brutype og valg av anleggsprosess er viktige problemstillinger. Riggområdenes konsekvenser for natur og miljø i anleggsperioden og etterpå. Regulering av næringsareal sørvest for Hell stasjon og adkomst til disse. 12
5. UTREDNINGSPROGRAM 5.1 Konsekvenser for landskap 5.11 Landskap. Elverommet og utsynet mot fjorden påvirkes av ny bru. Dagens jernbanebru er markant og tydelig, med en klassisk jernkonstruksjon bestående av like buer. Ny bru vil erstatte denne og den vil kunne få et noe annet uttrykk. For å kunne vurdere den innflytelse brua vil få må utredninga basere seg på prosjektet slik det foreligger i begynnelsen av mai -12. Landskapet vil endre seg på ytre Sandfærhus som følge av riggareal og adkomst. Vurderingen vil her primært omhandle forutsetningene for å tilbakeføre landskapet ved anleggets slutt, samt i denne forbindelse avbøtende tiltak. 5.2 Konsekvenser for biologisk mangfold og naturmiljø 5.21 Biologisk mangfold I området ved Sandfærhus er det registrert flere prioriterte naturtyper med verdi svært viktig. I tillegg er det registrert viktige viltområder, da spesielt mht rasteområder for fugl. Tiltaket vil redusere størrelsen på restarealene av elvedeltaet, noe som vil kunne virke negativt på artsmangfoldet av både fugl og planter. Eventuelle konsekvenser for de registrerte naturverdiene vil bli utredet i forhold til naturmangfoldsloven. Mulig innvirkning på trekkveier vurderes. Avbøtende tiltak vil bli foreslått. 5.22 Fisk Stjørdalselva er registrert som nasjonalt laksevassdrag, og er en av de viktigste lakseførende elvene som munner ut i Trondheimsfjorden. Tiltaksplanene innebærer at det vil gjøres midlertidig inngrep i elveløpet under bygging av ny jernbanebru. Dette vil medføre endrede strøm- og sedimenteringsforhold under anleggsperioden. Også ny brukonstruksjon og endret plassering av brukar vil kunne påvirke disse forholdene og dermed den endelig situasjonen. Evt. konsekvenser for laks og sjøørret vil bli utredet, og evt. avbøtende tiltak foreslått. 5.3 Konsekvenser for areal og transport Trønderbanen og Meråkerbanen stopper i dag på Hell stasjon ved behov. For å ta ut effekten av Gevingåsen tunnel og nytt spor fra Hell til Værnes, vurderer Jernbaneverket om stoppet på Trønderbanen skal legges ned. Dette for at reisetiden på strekningen Trondheim-Steinkjer kan forkortes. Det kan også være et alternativ at noen av Trønderbanens tog stopper på Hell. Når Jernbaneverket har foretatt tiltak på Trønderbanen slik at kapasiteten er øket, og det er mulighet for å kjøre differensierte tog, vil togtilbudet på Hell kunne øke igjen. Dette er Jernbaneverkets mål fram mot 2023 og 2040. Vilkårene for utbygging av planlagte bolig- og næringsområder på Hell kan bli påvirket av togtilbudet og Jernbaneverkets planer framover. Det må utredes hvilke konsekvenser togtilbudet har for utvikling av bolig og næring, og når disse tiltakene skal realiseres. 13
5.4 Konsekvenser for strøm- og isforhold i elva 5.31 Anleggsprosessen. Fordi det fra før ligger lave bruer opp- og nedstrøms ny bru må pæling skje fra temporær utfylling. Denne vil blokkere en stor del av elvetverrsnittet. (Utredninga må basere seg på bruprosjektets prosjekteringsnivå i det tidsrommet utredninga må utføres). Kanskje vil en slik oppfylling også være påkrevet for å få plassert ny konstruksjon (eventuelt også demontering av den eksisterende brua). Delvis oppdemming vil sterkt redusere vannførende snitt og dermed føre til at det blir stilt krav om tiltak for å unngå uønsket graving, ustabilitet og ras. Det må 14
også vurderes hva utfyllinga kan bety for isgang og for laksens vandring i elva. Stjørdalselva er regulert vassdrag og det foreligger derfor et manøvreringsreglement som kan ha betydning for vurderingene. Kapittelet skal også omhandle avbøtende tiltak. 5.32 Framtidig bruløsning. Strømningsforhold og isgang skal vurderes for framtidig situasjon. 5.5 ROS-analyse ROS-analyse er obligatorisk for reguleringsplaner og tilhører dermed planbeskrivelsen, men tematisk supplerer ROS-analysen konsekvensutredninga fordi risiko er en type konsekvens. Følgende tema er valgt: Samfunnssikkerhet, togsikkerhet. Grunnlag: RAMS-analyse utføres som sikkerhetskontroll på jernbaneprosjektet hovedplanen. Flom- og skredfare. Herunder risiko ved problemer med høyt grunnvann i området sikring mot oversvømmelser i kjellere osv. Om mulig tas havnivåstigning med i betraktningen. Delvis grunnlag: KU-tema 5.4. Trafikksikkerhet. 15
5.6 Sammenstilling av utredningstema og metodikk TEMA PLAN- KONSEKVENS- METODIKK / REFERANSER BESKRIVELSE UTREDNING Landskap (1) x Registrering og vurdering ift. databaser. SVV Håndbok 140. Biologisk mangfold og naturmiljø - Naturmangfoldloven(2) Samferdsel og byutvikling (3) Strøm- og isforhold i elva (4) x x x Registrering og vurdering ift. databaser. Arealdelen. Kjente utbyggingsprosjekt. SVV Håndbok 140. Beregninger og vurderinger. Kulturmiljø Grunnforurensning x X Registrering og vurdering. Miljøteknisk undersøkelse. Grunnforhold X Boring og beregning, pluss tidligere undersøkelser Sosiale og helsemessige forhold X Vurdering. Barn og unges oppvekstvilkår Næring, sysselsetting og tilgj. tjenester X X Registrering og behovsvurdering Arealdelen. Registrering og behovsvurdering Jordvern X Arealdelen. Fylkesmannen. Friluftsliv og uteopphold X Befaring og vurderinger på kart. Støy X Vurdering. Beregning ihht retningslinjer om nødvendig. Anleggsperioden, faseplan X Beskrivelse Samfunnssikkerhet ROS-analyse Beregninger, ROS-metodikk. RAMS-analyse Flom- og skredfare ROS-analyse NVE s retningslinjer. Beregninger, ROS-metodikk. Trafikksikkerhet ROS-analyse ROS-metodikk Utredningene utføres av Rambøll, unntatt tema 5.4 som trolig blir utført av Multiconsult AS. 16
6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 6.1 Organisering av planarbeidet Jernbaneverket er sammen med Stjørdal kommune tiltakshaver og forslagsstiller for planforslag og utredningsarbeid. Rambøll Norge utfører det faglige planarbeidet som engasjert av Jernbaneverket. Planarbeidet vil følge Plan- og bygningsloven og Forskrift om konsekvensutredninger hva angår prosedyre og involvering av statlige og regionale etater og allmenheten. Kommunen som planmyndighet har avgjort at det skal utarbeides konsekvensutredning (KU). Kommunen avgjør innholdet i det endelige planprogrammet. Reguleringsplan med KU skal utarbeides på grunnlag av programmet med påfølgende høringsrunde og offentlig ettersyn. Reguleringsplanen er en områdeplan med varierende detaljering. Hvis det viser seg at deler av reguleringsplanen tar lang tid vil detaljregulering av rene jernbanetekniske anlegg, inkludert bru, kunne bli tatt ut i egen plan. 6.2 Plan for informasjon og medvirkning Jernbaneverket og Stjørdal kommune vil samarbeide om ekstern informasjon, i sammenheng med kunngjøring av planarbeidets oppstart, og ved et åpent møte som planlegges holdt i løpet av prosessen. 6.3 Framdriftsplan for planprosessen Det er krav til en 6 uker lang offentlig høring og offentlig ettersyn på et planprogram som beskriver et utredningsopplegg knytta til prioriterte og beslutningsrelevante sakstema. Deretter fastsettes den endelige versjonen av kommunen. Reguleringsforslaget legges fram til første gangs behandling med en planbeskrivelse, konsekvensutredning (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Tidsplan: Kunngjøring, tilskriving offentlige etater, utsending av forslag til planprogram: uke 25. Åpent informasjonsmøte: uke 26. Høring planprogram, sammenfatning av uttalelser, fastsetting av planprogram, ferdig uke 35. Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning: uke 40. Høringsfrist reguleringsplan med KU: ca. uke 49. J J A S O N D J F M A M J FASTS. AV PLANPROGRAM FREMME PLAN PLANVEDTAK PLANPROGRAM SAKSFORBEREDELSE, HØRING OG FASTSETTING AV PLANPROGRAM UTARBEIDING AV REG.PLAN OG KU SAKSFORBEREDELSE, HØRING SAKSFORBEREDELSE, TIL 2. GANGS VEDTAK OG VEDTAK I KST. 17
7. REFERANSER 7.1 Relevante planer og kart Hovedplan Hell Værnes, Nordlandsbanen, hastighetsøkning og kapasitet. Hovedplan Værnes holdeplass, Nordlandsbanen. 18