Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
Hvorfor involvere barna? «Det barn ikke vet har de vondt av» «Der informasjonen stopper, starter spekulasjonen» «Får konsekvenser for barns trygghet, utvikling og fungering»
Ålesund behandlingssenter
Kliniske seksjoner Poliklinikk Seksjon for avgiftning/akutt/ stabilisering Seksjon for behandling/ utredning
Målgruppe Rusavhengige over 18 år etter Spesialisthelsetjenesteloven 3-12. Kan ta ned til 15 år i tett samarbeid med barnevernstjensten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 10-2, 10-3 og/ eller 10-4. Straffegjennomføringslovens 12 Akutt Raskere tilbake Pårørende Psykiater/leger Psykologer Sosial- og helsefaglig Fysioterapeut Familieterapeuter Fagarbeidere Flere ansatte med egen erfaring som rusmiddel avhengige Mange med videreutdanninger
Tilbudet v/ålesund behandlingssenter Døgninnleggelser Individualsamtaler Par-/Familiesamtaler Barnesamtaler Pårørendegruppe Pårørendeseminar Ansvarsgruppe/nettverksmøter Samhandling rus/psykiatri/kommune Ettervernstilbud Raskere Tilbake / gruppetilbud NADA-akupunktur LAR (legemiddelassistert rehabilitering) Vurderingsinstans/inntak
Bio-Psyko-Sosial forståelse Ålesund behandlingssenter legger til grunn en Bio- Psyko-Sosial modell i forståelsen av utvikling og opprettholdelse av rusavhengighet. Dette innebærer at rusavhengighet forståes som ulike faktorer som virker i multikausale årsakssammenhenger; biologiske (genetisk sårbarhet, aktivering av hjernens belønningssystem etc.), psykologiske (psykiske lidelser, følelser, tilknytning etc.) sosiale (miljømessige faktorer som oppvekstsvilkår, relasjoner, livsvansker, kultur etc.)
Viktige samarbeidspartnere Familie/pårørende Kommune NAV Psykiatrien Somatikken Fastlege Politi Spesialisthelsetjenesten generelt Høgskolene
Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker rusmidler på en slik måte at det går utover de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, og når de følelsesmessige bånd mellom menneskene belastes og forstyrres av rusmiddelinntaket. (Frid A. Hansen 1990)
Konsekvenser for barna Fars lever tåler mye mer fyll enn barnets psykososiale utvikling Over 200.000 barn og unge i Norge lider under foreldrenes rusmisbruk Ikke mengden rusmidler som avgjør, men forandringene hos foreldrene og i familien som rusbruken medfører
Tabuisering, skam, hemmeligholdelse fører til usynliggjøring av disse barna...deres opplevelser og situasjon blir dermed ugyldiggjort.. og de får ikke bearbeidet eller forholdt seg til problemet.
Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld? Kan jeg også bli syk? Hvorfor klarer jeg ikke sove? Hvorfor har jeg problemer med å konsentrere meg? Blir mor/far sykere om jeg er lei meg eller sint på dem? Hvem skal passe mor/far når jeg er på skolen? Hva skal jeg si til venner? Hvorfor tenker jeg annerledes enn søsknene mine?
Dette blir et hinder for en sunn og adekvat utvikling. Barna trenger å få bekreftet sine opplevelser og de trenger å få tydeliggjort den situasjonen de lever i. De trenger opplevelse av sammenheng og at deres opplevelser får mening.
Ulike roller og mestringsstrategier Helten Rebellen Klovnen Tapetblomsten
Kan utviklingen snus? JA! Uheldig utvikling kan begrenses Uhensiktsmessige forsvars- og mestringsstrategier kan gjøres om til erfaringer og brukes til positiv mestring og utvikling i eget liv Derfor må vi etterstrebe å komme for sent så tidlig som mulig
Hva kan vi gjøre? Hjelpe foreldrene med å ta barnas perspektiv Opprettholde daglige rutiner og strukturer, gjøre hverdagen mest mulig stabil og forutsigbar Finne positive aktiviteter lage små friminutt fra en krevende hverdag Unngå isolasjon Åpenhet og ærlighet omkring rusproblemet og familiens situasjon gi barnet lov til å spørre og til å snakke med andre om sin situasjon
Skjerme barnet fra den aktive rusingen og bakrusen Foreldrene plasserer ansvaret hos seg selv, frata barnet skyldfølelse Gi barnet den informasjon det har bruk for til å forstå sin egen situasjon Det barn ikke vet har de vondt av Gi barnet følelsesmessig støtte og bekreftelse på det de opplever Sikre barnets stabile og positive relasjoner utenfor familien Søke å unngå sterke konflikter i familien og at familien påføres tilleggsbelastninger Motivere foreldre til å søke hjelp for sitt rusmisbruk
!!! Huske meldeplikten til barnevernet når barnets omsorgssituasjon er utilfredsstillende og foreldrene ikke er villige til å søke hjelp for seg og barna!!! Ikke la taushetsplikten bli et hinder!!!
Hva kjennetegner barna det går bra med? I stand til, og etter hvert dyktige til å beskrive dagliglivet i familien Klarer å distansere seg fra foreldrenes problem Reduksjon av skyldfølelse
Hva trenger barna i dialogen om det å være pårørende?? Om sin egen situasjon Hvem tar vare på barn Normale reaksjoner hos barnet At barnet ikke kan hjelpe forelderen med å bli frisk At barnet har lov å ha det bra og gjøre sine ting selv om den voksne har det vanskelig Hvem kan de snakke med i familien eller nettverket vet om forelderens vansker Om forelderen Forklaringer på forelderens tilstand Hva har forårsaket tilstanden Hvilken behandling gis og hvor lenge varer den Hvordan blir forelderen ivaretatt Hvordan tilstanden påvirker forelderen, familien, barnet Mulighet for besøk, samvær og hvordan dette skal foregå
Hjelp i dialogen!!! Du har lov til å ha det bra Du har lov til å bli sint på mor eller far Det er vanlig å bli både redd, sint og lei seg Det er ikke din skyld Det er ikke ditt ansvar å hjelpe far eller mor til å bli frisk Du er ikke den einaste. Det finst mange andre barn som også har alvorlig syke foreldre eller foreldre som ruser seg. De tenker og føler (nesten) det same som deg.
Verktøy på veien.