Framtidsscenarier for jordbruket

Like dokumenter
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO

Klima og skog de store linjene

En framtid du ikke vil ha. Global oppvarming: Forutsetninger, risiko og sannsynlige konsekvenser FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2015

BIOS 2 Biologi

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Globale utslipp av klimagasser

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Klimaproblemer etter min tid?

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Luft og luftforurensning

Landbrukets klimautfordringer

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Klimagasser fra norsk landbruk

Framtiden er elektrisk

SPIS MER MILJØVENNLIG

Dette er alvor. Klimaseminar Norsk landbruksrådgivning Værnes oktober Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark og Fedre for klimakutt

Hvordan blir klimaet framover?

Oppgave 1 Planter. NM i Speiding 2017

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Trenger verdens fattige norsk olje?

Slam karbonbalanse og klimagasser

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

SPIS MER MILJØVENNLIG

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Klimasmart storfeproduksjon

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Er klimakrisen avlyst??

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Drøvtyggere og klimagasser

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF Klimasystemet

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

SPIS MER MILJØVENNLIG

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Framtidige klimaendringer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Klima og vær. Klima og vær. Fenomener og stoffer. Læringsmål

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Nittedal kommune

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Myter og fakta om biodrivstoff

Nytt fra klimaforskningen

Klimarisiko. Anders Bjartnes 3. Juni 2019

God agronomi er godt klimatiltak

Klima- og energiplan Akershus

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Hvor står vi hvor går vi?

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

God agronomi er godt klimatiltak

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Transkript:

Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert

Kilde der ikke annet er oppgitt:

Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario 2 i 2050 = Stabilisering ved + 2,0 grader Scenario 3 i 2050 = Temperaturen stiger videre etter + 2 grader

Drivhuseffekten

Kilde: Cicero

Klimaproblemet skapes av: Karbondioksid = CO 2 fra olje, kull og gass Metan fra olje- kull- og gassproduksjon, drøvtyggere, risdyrking og organisk materiale som råtner under vann + metanhydrater. KFK gasser fra industri Lystgass og NOX fra transport, industri og jordbruk

2012-2014: https://vimeo.com/117570726 Kilde: Bjerknessenteret

Status: + 0,9 grader Klimaskader i alle verdens land

Det eneste som kan hindre at det blir riktig ille: Kutte utslipp av klimagasser først og fremst CO 2 fra olje, kull og gass med 5 % per år fra nå Krevende, men mulig

Så litt om landbruk og klima siste 30 år:

Hvordan går det med kornavlingene i Europa: Kurven er for Frankrike Kilde: Nadie Brisson 2010

Knekkpunkt for avlingsøkning av korn i Europa: Kilde: Brisson 2010 Norge: 1995 Kilde: SSB

Status norsk kornproduksjon: Ikke avlingsøkning siden 1995 Men det har jo vært 0,5-1,5 grad varmere og lengre vekstsesong??

Årsak: Mer regn vår og forsommer Mer ekstremregn Mer regn høst Høy temperatur juli-august

Potet i Norge siste 30 år: 1990-2000 gjennomsnitt = 2426 kg potet pr daa 2011-2016 gjennomsnitt = 2602 kg potet pr daa Altså en liten avlings økning.

Hvorfor har potet klart seg bedre enn korn? Man velger de beste arealene Bløt vår kan kompenseres med utsatt høsting Regn sommer og høst gir begrenset skade Men betydelig skader allerede ja: Kilde: NRK 26/9 2011

Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Utfordringer Norsk jordbruk: Mer regn vår. Mer ekstremregn Høyere temperatur Tørke Prissjokk for en eller flere av de fire store: hvete, mais, ris eller soya Utfordringer for kraftfôrkrevende produksjoner

Litt mer om klima og verden:

Videre stigning av temperaturen kan stanses på +1,5 grad: Hvis alle utslipp av klimagasser er redusert til 0 = null Fra og med 2022 Kilde: Cicero / Aftenposten

Scenario 2 i 2050 = Stabilisering ved + 2,0 grader Er mulig Med 5 % kutt i alle utslipp av klimagasser fra nå eller Dagens utslipp i 20 år og deretter (2037): 0 = null Krevende, men mulig

+ 2 grader = En meget vanskelig verden Temperatur: Normal temperatur i Europa lik hetesommeren 2003. 50-100 ekstremvarme dager i tropene Hetebølger: Hetebølger i hele verden. Verst i tropene Matproduksjon: 20 % mindre enn i dag. Størst nedgang i tropene Natur: 25 % arter av planter og dyr tåler ikke + 2 grader Hav: Mindre fisk i tropisk hav Havstigning: 0,5-1 meter pr århundre opp til 4-6 meter Ekstremvær: Problematisk for alle Bo og leveområder: 1-2 milliarder mennesker kan ikke lenger bo i tropene.

Bo og leveområder ved + 2 grader: Nord Mellom Tropene Mellom sør 1-2 milliarder mennesker kan ikke lenger bo i tropene.

+ 2 grader = En meget vanskelig verden Temperatur: Normal temperatur i Europa lik hetesommeren 2003. 50-100 ekstremvarme dager i tropene Hetebølger: Hetebølger i hele verden. Verst i tropene Matproduksjon: 20 % mindre enn i dag. Størst nedgang i tropene Natur: 25 % arter av planter og dyr tåler ikke + 2 grader Hav: Mindre fisk i tropisk hav Havstigning: 0,5-1 meter pr århundre opp til 4-6 meter Ekstremvær: Problematisk for alle Bo og leveområder: 1-2 milliarder mennesker kan ikke lenger bo i tropene. De store tilbakekoblingene starter eller har startet

Tilbakekoblingene: Mer varme gir mer vanndamp i atmosfæren Is- og snøflater som erstattes av vann eller barmark gir mer varme Metan og CO 2 fra tundra og permafrost som tiner (Tundraen Inneholder 3 ganger mer karbon enn atmosfæren) Metan og CO 2 fra metanhydrat i arktisk hav (Omtrent like mye C i metanhydratene som i alle kjente reserver av fossil energi) Frigjøring av CO 2 fra natur og jord (Jord inneholder dobbelt så mye karbon som atmosfæren)

Scenario 3 i 2050 = Temperaturen stiger videre etter + 2 grader Hvis utslippene av klimagasser ikke går ned fra nå og fortsetter i mer enn 20 år Da blir det vanskelig å hindre + 3 grader

+ 3 grader = En håpløs verden Temperatur: +2-8 grader. Normal temp i Europa 2 grader over hetesommeren 2003. Hetebølger: Hetebølger over hele verden. Verst i tropene Matproduksjon: Under 60 %. Størst nedgang i tropene Natur: 50 % arter av planter og dyr tåler ikke + 3 grader. Hav: 50 % mindre fisk Havstigning: 0,5-1 meter pr århundre Ekstremvær: Veldig problematisk Tilbakekoblingene: Kraftig og økende varmepådriv Bo og leveområder:

Bo og leveområder ved + 3 grader: Nord Mellom Her bor det få mennesker ved 3 graders global oppvarming Tropene Mellom s

+ 2 grader er ille nok for 9 milliarder mennesker i 2050

Maten vår i Norge nå: Fra eget landbruk: 50 % Fra Norge Fra andre land Snaue 40 % av maten vår er basert på norske arealer. Fra Norsk jord Fra andre land Kilde: Landbruksdirektoratet

Framtidsscenarier for jordbruket ved + 2 grader i 2050 Husk: + 2 grader blir en meget vanskelig verden for alle 1. Klimatilpasning blir krevende 2. Vanskeligere å dyrke mat og fôr 3. Store variasjoner i berget avling 4. Kostbart og usikkert å importere mat 5. Staten tar full kontroll over jordbruket? 6. Mat blir dyrt? 7. Mindre kraftfôrbasert husdyrhold? 8. Økt forbruk og økt produksjon av matvekster? 9. Mer potet?