Medieøkonomi. Plan for forelesningen

Like dokumenter
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Medier og ny teknologi Medieøkonomi. Dagens tekst - en plan. Et eksempel fra riktig gamle dager... MEVIT1310, V08. Mediepanikk ved ny teknologi

3. Medieøkonomi. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 31. januar 2005 Tanja Storsul

MEVIT oppsummering

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT februar Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

Internasjonal økonomi

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

A-pressens oppkjøp av Edda Media: Beregning av diversjonsrater. Roar Gjelsvik og Even Tukun BECCLE 10. oktober 2012

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser. Innhold. Kulturindustriene slik de blir presentert av David Hesmondhalgh.

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310

DMPRO Stein G Lillemoen 31 august Oversikt: Mediebransjen/Kulturnæringer Medieøkonomi Prosjektledelse Eksempler

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Medier og ny teknologi

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN

Avislesing 2016/2017: Papir tilbake mobil fram

SØK som en del av mediemixen

Avislesing 2017: Flere leser aviser på mobil enn på papir

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Avislesing 2016: Fra papir til digitalt

Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Internasjonal økonomi

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

FULLKOMMEN KONKURRANSE

Exploiting global renewable energy growth

Første sentrale velferdsteorem

Siste seminar: Foreslåtte oppgaver basert på ønsker.

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi

Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag

Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene

Samfunnsøkonomiske vurderinger og velferd -fordeling og effektivitet. Hvordan skal vi gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold

Avislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene. Knut-Arne

Samarbeid i forsyningskjeden: fremtidens konkurransekraft

Kommisjonssalg fra et økonomisk perspektiv

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

Kampen om oppmerksomheten. Drammen

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur

Mobilskole og vår forretningsmodell. Utviklingscamp Håkon Kalbakk

Effektivitet og fordeling

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene?

MBL Medietall februar 2012

Avislesing 2018: Tilbakegang for papiravisene fortsetter

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser

Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

Forretningsmodellering

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I)

1. Medier, makt og demokrati

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter

EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE

Emneevaluering GEOV272 V17

19. februar 2013 MEDIETALL

NTNU på itunes U 1.Bakgrunn - NTNUs Multimediesenter 2.Multimedia i campusundervisning ved NTNU 3.NTNU Open CourseWare 4.

Markedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse?

2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering.

Hvordan ser fremtidens handel ut? Hva skal til for å aktivisere bygulvet? Marit E. Jensen

Realisere gevinster gjennom e-handel

Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Leseveiledning til forelesning 22.01

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon?

MARKED OG KONKURRANSE

FJERNSYN MEVIT Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk?

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Byggevaredagen Espen Hoff Adm.dir. Inwido Norway AS

Drammens Tidendes lansering av Eiker Avis - konkurranseloven avgjørelse om ikke-inngrep

Introduksjon til MEVIT1310

Transkript:

Medieøkonomi MEVIT1310, V07 Audun Beyer 14.02.07 Plan for forelesningen Hva er medieøkonomi - særtrekk ved mediemarkeder Economies of scale Economies og scope Mediebedriftenes strategier for ekspansjon Horisontal Vertikal Diagonal Transnasjonal Sentrale trekk ved ulike mediemarkeder Trykte medier Kringkasting Filmindustrien Internett/nye medier 1

Medieøkonomi og mediebedriften Hva er medieøkonomi? Identifisere de økonomiske kreftene som påvirker mediebedrifter Knytter an til handel, konkurranse, konsentrasjon Hva kjennetegner en mediebedrift? Kommersiell vs ikke-kommersiell Kritikk mot modellen Markedsstrukturer Monopol, oligopol, perfekt konkurranse Hva er spesielt med medienes økonomi? Medienes produkter - hva selger de? Publikum - til annonsørene Innhold - til publikum Hva er spesielt med innholdet? Public good Produktet brukes ikke opp når det forbrukes, i motsetning til de fleste andre produkter Media output seems to defy the very premise on which the laws of economics are based - scarcity 2

Hva er spesielt med mediemarkedene? Economies of scale are said to exist in any industry where marginal costs are lower than average costs og highly prevalent feature of the media industry Marginalkostnadene er lavere enn gjennomsnittskostnadene Gjør det mer lønnsomt å produsere for store enn for små markeder Innen mediebransjen eksisterer dette på grunn av produktenes egenskaper av å være public goods Hva er spesielt med mediemarkedene? Economies of scope arise when there are som shared overheads or other efficiency gains available that make it more cost-effective for two or more products to be produced (...) jointly Reformatering av produkter til andre markeder Intervju tatt opp til nyhetssending brukes i aktualitetsprogram, dokumentar, sendes i radio, vises på web eller som podcast, i tekst-tv, o.l. Filmer vises på kino og fjernsyn, selges som DVD, videopodcast, o.l. Også karakteristisk for mediebedrifter, og henger sammen med egenskapen som public good 3

Hva er spesielt med mediemarkedene? Economies of scale + economies of scope Stordriftsfordeler i mange markeder Mot konsentrasjon? Lønnsomt å ekspandere Ekspansjonsstrategier Ekspansjon og integrasjon Horisontal ekspansjon Vertikal ekspansjon Diagonal ekspansjon Transnasjonal ekspansjon 4

Horisontal ekspansjon Bedriftene ekspanderer i samme marked Hensikten er å realisere economies of scale Dette gjelder ikke bare det ferdige produktet, men også rasjonalisering av ressurser på alle plan i virksomheten Svært aktuelt for mediebedrifter grunnet economies of scale http://hugin.info/131/r/1096766/194839.pdf 5

http://hugin.info/131/r/1096766/194839.pdf http://hugin.info/131/r/1096766/194839.pdf 6

Vertikal ekspansjon Vertikal dekonstruksjon Kontroll over verdikjeden Reduserte kostnader for den utvidete bedriften Vertikal ekspansjon 7

Diagonal ekspansjon Inn i nye markeder Realiserer både scale og scope Economies of multiformity Krysspromotering Spredning av risiko Flere typer? Fra TV2s årsrapport 2005 8

Transnasjonal ekspansjon Generelt ønske om vekst, samt scale og scope Ekspanderer kundegrunnlaget horisontalt Demers paradox of capitalism Økt global konkurranse fører til mindre konkurranse i et lengre perspektiv. Fører til økt konsentrasjon - reflects the overwhelming advantages that accrue to large scale firms (Doyle, s.24) Transnasjonal ekspansjon 9

Særtrekk ved de ulike markedene Trykte medier Kringkasting Filmindustrien Internett/nye medier Særtrekk ved de ulike markedene Trykte medier - særtrekk Produkter Avisen eller bladet - til publikum Publikum, oppmerksomhet - til annonsører Forretningsmodeller Løssalg - her er salgsinntektene viktige Abonnement - annonser (Aftenposten) 10

Særtrekk ved de ulike markedene Trykte medier - strategier Målgruppetenkning - annonseinntekter Horisontal ekspansjon - enten ved oppkjøp/fusjonering, eller ved etablering av nye titler Merkevarebygging - med muligheter for diagonal ekspansjon Priselastisitet Særtrekk ved de ulike markedene Kringkasting - særtrekk Produkter Programmer/innhold - til publikum Publikum/oppmerksomhet - til annonsørene Forretningsmodeller Lisens (NRK) Annonse (TV2) Abonnement, bestilling (Film, sport) 11

Fjernsynsmarkedets gode sirkel Økte prog. budsjetter Økt profitt Større publikum Flere abb./økt annonsepris Fjernsynsmarkedets onde sirkler Lave prog. budsjetter Lav profitt Lave budsj Færre publ Mindre publikum Mindre innt. Færre abb. /lav ann.pris 12

Særtrekk ved de ulike markedene Kringkasting - strategier Kanalene Motprogrammering Nettverk eller kjeder (horisontal integrering) Vertikal integrasjon og kontroll over verdikjeden Produsentene Diversifisering (diagonal ekspansjon) Windowing Internasjonalisering Særtrekk ved de ulike markedene Filmindustrien - særtrekk og strategier Filmer er produkter - her er ikke annonsering så aktuelt Men mange ulike markeder etter hvert Kino, video, teve, relaterte produkter (eks: filmmusikk) Hollywood Stort hjemmemarked og verdensmarked Stor grad av vertikal integrasjon Europa Mer fragmenterte markeder pga språk I større grad uavhengige produksjoner - mindre grad av integrasjon 13

Særtrekk ved de ulike markedene Internett/nye medier - særtrekk og strategier En rekke svært forskjellige aktører Store bedrifter, organisasjoner, myndigheter Produkter Tjenester (innhold også her) Brukere - til annonsører Forretningsmodeller Salg av oppmerksomhet/annonseplass Salg av tilgang (abonnement/betalingstjenester) Andre produkter Medieøkonomi og makt Medieselskapene kjemper om markedsmakt. Resultat: dominans og maktkonsentrasjon? konkurranse og mangfold? Problemstillinger ifht politikk, reguleringsregimer? Hva med demokratimodeller og syn på medienes makt i forskningen? Tenk gjennom om modellene vi var gjennom i maktsesjonen er dekkende for problemstillinger dere kan identifisere 14

Neste gang 28.02 - Elisabeth Staksrud foreleser om barn, unge og nye medier 07.03 - er jeg tilbake med første forelesning i bolk 2 15