FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Kvalsund kommune Rådhusvn. 18 9620 Kvalsund Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato RÅD/P&U/TTN 01.07.2011 Sak 2010/313 09.09.2011 Ark 421.4 Saksbehandler/direkte telefon: Iris Jæger - 789 50 321 Høringsuttalelse - reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift - Nussir og Ulveryggen - Kvalsund kommune Vi viser til brev fra Kvalsund kommune datert 1.7.2011. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for gruvedrift for utvinning av kobber fra Nussir og Ulveryggen, en driftsperiode på 15-25 år for å utnytte en forekomst med en verdi på minst 20 milliarder kroner. Foreløpig estimat viser en forventet uttaksmengde på 25 mill. tonn råmalm. Malmen er planlagt oppredet ved bruk av flotasjon. Det er i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplanen foretatt en konsekvensutredning for planlagt gruvedrift. Konsekvensutredningen vil ligge til grunn også for øvrige nødvendige tillatelser etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven. Utslipp til vann, luft og grunn vil bli behandlet etter forurensningsloven når det foreligger en godkjent reguleringsplan. Planområdet for reguleringsplanen omfatter både områder på land og et areal for sjødeponi. Fylkesmannen forutsetter i behandlingen av reguleringsplanen at det vil bli gitt tillatelse til sjødeponi. Vi har med det utgangspunkt kun et fåtall merknader til planutkastet. Fylkesmannen har imidlertid innvendinger til innholdet i konsekvensutredningen hva gjelder behandlingen av utslipp til sjø og mener deler av utredningen bygger på feil regelverksforståelse samt er mangelfull om konsekvensene for laks. KORT OM TILTAKET OG HØRINGSDOKUMENTENE Nussir ASA ønsker å utvinne kobberforekomstene i fjellene Ulveryggen og Nussir som ligger på vestsida av Repparfjorden i Kvalsund kommune. Det har tidligere blitt drevet kobberproduksjon fra Ulveryggen fra fire mindre dagbrudd. Størstedelen av landarealet som inngår i planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Deler av området sør for Øya industriområde er avsatt til område for råstoffutvinning, fremtidig masseuttak stein, grus og kobber. Gjeldende reguleringsplan for Avfallsdeponi Ulveryggen omfatter et mindre område innenfor søndre del av planområdet og skal fortsatt gjelde. Industriområdet ved Øyen er satt av til fremtidig næring/industriområder samt LNF-F Område for allmenn friområde. Store Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus 78 95 03 00 78 95 03 70 postmottak@fmfi.no www.fylkesmannen.no/finnmark 9815 VADSØ
Side 2 av 7 deler av Repparfjorden er avsatt til Særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag Gyte/Fiskeområder. Det legges til rette for følgende i reguleringsplanforslaget: - Industriområde med oppredningsverk og tilhørende anlegg ved Gamle Folldal verk på Øyen - Råstoffutvinning (kobber) fra gruver ved underjordsdrift i Nussir og Ulveryggen, herunder alternative områder for påhugg til forekomsten i Nussir - Avgangsdeponi i sjø (Repparfjorden) - Område for mellomlagring av gråberg ved Øyen og Ulveryggen - Brakkeriggområde ved Øyen - Masseuttak for tilrettelegging for utvidet industriområde på Øyen - Driftsvei mellom oppredningsverk og påhugg Nussir og Ulveryggen, samt driftsvei mellom Ulveryggen og avlossingsplass for Ulveryggen - Utbedring av RV 94 forbi Øyen - Omlegging av 22 kv kraftledning, samt ny koblingsstasjon og trafostasjon ved eksisterende 135 kv kraftledning - Sikring av tilstrekkelig areal til allerede etablerte virksomheter på Øyen og Ulveryggen Oppsummering av konsekvensutredningen Konsekvensutredningen viser ved deponering av avgangsmasser på land meget stor negativ konsekvens for - reindrift middels til stor negativ konsekvens for - landskap - friluftsliv (ved valg av landdeponi over Aresjohka) middels negativ konsekvens for - biologisk mangfold på land - biologisk mangfold i ferskvann - friluftsliv (ved valg av landdeponi ovenfor verket på Øyen) liten negativ konsekvens for - sjøsamisk bruk av Repparfjorden og sjønære arealer - gytefelt for fisk - oppvekstområde for fisk - beiteområde for fisk - områder for fiske med tradisjonelle redskaper - områder for rekreasjons- og fritidsfiske ingen til liten negativ konsekvens for - områder for låssetting av pelagisk fisk Konsekvensutredningen viser at gruvene pga underjordsdrift i liten grad vil påvirke INONstatus i området. Et landdeponi vil derimot medføre et totalt bortfall av inntil 4,1 km 2 INON sone 2 (1-3 km fra tyngre inngrep), en endring av INON sone 1 (3-5 km fra tyngre inngrep) til sone 2 på 5,0 km 2 og endring fra villmarkspregete områder (over 5 km fra tyngre inngrep) til sone 1 på 2,3 km 2. Konsekvensutredningen viser ved deponering av avgangsmasser i sjø middels til stor negativ konsekvens for - gytefelt for fisk middels negativ konsekvens for - biologisk mangfold i ferskvann - sjøsamisk bruk av fjorden og sjønære arealer - marint miljø i Nærsonen - oppvekstområde for fisk - områder for fiske med tradisjonelle redskaper
Side 3 av 7 middels til liten negativ konsekvens for - biologisk mangfold på land liten til middels negativ konsekvens for - friluftsliv - beiteområde for fisk - områder for rekreasjons- og fritidsfiske - anadrom laksefisk liten negativ konsekvens for - landskap - marint miljø i Randsonen ingen til liten negativ konsekvens for - reindrift - marint miljø i Fjernsonen - områder for låssetting av pelagisk fisk Konsekvensutredningen viser også at et sjødeponi vil medføre bortfall av inntil 0,8 km 2 INON sone 2 (1-3 km fra tyngre inngrep), en endring av INON sone 1 (3-5 km fra tyngre inngrep) til sone 2 på 0,8 km 2 og endring fra villmarkspregete områder (mer enn 5 km fra tyngre inngrep) til sone 1 på 0,1 km 2. Dette er bortfall fra utvidelse på land, selve sjødeponiet ligger mellom tyngre inngrep i form av veger og påvirker ikke INON-status. Tiltakshaver har vurdert de to alternativene for landdeponi opp mot sjødeponi jf. forskrift om konsekvensutredninger vedlegg III Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen, og funnet at de ikke ønsker å gå videre med planer om landdeponi. Det blir konkludert med at de tekniske og driftsmessige utfordringene knyttet til etablering av et landdeponi i et svært dårlig egnet landskap, vil være på eller forbi grensen til det forsvarlige. Dette sammenholdt med at investeringskostnadene for et landdeponi vil være 100 ganger høyere enn for et sjødeponi gjør at tiltakshaver ikke ønsker å gå videre med planer om landdeponi. Framlagt reguleringsplan for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen gir følgelig bare rammer for etablering av gruvedrift med tilknyttet avgangsdeponi i sjø. Fylkesmannen legger derfor dette til grunn i sin uttalelse til reguleringsplanen. FYLKESMANNENS UTTALELSE TIL REGULERINGSPLANEN Fylkesmannen vurderer det slik at spørsmålet om sjødeponi alternativt landdeponi er et grunnleggende spørsmål i saken. Realiseringen av et sjødeponi forutsetter en godkjent utslippstillatelse fra KLIF. Dersom sjødeponi ikke innvilges vil det måtte utarbeides en ny reguleringsplan med landdeponi. Med dette utgangspunkt ser vi det ikke som vårt mandat å bruke reguleringsplanbehandlingen til å avklare det grunnleggende spørsmålet om sjødeponi eller ikke. Plankart og bestemmelser For å få et logisk plankart bør eventuelle tunneler fra påhugg til Område for underjordisk gruvedrift merkes av på plankartet. Bestemmelser pkt 1.5. Ut fra tidligere befaringer i området og bildedokumentasjon antar Fylkesmannen at det også i områdene rundt RU1 og AV1 kan være forurensing i grunn. Vi har observert en oljeforurensning ved det gamle verkstedet (RU1), i tillegg til at det ligger mye gammelt skrot, oljetønner og lignende i vegskråninger. Bilder kan oversendes om ønskelig. Vi ber om at disse områdene blir oppført under pkt. 1.5 i bestemmelsene.
Side 4 av 7 INON og landskap Kvalsund har to større villmarkspregede områder. Alternativet med sjødeponi vil føre til et totalt bortfall av villmarkspregede områder i Kvalsund fra gruvevirksomheten på 0,1 km 2. Fylkesmannen har ikke merknader til dette. Landskapsområdene rundt Nussir/Ulveryggen er i konsekvensutredningen definert til å bestå av tre ulike landskapstyper: åpent fjordlandskap, åpent dallandskap og småkupert høyfjellslandskap. Området for oppredningsverket er allerede i dag preget av industrivirksomhet. Med sjødeponi vil tiltaket ha liten til middels negativ konsekvens for landskapet sett under ett. Fylkesmannen har ikke merknader til dette. 420 kv-kraftlinjen som Statnett planlegger fra Balsfjord til Hammerfest vil ha betydning for konsekvensvurderingen for landskapet i Indre Repparfjorden. Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i to ulike 0-alternativer, med eller uten bygging av 420 kv-linja. Selv om ei kraftlinje kan gi relativt sett mindre landskapseffekt av terrenginngrepene fra gruvevirksomheten, mener Fylkesmannen at det både med og uten kraftlinje må legges vekt på avbøtende tiltak av gruvas inngrep i forhold til landskapet der dette er mulig. Aktuelle tiltak kan være bevaring av eksisterende vegetasjon i randsonene rundt anlegg, reetablering av stedegen vegetasjon etter endt bruk/lagring av gråberg og en god estetisk utforming av bygningsmassen. Samfunnssikkerhet Fylkesmannen noterer at sikkerhet tilknyttet damanlegg skal behandles i egen søknad til NVE og sikkerhet tilknyttet oppbevaring av eksplosive varer skal behandles i egen søknad til DSB. FYLKESMANNENS UTTALELSE TIL KONSEKVENSUTREDNINGEN Etablering av et sjødeponi vil få konsekvenser for miljøtilstanden i Repparfjorden. Hovedkonklusjonen i delutredningen som dekker dette temaet (vedlegg 8), er at et sjødeponi vil gi middels negative konsekvenser for det marine miljøet. Fylkesmannen mener denne konklusjonen er uriktig. Hovedinntrykk av konsekvensutredningen for marint miljø Hovedinntrykket av konsekvensutredningen for marint miljø ved sjø- eller landdeponi, er at rapporten inneholder de relevante beregninger og modelleringer som er nødvendige for å forutse konsekvensene av de alternative løsningene. Likevel vil Fylkesmannen påpeke at utredningen tar utgangspunkt i tolkninger av vannforskriftens bestemmelser som etter vårt syn er feilaktige. Dette medfører at prosjektets mulige konflikter med miljølovgivningen kan underestimeres. Fylkesmannen finner grunn til å påpeke dette, slik at tiltakshaver og andre interessenter kan få et realistisk inntrykk av konfliktnivået, uten at vi foregriper saksbehandlingen av utslippssøknaden. Om sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) SMVF er en kategori av vannforekomster som får mindre strenge miljømål i forhold til økologisk tilstand. KUen tar som utgangspunkt at sjødeponiet blir definert som SMVF. Fylkesmannen vil understreke at Repparfjorden per i dag ikke har status som SMVF, og heller ikke er utpekt som kandidat til SMVF. Det er gjennom regionale vannforvaltningsplaner at SMVFer fastsettes, og kandidater til SMVFer blir utpekt på bakgrunn av eksisterende tilstand. De regionale vannforvaltningsplanene skal vedtas etter plan- og bygningsloven. Vedtak vil først fattes av fylkestinget i 2015, og deretter skal planen legges frem for Kongen til godkjenning.
Side 5 av 7 Med tanke på dette beslutningsforløpet er det tvilsomt om det planlagte sjødeponiet kan bli vurdert som en SMVF ved tidspunktet for en behandling av en utslippssøknad. Derfor vil miljømålene for naturlige vannforekomster gjelde for søknaden. Om fastsettelse av miljømål og vannforskriftens 12 Ny aktivitet eller nye inngrep som kan forringe miljøtilstanden i en vannforekomst skal vurderes i forhold til vannforskriftens 12. Denne bestemmelsen vil først komme til anvendelse ved behandling av søknad om utslippstillatelse, og vil da kunne begrense skjønnsrommet som ligger i forurensningsloven betydelig. Det gjelder særlig dersom deponeringen av avgangsmasser defineres som kjemisk eller biologisk aktiv forurensning. KUens beskrivelse av miljøpåvirkningen fra sjødeponiet danner etter Fylkesmannens syn et godt grunnlag for å vurdere en eventuell konflikt mellom tiltaket og vannforskriftens krav. Det fremgår av KUen at sjødeponiet sannsynligvis vil medføre dårlig kjemisk tilstand og svært dårlig økologisk tilstand, basert på beregningene av avgangsmassenes innhold (vedlegg 8). Vannforskriftens 12 gir adgang til en forringelse fra svært god til god tilstand, dersom forringelsen skyldes andre forhold enn inngrep av ren fysisk karakter. Fylkesmannen skal i denne uttalelsen som nevnt ikke foregripe saksbehandlingen for en eventuell utslippssøknad. I tillegg er spørsmålet om hvordan vannforskriftens 12 skal tolkes og anvendes i forhold til deponering av avgangsmasser, av en så prinsipiell karakter at dette må få sin endelige avklaring på nasjonalt nivå. Derfor mener Fylkesmannen at det er uheldig at KUen inneholder, og tar utgangspunkt i, fortolkninger av regelverket som foregriper eventuelle dispensasjonsmuligheter og lempeligere krav, og som divergerer fra innholdet i veiledere utgitt av direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Fylkesmannen har et klart inntrykk av at flere av regelverksfortolkningene som presenteres i KUen, bygger på misforståelser. I så fall gir dette seg utslag i bruk av feil referanseverdier, som i tabell 1 på side 15. Her oppgis grenseverdien mellom klassene moderat og dårlig som en referanseverdi for beregningene, i motsetning til grensen for oppnåelse av miljømålene fastsatt i vannforskriften, som går mellom klassene god og moderat. Fylkesmannen antar at dette er gjort bevisst, på bakgrunn av en e-post fra Klif som det refereres til flere steder i KUen. Fylkesmannen mener KUen burde ta utgangspunkt i vannforskriften, offisielle tolkningsdokumenter, og veiledningsmateriellet utgitt av direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Selv om det miljøfaglige faktagrunnlaget som presenteres i KUen er korrekt og dekker alle interessante aspekter, så kan deler av innholdet likevel virke villedende ikke nødvendigvis for beslutningstakere, men muligens for tiltakshaver og andre interessenter i prosjektet. Hvis så er tilfelle, vil dette utgjøre en alvorlig svakhet i utredningsarbeidet rundt sjødeponispørsmålet. Påvirkning av marint miljø - suspendert stoff versus sedimenter Under delutredning 4, om konsekvenser for marint miljø, sies det at det først og fremst er suspenderte partikler og løste metaller som kan påvirke marint miljø. Det er mulig at dette kan forsvares faglig, men Fylkesmannen minner om at vannforskriften (i likhet med EUs vanndirektiv) også fastsetter grenseverdier for metaller i sedimenter, som grunnlag for vurdering av kjemisk og økologisk tilstand i det marine miljø. Verdisetting av naturtyper og biologisk mangfold KUens sammenstilling av konsekvenser ved tre ulike alternativer, utgjøres av sammenhengen mellom omfang og konsekvens av miljøpåvirkningen, og naturtypens verdi. Her må det kommenteres at dagens forvaltningsregime for vann (hvor vannforskriften utgjør rammene), ikke tar hensyn til naturtypens verdi, men vurderer påvirkninger og tilstand i
Side 6 av 7 forhold til fastsatte referanseverdier for den aktuelle vanntypen. Eventuelle hensyn til sjeldne eller verdifulle naturtyper og arter vil komme i tillegg. Nasjonal laksefjord Fylkesmannen mener konsekvensutredningen legger for lite vekt på at Repparfjorden er en nasjonal laksefjord. Gjennom Stortingsvedtaket om nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag er laksen fra Repparfjordelva gitt et særlig vern. Om dette særlige vernet heter det i St. prp. nr. 32 2006-2007 at tiltak med risiko for alvorlig forurensning ikke skal tillates. Med alvorlig forurensning menes at laksen skal gis særlig beskyttelse mot akutt forurensning og langsiktige konsekvenser av utslipp. Konsekvensutredningen beskriver at akutte utslipp kan forekomme ved uhell. Hva ordinære driftsutslipp vil ha å si med hensyn til eventuell langsiktige konsekvenser informeres det etter vårt syn for lite om i konsekvensutredningen. Eksempelvis vil metallkonsentrasjonene i vann når smolten skifter fra livet i ferskvann til livet i sjøvann ha avgjørende betydning for overlevelsen til smolten. Denne fasen i laksens liv er svært kort, men avgjørende. Beskyttelsesregimet omfatter også vern mot langsiktige konsekvenser av utslipp. Konsekvensanalysen gir ikke tilstrekkelig svar på om akutte utslipp eller lave utslipp over tid vil ha langsiktige konsekvenser for laksestammen. Konsekvensutredningen beskriver at det kan skje en opphopning av kopper og nikkel i sediment og biota i utslippsområdet. Fylkesmannen mener det er et relevant grunnlag for beslutningen i utslippssaken at det er vurdert nærmere hva dette på lang sikt vil kunne bety for laksestammen. Konsekvensutredningen beskriver også at det i frie vannmasser kan sveve partikler uten at dette blir sammenholdt med andre parametre som kan ha virkning på laks. Det hadde vært ønskelig at summen av påvirkninger også hadde blitt tatt med som grunnlag for vurderinger av hvordan laksen eventuelt kan bli påvirket etter lang tids utslipp. Berørte ferskvannsforekomster Konsekvensutredningen beskriver de ferskvannsforekomstene som kan tenkes å bli berørt av tiltaket. De vannforekomstene i ferskvann som kan bli berørt av tiltaket er små, og har etter Fylkesmannens vurdering relativt liten betydning for biologisk mangfold i den store sammenheng. Flere av de undersøkte elvene har bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Elvene har imidlertid svært begrenset betydning som gyte- og oppvekstområde for disse artene på grunn av sin beskjedne størrelse. I flere av elvene ble det registrert unormalt lave tettheter av laksefisk, og fravær av årsyngel. Den lave tettheten antas å ha sammenheng med ekstreme flomsituasjoner, vandringshinder og elvenes topografi, der ekstreme flomsituasjoner antas å være den mest sannsynlige enkeltfaktoren. De vannkjemiske analysene indikerer at bergrunnen avgir noe kobber allerede før utslipp fra den påtenkte virksomheten, og det ble målt forhøyede verdier i flere av resipientene. Blant annet viser prøvene fra Geresjohka og Ytre Ariselv verdier som vil gi vannforekomstene moderat tilstand. I en bekk fra det gamle gruveområdet ved Aresbakti ble det påvist kobberverdier på 118 µg/l, hvilket er ekstremt høye verdier. Sannsynlig kilde er drensvannet fra de gamle dagbruddene og tippene rundt, som er målt til 470 µg/l kobber i midlere konsentrasjon i perioden 2008-2010. En svakhet ved de kjemiske undersøkelsene er at det bare er tatt én enkelt prøve, og dette alene er ikke tilstrekkelig til å fastslå dagens tilstand.
Side 7 av 7 Fylkesmannen vil i denne sammenheng peke på bunndyrundersøkelsene da disse beskriver den faktiske økologiske tilstanden i vannforekomstene. Bunndyrundersøkelsene i Ytre Ariselv, Geresjohka, Dypelva og Fægfjordelva viser at den økologiske tilstanden er god eller svært god. Utredningen sier forholdsvis lite om konsekvensene for ferskvannsforekomstene ved et sjødeponi. Ved Nussir vil det ikke bli avløp til omgivelsene, mens det ved Ulveryggen vil gå et avløp via godkjent partikkelrenseanlegg til omgivelsene. Ulveryggen har i dag et avsig fra grunnstollen under overvåkning i henhold til konsesjon gitt til Finnmark Gjenvinning. Etter gruvedriftens opphør vil gruva fylles med vann slik at det vil bli en avrenning mot omgivelsene, og det forventes at vannkvaliteten vil være slik at vann kan gå i avløp til omgivelsene. Utredningen kan ikke gi noe klart svar på hvor mye forurensning man kan forvente seg ved gruvedrift. En ting er forurensning fra eventuelt avløpsvann, ett annet moment er hvordan den generelle avrenningen fra hele gruveområdet vil påvirke de ulike vannforekomstene. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen forståelse for at det ikke kan gis et klart svar. Det burde etter vår oppfatning likevel vært drøftet sannsynligheten for at målet om minst god økologisk og kjemisk tilstand vil bli overskredet eller ikke. Dersom de undersøkelsene som ble gjort i bekken fra Aresbakti kan indikere hva slags avrenning en muligens kan forvente, så vil slike verdier ikke være akseptable i forhold til vannforskriften. Fylkesmannen legger til grunn at det ved en evt. utslippstillatelse vil bli stilt krav om overvåking i alle berørte resipienter i henhold til vannforskriftens krav, og at det stilles krav til drift og avslutning som sikrer god vanntilstand i området. Med hilsen Bente Christiansen fylkesmiljøvernsjef Iris Jæger førstekonsulent Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Klima- og Postboks 8100 Dep 0032 Oslo forurensningsdirektoratet Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondh eim Finnmark fylkeskommune Henry Karlsensplass 1 9815 Vadsø