Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Redegjørelse Fylkeskommunens helsefremmede arbeid Mo i Rana, 06. juni 2016 Redegjørelse fra fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø om fylkeskommunens helsefremmende arbeid Fylkesordfører Takk for denne anledningen til å redegjøre for et svært viktig arbeid i Nordland fylkeskommune: Nemlig folkehelsearbeidet. Innledning Folkehelsearbeidet handler om å legge til rette for og fremme befolkningenes helse og trivsel og redusere faktorer som har negativ innvirkning på helsen. Folkehelsepolitikkens overordnete mål er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og å redusere sosiale helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper, kvinner og menn. For å oppnå resultater må folkehelsearbeidet dreies mot faktorer som vi vet påvirker menneskers helse. I 2010 fikk fylkeskommunene et lovpålagt ansvar for å fremme folkehelse. Fylkeskommunen skal være en pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Utfordringene gjelder i første rekke det brede folkehelsearbeidet som krever tverrsektorielt og nivåovergripende innsats. For å ivareta politikk og planleggingsrollen må fylket ha oversikt over de viktigeste utfordringene, ressursene og påvirkningsfaktorene lokalt og regionalt som kan følges over tid. En del av dette ansvaret innebærer at fylkeskommunen skal være en kunnskapsbase. Vi må samle kunnskap og vi må ha relevant kompetanse slik at vi kan gi råd og veiledning til kommuner og frivillige. Nordland fylkeskommune har arbeidet aktivt med folkehelse i ca. 25 år, selv om det bare har vært en lovpålagt oppgave siden 2010. Gjennom årene har vi hatt mange planer for fylkeskommunens folkehelsearbeid, men vi har aldri før hatt en Regional plan for folkehelse i Nordland, forankret i Regional planstrategi for Nordland (FT-sak 42/2016). Fylkestinget vedtok i april i sak 44/2016 at det skal utarbeides en regional plan for folkehelse i Nordland, etter prosess gjennom plan- og bygningsloven. Planprogrammet for arbeidet med den regionale planen sendes i disse dager ut til høring, med høringsfrist 31. august, og selve planen skal være ferdig i 2017. Folkehelsebarometeret 1
Fylkesordfører. Det er flere statistiske verktøy som kan brukes for å gi et bilde av helsen til befolkningen i Nordland. Og ulike sammenhenger kan analyseres. Folkehelsebarometeret, utarbeidet av Folkehelseinstituttet, er ett av disse verktøyene. Folkehelsebarometeret viser at andelen som ikke fullfører videregående skole er høyere i Nordland enn gjennomsnittet for resten av landet. Andelen med høyere utdanning og videre gående skole er lavere enn resten av landet. Andelen med psykiske symptomer- og lidelser i alderen 15-19 år og overvekt hos rekrutter er høyere enn gjennomsnittet for resten av landet. Helsefremmende skoler og barnehager Og la meg, fylkesordfører, utdype litt mer om forebyggende helsearbeid i skolen. Både grunnskoler og videregående skoler. Vi vet at gode faglige ferdigheter i grunnskolen øker sjansen for at eleven klarer å gjennomføre videregående skole. Arbeidet med å redusere frafall i videregående skole må derfor starte allerede i grunnskolen. Vi vet også at god helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring og læring. Skolen er viktig for å bygge gode levevaner i tidlig alder. Helsefremmende arbeid i skolene skal bidra til god helse, trivsel, læring og gode holdninger for elever og ansatte. På bakgrunn av slik kunnskap setter fylkesrådet i verk ulike tiltak gjennom folkehelsearbeidet. Ett av de siste er å sette opp kriterier for hva helsefremmende arbeid innebærer. Fysisk aktivitet, kosthold og psykisk helse er faktorer som særlig settes i fokus. Og så inngår fylkeskommunen avtaler med kommunene og med skolene om at de skal jobbe konkret med dette. Kriteriesett for helsefremmende barnehager, grunn- og vidergående skoler er fullført, og det er utarbeidet en veileder. Veileder og kriteriesett er sendt ut til alle kommunene og følges opp av fylkeskommunen. De anbefalte kriteriene vil forenkle implementering av ulike tiltak, det vil gjøre det lettere å definere resultatmål, og det vil gjøre evaluering av status og framdrift i arbeidet enklere. Grunnlaget for kriteriesettet bygger på FNs barnekonvensjon, opplæringsloven og folkehelseloven. Skolene og barnehagene som innfrir kriteriene som er satt, vil bli merket med egne skilt. Det vil fungere omtrent på samme måte som spisestedene som får et smilefjes de kan skilte med på døren, om de gjør det bra på kontroller. Sosial ulikhet i helse Fylkesrådet har i sin politiske plattform sagt at vi vil utarbeide en plan mot sosial ulikhet i helse. Eksistensen av sosial ulikhet er et problem på flere måter. I første rekke er det et 2
rettferdighetsproblem, fordi mennesker i lavere sosiale lag frarøves livssjanser. Likhet i helse er knyttet til menneskets iboende verdighet. Helse har verdi i seg selv, men er også en betingelse for å leve det livet man selv verdsetter. God helse gir frihet. Vi kan snakke om dobbelt urettferdighet ved at mennesker med lavere sosial bakgrunn både har dårligere levekår, lavere inntekter og slitsomme jobber og opplever mer sykdom og oftere tidlig død. Fylkesrådets mål om å utarbeide en plan mot sosial ulikhet i helse er godt i gang. De ulike avdelingene i fylkeskommunen kartlegger hva som gjøres for å motvirke sosial ulikhet i helse. Vi skal beskrive mulighetene de ulike etatene har for å påvirke, slik at det gis like muligheter for alle til god helse. Denne kartleggingen vil danne grunnlaget for valg av strategier i Regional plan for folkehelse i Nordland som jeg har nevnt innledningsvis og som legges fram i 2017. Frisklivssentraler Her i Nordland har det over mange år vært jobbet systematisk for å opprette og kvalitetsutvikle frisklivssentraler i samarbeid med kommunene. Statistisk Sentralbyrå har analysert KOSTRA-tallene fra frisklivssentralene i Norge for 2013. Helsedirektoratet oppsummerer resultatene på følgende måte: «Frisklivssentralane er eit effektivt virkemiddel for kommunane i folkehelsearbeidet. Dei kostar lite å drifte og ein får mykje helsekroner for innsatsen». Frisklivssentralen er definert som et forebyggende kommunalt helsetilbud og bidrar til utjevning av sosialt betingede ulikheter i helse. Gruppebaserte aktiviteter og informasjonstiltak basert på kunnskapsbaserte metoder gir helsegevinst på alle levevaneområdene. Frisklivssentralene bidrar til mestring av moderate psykiske lidelser. Folkehelsealliansen Å utvikle forpliktende allianser og partnerskap er en av våre viktigste forutsetninger for å lykkes. Vi vil fortsette det gode og forpliktende samarbeidet med kommunene ved å videreføre samarbeidsavtalene om folkehelsearbeidet. For å styrke det brede folkehelsearbeidet er Folkehelsealliansen Nordland etablert. Folkehelsealliansen er et forum som består av 28 frivillige, offentlige og private regionale aktører- som ønsker å samarbeide om bedre folkehelse i Nordland. Nordland er det første fylket i landet der så mange aktører har samlet seg til et forpliktende helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er flere fylker som ser at dette er et godt tiltak og Nord-Trøndelag har allerede opprettet sitt forum etter modell fra Nordland. Psykisk helse / Nullvisjon mot selvmord Styrking av psykisk helse er en sentral satsing. Handlingsplan for Nullvisjon mot selvmord som ble vedtatt av Fylkestinget i juni i fjor, er et verktøy for å nå sårbare grupper. For ett år siden bevilget fylkestinget 3,5 millioner for å følge opp handlingsplan mot 3
selvmord. Av summen er det blant annet satt i gang følgende: 3 års driftstilskudd til organisasjonen LEVE. LEVE er en ideel organisasjon. Arbeidsfokuset deres er å ivareta etterlatte etter selvmord, og de har dermed også en forebyggende profil. De legger til rette for møteplasser, spesielt for ungdom, og de bistår videregående skoler som er berørt av selvmord. Videre, som del av selvmordsforebyggende tiltak, skal det arrangeres selvmordsforebyggende kurs for ansatte i videregående skoler. Det er produsert en danseforestilling med tema psykisk helse: forestillingen heter GJEMSEL. Den er laget i samarbeid med Den kulturelle skolesekken og spilt på 7 videregående skoler i Nordland, med svært god mottagelse og god mediadekning. KUN (senter for kunnskap og likestilling), har i samarbeid med LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) og Rosa Kompetanse (kompetansemiljø som tilbyr faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til helsevesenet, barnevernet, skolesektoren) laget et opplegg som skal gjennomføres på to videregående skoler. Opplegget består av foredrag, workshop og kafe. Det har blitt gitt midler til frivillige lag og foreninger til selvmordsforebyggende tiltak, basert på søknader. I denne sammenhengen vil jeg også nevne at Klara Klok fremdeles er et viktig verktøy for Nordland fylkeskommune for å bedre psykisk helse blant unge. Frivillighet Fylkesordfører, Samarbeid med frivilligheten er viktig i fylkeskommunens folkehelsearbeid. Dette skjer på flere måter og kommer spesielt til utrykk gjennom Frivillighetsplan Nordland 2014-2018. Sentralt er også avtaler om folkehelsearbeid som fylkeskommunen har inngått med de syv organisasjonene: Nordland idrettskrets, Røde Kors, Forum for natur- og friluftsliv, Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Mental Helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Frivillige organisasjoner gjør en stor og viktig innsats for folkehelsearbeidet, både når det gjelder å få folk i fysisk aktivitet, men også på områder som kosthold og tobakksforebyggende arbeid. Mange frivillige organisasjoner jobber aktivt for å demme opp for ensomhet i befolkningen, gjennom å organisere besøksvenner og turgrupper. I tillegg er det å delta i frivillig arbeid noe som gir et sosialt felleskap. Nordland fylkeskommune gir derfor store økonomiske overføringer til frivillig sektor både gjennom avtaler og tilskuddsordninger. Frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere og ressurser for folkehelsearbeidet. Samtidig er det viktig å minne om at det er det offentlige som har ansvaret for folkehelsearbeid. Fylkesordfører, jeg skal gå til avslutning. Nordland fylkeskommune har i mange år drevet en offensiv politikk på folkehelse. Folkehelsearbeid krever langsiktige, systematiske og målrettede strategier for å lykkes. En ambisiøs regional plan for folkehelse vil styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. Gjennom den vil vi skape en felles forståelse for regionens utfordringer, 4
vi vil samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk. Vesentlige spørsmål vi må stille oss, er: Hvordan kan vi tenke helse i alle politikk-områder i fylkeskommunen? Bør vi belyse folkehelsekonsekvensene i alle regionale planer og politiske saker? Hva skal vi kontinuerlig gjøre for å få Nordlands befolkning mer aktive og eksempelvis gå og sykle mer? Dette, og den regionale planen som vi nå igangsetter, - inviterer jeg fylkestinget til å mene noe om. Med dette hengende litt, vil jeg til sist understreke at Fylkesrådet ønsker å mobilisere også lokalsamfunn og kulturliv i arbeidet med å utvikle et bedre samfunn. Vi må utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, et samfunn som fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse. For å få det til, kreves bred tilnærming på mange områder. Vi tror at god samfunnsplanlegging og strukturelle tiltak er viktige. Men alle fylkesordfører har et ansvar for å «se» hverandre. Å «bry seg om» er helt gratis, og noe alle kan og bør gjøre hver eneste dag. For egen og andres helse! 5