Plan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved Riska ungdomsskole

Like dokumenter
Plan for et trygt og godt skolemiljø ved Riska ungdomsskole

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL OG MOT MOBBING OG TRAKASSERING

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Det er mobbing når noen plager andre

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG TRAKASSERING

Lurahammaren ungdomsskole Plan for et trygt og godt skolemiljø

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Plan for trygt og godt skolemiljø

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Handlingsplan mot mobbing

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Frakkagjerd ungdomsskole

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Handlingsplan. Ørmelen skole 2017/18

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

Tiltak mot mobbing ved Riska ungdomsskole

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.»

Plan for psykososialt skolemiljø. Ved. Smørås skole

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø for elever i Eidsbergskolen og SFO

Flekkerøy Skole 2015/2016. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

Trivselsplan for Opdøl Montessoriskole

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Plan for et trygt og godt skolemiljø. Maudland skole

Plan for et trygt og godt skolemiljø ved Malmheim skole.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing. Ørmelen skole 2016/17

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

BORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Plan for elevenes skolemiljø

Nyplass skole handlingsplan mot mobbing

Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ VED ØYGARD UNGDOMSSKOLE

Trivsel ved Drengsrud skole. Å bry seg er å bry seg om

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Hasle skoles handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø. Oppdatert per

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert )

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Transkript:

Plan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved Riska ungdomsskole Forebyggende tiltak og håndtering av hendelser (Behandlet/revidert av skolemiljøutvalget ved Riska ungdomsskole våren 2016)

Visjonen for Riska ungdomsskolen er: Læring for livet, kreativitet, mot, trygghet og samspill. Vårt mål i arbeid for et godt læringsmiljø er: Å bygge opp et godt og trygt læringsmiljø på hele skolen. Å ha god kjennskap til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet. Å avdekke og følge opp krenkende hendelser og mobbing raskt. Å ha et godt forebyggende arbeid og prioritere det høyt. Vi ønsker å engasjere og involvere elever, foreldre og ansatte i dette arbeidet. Opplæringsloven kapittel 9a handler om elevenes læringsmiljø. I 9a-1 står det:»alle elevar i grunnskolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Vår plan for et godt psykososialt miljø inneholder følgende punkter: Plan for skolens systematiske og kontinuerlige arbeid for å oppnå et godt psykososialt miljø.... 4 Metoder og rutiner for avdekking av krenkende adferd og oppfølging av eventuelle hendelser. 7 Ved mistanke om eller informasjon om at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger.... 7 Oppfølging av eventuelle hendelser... 7 Problemløsing ved mobbing og krenkelser:... 8 Dokumentasjon... 9 Rutine for samarbeid mellom skole og foreldre om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet.... 10 Rutiner for kontinuitet i arbeidet, oppfølging og oppdatering av planen.... 11 Rutiner for samarbeid med skolehelsetjenesten, PPT og barnevern.... 12 Rutiner for håndtering av alvorlige, uforutsette hendelser som ulykker, dødsfall o.l.... 13 2

Innhenting av oversikt over det psykososiale miljøet på skolen. Skolen kan innhente opplysninger om hvordan elevene generelt opplever det psykososiale miljøet på ulike måter. Her følger en oversikt over de ulike informasjonskanalene, tidspunkt og ansvarsforhold i forhold til dette. Tiltak Tid Målgruppe Ansvarlig Elevundersøkelsen Tas årlig og inneholder informasjon om hvordan elevene Generelt opplever det psykososiale miljøet på skolen Høst Alle elever Rektor, inspektør på trinnet og kontaktlærere Oppfølgingssamtaler om resultatene i elevundersøkelsen. (viktig informasjon om trivsel, trygt miljø, mobbing, trakassering eller annen krenkende adferd) Trinnmøte og morgenmøter Jan Månedlig /Daglig Trinnvis (To representanter fra hver klasse på trinnet sammen med inspektør på trinnet og rektor) Trinnvis (Lærere og fagarbeiderne på trinnet. Fokus på innhente informasjon om elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet) Rektor sammen med inspektør på trinnet Inspektør på trinnet, lærere og fagarbeidere (kontaktlærere har et særlig ansvar for å ta opp på trinnmøtene klassens psykososiale miljø) Foreldreundersøkelsen høst Tas opp i FAU Rektor Elevrådsmøter jevnlig Temaet tas opp Inspektør med ansvar for elevråd Friminuttvakter Vaktene skal gå en og en og ha fokus på: Ensomme elever Ansamling av elever Kroppsspråk Noter ned hvis en ser /hører krenkende eller nedsettende kommunikasjon Hele året Alle ansatte Inspektørene 3

Plan for skolens systematiske og kontinuerlige arbeid for å oppnå et godt psykososialt miljø. Målet er at alle elevene skal oppleve et inkluderende skolemiljø som er preget av respekt og toleranse. Skolen vil jevnlig, og ved oppstart av hvert skoleår, ha en drøfting slik at de ansatte får en felles forståelse av hva som ligger i begrepene mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenkelser. En vil også sikre seg at elevene forstår hva som kan være krenkende ord og handlinger. Tiltak Tid Målgruppe Ansvarlig Møte med alle ansatte på skolen hvor en gjennomgår planen for et godt psykososialt miljø på Riska og Respektreglene. August Alle ansatte Felles forståelse for hva som ligger i begrepene mobbing, vold, diskriminering, rasisme og krenkende handlinger. Felles reaksjoner i forhold til Rektor sosiallærer Trinnmøte og morgenmøter med fokus på god klasseledelse etter respektprogrammet Besøk i de nye 8. klassene med fokus på respektreglene Foreldremøter Hele året regler og normer ved Riska. Alle ansatte Særlig fokus på: - hvordan være en tydelig voksen som elevene kan ha tillit til? - hvordan skape trygge arenaer i skolebygget og uteområdet? - utarbeider klasseregler ved oppstart. - klassesamtaler med fokus på trivsel - læreren en positiv rollemodell - elevansvar «ordenselever» - fremme elevenes positive og sterke sider - tilpasset opplæring i en skole for alle August/september Alle 8. klassene August/september Foreldrene på alle trinn. Med gjennomgang av skolens arbeid for et godt psykososialt miljø og mulighet for å ta kontakt når elevens rett til dette ikke er 4 Inspektørene på trinnet Rektor og sosiallærer Rektor, inspektør på trinnet, sosialrådgiver, YOU- rådgiver

Bli kjent samling for nye 8. klasser Juni oppfylt Nye 8. klasser + foreldre På fritidsklubben «Bli kjent tur «August 8. trinn Klassevis eller hele trinnet Ofte vært sykkeltur med bading, grilling og aktiviteter på Alsvik Organiserte friminuttaktiviteter ved trivselsledere Undervisningsopplegget «det er mitt valg» fra Lions Quest Hele året 2-3 dager i uken Hele året For alle elever i det store friminuttet For alle elever Et undervisningsopplegg om sosial kompetanse Uteskole En dag i måneden 8.- og 9. trinn Gode fellesopplevelser Temadager «psykisk En enkelt dag eller helse i skolen «periode 8.trinn- tema «digital mobbing» 9.trinn- tema «alternativ til vold» 10.trinn- forestilling i kulturhuset i regi av verdensdagen for psykisk helse Cabaret Våren Alle elever på 9. trinn Invitere 7. trinn til forestillingen sammen med 8. og 10. trinn Undervisning i norsk Våren 8. klasse og 10. klasse Tema «diskriminerende språkbruk» Elevsamtaler og utviklingssamtaler Overgang barneskoleungdomsskole Skolens ordensreglement Høst og vår Egen årsplan Ved skolestart Alle elever Med fokus på trivsel og sosial utvikling Sikre godt samarbeid i overgangen barneskoleungdomsskole i forhold til klassesammensetning Alle elever og foresatte Gjennomgås hver 2.år i samarbeid med elevråd, skolemiljøutvalget, FAU Samarbeid skole-hjem Hele året All ansatte på skolen og foresatte Info på ukeplan Alle foresatte får ukentlig SLT i samarbeid med sosiallærer Inspektør på 8. trinn og kontaktlærere på 8. trinn Egen kontaktperson for trivselsledere Alle lærere Lærerne i Uteskole. Sosiallærer, helsesøster og lærerne på trinnet Inspektør og lærere på 9. trinn Norsklærere Kontaktlærerne Sosiallærer Spes. ped. koordinator. Rektor Kontaktlærere i samarbeid med faglærere og fagarbeidere. 5

infomail hver fredag om klassen. Lav terskel for kontakt Alle som henvender seg skal bli tatt på alvor og møtt med respekt. Foreldremøter Utviklingssamtaler Miljøtiltak/arrangement Skolens hjemmeside Samarbeid i ulike råd og utvalg Foreldreundersøkelsen Skolens ledelse, sosiallærer og rådgiver Frokost/kantine/ Daglig Alle elever Ledergruppa Julegrøt/påskelunsj Jul/påske Alle elever/ elever på 8. Ledergruppa trinn 6

Metoder og rutiner for avdekking av krenkende adferd og oppfølging av eventuelle hendelser. Skolen kan få opplysninger om krenkende adferd og mobbing på ulike måter. Vi har tidligere nevnt generell informasjon om det psykososiale miljøet gjennom elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, trinnmøter, vaktordningen o.l. Vi benytter oss også av en «ikke anonym» mobbeundersøkelse for alle elever hver høst for å se hvordan den enkelte eleven opplever det psykososiale miljøet. Elevsamtaler som kontaktlærer avholder en gang i semesteret vil også gi viktig informasjon. Ellers vil observasjon av elever i alle situasjoner og en tett og god relasjon mellom voksne og elever gi oss viktig informasjon. I noen tilfeller tar også foresatte kontakt med skolen og gir informasjon om elevens opplevelse av krenkende adferd eller mobbing. Ved mistanke om eller informasjon om at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger. Alle ansatte er pliktige til å gripe inn når de observerer at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Alle episoder av slik art skal meldes til de involvertes kontaktlærer. Alle ansatte har plikt til å undersøke og en sak nærmere når de har mistanke om eller informasjon om at en elev er blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Krenkende betyr ord og handlinger som reduserer elevene sin opplevelse av trygghet, helse og trivsel, eller som bidrar til å hindre læring eller opplevelse av sosial tilhørighet på skolen. Skolens forståelse av krenkende ord og handlinger omfatter mobbing, vold, diskriminering og rasisme. Det omfatter også enkeltstående ytringer om f.eks utseende, misdannelser eller funksjonshemminger. Undersøkelse kan være i form av observasjoner, samtale med antatt offer eller samtale med andre elever, lærere, miljøarbeidere eller assistenter. Samtaler med den som er blitt plaget må være støttende. Det vil også være naturlig å ha samtaler med foreldrene til den som er blitt krenket. Kontaktlærer til både den som er blitt krenket og den som har krenket andre skal alltid informeres. Oppfølging av eventuelle hendelser Når en har innhentet informasjon om at en elev har blitt utsatt for krenkende ord og handlinger kan dette følges opp på ulike måter. Sakene vil være forskjellige, og vi vil derfor ikke alltid følge samme rekkefølge i problemløsning og tiltak. Når en elev eller foreldre melder at eleven opplever seg mobbet, skal denne henvendelsen alltid følges opp. Ansatte som står ovenfor en situasjon som de tenker kan være en mobbesak skal alltid gi beskjed til kontaktlærer og inspektør på trinnet. 7

Elevundersøkelsen definerer mobbing slik: «gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.» Problemløsing ved mobbing og krenkelser: De ulike trinnene som er satt opp nedenfor er saksgangen ved mobbing og krenkelser på Riska ungdomsskole. Målet er å løse saken på lavest mulig nivå, men at lærere vet når saken skal meldes videre og vet hvem de skal henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Dersom saken ikke blir løst, går en lenger opp i systemet. Personalet skal vise at det er nulltoleranse mot mobbing og krenkelser. Hvordan en kan gå inn og løse mobbe saker står det mer om i Zero programmet sin samtalemodell. Nivå Tiltak Tid Ansvarlig Informasjon til 1. nivå Enkelthendelse der voksen observer plaging/konflikt. Elever og lærer ordner opp i situasjonen der og da. Straks Den voksne som er i situasjonen. Tydelig markering at plaging ikke Informerer kontaktlærer til alle involverte i 2. nivå Gjentatte negative hendelse eller krenkelse over tid. Ulikt styrkeforhold 3. nivå Situasjonen bedres ikke selv etter samtale med kontaktlærer. Kontaktlærerne og de involverte elevene har samtale om hendelsen og tiltak iverksettes. (som oftest avtale om at plaging skal opphøre og en unnskyldning) Drøftes på trinnmøte Impliserte foreldre informeres på telefon og/eller innkalles til møte Straks Så fort som mulig aksepteres. Aktuelle kontaktlærere og andre voksne som er involvert. Kontaktlærer, andre voksen som er involvert. etterkant Inspektør på trinnet, sosiallærer og rektor informeres Sosiallærer, inspektør på trinnet og rektor informeres 4. nivå Evaluere tiltak som er satt i verk etter avtale i møte. Vurdere om behov for nye tiltak. Saken meldes til sos. ped eller tas opp med trinnleder. Tiltak iverksettes. Informasjon hjem. Så fort som mulig Sosiallærer, inspektør på trinnet Rektor informeres 8

5. Nivå Situasjonen bedres ikke etter iverksatte tiltak Vurdere å trekke inn eksterne ressurser (Helsesøster, PPT, Altona, barnevern, konfliktrådet.) Så fort som mulig Sosialrådgiver, inspektør på trinnet Rektor informeres Dokumentasjon For å sikre god dokumentasjon er det viktig at de som arbeider med mobbesaker ( fagarbeider, faglærere, kontaktlærer, sosiallærer, inspektør, rektor) noterer ned og arkiverer det som er blitt gjort. (Møter, telefoner, til hvem og når må noteres). Dokumentasjonen legges i mappen til de elevene det gjelder. I hele prosessen er det viktig å følge opp fornærmede med samtaler for å høre om bedring eller forverring av situasjonen. En må kontinuerlig vurdere behov for å skrive enkeltvedtak etter 9a i opplæringsloven. 9

Rutine for samarbeid mellom skole og foreldre om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet. I skolen er det ulike råd og organer hvor skole og foreldre kan samarbeide om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet. Gjennom disse blir retten til medvirkning og informasjon ivaretatt. Kontaktlærer vil informere foreldre og elever om at de kan be om tiltak som angår det psykososiale miljøet i klassen. Samarbeidsarena Hyppighet Saker som tas opp Ansvar for innkalling Klassekontakter To ganger i halvåret FAU Hver måned Skolemiljøutvalg 1-2 ganger pr. år Samarbeidsutvalg 4 ganger pr. år Liste over forslag til aktiviteter for klassen som foreldrekontakter kan arrangere blir delt ut ved oppstart i august. Forhold ved det psykososiale miljøet i klassen diskuteres med kontaktlærer jevnlig. Orientering om hendelser, planer og ander forhold som har vesentlig betydning for det psykososiale miljøet. Planlegging og gjennomføring av tiltak for et godt psykososialt miljø. F. eks 8. trinn 17.mai 9. trinn skoleball 10. trinn avslutningsfest Varsling av forhold som kan ha negativ innvirkning på elevenes psykososiale helse. Gjennomgang av relevante planer og drøfting av aktuelle trivselsfremmende tiltak. Gjennomgår og reviderer skolens ordensreglement hvert 2. år Første gang i august kontaktlærer, deretter foreldrekontakt Første gang i september rektor, deretter leder Fau Rektor Rektor 10

Rutiner for kontinuitet i arbeidet, oppfølging og oppdatering av planen. Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing og krenkelse må foregå kontinuerlig. Arbeidet med innhenting av oversikt over det psykososiale miljøet på skolen og gjennomføring av forebyggende og miljøfremmende tiltak må skje kontinuerlig. At vi alltid tar tak i konkrete hendelser og mobbing som blir avdekket er også et viktig forebyggende arbeid. For å gjøre denne planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med jevnlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Skolens samlede arbeid med medvirkning, informasjon og forvaltning rettet mot det psykososiale arbeidet må evalueres jevnlig. - Plan for et godt psykososialt miljø evalueres i høstsemesteret hvert andre år. - Rektor er ansvarlig for at planen evalueres 11

Rutiner for samarbeid med skolehelsetjenesten, PPT og barnevern. Skolen samarbeider med ulike aktører som forebyggende enhet i barnevernet, fritid, PPT, skolehelsetjenesten, ressurshelsestasjonen, samordningsenheten, BUP, og Altona skole og ressurssenter. Noe samarbeid er formalisert i faste samarbeidsmøter, andre blir kontaktet ved behov. I faste månedlige spesial pedagogiske møter deltar fast PPT kontakt. I faste månedlige sosialpedagogiske møter deltar helsesøster og skolelege. Forebyggende enhet i barnevernet deltar på foreldremøter på alle trinn for å informere om sine tjenester. De deltar også i klassene ved temadager om digital mobbing på 8.trinn og temadag om sex og samliv på 10. trinn. Skolen samarbeider også med barnevern, helsesøstertjenesten, fritid og politiet i den lokale SLT (samarbeid for lokalt kriminalitetsforebyggende arbeid) gruppen som møtes 2-3 ganger i semesteret. 12

Rutiner for håndtering av alvorlige, uforutsette hendelser som ulykker, dødsfall o.l. Her henviser vi til skolens plan for krisehåndtering. Sosiallærer på skolen er også fast medlem av hjelpegruppa i Riska som er et samarbeid mellom helsesøstrene, legesenteret, kirken, barnehagene og skolene. Denne hjelpegruppe fungerer som vårt lokale kriseteam. 13