Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Mars 2013. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova 13-10 andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 (2007-2008). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Side 1 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 (2006-2007) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova 13-10 andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

Innhald 1. Samandrag...4 2. Hovudområde og indikatorar...5 2.1. Elevar og undervisningspersonale...5 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk...5 2.1.2. Lærartettleik...6 2.2. Læringsmiljø...7 2.2.1. Trivsel med lærarane...7 2.2.2. Mobbing på skolen...8 2.2.3. Fagleg rettleiing... 10 2.2.4. Meistring... 11 2.2.5. Fagleg utfordring... 12 2.3. Resultat... 13 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. steget... 14 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. steg... 15 2.3.3. Nasjonale prøver rekning 5. steget... 16 2.3.4. Nasjonale prøver rekning ungd. steg... 17 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. steget... 18 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. steg... 19 2.3.7. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk... 20 2.3.8. Grunnskolepoeng... 21 2.4. Gjennomføring... 22 2.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO... 22 Side 3 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

1. Samandrag Dei vurderingane som er gjorde i denne rapporten er basert på Elevundersøkinga våren 2012, avgangskarakterar våren 2012 og Nasjonale prøver hausten 2012. Elevar og undervisningspersonale. Elevtalet i Haram har halde seg stabilt dei siste åra. Det er først og fremst tilflytting, særleg til dei største skulekrinsane, som gjer at elevtalet er relativt stabilt. Rammetimetalet (som utløyser årsverk lærarar) heldt seg relativt stabilt fram til skuleåret 2010-11. Dette kom dels av at staten har innført lengre skuleveke for dei yngste borna, og fordi behovet for spesialundervisning har auka sterkt. Skuleåret 2011-12 fall talet på lærarårsverk sterkt p.g.a. svært stramt budsjett. Dette forsterkar presset på spesialundervisninga yttarlegare. Desentralisert skulestruktur har tidlegare gjort at det er færre elevar pr. lærar i Haram enn i mange andre kommunar. Men dette har endra seg ein del etter kvart som mindre skular vert nedlagde. Læringsmiljø. Alle elevar skal inkluderast og oppleve meistring. Skulane er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget innan 1. mai kvart år. Frå 2013 vert den obligatoriske Elevundersøkinga flytta til haustsemesteret. Resultata for skulane i Haram er stort sett bra, men kan variere ein del frå år til år og frå skule til skule. Skulane går kvart år gjennom resultata og ser om ein gjer funn som ein må undersøke nærare og om ein ev. må sette inn tiltak. Ein viser her til rapport frå kvar einskild skule som blir lagt ved til kommunestyret. Skulane har eigne handlingsplanar mot mobbing, og er særleg på vakt dersom svara på elevundersøkinga indikerer mobbing på skulen. Elevundersøkinga viser svært positive resultat i 2012. Ein har sett i verk div. tiltak som ein trur vil verke positivt på læringsmiljøet. Her kan nemnast: Trivselsprogrammet ved dei 4 største barneskulane. Vil auke aktiviteten i friminutta. Zippys venner, eit program for 1. og 2. klasse. Fokus på psykisk helse. Utvikle empati m.m. Det er mitt val, eit program for mellomtrinnet. Klassemiljø og sosial kompetanse. MOT på ungdomstrinnet. Brattvåg u kom også med i Trivselsprogrammet i 2012 Resultat. Nasjonale prøver vert gjennomførde kvar haust i 5., 8. og delvis i 9. årskull. Resultata frå desse prøvene skal først og fremst brukast inn mot kvar einskild elev for å finne ut kva han/ho treng hjelp til for å gjere framgang i faget. Resultata vert ofte misbrukte i media til å rangere skulane. Dette gir feil fokus og gjer at mange skular i landet har begynt å førebu elevane særskilt til desse prøvene. Det har også vore ein for sterk tendens til å frita elevar frå prøva for at dei ikkje skal øydeleggje resultatet for skulen. Desse momenta gjer at dei nasjonale prøvene ikkje alltid fungerer etter sin intensjon. Skulane skal ha primær fokus på den einskilde eleven si utvikling, men kan også sjå på variasjonar mellom årstrinna og trendar over tid. Når det gjeld samla resultat for Haram kommune, må ein ikkje vere for snar til å dra slutningar. Resultata har svinga ein del, men vi må konkludere med at Haram har ein utfordring når det gjeld lesing. Ein har difor starta prosjektet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing). Dette vil gå over fleire år og vil vonaleg gi resultat også på dei nasjonale prøvene på sikt. Side 4 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

2. Hovudområde og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik 1.-7. steget, lærartettleik 8.-10. steget) 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Vurdering. Talet på elevar. Samla elevtal i kommunen har halde seg relativt sabilt dei siste åra. På grunn av stor tilflytting, blir elevtalet alltid høgare enn det framskrivinga av kjende tal skulle tilseie. Særleg gjeld dette i Brattvåg og Tennfjord. Hausten 2011 starta Grytestranda friskule opp med ca 40 elevar. Dersom ein legg desse elevane til det oppgjevne talet (1109) i tabellen, står det samla elevtalet i kommunen uendra ( 1149) frå 2010 til 2011. Hausten 2012 gjekk elevtalet litt ned (til ca 1230) og framskrivinga indikerte vidare nedgang til ca 1220 elevar hausten 2013. Men på grunn av endå sterkare tilflytting det siste året, ser elvtalet no til å verte ca 1150 hausten 2013. Elevtalet har såleis halde seg stabilt dei 6 siste åra. Side 5 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

Haram kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Talet på elevar 1 217 1 198 1 186 1 152 1 156 1 140 1 149 1 109 Årsverk for undervisningspersonale Vurdering Årsverk for undervisningspersonale: 2011-12 122,7 120,6 122,6 120,1 120,7 118,4 123,8 111,5 Haram kommune skoleeier, Grunnskole Rammetimetalet, og dermed talet på lærarårsverk, vert regulert ut frå elevtal, gjeldande reglar i lov og forskrift, og gjeven budsjettramme. Frå 2010 til 2011 viser tabellen ein markant nedgang årsverk for undervisningspersonale. Noko av forklaringa er oppstart av privatskule på Grytestranda. Men den viktigaste grunnen er at svært stramme budsjettrammer førte til nedskjering av lærarårsverk. 2.1.2. Lærartettleik Lærartettleik 1.-7. steget. Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 1.- 7. steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik 8.-10. steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 8.-10. steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering av lærartettleik dvs storleiken på undervisningsgruppa. Grafen viser at lærartettleiken på barnetrinnet i Haram framleis er litt høgare på barnetrinnet enn elles i landet, men på ungdomstrinnet er storleiken på undervisningsgruppene no er om lag på same nivå som elles i landet. Side 6 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring 2.2.1. Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 7 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering av trivsel med lærarane. Grafane viser at skulen i Haram no ligg på same nivå som fylket og landet. 2.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Lokale mål Skulane har nulltoleranse for mobbing, men det er ikkje alltid lett å oppdage mobbinga, t.d. den mobbinga som går føre seg digitalt. Her må skulane vere særleg på vakt. Alle skular har eigne handlingsplanar mot mobbing. Desse skal rullerast kvart år. Side 8 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

Vurdering av mobbing på skulen. Grafane viser at tilfelle av mobbing har gått klart ned både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Grunnskulen i Haram har siste året klart betre resultat enn fylket og landet. Det er gledeleg. 2.2.3. Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Elevane i Haram bør kjenne kunnskapsmåla i læreplanen og få god rettleiing i korleis dei skal nå desse måla. Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering av fagleg rettleiing. Resultatet har variert noko, men på siste måling ligg ungdomstrinnet i Haram litt over snittet, medan barnetrinnet ligg på linje med resten av landet. 2.2.4. Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 11 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering av meistring. Resultatet ser ut til å vere nokså stabilt frå år til år. Barnetrinnet ligg heilt på snittet, medan undomstrinnet ligg litt under. 2.2.5. Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål. Det er viktig at alle elvar opplever meistring i skulearbeidet. Samstundes er det også ei utfordring å gi alle noko å strekke seg etter. Side 12 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering av fagleg utfordring. Grafen for barnetrinnet gjeld berre for 7. trinn skuleåret 2011-12. Her ligg resultatet på linje med resten av landet. PÅ ungdomstrinnet ser skulen i Haram ut til å ligge litt under snittet. Dette er ei utfordring! 2.3. Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. Side 13 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Haram kommune skoleeier Fordelt på periode Lesing Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering av lesing 5. steget. Som det går fram av grafen har resultata variert ein del frå år til år. Resultatet hausten 2012 var svært skuffande, der over 50 % av elevane ligg på det lågaste meistringsnivået (1). Det dårlege resultatet har vore drøfta med skulane og vert kommenterte i dei vedlagde rapportane frå einskildskulen. I sum kan ein seie at 5. årskull 2012-13 har svært mange tospråklege elevar og elevar med spesialundervisning. Dette påvekar resultatet. For å bøte på dette svake resultatet, vil skulane intensivere arbeidet med SOL (Systematisk Observasjon av Lesing). Side 14 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Haram kommune skoleeier Fordelt på periode. Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Lesing Vurdering av lesing på ungdomssteget. Også på ungdomstrinnet varierer resultata frå år til år, og ligg litt lågt. Difor blir det også på ungdomstrinnet arbeidd aktivt med SOL-prosjektet. Side 15 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

2.3.3. Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Haram kommune skoleeier Fordelt på periode Rekning Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering av rekning 5. steget. Resultata har variert ein del, men er særleg skuffande hausten 2012. Noko kan, som for resultata på lesing, forklarast med eit høt tal framandspråklege elevar og elevar med behov for spesialundervisning. Side 16 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

2.3.4. Nasjonale prøver rekning ungd. steg. Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal, måling og statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Haram kommune skoleeier Fordelt på periode Rekning. Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering av rekning på ungdomssteget. Resultat varierer ein del frå år til år, men ligg stort sett på landssnittet. Side 17 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Haram kommune skoleeier Fordelt på periode Engelsk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering av engelsk 5. steget. Resultat for hausten 2011 manglar p.g.a. tekniske feil på landsbasis. Resultata har variert sterkt frå år til år, og var på linje med resultata på norsk skuffande. Side 18 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Haram kommune skoleeier Fordelt på periode. Engelsk. Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering av engelsk på ungdomstrinnet. Resultat varierer noko frå år til år, men ligg stort sett på nivå med resten av landet. For hausten 2012 er det ein markant auke på mestringsnivå 3, dvs at ca halvparten av elevane ligg midt på treet. Side 19 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

2.3.7. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering av avgangskarakterane i skriftlege fag våren 2012. I norsk og matematikk er det for stort sprik mellom standpunktkarakterane og eksamenskarakterane. Dette må ungdomsskulane i Haram sjå nærare på. Eksamensresultatet i Haram låg våren langt under snittet i norsk hovudmål. under snittet, medan resultatet i engelsk låg godt over snittet. I matematikk låg ein litt Side 20 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering av grunnskulepoeng. Våren 2010 og 2011 låg grunnskulepoenga i Haram godt over snittet, medan ein i våren 2012 er komen litt under snittet. Side 21 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012

2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO 2.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Haram kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Haram kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke 100,0 97,4 97,9 96,6 Nasjonalt Haram kommune skoleeier, Grunnskole, 2010-2010 Vurdering: Desse tala er litt gamle, men det er grunntil å tru at prosenten i Haram framleis er høg. Tabellen seier ikkje noko om kor mange frå Haram kommune som fullfører vidaregåande på normert tid. Sentrale styreesmakter er svært opptekne av korleis ein skal få auka gjennomføringsprosenten i vidaregåande skule. Møre og Romsdal, og dermed truleg også Haram, ligg svært godt an i forhold til resten av landet. Ein har tru på at det tette samarbeidet som er mellom skule og næringsliv i Haram er med på å gjere gjennomføringsprosenten høg. Ungdomsskulane i Haram har gode planar for, og arbeider godt med faget utdanningsval, noko som er med på å redusere faren for feilval i vidaregåande skule. Frå skuleåret 2011-12 er Haram kommune med i prosjektet Ny GIV. Her satsar ein på å nå motiverte elevar i 10. klasse til å gjere ein ekstra innsats i norsk og rekning, for på denne måten å kunne stå sterkare rusta til å fullføre vidaregåande opplæring. Side 22 av 22 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012