Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91
Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land
Fordi.. Mat er basisbehov. FN-konvensjonen: Alle land skal sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer og stor befolkningsvekst Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Sårbarhet. Vi importerer over halvparten av det vi spiser. Det grønne skiftet Landskapsforringelse, gjengroing, fraflytting. Ringvirkninger. Annet næringsliv, turisme Borger nr 7.000.000.000
Stortingets ambisjoner bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsyning at lønnsomheten i norsk landbruk må styrkes. at det må gis incentiver til investeringer og driftsoptimalisering å legge til rette for økt rekruttering.
Hovedmål Økt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon Taktomslag 130 125 120 Produksjon Folketall Økt sjølforsyning 115 110 105 1 % per år? 100 95 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024
Kan vi få matproduksjon i Norge uten landbrukspolitikk? Hva er alternativet?
Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative eksternaliteter - Avgifter/Jus Sikre et nivå på kollektive goder - Subsidier/Jus Beredskap/Matsikkerhet - Importvern Fordelingshensyn Inntektsfordeling i samfunnet - Inntektsmål Inntektsfordeling mellom bønder Mellom produksjoner Etter geografi Mellom bruksstørrelser
Landbruk over hele landet Komiteen ønsker et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med små og store bruk i hele landet. Det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. Komiteen understreker at vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat.
I have a dream.. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon
Stordriftsfordeler varierer i landet 450 400 350 300 250 200 Rogaland Vestlandet Ekspon. (Rogaland) Ekspon. (Vestlandet) 150 100 50 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Timer/ku etter antall årskyr for melkeprodusenter i Rogaland sammenlignet med de tre andre vestlandsfylkene.
Landbrukspolitiske verktøy Markedsordninger Importvernet Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Årlige jordbruksforhandlinger
Ingen forhandlinger er like..
Kanaliseringspolitikken - sentral for landbruk over hele landet Kanaliseringspolitikkens intensjon: Størst mulig matproduksjon i Norge og å bruke ressursene der de er. Korn- og kraftfôrpolitikken er avgjørende for produksjonsfordelinga. Hovedvirkemiddel: Kornøkonomi Prisnedskrivingstilskudd Frakttilskudd
Areal: Korn / Eng og beite på Østlandet 800000 Korn 600000 Lineær (Korn) 400000 200000 Gras Lineær (Gras) Dekar 0-200000 -400000 1959-69 1969-79 1979-89 1989-99 1999-09 2009-14 Østlandet -600000 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Kr/time Melk Korn Sau "1959" 1979 1999 "2014"
Hvor blir graset av? Fylkesvis omsetning av melkekvoter har sørget for at melkekua ikke har kommet tilbake. Økt grasareal 1989-2013, daa 526.000 Til ammeku og sau, daa 200.000 Til hest i jordbruket, daa 80.000 Salg til hest utenfor jordbruket, daa 56.000 Økt ytelse melk 60.000 Rest. Grovfôrsalg ut fra Østlandet, daa 130.000
Tilskuddsordninger statsbudsjettet 2016 3500,0 3000,0 2500,0 3137,30 2351,10 2000,0 1500,0 1312,60 1203,0 1177,70 1072,60 1000,0 500,0 803,0 610,90 573,0 428,50346,80 227,20 167,70 124,50107,20 733,10,0
Differensiering Tilskuddsordninger Distrikt Struktur Mill.kr 1 Husdyrtilskudd (12 dyregrupper, 25 satser) X 1) X 2351 2 Kulturlandskapstilskudd 1706 3 Arealtilskudd (6 vekster, 7 soner, 17 satser) X 1430 4 Driftstilskudd melkeku, geit og kjøttfe X X 1313 5 Avløsningstilskudd ferie og fritid (17 dyreslag) X (tak) 1178 6 Distriktstilskudd kjøtt (3 dyregrupper, 5 soner) X 1073 7 Beitetilskudd (2 ordninger, 4 satser) 803 8 Distriktstilskudd melk (10 soner) X 611 9 Prisnedskrivingstilskudd korn (6 satser) 573 10 Fylkesvise BU-midler (18 ulike fylkesstrategier) (X) 548 SUM De 10-største tilskuddsordninger 11586 SUM KAP 1150 14376 Andel de 10-største 81 %
Tilskudd differensiert etter distrikt Mål: Ha et landbruk over hele landet For å ta hensyn til distriktsulempene har man ulike satser for enkelte tilskuddsordninger avhengig av hvor i landet man produserer Sone Sats kr/daa 1 75 2 0 3-4 110 5 210 6 236 7 286
Inntektsutjevning. Melk etter distrikt 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 28 kyr Østl.flat 23 kyr Østl. Andre 34 kyr Jæren 21 kyr Agder, Rogaland 22 kyr Vestlandet 27 kyr Trøndelag 23 kyr Nord- Norge
Ordningene må fortsatt ha en distrikts- og strukturprofil som legger til rette for at det kan opprettholdes en variert bruksstruktur som utnytter jordbruksarealene over hele landet. 9 8 7 6 Kr/liter 5 4 3 2 1 0 5 10 Antall kyr 15 20 30 50 Sone 5 Sone 7 100 Sone 2 5 10 15 20 30 50 100 Sone 2 5 3,37 2,78 2,37 1,83 1,36 0,95 Sone 5 6,19 4,44 3,84 3,4 2,81 2,25 1,77 Sone 7 8,31 6,46 5,81 5,36 4,78 4,29 3,85 Struktur- og distriktsdifferensiering av tilskudd i melkeproduksjonen omregnet til kroner per liter melk for bruk i ulike arealtilskuddsoner.
Inntektsutjevning. Melk etter størrelse 550000 500000 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 14 kyr 25 kyr 38 kyr 54 kyr
Mer støtte til produksjon? WTO-begrensinger Gul støtte: Mest handelsvridende. Prisstøtte Tak 11,449 mrd. kr Skjermingsstøtte = Målprisene (storfe, sau/lam og egg tatt ut) utgjør nesten alt forskjell mellom våre målpriser og fastsatte verdensmarkedspriser (1986-1988) Blå støtte: Produksjonsbegrensende Husdyrtilskudd, driftstilskudd, distriktstilskudd Grønn støtte: Ikke produksjonsdrivende Velferdsordninger, investeringsstøtte, forskning Kan gis ubegrenset
Hva blir konsekvensene ved mindre fokus på fordelingshensyn? Mellom samfunnet og bønder? Innad i landbruket? I have a drem.. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon
Takk for meg