Praksisnytt Informasjon til 1.linjetjenesten Samling hjerneslag ved nevrologisk avd., geriatrisk seksjon i Molde informerer, tilbud til lett grad CP, møteserie høst 2008, nytt gruppetilbud innen psykisk helsevern, ny radiolog i Kristiansund, informasjon om flått og Borrelia Hjerneslagpasienter i Romsdal samles i slagenhet på nevrologisk avd. AKUTT HJERNESLAG KREVER RASK INNLEGGELSE Fra 1. september 2008 vil alle hjerneslagspasienter i Romsdalsregionen som trenger sykehusinnleggelse, bli innlagt i slagenhet ved Nevrologisk avdeling i Molde. For publikum, primærleger og AMK- personell betyr dette at det nå er ett sted å henvende seg ved mistanke om akutt hjerneslag eller TIA (transitorisk ischemisk attack), der innleggelse er aktuelt. Symptomene på akutt hjerneslag er plutselig tap av kraft i arm og/eller bein, talevansker eller tap av syn på et øye. Mulighet for å kunne gi trombolyse ved akutt hjerneslag krever rask innleggelse for utredning og behandling. Akutte symptomer på hjerneslag som raskt går over igjen, TIA, kan være uttrykk for truende hjerneinfarkt og skal håndteres på samme måte Akutt innleggelse av hjerneslagspasienter til Molde sjukehus skal alltid varsles til vakthavende nevrolog. MERK: Dette er en endring som gjelder pasienter fra romsdalskommuner som tradisjonelt har brukt Molde som hovedsjukehus. Pasienter fra nordmørskommuner blir tatt imot på slagenheten ved Medisinsk avdeling ved Kristiansund sykehus som tidligere. Med hilsen Guttorm Eldøen, konst. avdelingssjef, Nevrologisk avdeling, Helse Nordmøre og Romsdal
Orientering fra geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling Molde Som vist over, overføres all akutt utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med hjerneslag i alle aldre fra medisinsk avdeling i Molde til nevrologisk avdeling. Samtidig bygger vi opp vår funksjon i geriatrisk seksjon ved medisinsk avdeling. Geriatrisk seksjon Molde består av geriatrisk sengepost med tverrfaglig team geriatrisk poliklinikk med tverrfaglig kompetanse andre funksjoner: geriatrisk tilsyn til alle avdelinger på forespørsel faste tilsynsdager i alderspsykiatrisk sengepost samarbeid i Hukommelses-senteret (alderspsykiatrisk avd., nevrologisk avd. og geriatriske seksjoner i med. avd. i Kristiansund og Molde) samarbeid i Høgskole- klinikk og med Helsestasjon for eldre i Molde undervisning Vi ønsker følgende pasienter vurdert for innleggelse i geriatrisk sengepost: Eldre med uavklart akuttmedisinsk tilstand som ikke åpenbart bør behandles ved annen seksjon flere akutte og kroniske sykdomstilstander og et sammensatt klinisk bilde akutt / subakutt funksjonssvikt fallproblematikk nyoppstått delirium = konfusjon = forvirringstilstand Hvordan jobber vi? Geriatriens viktigste arbeidsmetode er systematisk utredning, helhetlig tilnærming, og vi vekt-legger funksjon og livskvalitet. I geriatrien arbeider vi med akuttmedisin og rehabilitering. Vår styrke er det geriatriske team. Vi samarbeider nært med pårørende og primærhelsetjenesten som bl.a. deltar i nettverksmøter. Aktuelle planer for framtiden: følge hjem-tjeneste etter endt sjukehusopphold (møter samtidig pårørende og hj.tjeneste) ambulant poliklinikk samarbeid med ortopedene i forhold til ortogeriatrisk enhet på sikt forskning Vi ønsker alle som har behov for det velkommen til å ta kontakt med oss og håper på et fruktbart samarbeid om våre geriatriske pasienter. Med vennlig hilsen Birgit Gjerstad Riise konst. seksjonsoverlege Medisinsk avd. Molde sjukehus Ingrid Vasdal Avdelingssjef med.avd HNR
Gruppeopphold på Muritunet for voksne med lett grad av Cerebral Parese Enhet for Voksenhabilitering, Helse Nordmøre og Romsdal har i samarbeid med CP-foreningen etablert en nettverksgruppe for voksne med lett grad av CP uten kognitiv svikt. Den har eksistert i ca. 4 år. I 2007 ble det arrangert et gruppeopphold på Muritunet med stor suksess. Tilbudet gjentas nå i høst i tiden 17.september til 15.oktober. Dere allmennleger er i kontakt med mange i målgruppen som vi i habiliteringstjenesten ikke vet om. Vi ønsker derfor at dere er orientert om dette tilbudet til voksne med lett grad av CP og informerer om nettverksgruppen og Muritunoppholdet til deres pasienter. Det vil også bli annonsert gruppeopphold ved en senere anledning. Oppholdet ved Muritunet fokuserer særlig på: Innsikt i egen tilstand Bedre evnen til å takle hverdagen Skape gode vaner som man kan fortsette med i hverdagen Kunnskap om CP og hvordan den påvirker deg selv og dine nærmeste Bedre fysisk form, utprøving av ulike former for trening Bedre funksjon i daglige aktiviteter og gjøremål. Sosial vekst og trivsel ved at en møter andre i tilsvarende situasjon Kontaktpersoner er: Ellen Munthe-Kaas Fysioterapeutspesialist Ellen.munthe-kaas@helsenr.no Tlf. 71 12 31 00 Kari Torvik Spesialfysioterapeut, cand.san kari.torvik@helsenr.no Møteserie for leger i allmennpraksis og sykehus høsten 2008 Sett av følgende dager fra kl.1900-2130: Gynekologisk avdeling Kristiansund 21/10 Gynekologisk avdeling Molde 28/10 Klinisk kjemisk avdeling Molde 18/11 Klinisk kjemisk avdeling Kristiansund 25/11 Link til program: http://www.helsenr.no/primarhelsetjenesten/praksiskonsulent/kurs+moter/moteserie/motese rie.htm og klikk på program. Hver kveld gir tre tellende timer som valgfritt kurs for videre- og etterutdanning i allmennmedisin.
På egne ben nytt gruppetilbud innen psykisk helsevern På egne ben er et gruppetilbud for mennesker med psykiske plager. Det er bygd opp om aktivitet, og er basert på ideen om at aktivitet har en kurativ effekt på fysisk og mental helse. Bolig Økonomi Mestring av kriser Nettverk Ernæring og kosthold. Selve gjennomføringen av gruppetilbudet består av undervisning i de aktuelle temaene. Et sentralt begrep er likemannsutveksling, og tilbudet er mer en gjøre-terapi enn en prate-terapi, hvor hvert tema avsluttes med en aktivitet. Det er et av fire delprosjekt i utviklingsprosjektet Utvikling av brukerkompetanse. Målet med tilbudet er at deltakerne skal øke mestring av hverdagslivets aktiviteter, samt oppleve større livskvalitet. Dette kan være temaer som omhandler Vi har avsluttet den første gruppa i juni, og starter ny gruppe 6.november. Tilbakemeldingene vi har fått har vært positive, der disse temaene har hatt en nyttig overføringsverdi til hverdagen til den enkelte. Vi utvider derfor tilbudet til 6 måneder. For nærmere informasjon, ta kontakt med Astrid Benedicte Karlsnes eller Ann Kristin Førde ved Front Kompetansesenter på Hjelset, Avd. for voksenpsykiatri. Tlf.48 24 96 42 E-post: pa.egne.ben@helsenr.no Endelig fast radiolog i Kristiansund Inntil nå har Kristiansund kun hatt radiolog i 50 prosents stilling ved at en dansk frilanser har jobbet der to uker i måneden. Resten av radiologbehovet har vært dekket av pendlende leger fra Molde og vikarinnleie. Kristiansund sykehus har nå tredoblet den faste bemanningen etter at den 31 år gamle Svetozar Zarnovicky fra Slovakia begynte. Etter å ha hatt en dansk radiolog i det vi kaller «sjømannsturnus» er det godt å få en fast radiolog å forholde seg til, sier enhetsleder Odd Emil Hanneseth ved røntgenavdelingen til Eric Utheim i Tidens Krav. Vi har klart oss på vikarer og innleie. Nå slipper både ansatte og pasienter å måtte forholde seg til flere skiftende radiologer, nå har vi én mann som er her hele tiden. Han forteller at målet er å få ansatt enda en radiolog i Kristiansund i løpet av neste år. Ny CT-maskin Helseforetaket har også startet prosessen med anskaffelse av ny CT-maskin til Kristiansund sykehus. Denne forventes å være på plass rundt nyttår.
Vedrørende flått, Borrelia og blodprøveundersøkelser Nummer 3 - september 2008 Flått Erythema migrans Det råder mye usikkerhet om diagnostikk ved flåttbitt og borreliainfeksjoner, samt indikasjon for antistoffundersøkelser. Vi vil her prøve å klare opp litt rundt dette. 1. Insektbitt kan være så mangt. De fleste insektstikk /-bitt er ikke flåttbitt. Skogflått (Ixodes ricinus) er en liten midd/edderkoppdyr som lever av å suge blod av fugler og pattedyr (vanligvis smågnagere og hjortedyr). Flåtten biter seg fast og sitter i huden til den har sugd seg mett, vanligvis flere døgn, evt. til den blir fjernet. Flåtten finnes i kyststrøk i Norge, der det er milde vintre. Flåtten kan spre forskjellige sykdommer, vanligst i Norge er Lyme borreliose, forårsaket av bakterien Borrelia burgdorferi i vid forstand. Flåttbitt i seg selv (uten sykdom) er ikke indikasjon for undersøkelse av antistoff mot Borrelia (ekstrem angst for smitte kan likevel være det). Dersom flåtten fjernes innen 24 timer er risiko for smitte minimal (< 0,5 %); sitter den mer enn 2 døgn er risikoen litt høyere (men også da få %). 2. Tidlig lokalisert sykdom: Den vanligste manifestasjonen på tidlig Lyme borreliose er erythema migrans (EM), som kan opptre fra få dager til ca en måned etter flåttbitt, og forekommer hos opptil 90 % av smittede. Dette er en klinisk diagnose, basert på et typisk utseende utslett, kombinert med opplysninger om flåttbitt. I dette stadiet har de fleste pasienter (> 60 %) ikke utviklet nye målbare Borreliaantistoffer i serum (negativ IgM og IgG), antistoffundersøkelse er ikke indisert. IgG-antistoff fra tidligere infeksjoner kan likevel finnes, og være forvirrende. Gjennomgått borreliainfeksjon gir ikke immunitet, ny smitte kan forekomme. Erythema migrans skal alltid behandles (også i ettertid), anbefalt behandling er fenoksymetylpenicillin i 10 14 dager. Amoksicillin og doksycyklin er likeverdige; makrolider (erytromycin/klaritromycin) og kinoloner er ikke dokumentert. Erythema migrans kan være ledsaget av uspesifikke plager som tretthet, kvalme, hodepine, myalgier, artralgier eller regional/generell lymfadenopati. Uten EM er disse symptomene ikke typisk for Lyme borreliose. Luftveissymptomer og gastrointestinale symptomer er meget uvanlig ved Lyme borreliose, tilstedeværelse av slike indikerer annen (viral) årsak. Ved febril sykdom etter flåttbitt må annen sykdom overveies (etter smittested) f. eks. TBE (flåttbåren encefalitt: Vestfold Agder, Østersjøområdet)
3. Tidlig disseminert sykdom: Forekommer fra få uker til ca ett år etter infeksjon. Det vanligste er Bannwarths syndrom, dvs. akutt (ofte migrerende) oligonevritt/meningoradikulitt (hyppigst facialisparese), samt lette spinalvæskeforandringer (lymfocytær pleocytose og økt albumin), hos barn og unge. Serologisk undersøkelse hos disse kan også være negativ de første 6 8 uker, likeledes kan antistoffrespons i spinalvæske mangle. Facialisparese (spesielt hvis bilateral!) hos barn og unge i endemiske områder skal alltid regnes som Lyme borreliose og alltid behandles som sådan. Sjeldnere manifestasjoner på tidlig disseminert sykdom er ledd/muskelplager (mono-/ oligoartritt spesielt i større ledd); lymfocytom; myokarditt med AV-blokk. Her er serologisk undersøkelse relevant. Undersøkelse med henblikk på Borrelia er også relevant ved kronisk utmattelsessyndrom. 4. Sein disseminert sykdom. Utvikler seg mer enn ett år etter smitte. De forskjellige manifestasjoner er: Acrodermatitis chronica atrophicans (ACA), mest typisk dypt rødbrune blålilla hudforandringer på hender og/eller føtters dorsalside, ikke sjelden asymmetrisk. Her vil serologiske undersøkelser alltid være positive. Kroniske ledd- og muskelplager (sjeldnere i Europa enn i Nord-Amerika). Også her alltid positiv serologi. Kronisk nevroborreliose: encefalopati, kognitiv svikt, kronisk utmattelse, parestesier, ataksi, hodepine, perifere nevropatier etc. Ved mistanke om nevroborreliose bør spinalvæskeundersøkelse alltid foretas parallelt med serumundersøkelse! Kontroller av antistoffer etter påvist borreliose gir svært liten klinisk informasjon, da både IgM og IgG gjerne vedvarer i lang tid, også etter vellykket behandling. Indikasjon for blodprøver for Borrelia-serologi: Ved uklare nevrologiske tilstander særlig ved opplysning om flåttbitt. Spinalvæskeundersøkelse er nødvendig ved nevroborreliose. Ved utredning av ledd-/muskelplager, myokarditt med AV-blokk, særlig ved opplysning om flåttbitt. Ved facialisparese hos barn/unge? negativ serologi utelukker ikke sykdom bør behandles uansett! Ikke indikasjon: Flåttbitt uten sykdom. Erytema migrans. Kontroll etter behandling. 5. Ved inkonklusive prøver, høye titer eller i andre spesielle situasjoner vil vi videresende prøven til immunblot-undersøkelse ved St. Olavs Hospital. Karl Wesenberg overlege, spesialist i indremedisin Laboratorium for medisinsk mikrobiologi/medisinsk avdeling Molde sjukehus Einar Vik Overlege, spesialist i mikrobiologi Laboratorium for medisinsk mikrobiologi Molde sjukehus