Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi?



Like dokumenter
Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Globale vaksinasjonsprogrammer Utvikling og utfordringer

Trendrapport vaksiner 2014

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Innhold. Kikhoste Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Trendrapport vaksiner 2012

Trendrapport vaksiner 2013

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune

Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken

Poliovaksinering ved reise. Are S. Berg September 2017

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

Trendrapport vaksiner 2016

Vaksinasjon mot poliomyelitt i norske flyktningemottak Smitteverndagene 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking

Trendrapport vaksiner 2015

Vaksine: Utviklingstrekk i verden

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Mangel på vaksiner: -Betydning for Norge -Betydning for verden. Knut Jønsrud og Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksiner ved immunsuppresjon

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Poliosituasjonen i verden Smittevernkonferanse Hamar Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking

Vaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017

Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer

Eidsvoll kommune, dekning statistikk, kildevg.no

END POLIO NOW. Rapport fra en feltarbeider Sverre Bjønnes 22. Mars 2015 / Distriktstrening D2310

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Spørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon. Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Årskonferansen 2015

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram

Meslingesituasjonen i Norge og Europa

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Nytt om barnevaksinasjonsprogrammet Vaksinevegring Vaksinering av helsepersonell og andre voksne

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

HPV-vaksine til gutter- åssen går e?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

folkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

PolioPlus & End Polio Now

RAPPORT. Trendrapport. om vaksiner og vaksineutvikling Utgitt i samarbeid med Norad. Hanne Nøkleby

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD


Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Tone Fredsvik Gregers. Alt du må vite om vaksiner

Status for HPV-vaksinasjon

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Tuberkulose og flykninghelse

Bli med! Vi trenger deg i denne innspurten. Hvordan, får du vite når du spør

Til deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT

Bivirkning? Når skal det meldes? Gro Bergsager September 2017

VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

rapport 2012:1 Barnevaksinasjonsprogrammet Rapport for perioden

Transkript:

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn dør fortsatt av infeksjoner 7.6 mill. barn døde før 5 års alder i 2010. 64 % døde av infeksjoner Lungebetennelse (18 %), diare (11 %) og malaria (7 %) dominerer Meslinger (1-2%), kikhoste (1%) og stivkrampe hos nyfødte (1 %) fortsatt med på listen 1

Expanded Program of Immunization (EPI) WHOs basisprogram for vaksinering i alle land 40 års-jubileum i 2014 Omfattet opprinnelig seks vaksiner: mot stivkrampe, difteri, kikhoste (DTP) polio (dråper - OPV), meslinger og tuberkulose (BCG) stivkrampevaksine til gravide Gis tidlig: DTP+OPV ved 6, 10 og 14 uker Kan bygges på med andre vaksiner Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte enkeltindividet Vaksinasjonsprogram har som mål å endre sykdommens epidemiologi utrydde sykdommen (eradication) redusere eller fjerne sykdommen i vår del av verden (elimination) i hvert fall beskytte flere en dem som blir vaksinert Vaksinasjonsprogram reduserer risikoen for sykdom også for ikke-vaksinerte 2

Flokkimmunitet To elementer: Hvis så mange blir immune at bakteriene / virusene ikke finner noen mottakelige, dør smitten ut av seg selv Hvis vaksinen hindrer smittebæring (ikke bare sykdom), blir det færre som kan smitte sykdommen videre Til sammen flokkimmunitet. Beskytter også dem som ikke er vaksinert. 100 Global vaksinering 1980-2011, vaksinasjonsdekning med tre doser DTP (DTP3) 80 60 68 63 75 717070737372727373747473757779808182838483 40 20 0 172022 475155 42 35 Global A frican American Eastern Mediterranean European South East Asian Western Pacific urce: WHO/UNICEF coverage estimates 2011 revision. July 2012 munization Vaccines and Biologicals, (IVB), World Health Organization. 4 WHO Member States. Date of slide: 18 July 2012. 3

22.4 millioner barn fikk ikke DTP3 i 2011 Western Pacific, 0.89 African, 8.45 South East Asian, 9 urce: WHO/UNICEF coverage estimates 2011 revision. July 2 munization Vaccines and Biologicals, (IVB), rld Health Organization. WHO Member States. Date of slide: 25 July 2012. European, 0.61 Eastern Mediterranean, 2.31 American, 1.16 Hvor pålitelige er tall for vaksinasjonsdekning? Beregningsgrunnlag varierer ofte beregnet på grunnlag at utsendte doser Ressurstilgang i regionene kan avhenge av at de når målene straff hvis dekningen ikke er høy nok Pålitelige tall bare der det er gjort «surveys» spørreundersøkelser som bekrefter tallene med ikke for lange mellomrom 4

Estimerte dødsfall forårsaket av vaksineforebyggbare sykdommer 2008 - fordeling 9 Konkrete mål for EPI Utrydde av polio vedtatt av WHO i 1988 Eliminere stivkrampe hos nyfødte Definert som mindre enn ett tilfelle per 1000 levende fødte i alle distrikter 1988: 787 000 dødsfall 2010: 58 000 dødsfall, en reduksjon på 93 % Eliminere meslinger 5

Er det vanskeligere å utrydde polio enn kopper? Kopper lite smittsomt, 70 % vaksinasjonsdekning tilstrekkelig til å stoppe smitte Smitter bare fra tilfeller kliniske Alle tilfeller (ganske) typiske symptomer Vaksinering rundt tilfeller nok til å hindre spredning Polio Ganske smittsomt krever > 85 % immunitet å stoppe smitte i en befolkning Bare 1 % til 0,1% av tilfellene har klassiske symptomer. Resten har uspesifikke symptomer men smitter videre Vaksinering rundt tilfeller ikke gjennomførbart Poliovaksine - levende Består av levende svekkede virus Lett å gi, som dråper gjennom munnen De fleste får ingen bivirkninger men vaksineassosiert polio forekommer (ca. 1:1 million). Derfor ikke i bruk i Norge siden 1980 Standardvaksinen i land der polio finnes 6

Hvor langt er vi kommet? Problemer i utryddingsarbeidet Polio regnes som endemisk (smitte har pågått /pågår hele tiden) i Afghanistan (14 tilfeller i 2013), Pakistan (92), Nigeria (53) India hadde endemisk polio til 2011 Problemer i Afrika sør for Sahara: Stort utbrudd i Nord-Nigeria i 2004 ga spredning til Tchad, Yemen, Indonesia. I 2010 utbrudd i Kongo og andre afrikanske land Helsepersonell som jobber med poliovaksinering er blitt terrormål i Pakistan og Nigeria 2012 13-14 Utbrudd i Somalia 2013 (190 tilfeller) og Syria (32 tilfeller) i 2013 7

Hva mer må til for å utrydde polio? Bedre sikkerheten for vaksinatører og befolkning, så vaksinasjonsprogrammene kan gjennomføres Stoppe sirkulasjon av vaksinederivert polio Innføre minst en dose inaktivert vaksine i alle land Bytte til to-komponent dråpevaksine Sikre tilstrekkelig overvåking til at vi vet hva som skjer overalt! GAVI Global Alliance for Vaccines and Immunization Opprettet i 2001 Finansiert av Gate s Foundation og bistandsmidler fra mange land Støttet opprinnelig 72 land. Nå kan 56 land, som har GNI (Gross National Income) under US$ 1500 per innbygger, søke Støtteområder Helsesystem og vaksinasjonssystem særlig de første årene Nye og underutnyttede vaksiner Utvikling av nye vaksiner 8

(Nye og) underutnyttede vaksiner Utgangspunkt: det tok alt for lang tid fra Hib- og hepatitt B-vaksine ble tilgjengelig, til de ble introdusert i de landene som trengte dem mest Aktuelle vaksiner: Hib og hepatitt B- vaksine Pneumokokk Rotavirus Røde hunder HPV Pneumokokkvaksine Lungebetennelse er årsak til ca. 18-20 % av alle dødsfall hos barn under 5 år Pneumokokker er en viktig årsak, og pneumokokkvaksine har vært hovedsatsing for GAVI fra 2010 Innføring av vaksinen har begynt i alle GAVI-støttede land unntatt Sør-Sudan Tempoet i innføringen vil kunne bli mye større når produsenter i lav- og mellominntektsland får i gang produksjonen. 9

Blir tidsforskjellen mellom rike og fattige land mindre? Diare som dødsårsak Relative tall 98 000 barn i India dør av diare hvert år 10

Vaksine mot rotavirus Mye viktigere i lavinntektsland enn i vår del av verden Tatt i bruk i mange land i Sør-Amerika, men tar tid andre steder Foreløpig bare to (vestlige) produsenter; vanskelig å skaffe nok av vaksine Selv om ca. 30 land er godkjent for støtte, tar det tid. India venter til indisk vaksine er tilgjengelig (2016?) Endringer i vaksinasjonsprogrammet er utfordrende Hver ny vaksine krever: Innkjøp av vaksine Tilstrekkelig lagerkapasitet (kjølelager) sentralt Tilstrekkelig transportkapasitet Økt lagerkapasitet på distriktsnivå Informasjon og opplæring av vaksinatører Informasjon til publikum Tilstrekkelig kapasitet til å gjøre jobben Oppfølging av uønskede hendelser 11

Uønskede hendelser og vaksineskepsis De tradisjonelle EPI-vaksinene var godt etablert Folk kjente dem og stolte på dem Uønskede hendelser opptrer også i dagene etter vaksinering Nye vaksiner gir usikkerhet døde barnet pga. vaksinen? Dødsfall etter vaksinering førte til at spedbarnsvaksiner ble tatt ut av bruk i opp til et år bl.a. i India og Myanmar Naboland utsatte introduksjonen av nye vaksiner Hvordan takle uønskede hendelser? Økende fokus på at alle land trenger rutiner og systemer for å takle slike hendelser Uønskede hendelser må registreres, følger opp undersøkes Ikke feies under teppet til de store medieoppslagene kommer! Helt nødvendig når mange nye vaksiner tas i bruk i rask rekkefølge Satsingsfelt for WHO: utvikling av mal for oppfølging av uønskede hendelser, og støtte som skal gjøre alle land i stand til en viss oppfølging 12

Global Vaccine Action Plan 2011-2020 Alle land forplikter seg til å prioritere vaksinering Individer og samfunn skal forstå verdien av vaksiner og kreve vaksinering som en rettighet Vaksinasjon skal være like tilgjengelig for alle Sterke vaksinasjonssystemer er en integrert del av et velfungerende helsesystem. Fokus på rutinevaksinering Vaksinasjonsprogrammene har vedvarende tilgang til forutsigbar finansiering, nok vaksiner av god kvalitet og ny teknologi Nasjonal og global forskning og utvikling skal maksimere nytten av vaksinering Oppfølging av GVAP anbefaler fokus på fire konkrete områder: Kvaliteten på overvåkingsdata må bli bedre Innsatsen for å utrydde og eliminere sykdommer må bli bedre Innsatsen for å få opp vaksinasjonsdekningen i land som ligger lavt, må mangedobles Vaksinasjon må brukes som en hovedstrategi for å nå tusenårsmålene, uten at man glemmer betydningen av vaksinasjon ut over tusenårsmål-perioden 13

Meningitt i Afrika Årlige epidemier i et belte sør for Sahara fra Senegal til Etiopia Årlig fra 100 000 tilfeller og oppover ved største utbrudd (1996 / 97) 250 000 tilfeller 10 % dør Gruppe A meningokokker dominerer ca. 85 % av tilfellene Vaksinen vi har hatt til nå, har begrenset effekt MenAfriVac Meningokokk A konjugatvaksine utviklet gjennom samarbeid mellom WHO, Gate s foundation, PATH og en vaksineprodusent (India) Målet var en rimelig (max. US$ 0.40/dose) og effektiv vaksine. Gjennomført med utviklingskostnader på ca. 10 % av det vanlige Tatt i bruk i de første landene fra 2010 14

MenAfriVac vaksinering i meningittbeltet 2010 2011 2012 2013 (plan) Burkina Faso: 11 millioner vaksinert på 10 dager 150 millioner vaksinert! District Prioritization Tool: Høyest prioritet til de distrikter som tradisjonelt har hatt høyest forekomst MenAfriVAc effekt 14 land i meningittbeltet gjennomfører «forsterket meningittovervåking» Sesongen 2008/2009: 90 000 tilfeller 2010 2012: 54 mill. vaksinert Sesongen 2012 / 2013: 9000 tilfeller Ingen rapporter om Men A-infeksjoner hos vaksinerte 15

Estimerte dødsfall forårsaket av vaksineforebyggbare sykdommer Sykdom 2002 2008 Dødsfall <5 år Dødsfall <5 år Vaksineforebyggbare sykdommer hvor vaksine inngår i de fleste lands vaksinasjonsprogram Meslinger 540 000 118 000 Hib 386 000 199 000 Kikhoste 294 000 195 000 Stivkrampe 198 000 Neonatal 59 000 Andre 2 000 Difteri 4 000 Polio <1 000 Hepatitt B < 1 000 Sykdommer hvor vaksine er tilgjengelig men ikke inngår i de fleste lands program Japans encefalitt 5 000 Meningokokk 10 000 Rotavirus 402 000 453 000 Pneumokokksykdom 716 000 476 000 Dødsfall totalt (alle årsaker) 10 468 000 8 825 000 31 Kilde: WHO 16