Byrådssak 27/13. Revisjon og fornyelse av byrådets fullmakter ESARK

Byrådssak 27/13 Revisjon og fornyelse av byrådets fullmakter BJOL ESARK-0352-201122349-94 Hva saken gjelder: Bystyret er kommunens øverste organ og er i utgangspunktet tillagt all myndighetsutøvelse i kommunen. Delegasjon av myndighet er nødvendig for en effektiv oppgaveløsning. Delegert myndighet konkretiseres i et fullmaktsdokument. Myndighetsutøvelse kan i prinsippet inndeles i tre hovedkategorier. På den ene side de administrative fullmakter knyttet til drift av kommunens egen organisasjon. For det andre fullmakter som delegeres administrasjonen av faglig art, hvor det utøves myndighet forankret i lov, forskrift og annet regelverk. For det tredje delegasjon av politiske fullmaktene dvs. å tildele et organ kompetanse til å utøve politisk skjønn på vegne av bystyret. Kommuneloven 39 nr. 2 fastsetter at kommunestyret senest 31.12 året etter at kommunestyret ble konstituert skal ha vedtatt et reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og innstillingsrett. Status Bystyret behandlet i møte 28.11.11 b.sak 260/11 byrådets fullmakter for perioden 2011 2015 med utgangspunkt i byrådssak 91/11. Bystyret avgrenset sin behandling til kun å omfatte byrådets generelle fullmakter dvs. de fullmakter som er hjemlet i 1 14 i det fremlagte forslag. Dette innebærer at byrådets fagfullmakter slik de fremgår av b.sak 102/06 med senere justeringer, fortsatt er gjeldende. I byrådets saksfremstilling som var utgangspunktet for bystyret behandling 28.11.11, forelå også et forslag til presisering av byrådets fagfullmakter. Disse var lagt inn i dokumentet som 15 27. En viktig intensjon med saksfremstillingen og forslaget til konkrete fullmakter på dette området, var å tydeliggjøre byrådets fullmakter på saksområder som hadde «falt utenfor» behandlingen i den aktuelle sak i 2006. I denne sak har en foretatt en ny og helhetlig gjennomgang av både byrådets generelle fullmakter og av fagfullmaktene. For det første vil det være viktig å etablere et helhetlig fullmaktsdokument som det fra alle parters side vil være lett å forholde seg til, når en skal finne hjemmelen for byrådets myndighetsutøvelse på ulike oppgaveområder. For det andre kan det være viktig å få frem sammenhengen mellom byrådets generelle fullmakter og de mer fagspesifikke fullmaktene. For det tredje vil det ved fornyelse og revisjon av fullmaktene være behov for å vurdere justeringer av formuleringene i teksten i de ulike paragrafer i fullmaktsdokumentet. Utøve skjønn Byrådet ivaretar mange funksjoner i den kommunale organisasjon. Som kommunens øverste administrative ledelse (jf. kommunelovens 20 nr. 1) innehar byrådet alle de administrative fullmakter som en rådmann har innenfor en formannskapsstyrt kommune. I tillegg har byrådet en rekke fullmakter av mer faglig art innenfor ulike oppgaveområder. Byrådets fagfullmakter vil i stor grad dreie seg om å utøve et faglig skjønn med utgangspunkt i lov, forskrift og/eller lokalt fastsatte reglementer for oppgaveløsningen. Beslutningsmyndighet i denne type 1

oppgaveløsning delegerer byrådet i det alt vesentlige til fagfolk i kommunens fagetater. Vedtak gjort med forankring i faglig skjønn enkeltvedtak, kan gjøres til gjenstand for klagebehandling. Det som karakteriserer beslutninger forankret i faglig skjønn, er at de i stor grad er direkte koplet med fagkunnskap. Et viktig aspekt ved faglig skjønnsutøvelse er ivaretakelse av likhet, forutsigbarhet og rettssikkerhet i oppgaveutførelsen. Denne type fagkunnskap er i hovedsak koplet til kommunen som administrativ og faglig organisasjon, mens det frie politiske skjønnet er koplet til kommunen som politisk organisasjon. Fullmaktene representerer det sentrale grunnlaget for samhandlingen mellom bystyret og byrådet. Slik sett representerer byrådets fullmakter en sentral pilar i kommunens styringssystem. Det er følgelig svært viktig at det løpende foregår klargjørende diskusjoner om fullmaktene mellom disse to politiske organene Når en skal revidere fullmaktsdokumentet og derved bekrefte byrådets myndighet, er det viktig å ha klart for seg de tre kildene til byrådets samlete myndighet de administrative, de faglige og de politiske fullmaktene. Styring på tillit Byrådet er et politisk organ utgått fra bystyret. Byrådet sitter så lenge det har bystyrets tillit, eller så lenge det er et fravær av mistillit (mindretallsparlamentarisme). Sentralt i dette ligger at byrådet utøver politisk skjønn på vegne av flertallet i bystyret. Delegasjon av fullmakter er i utgangspunktet forankret i en grunnleggende tillit mellom den som delegerer og den som får den delegerte myndigheten. Slik er også forholdet mellom bystyret og byrådet. Bystyret og byrådet har sammenfallende interesser knyttet til å skape verdier for bysamfunnet og utvikle gode tjenester for byens innbyggere. I denne sammenheng er viktig å ha med seg hvilke nyanser det gir i relasjonen partene i mellom når en styrer på tillit, versus styring på kontrakt. Når en styrer på kontrakt legger en til grunn at de to partene har noen interesser felles, men også noen interesser som kan stå i motstrid til hverandre. Dette siste forholdet begrunner hvorfor det er behov for presise og mer juridisk pregete formuleringer i de dokumenter som regulerer forholdet mellom partene. En slik tenkemåte kan ikke legges til grunn for forholdet mellom bystyret og byrådet Som politisk organ vil byrådet også ha kompetanse til å tolke sine fullmakter. Dette innebærer f eks at byrådet aktivt må vurdere om en sak hvor byrådet strengt tatt er gitt en fullmakt til å ta beslutninger selv, likevel skal legges frem for bystyret. På samme måte må byrådet også kunne vurdere om det i forhold til de interesser som er knyttet til en sak (hastemoment mv) er aktuelt å gjøre et vedtak i byrådet fremfor å sende saken til bystyret. Hvordan byrådet bruker sine fullmakter vil være gjenstand for et løpende politisk tilsyn og kontroll fra bystyrets og bystyrekomiteenes side. Videredelegering av fullmakter Det alt vesentlige av de fullmakter som byrådet er tillagt, blir videredelegert ut i kommunens organisasjon. Dette skjer gjennom et formelt delegasjonsvedtak fra byrådet til de ulike fagbyråder. De fullmakter som byrådet som kollegium beholder, er i hovedsak knyttet til utøvelse av politisk skjønn. Fagbyrådene delegerer deretter sine administrative og faglige fullmakter til kommunaldirektør, som sørger for å videredelegere de aktuelle delene av fullmaktene ut i kommunens organisasjon. Delegasjonen gjøres skriftlig og legges ut på nettet. I forhold til det å utøve tilsyn og kontroll - og det å kunne holde en byråd ansvarlig for hvordan fullmaktene er brukt, er det viktig at bystyresiden er kjent med hvordan deler av byrådets fullmakter er delegert til den enkelte fagbyråd. 2

Fullmaktsdokumentet Byrådets generelle fullmakter gir byrådet myndighet til å utøve politisk skjønn på vegne av bystyret. Fagfullmaktene på den annen side er forankret i lov og forskrift samt annet regelverk fastsatt på nasjonalt eller lokalt nivå(bystyret). Byrådets faglige skjønnsutøvelse er således begrenset av lov og annet regelverk. Muligheten til å utøve politisk skjønn er begrenset. Denne forskjelligheten i grunnlaget for fullmaktene avspeiles i de konkrete formuleringer i de enkelte paragrafer. For å sikre bystyret et best mulig grunnlag for å føre politisk tilsyn og kontroll også med byrådets faglige oppgaveløsning, har byrådet sett det viktig å gi en konkret oversikt over hvilke lover og forskrifter som byrådets faglige myndigheter forankret i. Det er lagt til grunn en negativ avgrensning av fullmaktene, dvs. at all myndighet som kommunen har etter lov og forskrift og som ikke ved lov eller ved vedtak fra bystyret, er lagt til lagt til bystyret selv, er delegert til byrådet. Denne løsningen gir byrådet et ansvar for også å adressere nye utfordringer kommunen måtte stå overfor selv om oppgaven ikke er beskrevet i fullmaktsdokumentet. Den skjønnsutøvelse byrådet foretar i slike situasjoner, må byrådet stå politisk ansvarlig for overfor bystyret, dersom bystyret skulle mene at byrådet har gått utover sine fullmakter. Fullmaktsdokumentet er først og fremst bygd opp med forankring i oppgaveløsningen og i mindre grad med referanse til hvordan byrådet har organisert oppgaveløsningen dvs. forankret i byrådsavdelinger mv. I forhold til gjeldende fullmaktsdokument er det lagt inn nye paragrafer og formuleringer for å øke presisjonen i hvilke fullmakter som er delegert og omfanget av delegasjonen. Dette innebærer at: på flere områder er foretatt en ytterligere presisering av hva som ligger i fullmaktene har skjedd en oppdeling av paragrafer i flere avsnitt for å sikre økt lesbarhet dokumentet er utvidet med flere paragrafer for bedre å beskrive hva som omfattes av fullmaktene det er foretatt en presisering av byrådets enekompetanse dvs. hva som ikke kan videredelegeres til den enkelte fagbyråd Fullmaktsdokumentet som legges frem til behandling er inndelt i 28 paragrafer. De konkrete forslag til fullmakter fremgår av punkt 8 (byrådets generelle fullmakter) og 9 (byrådets fagfullmakter) i saksutredningen. Fullmakter vs. ansvar Å bli delegert myndighet til å fatte avgjørelser, innebærer at den som får fullmakten også påtar seg et ansvar for resultatene som nås, og for at oppgaveløsningen skjer i henhold til de føringer som delegerende myndighet trekker opp. For å gjøre fullmaktsdokumentet mest mulig oversiktlig som fullmaktsdokument, har en valgt å legge de generelle og mer spesifikke føringer knyttet til byrådets myndighetsutøvelse, inn i dokumentet - Reglement for byrådet. Et revidert og oppdatert forslag til dette reglement fremmes parallelt med denne sak. Slikt byrådet ser det, er det viktig å se disse to dokumentene i sammenheng ved behandlingen i bystyret, og når vedtak fattes. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Delegasjon av fullmakter til byrådet inngår i henhold til dokument vedr. Oppgaver og enekompetanse for Bergen bystyre, 3.7 - i bystyrets enekompetanse 3

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret vedtar byrådets fullmakter slik disse fremgår av det fremlagte fullmaktsdokument inndelt i 1 28, beskrevet under punkt 8 og 9 i saksfremstillingen fra side 9 og utover. Dato: 5. februar 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Monica Mæland byrådsleder 4

Saksutredning: 1. Tidligere vedtak Byrådets fagfullmakter slik de fremstår i dag ble vedtatt av bystyret i møte 24.04.06 b.sak 102/06. Enkelte paragrafer i fullmaktsreglementet er senere blitt justert av bystyret i egne saker. Det er foretatt endringer/presisering av fullmaktene gjennom vedtak i bystyret 10. desember 2007 i sak 297-07, 28. april 2008 i sak 74-08, 22. juni 2009 i sakene 149-09 og 153-09, 2.februar 2010 i sak 48-10, 31. mai 2010 i sak 140-10, 20. september 2010 i sak 207-10, 13. desember 2010 i sak 313-10, 18. juni 2012 i sak 176-12 og 19. september 2012 i sak 232-12. I bystyrets møte 28. november 2011 i sak 260 11 fattet bystyret vedtak om byrådets generelle fullmakter. I denne sak vil byrådet legge frem et helhetlig fullmaktsdokument generelle fullmakter og fagfullmakter - med en løpende nummering av paragrafene. 2. Samhandling bystyret - byrådet Bystyret er kommunens øverste organ. Nesten all myndighet som utøves i en kommune har sitt opphav i kommunestyret. Bystyret kan ikke utføre alle oppgaver selv, men må overlate til andre på delegert fullmakt å fatte beslutninger. Byrådet er kommunens operative organ (politisk og administrativt) og ivaretar mange oppgaver på vegne av bystyret. Oppgaveløsningen skjer på delegert myndighet Byrådets fullmakter utgjør et viktig grunnlag for samhandlingen mellom de to politiske organene bystyret og byrådet. Det er derfor viktig at fullmaktsdokumentet får et innhold og en utforming som bygger opp under en effektiv og målrettet samhandling. Det grunnleggende aspekt ved en fullmakt, er at den er forankret i en tillit mellom den som gir fullmakten og den som får fullmakten. 3. Fullmaktsdokumentet I gjennomgangen av byrådets fullmakter, har byrådet bl.a. lagt vekt på følgene: Fullmaktene skal være et uttrykk for en gjensidig tillit mellom bystyret og byrådet fullmaktene skal ikke utformes som et utkast til kontrakt mellom to parter Fullmaktene skal ha en negativ avgrensning dvs. at all myndighet som kommunen har etter lov og forskrift og som ikke ved lov eller ved vedtak fra bystyret, er lagt til lagt til bystyret selv, er delegert til byrådet. I utformingene av fullmaktene skal en i størst mulig grad ha fokus på den myndighet som delegeres fremfor en opplisting av de konkrete oppgaver som er knyttet til myndighetsutøvelsen. Være tydeligere på at byrådet som politisk organ kan og skal utøve politisk skjønn Etablere en tydeligere felles mal for oppbygging av de ulike paragrafene i fullmaktsdokumentet. Foreta justering av fullmakter som følge av eventuelle endringer i forutsetningene for fullmakten. Vurdere om en skal bygge opp strukturen i fullmaktsdokumentet med en enda tydeligere forankring i kommunens tjenesteområder dvs. enda større uavhengighet av hvordan oppgaveløsningen organiseres i byrådsavdelinger. Vurdere grensesnittet mellom dette fullmaktsdokument og andre reglementer som regulerer byrådets fullmakter f eks budsjettfullmaktene I de tilfeller det skal fastsettes beløpsgrenser for byrådets myndighet på et oppgaveområde, legges det opp til at fullmakten hjemles i dette dokument, mens beløpsgrensen fastsettes i budsjettfullmaktene. Vurdere om det skal gjøres et tydeligere skille i fullmaktsdokumentet mellom byrådets politiske kompetanse og byrådets faglige kompetanse hjemlet i lov og forskrift. Utvikle en saksutredning og et fullmaktsdokument som bidrar til å gi bystyret som delegerende organ økt innsikt i hva som faktisk er delegert. 5

Når bystyret delegerer en fullmakt, kjenner bystyret bare byrådet. Dette innebærer at byrådet er gitt en generell fullmakt til å delegere deler av sin myndighet ut i kommunens organisasjon. Byrådet er imidlertid overfor bystyret ansvarlig for hvordan de delegerte fullmakter utøves i forvaltningen og i tjenesteproduksjonen. Byrådets fullmakter må bygges opp slik at de kan fungere uavhengig av hvordan byrådet til en hver tid velger å organisere sin virksomhet. Dvs. uavhengig av hvor mange og hvilke byrådsavdelinger en har. Dette er også intensjonen med det forslag som ligger til grunn for dagens fullmaktsreglement. I arbeidet med å revidere reglementet som regulerer byrådets fullmakter, har en foretatt en nærmere vurdering av hvor mange paragrafer og oppgaveområder en skal operere med. Skal en fortsatt operere med en samlebetegnelse som f eks byutvikling for det oppgaveområdet som gjelder kommunens tekniske infrastruktur mv., eller skal en dele et slikt stort fagområde opp i mindre delområder som får sine egne paragrafer? I denne sak foreslår en å etablere egne paragrafer for saksområder som boligforvaltning og grønnforvaltning. Byrådet vil imidlertid fortsatt som et hovedprinsipp legge til grunn at det vil være fornuftig å knytte fullmaktene opp mot større oppgaveområder. Dette forenkler reglementet og gjør det mulig å ha fokus på de overordnete hensyn en delegasjon av myndighet skal ivareta. Dersom et slikt større oppgaveområde som følge av måten et byråd organiserer sin virksomhet på, skulle bli delt mellom 2 eller flere byråder, må byrådet foreta en mer presis grensedragning av ansvar og myndighet mellom de aktuelle byrådene. Denne interne fordeling av ansvar og myndighet mellom to eller flere byråder, endrer imidlertid ikke det grunnleggende forhold mellom bystyret som delegerende myndighet og byrådet som mottakende myndighet. 4. Fullmakter i en parlamentarisk styreform utøvelse av politisk skjønn Byrådets fullmakter innenfor de ulike oppgaveområdene må være formulert slik at de gir en best mulig veiledning for handling fra byrådets side - på den ene side, samtidig som formuleringene gir et godt grunnlag for at bystyret kan utøve politisk tilsyn og kontroll med byrådets virksomhet - på den annen side. Det grunnleggende begrep i en parlamentarisk styreform er tillit. Byrådet som utgår fra bystyret, må ha tillit fra et flertall i bystyret for å kunne utføre sine oppgaver. I en situasjon med et mindretallsbyråd, vil byrådets styringsgrunnlag være forankret i et fravær at mistillit fra flertallet i bystyret. Selv om utgangspunktet for arbeidet med å etablere/videreutvikle et fullmaktsdokument, er å bruke formuleringer som er mest mulig presise, vil en ikke kunne løse de utfordringer en samhandling mellom bystyret og byrådet vil kunne innebære, ved å legge et mer juridisk fortolkningsperspektiv til grunn. Forholdet mellom bystyret og byrådet er ikke juridisk og forutsigbart, men politisk og dynamisk. Dette må komme til uttrykk i tenkingen rundt et slikt dokument. Byrådets viktigste kompetanse er å utøve politisk skjønn forankret i lov, forskrift og annet regelverk. Det politiske grunnlaget for byrådet gir det faktiske bakteppe for det skjønn som skal utøves. Selv om fagfullmaktene dreier seg om utøvelse av myndighet knyttet til lov og forskrift - et rimelig rigid rammeverk, vil det alltid på noen felter være mulig å utøve et visst politisk skjønn. Dette innebærer at et fullmaktsreglement også hva gjelder fagfullmakter, må utformes slik at det gir den nødvendige myndighet til byrådet til å iverksette den politikk som bystyrets flertall stiller seg bak, uavhengig av hvem som til en hver tid er i posisjon/opposisjon. I et fullmaktsdokument skal en ikke fastsette hva som faktisk skal gjøres, hensikten er snarere å fastsette de rammebetingelser delegert myndighet skal utøves innenfor. Som et politisk organ utgått fra bystyret basert på et positivt eller ikke negativt flertall i bystyret, må byrådet også gis kompetanse til å tolke sine fullmakter. Byrådet kan stilles politisk til ansvar både for tolkninger som gjøres av fullmaktsdokumentet, og den faktiske skjønnsutøvelse som gjøres på de ulike oppgaveområder. Dette innebærer at i siste instans ligger makten fortsatt i bystyret. 6

Den grunnleggende intensjon med delegasjon av fullmakter er å legge til rette for en mest mulig effektiv oppgaveløsning i kommunens organisasjon. Ved å delegere kompetanse til å fatte beslutninger ut i organisasjonen, økes organisasjonens kapasitet til å ta riktige beslutninger med minst mulig bruk av tid. I utgangspunktet er det derfor viktig at byrådet utnytter sine fullmakter ved fullt ut å ta dem i bruk. Saker som byrådet er delegert fullmakt å ta beslutninger i, skal normalt sett ikke sendes til bystyret til behandling/beslutning. Som politisk organ må imidlertid byrådet til en hver tid måtte utvise et skjønn om at en konkret sak hvor byrådet i prinsippet er delegert myndighet til å fatte beslutning, likevel skal fremmes for bystyret. Dette kan være saker som anses for å være politisk viktig å få en bred drøfting av, før vedtak fattes. For byrådet som det operative politiske organ er det viktig å legge til rette for at bystyret kan foreta overordnete politiske diskusjoner og avklaringer på sentrale politikkområder. Utøvelse av et slikt politisk forankret skjønn, kan vanskelig reguleres i utformingen av fagfullmaktene, men må være forankret i en grunnleggende tillit mellom de to politiske organene. En effektiv parlamentarisk styreform forutsetter at det er en løpende dialog, og en generell hensyntaken til at bystyrets overordnete styringsfunksjoner blir ivaretatt. 5. Byrådets funksjon som øverste leder av kommunens administrasjon I parlamentarisk styrte kommuner gir kommunelovens 20. 1 punkt, byrådet kompetanse som den øverste ledelse av den samlede kommunale administrasjon. Dette er på lik linje med den administrative styringsfunksjon som i formannskapsstyrte kommuner er lagt til rådmannen. Også de fullmakter som måtte ligge til byrådet i kraft av administrasjonssjefsfunksjonen, vil det være viktig på et overordnet nivå å tydeliggjøre i et fullmaktsdokument. Denne type administrative fullmakter er først og fremst berørt i fullmaktsdokumentets 15 17. Hvor grensen skal trekkes mellom fullmakter som ligger implisitt i administrasjonssjefsfunksjonen, og bystyrets kompetanse som kommunens øverste organ, til å delegere eventuelt inndra også denne type administrative fullmakter, representerer en interessant diskusjon. Byrådet vil imidlertid ikke gå nærmere inn på en slik diskusjon i denne sammenheng. 6. Holde byrådet ansvarlig Å gi en annen en fullmakt, er å gi vedkommende myndighet til å opptre på egne vegne. Den som får fullmakten blir også holdt ansvarlig for de resultater som oppnås. For å utvikle et tillitsforhold mellom partene, må det skje tilbakemeldinger om hvordan fullmakten brukes. En sentral begrunnelse for å gi noen en fullmakt til å opptre i eget sted, er en antakelse om at den som får denne fullmakten, er bedre i stand til å skape de ønskete resultater enn den som gir fra seg myndigheten. Dette kan ha sammenheng med at den som får fullmakten har en bedre tilpasset kapasitet og kompetanse til å få jobben gjort, enn den som gir fra seg myndigheten. En slik kompetanse kan komme til uttrykk på mange måter. Sett fra ståstedet til den som gir en fullmakt, er det ikke nødvendig, detaljert å kjenne til alle sider ved kompetansen til den en gir myndighet. Det grunnleggende i forholdet er tillit. Måten å organisere, utvikle og følge opp egen virksomhet på, vil representere en del av kjernekompetansen hos den som skal utføre jobben. Denne kompetansen er å betrakte som sentrale virkemidler i oppgaveutførelsen. Den som gir en fullmakt, må ta stilling til hvilke føringer en ønsker å legge på oppgaveløsningen hos den som får fullmakten. Dess sterkere føringer som legges på oppgaveløsningen, dess mindre muligheter har den som får fullmakten til å utvikle løsninger ut fra egen kompetanse. Dess flere føringer oppdragsgiver legger på oppgaveløsningen, dess mindre kan den som utfører oppgaven på delegert myndighet, holdes ansvarlig for resultatet. 7

Den som gir en fullmakt dette gjelder også i forholdet mellom bystyret og byrådet, må følgelig ta stilling til både hvilke føringer som skal legges på det arbeid som skal utføres, og hvilke frihetsgrader arbeidet hos den som får den delegerte myndighet, skal skje under. I forhold til arbeidet med det aktuelle fullmaktsdokumentet, vil to sentrale føringer være at oppgaveløsningen som byrådet gis myndighet til å gjennomføre. a. skjer innenfor rammene av lov, forskrift og annet lokalt regelverk (etisk atferd etc.) b. skjer innenfor rammene for den politikk som bystyrets flertall stiller seg bak 7. Byrådets ansvar for å utarbeide gjennomføringsplaner For å sikre en effektiv oppgaveløsning må byrådet tillegges ansvar og myndighet til å utarbeide og iverksette strategier som sikrer en god oppgaveløsning innenfor de overordnete retningslinjer som bystyret trekker opp. Byrådet er ansvarlig for at det skapes gode resultater basert på en mest mulig effektiv utnyttelse av de ressurser som bystyret har stilt til disposisjon for oppgaveløsningen. Dette innebærer at byrådet må ta stilling til a. Hva som er den beste måten å organisere og gjennomføre oppgaveløsningen på. b. Hvilke strategier som må utvikles for å sikre en effektiv oppgaveløsning forankret i de overordnete føringer som legges på byrådets virksomhet. Mer konkret kan dette seg om strategier som: Byggforvaltningsstrategi IKT-strategi HR-strategi Fagstrategier på de ulike tjenesteområdene c. Bruk av konkurranse i kommunens virksomhet. Dersom bystyret på en tydelig måte skal kunne holde byrådet ansvarlig for de resultater eventuelt mangel på resultater som skapes i kommunens virksomhet, vil det være viktig at bystyret gir byrådet anledning til i størst mulig grad selv å bestemme hvordan organisere og gjennomføre oppgaveløsningen. Dette innebærer at byrådet innenfor de rammer som kommuneloven setter, gis mulighet til selv å ta stilling til hvordan kommunens virksomhet skal organiseres. På samme måte må det være byrådet som utvikler og eier sine egne strategier for styring, oppfølging og utvikling av kommunens virksomhet. Strategiene må være kjent av bystyret som delegerende myndighet, men det er byrådet som er ansvarlig for å justere og videreutvikle kommunens strategier på de aktuelle områder. Strategiene må være forankret i de overordnete mål og retningslinjer som bystyret trekker opp for kommunens virksomhet. 8. Forslag til generelle fullmakter for byrådet Byrådets generelle fullmakter ble vedtatt av bystyret i møte 28. november 2011 b.sak 260/11. Det forslag til generelle fullmakter for byrådet som fremmes i denne sak, avviker i liten grad fra det som ble vedtatt i ovennevnte sak, selv om det foreslås noen presiseringer.. Når det gjelder den foreslåtte 5 Kommunale foretak og aksjeselskaper, vil byrådet foreslå at det legges inn en formulering om at bystyret vedtar etablering av aksjeselskap til å forestå virksomhet på kommunens ulike oppgaveområder, og at bystyret ved etableringen fastsetter selskapets vedtekter. I henhold til selskapslovgivningen vil det være selskapets generalforsamling som senere foretar endringer i selskapets vedtekter. Forskjellen mellom de to organisasjonsformene er at det i kommunelovens 62 nr. 1 er inntatt formuleringen kommunestyret selv, mens prosedyren rundt etablering av kommunalt eide aksjeselskaper ikke på tilsvarende måte er lovhjemlet. 8

I dagens 10 vedr kommunens representasjon i samarbeidsfora, ligger det inne en formulering som utilsiktet medfører en beskjæring av byrådets kompetanse på dette området. Formuleringen er I all hovedsak representerer byrådet Bergen kommune i interkommunale, regionale og internasjonale organisasjoner og samarbeidsfora der dette inngår i tjenesteproduksjon. Siste ledd i setningen som her er gjengitt i halvfet kursiv, innebærer at det i utgangspunktet bare er i samarbeidsfora hvor tema er tjenesteproduksjon, at byrådet kan representere kommunen. Strengt tolket innebærer dette at må byrådet ikke kan representere Bergen kommune i organisasjoner som Vest-Norges Brusselkontor, Eurocities, i samarbeidet Stavanger Bergen samt andre typer organisasjoner. Byrådet legger til grunn at dette ikke var tilsiktet gjennom den formulering bystyret valgte på dette punkt, og vil foreslå at siste ledd i setningen utgår. I 14 vedr byrådets kompetanse til å tolke sine egne fullmakter, er det lagt inn følgende formulering: Uenighet om tolkning av byrådets fullmakter avgjøres av bystyret. Det er et faktum at bystyret er kommunens øverste myndighet. Sett i lys av paragrafens øvrige innhold gir formuleringen liten veiledning for handling. Hvorvidt bystyret er enig eller uenig i den skjønnsutøvelse byrådet gjør, vil måtte skje etter beslutningen er tatt gjennom det etterprøvingsinstitutt som bystyret har etablert for å føre tilsyn og kontroll med byrådets virksomhet og hvordan byrådets fullmakter utøves. I den del av del av fullmaktsdokumentet som dreier seg om byrådets fagfullmakter har en fokus på byrådets administrative fullmakter og de fullmakter byrådet tildeles for å utøve faglig skjønn i kommunens oppgaveløsning. Faglig skjønnsutøvelse vil være regulert av lov, forskrift og andre nasjonale og lokale retningslinjer som er etablert for det enkelte oppgaveområde. DEL 1: Byrådets generelle fullmakter 1. VIRKEOMRÅDE Den kompetanse byrådet gis til å fatte beslutninger på bystyrets vegne gjennom dette fullmaktsdokument, gjelder inntil bystyret i møte foretar endringer i fullmaktene. Bystyret kan treffe vedtak på delegerte saksområder uten først måtte tilbakekalle delegasjonsbeslutningen. 2. BYRÅDETS KOMPETANSE 2.1 Byrådets kompetanse som politisk organ Byrådet har kompetanse til å utøve politisk skjønn innenfor alle områder av sine fullmakter, hvor adgang til å utøve et slikt skjønn - ikke eksplisitt er avgrenset. 2.2 Byrådet som iverksetter av bystyrets overordnete styringssignaler Med utgangspunkt i bystyrets overordnete målsettinger og andre retningslinjer for kommunens virksomhet som bystyret fastsetter, er byrådet tillagt kompetanse til å utarbeide egne strategier for iverksetting av bystyrets vedtatte politikk. 2.3 Byrådet som øverste ledelse av kommunens administrasjon Byrådets kompetanse som øverste ledelse av kommunens administrasjon, følger av kommuneloven 20. 2.4 Driftsansvar Byrådet har ansvar og myndighet til å forestå den løpende drift av kommunens virksomhet. 9

2.5 Saksforberedelse Byrådet har ansvar for å forberede og fremlegge saker til bystyrets organer. Byrådet selv innstiller i alle saker hvor bystyret har avgjørelsesmyndighet, og som ligger innenfor byrådets ansvarsområder. Byrådet innstiller ikke i saker som gjelder utvikling og drift av bystyrets organer. 2.6 Iverksetting av vedtak fattet i bystyrets organer Byrådet har ansvar for og myndighet til å iverksette og følge opp vedtakene som bystyret og bystyrets organer treffer. 2.7 Rapportering og informasjon til bystyrets organer Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet b) om kommunens økonomiske situasjon og utvikling c) oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon d) status på oppfølging/iverksetting av vedtak fattet i bystyrets organer e) det interkommunale, regionale og internasjonale samarbeid f) større saker som planlegges å fremme for bystyrets organer 3 ORGANISERING AV BYRÅDET (MYNDIGHETSNIVÅ 1) 3.1 Organisering av egen virksomhet Byrådet organiserer selv sin virksomhet og administrasjon 3.2 Ledelsesansvar for de enkelte byrådsmedlemmer Byrådet bestemmer selv hvilke områder av den kommunale virksomhet de enkelte byråder har ledelsesansvar for. jf. kommuneloven 20.1. 3.4 Delegasjon til underliggende organ Byrådets myndighet kan delegeres til underliggende organ så fremt bystyret ikke har bestemt noe annet. Hvordan fullmaktene er fordelt i byrådet, skal fremgå av egne delegasjonsvedtak. 4 ORGANISERING AV KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON OG FORVALTNING (MYNDIGHETSNIVÅ 2) 4.1 Organisering av kommunens virksomhet Byrådet har myndighet til å organisere kommunens tjenesteproduksjon og forvaltning i hensiktsmessige enheter. 4.2 Endringer i kommunens organisasjonsstruktur Nedleggelse av fagetat for overføring av oppgaver og fullmakter til byrådet som politisk organ, skal fremlegges for bystyret til avgjørelse. 4.3 Opprettelse av styrer Byrådet kan opprette styrer for institusjoner og lignende innenfor sitt ansvarsområde (jf. kommuneloven 20.4). For slike styrer fastsetter byrådet vedtektene. Byrådet kan videredelegere sin myndighet på de aktuelle oppgaveområder til slike styrer, til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 5 KOMMUNALE FORETAK OG AKSJESELSKAP MV. 5.1 Utnevning av styrer i kommunale foretak Byrådet utnevner styrer i kommunale foretak etter kommunelovens 62.2. 10

5.2 Vedtekter Opprettelse og forslag til endring av vedtekter i kommunale foretak, legges frem for bystyret jf. kommuneloven 62.1 vedr kommunale foretak. Bystyret vedtar opprettelse av aksjeselskaper og godkjenner selskapets vedtekter. Senere endringer av selskapets vedtekter er generalforsamlingens ansvar jf. selskapslovgivningen. 5.3 Valg av styremedlemmer i aksjeselskaper Byrådet ivaretar funksjonen som generalforsamling i kommunens heleide aksjeselskaper. Byrådet ivaretar kommunens interesser i andre rettssubjekt organisert som AS. Byrådet utpeker representant til å opptre på vegne av Bergen kommune i generalforsamlingen i selskaper hvor kommunen er aksjonær. Byrådets representant har fullmakt til å stemme i alle saker. Byrådet har mandat til på kommunens vegne å foreslå styrerepresentanter i AS hvor kommunen har eierinteresser. 5.4 Oppnevning av kommunens representanter i styrer, råd og utvalg En gang i bystyreperioden foretar bystyret en gjennomgang av hvilke styrer, råd og utvalg kommunen skal være representert i. Byrådet selv er tillagt myndighet til å oppnevne kommunens representanter i alle styrer, råd og utvalg som legges innenfor byrådets ansvarsområde. 6 KONKURRANSEUTSETTING Byrådet selv kan innføre ulike former for konkurranse, herunder konkurranseutsetting, og fritt brukervalg. Dette gjelder på alle områder av kommunens virksomhet som er underlagt byrådet. 7 HØRINGSUTTALELSER Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. 8 HASTESAKER Byrådet selv har myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort i annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle til dette. Melding av vedtak truffet av byrådet i medhold av denne forelegges vedkommende organ i neste møte. (jf kommuneloven 13) 9 KRISELEDELSE Byrådet er selv kommunens kriseledelse. Når krisesituasjoner krever raske vedtak og det derved ikke er tid til at hele byrådet kan samles, anses kriseledelsen å være beslutningsdyktig når byrådsleder eller byrådsleders stedfortreder er til stede. Kriseledelsen har alle fullmakter som er nødvendig for iverksettelse av relevante skadebegrensende tiltak i en krisesituasjon eller når en krise truer. Byrådet holder ordføreren løpende orientert om de vedtak som er fattet. 10 REPRESENTASJON I SAMARBEIDSFORA Byrådet representerer Bergen kommune i interkommunale, regionale og internasjonale organisasjoner og samarbeidsfora. 11

11 TVISTER FOR DOMSTOLEN; TVISTELØSNINGSORGANER MV 11,1 Saker der kommunen er part Byrådet har fullmakt til å ivareta kommunens interesser og treffe beslutninger om ethvert rettergangsskritt i alle saker hvor kommunen er part i tvister for domstoler, tvisteløsningsorganer, klagenemnder, Sivilombudsmann, mv. 11,2 Foreldelsesfrister Byrådet kan på vegne av kommunen suspendere foreldelsesfrister etter lov om foreldelse av fordringer. 11.3 Begjære påtale Byrådet kan begjære påtale og kreve borgerlige rettskrav pådømt i straffesaker der kommunen er fornærmet part, jf. straffelovens 79 5. ledd. 11.4 Konfliktrådsbehandling Byrådet har myndighet til å gi samtykke til konfliktrådsbehandling. 12 FULLMAKTER I ENKELT SAKER - PRESEDENS Når bystyret i enkeltsaker utøver sin beslutningsmyndighet og i vedtak delegerer til byrådet kompetanse til videre oppfølging av saken, gir ikke disse fullmaktene grunnlag for presedens i tilsvarende saker. 13 ENDRINGER I BYRÅDETS FULLMAKTER Alle endringer i byrådets fullmakter dvs. fullmaktsdokumentet, skal fremmes som egne saker for bystyret. 14 TOLKNING AV FULLMAKTER Byrådet som politisk organ har kompetanse til å tolke sine egne fullmakter. Det skjønn som utøves, vil være gjenstand for etterprøving fra bystyrets side. En etterprøving som kan gi grunnlag for mistillit og/eller for presisering av byrådets fullmakter på de aktuelle punkter. DEL: 2 Byrådets kompetanse på de ulike fagområdene 15 PERSONAL OG ARBEIDSGIVERFULLMAKTER 15.1 Byrådets generelle kompetanse Byrådet delegeres myndighet som kommunens arbeidsgiver og gis alle nødvendige fullmakter for å utøve denne funksjonen. Fullmakten avgrenses av saker/saksområder der slik myndighet etter lov skal ivaretas av andre organer eller der bystyret har gjort annet vedtak om annen saksgang. Viktige lover som regulerer oppgaveområdet og som legger føringer på byrådets myndighetsutøvelse er: LOV 2005-06-17-62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 15.2 Utvikling av strategi på oppgaveområdet Byrådet legger minst en gang i bystyreperioden frem for bystyret sak som redegjør for utviklingstrekk og overordnede utfordringer på arbeidsgiverområdet. Ut fra de føringer bystyret gir, utvikler byrådet kommunens operative HR-strategi. Byrådet rapporterer gjennom årsmeldingen til bystyret om utfordringer og resultater på HR-området. Byrådet foretar endringer i Personal og arbeidsreglementet i tråd med lovverk, bystyrets overordnede politiske vedtak og andre rammebetingelser. 12

15.3 Spesifikk kompetanse Byrådet gir bindende tolkninger av Personal- og arbeidsreglementet og gir utfyllende retningslinjer for personalarbeidet. Byrådet ivaretar kommunens arbeidsgiverinteresser og tolker lov- og avtaleverk på arbeidslivets område. Byrådet ivaretar partsforholdet og har myndighet til å gjennomføre forhandlinger etter avtaleverkets bestemmelser. Byrådet er lønnsfastsettende myndighet. 16 ØKONOMIFULLMAKTER 16.1 Byrådets generelle kompetanse Byrådet har det løpende ansvar for kommunens ressursbruk, med den myndighet som følger av dette. Byrådets kompetanse til å treffe beslutninger i økonomiske spørsmål er regulert i: Bergen kommunes økonomireglement den til en hver tid sist vedtatte utgave. Finansreglement for Bergen kommune - den til en hver tid sist vedtatte utgave. Budsjettfullmakter for Bergen kommune - den til en hver tid sist vedtatte utgave. 16.2 Byrådets spesifikke kompetanse Gi rutiner og retningslinjer for økonomi og regnskapsarbeidet i kommunen. Bestemme en bindende kontoplan for Bergen kommune innenfor gjeldende forskrifter. Frafalle kommunale pant for lån, samt frafalle prioritet når dette ikke medfører økt tapsrisiko for kommunen. Iverksette rettslig inkasso for kommunens krav. Gi tilsagn, eventuelt reforhandle vilkår, samt beslutte ettergivelse av fordringer (renter/avdrag) på alle såkalte institusjons lån. Fullmakt til å inngå låne- og leasingavtaler i samsvar med vedtatt budsjett, avtale lånetidspunkt og undertegne slike kontrakter innenfor vedtatt låneramme. Byrådet har fullmakt til å benytte rentesikringsinstrumenter (derivater). Byrådet har fullmakt til å plassere overskuddslikviditet. Myndighet til å forhandle frem og inngå de nødvendige avtaler med långiver. Refinansiere låneportefølje. Frafalle kommunens rett til motregning i enkeltsaker, når fordringen mot kommunen ikke overstiger 100.000. 16.3 Fullmakter vedr utskriving av eiendomsskatt for videre delegasjon til Kemneren Skrive ut eiendomsskatt (eiendomsskatteloven kapittel 5). Forberede og gi innstilling i saker som skal behandles av henholdsvis takstnemnden og overtakstkommisjonen, jf. byskattelovens 4. 13

17 DRIFTSFULLMAKTER 17.1 Byrådets generelle kompetanse Byrådet er delegert en generell fullmakt til å forestå den løpende drift av Bergen kommunens virksomhet. Med drift forstås kommunens forvaltningsfunksjoner og tjenesteproduksjon. Fullmakten utøves innenfor de overordnete mål og retningslinjer som bystyret har trukket opp. Utøvelsen av byrådets driftsfullmakter skjer innenfor de rammer som er trukket opp i byrådets personalog økonomifullmaktene. I driften av kommunens virksomhet utøver byrådet bl.a. myndighet regulert i følgende lover: LOV 1992-12-04 nr. 126: Lov om arkiv LOV 1999-07-16 nr. 69: Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter LOV 2008-06-20: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminering- og tilgjengelighetsloven) 17.2 Anskaffelser og tildeling av rettigheter til 3. person Fullmakten gjelder myndighet til å foreta anskaffelser samt tildeling av rettigheter til tredjeperson/organisasjon på områder som ikke er regulert av lov, samt inngåelse av andre driftsrelaterte avtalerettslige forpliktelser begrenset av de rammer som budsjettfullmaktene trekker opp. 17.3 Utvikling av kommunens virksomhet Byrådets ansvar for kommunens løpende drift, innebærer en fullmakt til kontinuerlig å utvikle og forbedre den enkelte drifts- og forvaltningsenhets prestasjoner, i samsvar med de overordnete målsettinger som er trukket opp for de ulike tjenesteområdene. 18 FULLMAKTER PÅ BYUTVIKLINGSFELTET 18.1 Byrådets generelle fullmakter Innenfor fagområdene klima, miljø, byggesak og byutvikling har byrådet fullmakter til å utøve myndighet med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk med unntak av saker der: a) myndigheten i henhold til lov ligger til kommunestyret selv b) bystyret har delegert myndighet til Komité for miljø og byutvikling c) bystyret i kommunal plan eller vedtekt har fastsatt at myndigheten ligger til bystyret eller annet organ Byrådet kan treffe følgende avgjørelser i klagesaker etter plan- og bygningsloven: a) omgjøre egne vedtak b) avgjøre klager i mindre byggesaker som er i samsvar med plan og kommunale vedtekter. Som mindre byggesaker regnes oppføring av bygninger til beboelse med inntil to boenheter i høyden, samt mindre tiltak på bebygd eiendom, jf. pbl. 20-2, bokstav a c) avgjøre klager på vedtak om ansvarsrett, jf. plbl 22-3 og 22-4 d) avgjøre klager på vedtak om igangsettingstillatelse, jf. plbl 21-4 e) avgjøre klager på vedtak om ferdigattest, brukstillatelse og driftstillatelse, jf. plbl 21-10 f) avgjøre klager på vedtak om refusjon etter plbl kap 18 g) avgjøre at klager på vedtak som er truffet av et bystyreorgan sendes direkte til fylkesmann forutsatt; at det i forbindelse med klagebehandlingen ikke er kommet frem nye opplysninger som etter byrådets vurdering kan ha betydning for den politiske beslutningen h) treffe avgjørelse om å avvise en sak, herunder avvising av klage jf fvl 33, andre ledd, dersom vilkårene for å realitetsbehandle saken ikke er oppfylt i) avgjøre klager på avgjørelser som gjelder avvising av en sak (dvs. saker som ikke er realitetsbehandlet), jf. fvl 2, tredje ledd j) klager på avslag på søknad om frafall eller reduksjon av tvangsmulkt 14

k) klager på ilagt gebyr for saksbehandling av plan- og byggesaker Byrådet kan også inngå utbyggingsavtaler jf. plbl 17 (ref. bystyresak 63/07) Lokal forskrift (bystyresak 14/12) gir byrådet med hjemmel i Vegtrafikkloven 7 andre ledd om midlertidig trafikkregulerende tiltak ved akutt luftforurensning, myndighet til å iverksette nødvendige tiltak. 18.2 Fullmakten omfatter De viktigste lovene og regelverket som regulerer oppgaveområdet og som derved også setter rammer for byrådets myndighetsutøvelse, er listet opp nedenfor. Avgjørelsesmyndigheten på disse oppgaveområdene er i stor grad videredelegert til administrasjonen. BRANNVERN mv LOV 2002-06-14 nr. 20: Lov om vern mot brann, eksplosjoner og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Forskrift om brannfarlig vare av 06.26.2002. Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff av 06.26.2002 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Plan og bygningsloven 20 2, f Forurensningsforskriften LOV av 1981-03-13 nr. 6: Om vern mot forurensning og avfall KULTURMINNEVERN LOV 1978-09-06 nr. 50: Lov om kulturminner BYGGESAK OG PRIVATE PLANER LOV 2008-06-27-71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV 1985-06-14: Plan og bygningsloven (ref. overgangsbest. i ny lov) LOV 1963-06-21 nr. 23:Veglov FOR 2009-06-26-861: Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften). LOV 1997-05-23: Lov om eierseksjoner LOV 2003-11-28 nr. 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) LOV 1994-03-25: Naturskader LOV 1981-03-13 nr. 6: Om vern mot forurensning og avfall FOR 2004-06-01 nr. 931 Forurensningsforskriftens kapittel 2 m.m., Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. LOV 2010-09-03-56: Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) LOV 1977-04-29 nr.34: Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder PLAN OG GEODATA LOV 2008-06-27 nr.71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV 1985-06-14: Plan og bygningsloven (ref. overgangsbest. i ny lov) FOR 2009-06-26-861: Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften). LOV 2010-09-03-56: Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) LOV 1990-05-18 nr. 11: Lov om stedsnavn SAMFERDSELSSPØRSMÅL 15

LOV 1963-06-20 nr. 23: Veglov LOV 1965-06-18 nr. 4: Vegtrafikklov FOR 1993-01-10 nr. 921: Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr FOR 2005-10-07 nr. 1219: Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskrifter) LOV 2008-06-27 nr. 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og Bygningsloven) FOR 2007-03-01 nr. 235: Forskrift om vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering - aktiv bekjempelse av forsøpling av offentlig uterom, Bergen kommune, Hordaland (forsøplingsforskriften) FOR-2012-06-19-600 Forskrift om kommunal håndheving av politivedtekter FOR 1999-10-26 nr. 1110: Forskrift om politivedtekt, Bergen kommune, Hordaland LOV 1981-03-13 nr. 6: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) FOR 1999-05-07 nr. 437: Forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr FOR 2006-08-31 nr. 1162: Forskrift om innføring av gebyr for bruk av tilleggsgebyr, Bergen kommune, Hordaland VANN OG AVLØP LOV 1981-03-13 nr. 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) FOR 2004-06-01 nr. 931 Forurensningsforskriften kap.12,13,15,16, herunder Forskrift for vannog avløpsgebyrer av 10.12.2001. FOR-2010-03-22-658: Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Bergen kommune, Hordaland LOV 1974-05-31 nr. 17: Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og tilhørende forskrifter. FOR 2001-12-04 nr. 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) LOV 2008-06-27 nr..71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling LOV 2000-11-24 nr. 82: Lov om vassdrag og grunnvann(vannressursloven) FOR 2009-12-18 nr. 1600: Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften). 19 FULLMAKTER FOR BARNEHAGE- OG SKOLEFELTET Innenfor barnehage- og skolefeltet har byrådet en generell fullmakt til drift og utvikling av oppgaveområdet, jf. 17 i dette fullmaktsdokument Byrådet er delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på alle områder som reguleres av aktuelle lover på oppvekstfeltet, der loven ikke uttrykkelig sier at det er kommunestyret selv som har slik myndighet, eller bystyret gjennom vedtak har lagt slik avgjørelsesmyndighet til bystyret. De viktigste lovene som regulerer dette oppgaveområdet og som setter rammer for byrådets myndighetsutøvelse, er LOV 1998 nr. 61: Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) LOV 2005 nr. 64: Lov om barnehager (barnehageloven) LOV 2003 nr. 84: Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) Forskrifter til opplæringsloven 20 FULLMAKTER PÅ HELSE-, OMSORGS- OG SOSIALFELTET 20.1 Byrådets generelle kompetanse Innenfor helse-, omsorgs- og sosialfeltet har byrådet en generell fullmakt til drift og utvikling av oppgaveområdet, jf. 17 i dette fullmaktsdokument. 16

Byrådet er delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på alle områder som reguleres av aktuelle lover på helse-, omsorgs- og sosialområdet, der loven ikke uttrykkelig sier at det er kommunestyret selv som har slik myndighet, eller bystyret gjennom vedtak har lagt slik avgjørelsesmyndighet til bystyret. De viktigste lovene som regulerer dette oppgaveområdet og som setter rammer for byrådets myndighetsutøvelse, er LOV 2011-06-24 nr. 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester LOV 2111-06-24 nr. 29: Lov om folkehelsearbeid LOV 1994-08-05 nr. 55: Lov om vern mot smittsomme sykdommer LOV 1981-0313 nr. 6: Lov om vern mot forurensning og avfall som forurenser LOV 2010-04-09 nr. 13 Lov om pasientrettigheter LOV 2009-06-19 nr. 103: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv LOV 2005-06-17 nr. 82: Lov om strålevern og stråling LOV 2009-06-19 nr. 103: Lov om serveringsvirksomhet LOV 2011-04-15 nr. 9: Lov om barneverntjenester LOV 2010-04-0 nr. 14: Helsepersonell-loven LOV 2000-06-23 nr. 56: Lov om helsemessig og sosial beredskap LOV 2010-12-17 nr. 80: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen LOV 2009-12-18 nr. 131: Lov om sosiale tjenester i NAV LOV 2003-07-04 nr. 80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere LOV 2011-06-24-19: Lov om endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven 20.2 Barnevern Byrådet har det overordnete ansvaret for kommunens barnevernstjeneste. Konkrete oppgaver etter Lov om barneverntjenester er gitt til leder av barnevernstjenesten. Byrådet utpeker hvem som er barnevernfaglig leder innenfor de rammer som lovens 2 setter. Byrådet har alle fagfullmakter innenfor det fagområdet denne omfatter. 21 FULLMAKTER PÅ BOLIGFORVALTNINGSOMRÅDER Byrådet er delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på alle områder som reguleres av aktuelle lover på boligforvaltningsområdet, der loven ikke uttrykkelig sier at det er kommunestyret selv som har slik myndighet, eller bystyret gjennom vedtak har lagt slik avgjørelsesmyndighet til bystyret. Dette innebærer myndighetsutøvelse på områder som reguleres av følgende lover og regelverk: LOV-1999-03-26 nr. 17: Lov om husleieavtaler LOV-2009-05-29 nr. 30: Lov om husbanken FOR-2009-06-19 nr. 699: Forskrift om bustøtte FOR-2004-12-22 nr. 1759: Forskrift om startlån fra Husbanken Statlige og kommunale retningslinjer vedrørende lån og tilskudd Kommunal retningslinjer for tildeling av ordinær utleiebolig 22 FULLMAKTER PÅ KULTURFELTET 22.1 Byrådets generelle kompetanse Innenfor kulturfeltet har byrådet en generell fullmakt til drift og utvikling av oppgaveområdet, jf 17 i dette fullmaktsdokument. De viktigste lovene som regulerer oppgaveområdet og som derved setter rammer for byrådets myndighetsutøvelse, er: LOV 1985-12-20 nr. 108: Lov om folkebibliotek LOV 1987-05-15 nr. 21: Lov om film og videogram 17

LOV 1992-12-04 nr. 126: Lov om arkiv. 22.2 Byrådets spesifikke fullmakter på kulturfeltet Byrådet har myndighet til å avgjøre søknader om støtte til kulturformål, herunder tilskudd til barne- og ungdomsarbeid, i samsvar med sentrale retningslinjer og økonomiske rammer - både til byomfattende og lokale tiltak. Byrådet har myndighet og ansvar for tilrettelegging og drift av kultur- og fritidsaktiviteter for psykisk utviklingshemmete. Byrådet har myndighet og ansvar for forvaltning av lokale kulturvernområder, tildele stipend på kulturområdet samt lokale kultur og ungdomspriser. 23 FULLMAKTER PÅ IDRETTSFELTET 23.1 Byrådets generelle kompetanse Innenfor idrettsfeltet har byrådet en generell fullmakt til drift og utvikling av oppgaveområdet, jf. 17 i dette Fullmaktsreglement. 23.2 Byrådets spesifikke kompetanse på idrettsfeltet Byrådet har myndighet til å forvalte og å stå for utleie av idrettsanlegg i kommunens eie, herunder fordele trenings-, bruks- og arrangementstid og fordeling av midler i samsvar med gitte retningslinjer. Byrådet har myndighet til å avgjøre søknader om støtte til idrettsformål og friluftsaktiviteter i samsvar med vedtatte retningslinjer og økonomiske rammer. Tildeling av idrettsstipend. Myndighet til å forhånds godkjenne idrettsanlegg før søknad om tilskudd fra spillemidler sendes departementet. Godkjenning av spillemidler etter retningslinjer gitt av kulturdepartementet. 24 FULLMAKTER VEDR GRØNN FORVALTNING Byrådet har myndighet til å forvalte og å stå for utleie av parker, friområder og plasser. Byrådet har myndighet til å avgjøre søknader om støtte til friluftsformål i samsvar med vedtatte retningslinjer og økonomiske rammer. Byrådet er delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på alle områder som reguleres av aktuelle lover knyttet til grønn forvaltning, der loven ikke uttrykkelig sier at det er kommunestyret selv som har slik myndighet, eller bystyret gjennom vedtak har lagt slik avgjørelsesmyndighet til bystyret. Dette innebærer myndighetsutøvelse i forhold til følgende lover og regelverk: LOV 2005-05-27 nr. 31: Lov om skogbruk FOR 2006-06-07 nr. 593: Forskrift om berekraftig skogbruk FOR 2004-02-04 nr. 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket FOR 2006-07-03 nr. 881: Forskrift om skogfond o.a. LOV 1995-05-12 nr. 23: Lov om jord, m/tilhørende forskrifter LOV 2003-11-28 nr. 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., m/ tilhørende forskrifter LOV 1974-06-28 nr. 58: Lov om odelsretten og åsetesretten 18