Byrådssak 163/16. Delegasjon av fullmakter til byrådet ESARK

Transkript

1 Byrådssak 163/16 Delegasjon av fullmakter til byrådet BJOL ESARK Hva saken gjelder: Bystyret er kommunens øverste organ og er i utgangspunktet tillagt all myndighetsutøvelse i kommunen. Delegasjon av myndighet er nødvendig for en effektiv oppgaveløsning. Delegert myndighet konkretiseres i et fullmaktsdokument. Myndighetsutøvelse kan i prinsippet inndeles i tre hovedkategorier. På den ene side de administrative fullmakter knyttet til drift av kommunens egen organisasjon. For det andre fullmakter som delegeres administrasjonen av faglig art, hvor det utøves myndighet forankret i lov, forskrift og annet regelverk. For det tredje delegasjon av politiske fullmaktene dvs. å tildele et organ kompetanse til å utøve politisk skjønn på vegne av bystyret. Kommuneloven 39 nr. 2 fastsetter at kommunestyret senest året etter at kommunestyret ble konstituert skal ha vedtatt et reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og innstillingsrett. Bystyret behandlet i møte b.sak 294/13 Revisjon og fornyelse av byrådets fullmakter, byrådets fullmakter for perioden Saken som nå legges frem for behandling i bystyret representerer en videreføring av de prinsipper som ligger til grunn for dagens delegasjon av fullmakter til byrådet. Siktemålet med saken er i tillegg å belyse utfordringer og tema knyttet til myndighetsutøvelse og oppfølging av denne, som kan være viktig for bystyret å være kjent med når byrådets fullmakter på ny skal revideres og fornyes. I saken foretas det en ny og helhetlig gjennomgang av byrådets generelle fullmakter, administrative fullmakter og av fagfullmaktene. Målsettingen er å etablere et helhetlig fullmaktsdokument som det fra alle parters side vil være lett å forholde seg til, når en skal finne hjemmelen for byrådets myndighetsutøvelse på ulike oppgaveområder. I forbindelse med denne fornyelse og revisjon av fullmaktene vil det være behov for å vurdere justeringer av formuleringene i teksten i de ulike paragrafer i fullmaktsdokumentet. Utøve skjønn Byrådet ivaretar mange funksjoner i den kommunale organisasjon. Som kommunens øverste administrative ledelse (jf. kommunelovens 20 nr. 1) innehar byrådet alle de administrative fullmakter som en rådmann har innenfor en formannskapsstyrt kommune. I tillegg har byrådet en rekke fullmakter av mer faglig art innenfor ulike oppgaveområder. Det at byrådet direkte i lovteksten er tillagt ansvar og myndighet som «den øverste ledelse for den samlede kommunale administrasjon» innebærer at bystyret ikke kan trekke inn denne myndigheten. Hvilke oppgaver denne myndigheten kan anvendes på, bestemmes i stor grad av bystyret gjennom delegasjon. Byrådets fagfullmakter vil i stor grad dreie seg om å utøve et faglig skjønn med utgangspunkt i lov, forskrift og/eller lokalt fastsatte reglementer for oppgaveløsningen. Beslutningsmyndighet i denne type oppgaveløsning delegerer byrådet i det alt vesentlige videre til fagfolk i kommunens fagetater. Vedtak gjort med forankring i faglig skjønn enkeltvedtak, kan gjøres til gjenstand for klagebehandling. 1

2 Det som karakteriserer beslutninger forankret i faglig skjønn, er at de i stor grad er koplet opp mot et lovskjønn som er forankret i fagkunnskap. Et viktig aspekt ved faglig skjønnsutøvelse er ivaretakelse av likhet, forutsigbarhet og rettssikkerhet i oppgaveutførelsen. Mens utøvelse av faglig skjønn i hovedsak er koplet til kommunen som administrativ og faglig organisasjon, er den frie kommunale skjønnsutøvelsen i stor grad koplet til kommunen som politisk organisasjon. Fullmaktene representerer det sentrale grunnlaget for samhandlingen mellom bystyret og byrådet. Slik sett representerer byrådets fullmakter en sentral pilar i kommunens styringssystem. Det er følgelig svært viktig at det løpende foregår klargjørende diskusjoner om fullmaktene mellom disse to politiske organene Når en skal revidere fullmaktsdokumentet og derved bekrefte byrådets myndighet, er det viktig å ha klart for seg de tre kildene til byrådets samlete myndighet de administrative, de faglige og de politiske fullmaktene. Styring på tillit Byrådet er etter kommuneloven et folkevalgt organ. Byrådet sitter så lenge det har bystyrets tillit, eller så lenge det er et fravær av mistillit (mindretallsparlamentarisme). Sentralt i dette ligger at byrådet utøver politisk skjønn med utgangspunkt i det politiske grunnlaget som ligger til grunn for etablering av byrådet. Delegasjon av fullmakter er i utgangspunktet forankret i en grunnleggende tillit mellom den som delegerer og den som får den delegerte myndigheten. Slik er også forholdet mellom bystyret og byrådet. Bystyret og byrådet har sammenfallende interesser knyttet til å skape verdier for bysamfunnet og utvikle gode tjenester for byens innbyggere. I denne sammenheng er viktig å ha med seg hvilke nyanser det gir i relasjonen partene i mellom når en styrer på tillit, versus styring på kontrakt. Når en styrer på kontrakt legger en til grunn at de to partene har noen interesser felles, men også noen interesser som kan stå i motstrid til hverandre. Dette siste forholdet begrunner hvorfor det er behov for presise og mer juridisk pregete formuleringer i de dokumenter som regulerer forholdet mellom partene. En slik tenkemåte kan ikke legges til grunn for forholdet mellom bystyret og byrådet Som politisk organ vil byrådet også ha kompetanse til å tolke sine fullmakter. Dette innebærer f eks at byrådet aktivt må vurdere om en sak hvor byrådet strengt tatt er gitt en fullmakt til å ta beslutninger selv, likevel skal legges frem for bystyret. På samme måte må byrådet også kunne vurdere om det i forhold til de interesser som er knyttet til en sak (hastemoment mv) er aktuelt å gjøre et vedtak i byrådet fremfor å sende saken til bystyret. Hvordan byrådet bruker sine fullmakter vil være gjenstand for et løpende politisk tilsyn og kontroll fra bystyrets og bystyrekomiteenes side. Videredelegering av fullmakter Det alt vesentlige av de fullmakter som byrådet er tillagt, blir videredelegert ut i kommunens ulike fagmiljøer. Dette skjer gjennom et formelt delegasjonsvedtak fra byrådet til de ulike fagbyråder. De fullmakter som byrådet som kollegium beholder, er i hovedsak knyttet til utøvelse av politisk skjønn. Byrådets videredelegasjon av fullmakter skjer i en styringslinje. Dette sikrer at alle ledd i delegasjonslinjen er ansvarlig for den videredelegasjon som finner sted. Siktemålet er å etablere tydelighet i måten et oppgavefelt styres på, og hvem som er ansvarlig for oppfølging og kontroll av oppgavefeltet. Dette innebærer at fagbyrådene delegerer de aktuelle deler av sin myndighet til administrasjonen gjennom kommunaldirektør. Kommunaldirektørene på sin side videredelegerer deler av de fullmakter de har fått ut i kommunens organisasjon(seksjonssjefer og etatssjefer). Delegasjonen gjøres skriftlig og gjøres sporbar. 2

3 For å kunne utøve tilsyn og kontroll - og det å kunne holde en byråd ansvarlig for hvordan fullmaktene er brukt, er det viktig at bystyresiden er kjent med hvordan ulike deler av byrådets fullmakter, er delegert til den enkelte fagbyråd. Betryggende kontroll Kommuneloven 20 nr. 2 fastslår at byrådet «skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» Dette innebærer at byrådet i loven er tillagt et direkte ansvar med tilhørende myndighet, til både å etablere interne styringssystemer og å etablere og iverksette nødvendige tilsynsordninger og kontrolltiltak for å ivareta lovens krav. I forbindelse med denne revisjon og fornyelse av byrådets fullmakter vil dette aspektet ved byrådets myndighetsutøvelse bli tillagt større vekt enn i tidligere versjoner av fullmaktsdokumentet. Fullmaktsdokumentet Byrådets generelle fullmakter gir byrådet myndighet til å utøve politisk skjønn på vegne av bystyret. Fagfullmaktene på den annen side er forankret i lov og forskrift samt annet regelverk fastsatt på nasjonalt eller lokalt nivå/bystyret. Byrådets faglige skjønnsutøvelse er således begrenset av lov og annet regelverk. Muligheten til å utøve politisk skjønn er begrenset. Denne forskjelligheten i grunnlaget for fullmaktene avspeiles i de konkrete formuleringer i de enkelte paragrafer. For å sikre bystyret et best mulig grunnlag for å føre politisk tilsyn og kontroll også med byrådets faglige oppgaveløsning, har byrådet sett det viktig å gi en konkret oversikt over hvilke lover og forskrifter som byrådets faglige myndigheter er forankret i. Det er lagt til grunn en negativ avgrensning av fullmaktene, dvs. at all myndighet som kommunen har etter lov og forskrift og som ikke ved lov eller ved vedtak fra bystyret, er lagt til bystyret selv, er delegert til byrådet. Denne løsningen gir byrådet et ansvar for også å adressere nye utfordringer kommunen måtte stå overfor selv om oppgaven ikke er beskrevet i fullmaktsdokumentet. Den skjønnsutøvelse byrådet foretar i slike situasjoner, må byrådet stå politisk ansvarlig for overfor bystyret, dersom bystyret skulle mene at byrådet har gått utover sine fullmakter. Fullmaktsdokumentet er først og fremst bygd opp med forankring i oppgaveløsningen og i mindre grad med referanse til hvordan byrådet har organisert oppgaveløsningen dvs. forankret i den aktuelle organisering av byrådsavdelingene. I forhold til gjeldende fullmaktsdokument er det lagt inn nye paragrafer og formuleringer for å øke presisjonen i hvilke fullmakter som er delegert og omfanget av delegasjonen. Dette innebærer at: på flere områder er foretatt en ytterligere presisering av hva som ligger i fullmaktene har skjedd en oppdeling av paragrafer i flere avsnitt for å sikre økt lesbarhet dokumentet er utvidet med flere paragrafer for bedre å beskrive hva som omfattes av fullmaktene det er foretatt en presisering av byrådets enekompetanse dvs. hva som ikke kan videredelegeres til den enkelte fagbyråd Fullmaktsdokumentet som legges frem til behandling er inndelt i 28 paragrafer. De konkrete forslag til fullmakter fremgår av punkt 8 (byrådets generelle fullmakter) og 9 (byrådets fagfullmakter) i saksutredningen. Fullmakter vs. ansvar Å bli delegert myndighet til å fatte avgjørelser, innebærer at den som får fullmakten også påtar seg et ansvar for resultatene som nås, men også et ansvar for at oppgaveløsningen skjer i henhold til de føringer som delegerende myndighet trekker opp. For å gjøre fullmaktsdokumentet mest mulig oversiktlig som dokument, har en valgt å legge de generelle og mer spesifikke føringer knyttet til byrådets 3

4 myndighetsutøvelse, inn i dokumentet - Reglement for byrådet. Et revidert og oppdatert forslag til dette reglement fremmes parallelt med denne sak. Slikt byrådet ser det, er det viktig å se disse to dokumentene i sammenheng ved behandlingen i bystyret, og når vedtak fattes. Byrådets politiske plattform I den politiske plattformen for byrådet er følgende tatt inn: «Byrådet ønsker å involvere bystyret mer i beslutningsprosessene enn det som er praksis i dag, og vil gjennomgå byrådets fullmakter. Byrådet ønsker en lokaldemokratireform, og vil i samarbeid med bystyret utrede hvordan en ordning med bydelsdemokrati og tverrfaglighet i bydelene kan se ut.» Det er byrådets intensjon å ta en ny runde vedr byrådets fullmakter når det er nærmere bestemt hvordan en ny ordning med bydelsstyrer skal være. Siktemålet med en bydelsreform må være å gi det lokale folkevalgte nivået bydelsstyrene, reell innflytelse på utviklingen i de bydeler som etableres som følge av reformen. I parallelle saker til denne Byrådet tilrettelegging for bystyrets tilsyn og kontroll med byrådets arbeid Utredningsinstruks grunnlag for bedre styring av utredningsarbeidet og et bedre beslutningsgrunnlag retter byrådet søkelyset mot hvordan bystyret kan settes bedre i stand til å følge opp kommunens beslutningsprosesser og byrådets myndighetsutøvelse. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Delegasjon av fullmakter til byrådet inngår i henhold til dokument vedr. Oppgaver og enekompetanse for Bergen bystyre, i bystyrets enekompetanse Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret delegerer byrådet den myndighet som fremgår av saksutredningens forslag til Byrådets fullmakter, side i denne sak. Dato: 03. mai 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder 4

5 Saksutredning: 1) Samhandling bystyret - byrådet Bystyret er kommunens øverste organ. Nesten all myndighet som utøves i en kommune har sitt opphav i kommunestyret. Bystyret kan ikke utføre alle oppgaver selv, men må overlate til andre på delegert fullmakt å fatte beslutninger. Byrådet er kommunens operative organ (politisk og administrativt) og ivaretar mange oppgaver på vegne av bystyret. Slik oppgaveløsning skjer på delegert myndighet Byrådets fullmakter utgjør et viktig grunnlag for samhandlingen mellom de to politiske organene bystyret og byrådet. Det er derfor viktig at fullmaktsdokumentet får et innhold og en utforming som bygger opp under en effektiv og målrettet samhandling. Det grunnleggende aspekt ved en fullmakt, er at den er forankret i en tillit mellom den som gir fullmakten og den som får fullmakten. 2) Fullmaktsdokumentet I gjennomgangen av byrådets fullmakter, har byrådet bl.a. lagt vekt på følgende: Fullmaktene skal være et uttrykk for en gjensidig tillit mellom bystyret og byrådet fullmaktene skal ikke utformes som et utkast til kontrakt mellom to parter Fullmaktene skal ha en negativ avgrensning dvs. at all myndighet som kommunen har etter lov og forskrift og som ikke ved lov eller ved vedtak fra bystyret, er lagt til lagt til bystyret selv, er delegert til byrådet. I utformingene av fullmaktene skal en i størst mulig grad ha fokus på den myndighet som delegeres fremfor en opplisting av de konkrete oppgaver som er knyttet til myndighetsutøvelsen. Være tydeligere på at byrådet som politisk organ kan og skal utøve politisk skjønn Etablere en tydeligere felles mal for oppbygging av de ulike paragrafene i fullmaktsdokumentet. Foreta justering av fullmakter som følge av eventuelle endringer i forutsetningene for fullmakten. Vurdere om en skal bygge opp strukturen i fullmaktsdokumentet med en enda tydeligere forankring i kommunens tjenesteområder dvs. enda større uavhengighet av hvordan oppgaveløsningen organiseres i byrådsavdelinger. Vurdere grensesnittet mellom dette fullmaktsdokument og andre reglementer som regulerer byrådets fullmakter f eks budsjettfullmaktene I de tilfeller det skal fastsettes beløpsgrenser for byrådets myndighet på et oppgaveområde, legges det opp til at fullmakten hjemles i dette dokument, mens beløpsgrensen fastsettes i budsjettfullmaktene. Vurdere om det skal gjøres et tydeligere skille i fullmaktsdokumentet mellom byrådets politiske kompetanse og byrådets faglige kompetanse hjemlet i lov og forskrift. Utvikle en saksutredning og et fullmaktsdokument som bidrar til å gi bystyret som delegerende organ økt innsikt i hva som faktisk er delegert. Når bystyret delegerer fullmakter, kjenner bystyret bare byrådet. Dette innebærer at byrådet er gitt en generell fullmakt til å delegere deler av sin myndighet ut i kommunens organisasjon. Byrådet er imidlertid overfor bystyret ansvarlig for hvordan de delegerte fullmakter utøves i forvaltningen og i tjenesteproduksjonen. Byrådets fullmakter må bygges opp slik at de kan fungere uavhengig av hvordan byrådet til en hver tid velger å organisere sin virksomhet. Dvs. uavhengig av hvor mange og hvilke byrådsavdelinger en har. Dette er også intensjonen med det forslag som ligger til grunn for dagens fullmaktsdokument. Et slikt hovedprinsipp vil forenkle fullmaktsdokumentet, men også å gjøre det mulig å ha et tydeligere fokus på de overordnete hensyn en delegasjon av myndighet skal ivareta. Dersom et slikt større oppgaveområde som følge av måten et byråd organiserer sin virksomhet på, skulle bli delt mellom 2 eller flere byråder, må byrådet foreta en mer presis grensedragning av ansvar og myndighet mellom de aktuelle byrådene. Denne interne fordeling av ansvar og myndighet mellom to eller flere byråder, endrer imidlertid ikke det grunnleggende forhold mellom bystyret som delegerende myndighet og byrådet som mottakende myndighet. 5

6 Ved forrige revisjon av byrådets fullmakter ble f eks myndighet knyttet til grønnforvaltning og boligforvaltning lagt inn i egne paragrafer i dokumentet. 3) Fullmakter i en parlamentarisk styreform utøvelse av politisk skjønn Byrådets fullmakter innenfor de ulike oppgaveområdene må være formulert slik at de gir en best mulig veiledning for handling fra byrådets side - på den ene side, samtidig som formuleringene gir et godt grunnlag for at bystyret kan utøve politisk tilsyn og kontroll med byrådets virksomhet - på den annen side. Det grunnleggende begrep i en parlamentarisk styreform er tillit. Byrådet er opprettet på et politisk mandat fra partier i bystyret, og må ha tillit fra et flertall i bystyret for å kunne utføre sine oppgaver. I en situasjon med et mindretallsbyråd, vil byrådets styringsgrunnlag være forankret i et fravær at mistillit fra flertallet i bystyret. Selv om utgangspunktet for arbeidet med å etablere/videreutvikle et fullmaktsdokument, er å bruke formuleringer som er mest mulig presise, vil en ikke kunne løse de utfordringer en samhandling mellom bystyret og byrådet vil kunne innebære, ved å legge et mer juridisk fortolkningsperspektiv til grunn. Forholdet mellom bystyret og byrådet er ikke juridisk og forutsigbart, men politisk og dynamisk. Dette må komme til uttrykk i tenkingen rundt et slikt dokument. Byrådets viktigste kompetanse er å utøve politisk skjønn forankret i lov, forskrift og annet regelverk. Det politiske grunnlaget for byrådet gir det faktiske bakteppe for det skjønn som skal utøves. Selv om fagfullmaktene dreier seg om utøvelse av myndighet knyttet til lov og forskrift - et rimelig rigid rammeverk, vil det alltid på noen felter være mulig å utøve et visst politisk skjønn. Dette innebærer at et fullmaktsdokument også hva gjelder fagfullmakter, må utformes slik at det gir den nødvendige myndighet til byrådet til å iverksette den politikk som bystyrets flertall stiller seg bak, uavhengig av hvem som til en hver tid er i posisjon/opposisjon. I et fullmaktsdokument skal en ikke fastsette hva som faktisk skal gjøres, hensikten er snarere å fastsette de rammebetingelser delegert myndighet skal utøves innenfor. Som et politisk organ utgått fra bystyret basert på et positivt eller ikke negativt flertall i bystyret, må byrådet også gis kompetanse til å tolke sine fullmakter. Byrådet kan stilles politisk til ansvar både for tolkninger som gjøres av fullmaktsdokumentet, og den faktiske skjønnsutøvelse som gjøres på de ulike oppgaveområder. Dette innebærer at i siste instans ligger makten fortsatt i bystyret. Den grunnleggende intensjon med delegasjon av fullmakter er å legge til rette for en mest mulig effektiv oppgaveløsning i kommunens organisasjon. Ved å delegere myndighet til å fatte beslutninger ut i organisasjonen, økes organisasjonens kapasitet til å ta riktige beslutninger med minst mulig bruk av tid. I utgangspunktet er det viktig at byrådet utnytter sine fullmakter ved fullt ut å ta dem i bruk. Saksområder hvor byrådet er delegert fullmakt å ta beslutninger på, skal normalt sett ikke sendes til bystyret til behandling/beslutning. Som politisk organ må imidlertid byrådet til en hver tid måtte utøve et skjønn, der en aktivt tar stilling til om en i en konkret sak hvor byrådet i prinsippet er delegert myndighet til å fatte beslutning, likevel skal fremmes for bystyret. Dette kan være saker som anses for å være politisk viktig å få en bred drøfting av, før vedtak fattes, men også for å sikre en bred oppslutning om det vedtaket som fattes. For byrådet som et operativt politisk organ er det viktig å legge til rette for at bystyret kan foreta overordnete politiske diskusjoner og avklaringer på sentrale politikkområder. Utøvelse av et slikt politisk forankret skjønn, kan vanskelig reguleres i utformingen av fagfullmaktene, men må være forankret i en grunnleggende tillit mellom de to politiske organene. En effektiv parlamentarisk styreform forutsetter at det er en løpende dialog, og en generell hensyntaken til at bystyrets overordnete styringsfunksjoner blir ivaretatt. 6

7 4) Byrådets funksjon som øverste leder av kommunens administrasjon I parlamentarisk styrte kommuner gir kommunelovens punkt, byrådet kompetanse som den øverste ledelse av den samlede kommunale administrasjon. Dette er på lik linje med den administrative styringsfunksjon som i formannskapsstyrte kommuner er lagt til rådmannen. Også de fullmakter som måtte ligge til byrådet i kraft av administrasjonssjefsfunksjonen, vil det være viktig på et overordnet nivå å tydeliggjøre i et fullmaktsdokument. Denne type administrative fullmakter er først og fremst berørt i fullmaktsdokumentets Hvor grensen skal trekkes mellom fullmakter som ligger implisitt i administrasjonssjefsfunksjonen, og bystyrets kompetanse som kommunens øverste organ, til å delegere eventuelt inndra også denne type administrative fullmakter, representerer en interessant diskusjon. Byrådet vil imidlertid ikke gå nærmere inn på en slik diskusjon i denne sammenheng, utover å presisere at bystyre ikke kan inndra de deler av byrådets fullmakter som er hjemlet direkte i loven. 5) Holde byrådet ansvarlig Å gi en annen en fullmakt, er å gi vedkommende myndighet til å opptre på egne vegne. Den som får fullmakten blir også holdt ansvarlig for de resultater som oppnås. For å utvikle et tillitsforhold mellom partene, må det skje tilbakemeldinger om hvordan fullmakten brukes. En sentral begrunnelse for å gi noen en fullmakt til å opptre i eget sted, er en antakelse om at den som får denne fullmakten, er bedre i stand til å skape de ønskete resultater enn den som gir fra seg myndigheten. Dette kan ha sammenheng med at den som får fullmakten har en bedre tilpasset kapasitet og kompetanse til å få jobben gjort, enn den som gir fra seg myndigheten. En slik kompetanse kan komme til uttrykk på mange måter. Sett fra ståstedet til den som gir en fullmakt, er det ikke nødvendig, detaljert å kjenne til alle sider ved kompetansen til den en gir myndighet. Det grunnleggende i forholdet er tillit. Måten å organisere, utvikle og følge opp egen virksomhet på, vil representere en del av kjernekompetansen hos den som skal utføre jobben. Denne kompetansen er å betrakte som sentrale virkemidler i oppgaveutførelsen. Arbeidet må skje under betryggende kontroll hos den som utfører oppgaven. Den som gir en fullmakt, må ta stilling til hvilke føringer en ønsker å legge på oppgaveløsningen hos den som får fullmakten. Dette innebærer å legge premisser for oppgaveløsningen. I samspillet mellom bystyret og byrådet dreier dette seg om politiske premisser for oppgaveløsningen. Dess sterkere føringer av annen karakter som legges på oppgaveløsningen, dess mindre muligheter har den som får fullmakten til å utvikle løsninger ut fra egen kompetanse. Dess flere føringer oppdragsgiver legger på oppgaveløsningen, dess mindre kan den som utfører oppgaven på delegert myndighet, holdes ansvarlig for resultatet. Den som gir en fullmakt dette gjelder også i forholdet mellom bystyret og byrådet, må følgelig ta stilling til både hvilke føringer som skal legges på det arbeid som skal utføres, og hvilke frihetsgrader arbeidet hos den som får den delegerte myndighet, skal skje under. I forhold til arbeidet med det aktuelle fullmaktsdokumentet, vil sentrale føringer være å sikre at oppgaveløsning som skjer på delegert fullmakt til byrådet: a. skjer innenfor rammene av lov, forskrift og annet lokalt regelverk (etisk atferd etc.) b. skjer innenfor rammene for den politikk som bystyrets flertall stiller seg bak 6) Byrådets ansvar for å utarbeide gjennomføringsplaner For å sikre en effektiv oppgaveløsning må byrådet tillegges ansvar og myndighet til å utarbeide og iverksette strategier som sikrer en god oppgaveløsning innenfor de overordnete retningslinjer som bystyret trekker opp. Byrådet er ansvarlig for at det skapes gode resultater basert på en mest mulig 7

8 effektiv utnyttelse av de ressurser som bystyret har stilt til disposisjon for oppgaveløsningen. Dette innebærer at byrådet må ta stilling til a. Hva som er den beste måten å organisere og gjennomføre oppgaveløsningen på. b. Hvilke strategier som må utvikles for å sikre en effektiv oppgaveløsning forankret i de overordnete føringer som legges på byrådets virksomhet. Mer konkret dreier dette seg om strategier som: Byggforvaltningsstrategi IKT-strategi HR-strategi Fagstrategier på de ulike tjenesteområdene Dersom bystyret på en tydelig måte skal kunne holde byrådet ansvarlig for de resultater eventuelt mangel på resultater som skapes i kommunens virksomhet, vil det være viktig at bystyret gir byrådet anledning til i størst mulig grad selv å bestemme hvordan organisere og gjennomføre oppgaveløsningen med utgangspunkt i politiske premisser bystyret trekker opp. Dette innebærer at byrådet innenfor de rammer som kommuneloven setter, gis mulighet til selv å ta stilling til hvordan kommunens virksomhet skal organiseres. På samme måte må det være byrådet som utvikler og eier sine egne strategier for styring, oppfølging og utvikling av kommunens virksomhet. Dette kan betegnes som å ha betryggende kontroll, og er i kommuneloven identifisert som et ansvar som er tillagt byrådet. Strategiene må være kjent av bystyret som delegerende myndighet, men det er byrådet som er ansvarlig for å justere og videreutvikle kommunens strategier på de aktuelle områder. Strategiene må være forankret i de overordnete mål og retningslinjer som bystyret trekker opp for kommunens virksomhet. 7) Tydeliggjøring av fullmaktene Ved tildeling av fullmakter til byrådet er en negativ avgrensning av fullmaktene lagt til grunn. Dette betyr at all myndighet som bystyret ikke har fastsatt som egen kompetanse og oppgave, er delegert til byrådet. For å sikre at bystyret skal ha best mulig oversikt over hva som faktisk er delegert til byrådet, foretas når et tema/en oppgave ikke er eksplisitt berørt i fullmaktene, jevnlig nye delegasjonsvedtak. Eksempler på dette er fullmakter vedr bossnett og boligsoneparkering: Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar forslag til retningslinjer «Bossnett og etablering av nedkast» slik de framgår av vedlegg Behandling av klager på byggesaker vedrørende plassering av nedkastpunkter til bossnett, delegeres til byrådet. 3. Kommunen lar unntaket fra avstandskrav i pbl 29-4 tredje ledd bokstav b komme til anvendelse på saker som gjelder plassering av nedkast og nedkastpunkt til bossnettet. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Før nye boligsoner kan etableres skal bystyret ha fastsatt ny lokal forskrift om boligsoneparkering, inklusive takstsystem for denne ordningen. 2. Det arbeides for å realisere boligsoneparkering i de kartlagte områdene. Området Kronstad Vognstølen (sone 25, 26 og 27) prioriteres for etablering. a) Før iverksetting skal det foreligge en konkret plan for bl.a. skilting, soneavgrensing, besøksparkering og håndheving, som skal fremmes for politisk behandling. b) Byrådet gis myndighet til å iverksette boligsoneparkering i de områder som er beskrevet i saken. 8

9 3. Etter samme mønster som i denne sak kartlegges fremmedparkering for følgende områder: Brann Stadion, Minde, Langhaugen, Fridalen, Mindemyren, Solheimsviken, Solheim, Gyldenpris, Kirkebukten og Kringsjå. 8) Skal det gjøres endringer i fullmaktene? Byrådets generelle fullmakter ble vedtatt av bystyret i møte 18. desember 2013 b.sak 294/13. Forslaget til generelle fullmakter for byrådet som fremmes i denne sak, avviker i liten grad fra det som ble vedtatt i ovennevnte sak, selv om det foreslås noen presiseringer. Når det gjelder den foreslåtte 5 Kommunale foretak og aksjeselskaper, vil byrådet foreslå at det legges inn en formulering om at bystyret vedtar etablering av aksjeselskap til å forestå virksomhet på kommunens ulike oppgaveområder, og at bystyret ved etableringen fastsetter selskapets vedtekter. I henhold til selskapslovgivningen vil det være selskapets generalforsamling som senere foretar endringer i selskapets vedtekter. Forskjellen mellom de to organisasjonsformene er at det i kommunelovens 62 nr. 1 er inntatt formuleringen kommunestyret selv, mens prosedyren rundt etablering av kommunalt eide aksjeselskaper ikke på tilsvarende måte er lovhjemlet. Kommunaldepartementet har i et høringsnotat foreslått noen konkret lovendringer ved kommunale foretak. I høringsnotatet foreslås det å åpne for at bystyret dersom ønskelig, kan delegere en større del av sin myndighet vedr oppfølging av etablerte kommunale foretak til byrådet. Forslaget innebærer bl.a. at bystyret kan delegere til byrådet å foreta mindre endringer i foretakets vedtekter. Byrådet vil komme nærmere tilbake til dette temaet, dersom det skjer en lovendring på dette punkt. I dagens fullmakter - 6 Konkurranseutsetting er det tatt inn slike formuleringer: «Byrådet selv kan innføre ulike former for konkurranse, herunder konkurranseutsetting, og fritt brukervalg. Dette gjelder på alle områder av kommunens virksomhet som er underlagt byrådet.» Formuleringen på dette punkt må ses i sammenheng med den myndighet byrådet er tillagt på generell basis til organisering av egen virksomhet ( 3) og organisering av kommunens tjenesteproduksjon og forvaltning( 4). Når byrådet gis et ansvar for å etablere organisasjonsløsninger, innebærer dette også at byrådet politisk står ansvarlig overfor bystyret både for valg av løsninger og ikke minst de resultater som nås. Et sentralt aspekt ved den parlamentariske styreformen, er tydelighet rundt ansvar. Det at byrådet selv kan ta stilling til bruk av konkurranse, innebærer ikke at et byråd trenger å ta konkurranseutsetting i bruk. Hvilke faktiske organisasjonsløsninger som velges, vil avhenge av byrådets politiske grunnlag. For styreformen som sådan vil det være fordelaktig med etablering av kjøreregler mellom bystyret og byrådet som er noenlunde lik fra bystyreperiode til bystyreperiode uavhengig av hvilket politisk flertall som til en hver tid er i posisjon. I dagens fullmakter - 7 Høringsuttalelser - er det fastsatt at byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Samtidig understekes det at «høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret.» Fullmaktens ordlyd innebærer at høringsuttalelser ikke kan avgis administrativt ved at byrådet delegerer til den enkelte fagbyråd å avgi høringsuttalelser i saker av mer teknisk karakter f eks teknisk standard knyttet til offentlige fellessystemer innenfor IKT mv. Med henvisning til at bystyret har gitt bystyrekomiteene myndighet til å avgi høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune i høringssaker etter fordeling fra Forretningsutvalget side, vil byrådet be om å få en tilsvarende adgang til å delegere til den enkelte fagbyråd å avgi høringsuttalelse i saker av faglig og teknisk karakter, og som ikke inneholder politiske avveininger. I utkast til nye fullmakter for byrådet, har en tatt ut bestemmelsen byrådet selv. En delegasjon vedr høringsuttalelser som foreslått, vil kunne gjøre det lettere å rekke de korte tidsfristene som vanligvis gis ved slike faglige og administrative høringer. Byrådet legger imidlertid til grunn at 9

10 bestemmelsen i dagens fullmakter - «Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering.» - videreføres. I 15 i byrådets fullmakter er byrådet delegert myndighet som kommunens arbeidsgiver, og med det alle nødvendige fullmakter som følger med denne funksjonen. Som pekt på tidligere i denne utredning er byrådet den øverste ledelse av kommunens samlete organisasjon(kommuneloven 20 nr. 2). Hva som ligger i det å være øverste administrativ ledelse, er i liten grad utviklet i loven og forarbeidene til den. Bystyret kan ikke som delegerende myndighet frata byrådet funksjonen som øverste ledelse av administrasjonen, men bystyret kan ta stilling til hvilke oppgaver som inngå i denne funksjonen. Ulike forvaltningsrevisjonsrapporter fremlagt i forrige bystyreperiode, viser at Bergen kommune på de fleste oppgaveområder har et forbedringspotensial m.h.t tydelighet rundt HMS-utfordringer og oppfølging av dem. Ved denne revisjon av byrådets fullmakter vil byrådet derfor foreslå en større grad av tydelighet rundt dette temaet. Følgende setning legges inn i 15-3: «Byrådet utarbeider overordnete retningslinjer for kommunens HMS-arbeid, som grunnlag for å etablere god egenkontroll og oppfølging av HMS-arbeidet i alle resultatenheter.» 27 omhandler byrådets fullmakter vedr skjenkesaker. Et konkret aspekt ved skjenkepolitikken er ikke berørt i dagens delegasjon fra bystyret til byrådet. Det er fornyelse av salgsbevilling for alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold en 4,75 % - m.a.o. Vinmonopolets salgsbevilling. Myndighet vedr dette forhold vil bli tatt inn i et eget strekpunkt sammen med øvrige aspekter vedr skjenkebevilling i Det er videre foretatt en presisering i 5.3 Valg av styremedlemmer i selskaper herunder aksjeselskaper, for å dekke inn at byrådet har den samme fullmakt til å utøve myndighet overfor selskaper som kommunen måtte eie, også i de situasjoner hvor eierskapet ikke er organisert som et AS. Det er foretatt en oppdatering av lov- og forskriftsbestemmelser hva angår byrådets fagfullmakter. DEL 1: Byrådets generelle fullmakter 1. VIRKEOMRÅDE Den kompetanse byrådet gis til å fatte beslutninger på bystyrets vegne gjennom dette fullmaktsdokument, gjelder inntil bystyret i møte foretar endringer i fullmaktene. Bystyret kan treffe vedtak på delegerte saksområder uten først å måtte tilbakekalle delegasjonsbeslutningen. 2. BYRÅDETS KOMPETANSE 2.1 Byrådets kompetanse som politisk organ Byrådet har kompetanse til å utøve politisk skjønn innenfor alle områder av sine fullmakter, hvor adgang til å utøve et slikt skjønn - ikke eksplisitt er avgrenset. 2.2 Byrådet som iverksetter av bystyrets overordnete styringssignaler Med utgangspunkt i bystyrets overordnete målsettinger og andre retningslinjer for kommunens virksomhet som bystyret fastsetter, er byrådet tillagt kompetanse til å utarbeide egne strategier for iverksetting av bystyrets vedtatte politikk. 2.3 Byrådet som øverste ledelse av kommunens administrasjon Byrådets kompetanse som øverste ledelse av kommunens administrasjon, følger av kommuneloven Driftsansvar Byrådet har ansvar og myndighet til å forestå den løpende drift av kommunens virksomhet. 10

11 2.5 Saksforberedelse Byrådet har ansvar for å forberede og fremlegge saker til bystyrets organer. Byrådet selv innstiller i alle saker hvor bystyret har avgjørelsesmyndighet, og som ligger innenfor byrådets ansvarsområder. Byrådet innstiller ikke i saker som gjelder utvikling og drift av bystyrets organer. 2.6 Iverksetting av vedtak fattet i bystyrets organer Byrådet har ansvar for og myndighet til å iverksette og følge opp vedtakene som bystyret og bystyrets organer treffer. 2.7 Rapportering og informasjon til bystyrets organer Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: a) sitt arbeid innenfor de områder hvor byrådet er delegert beslutningsmyndighet b) om kommunens økonomiske situasjon og utvikling c) oppnådde resultater og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon d) status på oppfølging/iverksetting av vedtak fattet i bystyrets organer e) det interkommunale, regionale og internasjonale samarbeid f) større saker som planlegges å fremme for bystyrets organer 3 ORGANISERING AV BYRÅDET (MYNDIGHETSNIVÅ 1) 3.1 Organisering av egen virksomhet Byrådet organiserer selv sin virksomhet og administrasjon. 3.2 Ledelsesansvar for de enkelte byrådsmedlemmer Byrådet bestemmer selv hvilke områder av den kommunale virksomhet de enkelte byråder har ledelsesansvar for. jf. kommuneloven Delegasjon til underliggende organ Byrådets myndighet kan delegeres til underliggende organ så fremt bystyret ikke har bestemt noe annet. Hvordan fullmaktene er fordelt i byrådet, skal fremgå av egne delegasjonsvedtak. 4 ORGANISERING AV KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON OG FORVALTNING (MYNDIGHETSNIVÅ 2) 4.1 Organisering av kommunens virksomhet Byrådet har myndighet til å organisere kommunens tjenesteproduksjon og forvaltning i hensiktsmessige enheter. 4.2 Endringer i kommunens organisasjonsstruktur Nedleggelse av fagetat for overføring av oppgaver og fullmakter til byrådet som politisk organ, skal fremlegges for bystyret til avgjørelse. 4.3 Opprettelse av styrer Byrådet kan opprette styrer for institusjoner og lignende innenfor sitt ansvarsområde (jf. kommuneloven 20.4). For slike styrer fastsetter byrådet vedtektene. Byrådet kan videredelegere sin myndighet på de aktuelle oppgaveområder til slike styrer, til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 5 KOMMUNALE FORETAK OG AKSJESELSKAP MV. 5.1 Utnevning av styrer i kommunale foretak Byrådet utnevner styrer i kommunale foretak etter kommunelovens

12 5.2 Vedtekter Opprettelse og forslag til endring av vedtekter i kommunale foretak, legges frem for bystyret jf. kommuneloven 62.1 vedr kommunale foretak. Bystyret vedtar opprettelse av aksjeselskaper og godkjenner selskapets vedtekter. Senere endringer av selskapets vedtekter er generalforsamlingens ansvar jf. selskapslovgivningen. 5.3 Valg av styremedlemmer i selskaper herunder aksjeselskaper Byrådet ivaretar funksjonen som generalforsamling i kommunens heleide aksjeselskaper. Byrådet ivaretar kommunens interesser i andre rettssubjekt organisert som AS, IKS, gjensidige selskaper og pensjonskasser. Byrådet utpeker representant til å opptre på vegne av Bergen kommune i generalforsamlingen i selskaper hvor kommunen er aksjonær. Byrådet utpeker dessuten representant til å opptre på vegne av Bergen kommune i styrende organer i selskaper som ikke er organisert som aksjeselskaper, så fremt det ikke er fastsatt at bystyret selv har denne myndigheten. Byrådets representant har fullmakt til å stemme i alle saker. Byrådet har mandat til på kommunens vegne å foreslå styrerepresentanter i AS hvor kommunen har eierinteresser. 5.4 Oppnevning av kommunens representanter i styrer, råd og utvalg En gang i bystyreperioden foretar bystyret en gjennomgang av hvilke styrer, råd og utvalg kommunen skal være representert i. Byrådet selv er tillagt myndighet til å oppnevne kommunens representanter i alle styrer, råd og utvalg som legges innenfor byrådets ansvarsområde. 6 KONKURRANSEUTSETTING Byrådet selv kan innføre ulike former for konkurranse, herunder konkurranseutsetting, og fritt brukervalg. Dette gjelder på alle områder av kommunens virksomhet som er underlagt byrådet. 7 HØRINGSUTTALELSER Byrådet avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. 8 HASTESAKER Byrådet selv har myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort i annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle til dette. Melding av vedtak truffet av byrådet i medhold av denne forelegges vedkommende organ i neste møte. (jf kommuneloven 13) 9 KRISELEDELSE Byrådet er selv kommunens kriseledelse. Når krisesituasjoner krever raske vedtak og det derved ikke er tid til at hele byrådet kan samles, anses kriseledelsen å være beslutningsdyktig når byrådsleder eller byrådsleders stedfortreder er til stede. Kriseledelsen har alle fullmakter som er nødvendig for iverksettelse av relevante skadebegrensende tiltak i en krisesituasjon eller når en krise truer. Byrådet holder ordføreren løpende orientert om de vedtak som er fattet. 10 REPRESENTASJON I SAMARBEIDSFORA Byrådet representerer Bergen kommune i interkommunale, regionale og internasjonale organisasjoner og samarbeidsfora. 12

13 11 TVISTER FOR DOMSTOLEN; TVISTELØSNINGSORGANER MV 11.1 Saker der kommunen er part Byrådet har fullmakt til å ivareta kommunens interesser og treffe beslutninger om ethvert rettergangsskritt i alle saker hvor kommunen er part i tvister for domstoler, tvisteløsningsorganer, klagenemnder, Sivilombudsmann, mv Foreldelsesfrister Byrådet kan på vegne av kommunen suspendere foreldelsesfrister etter lov om foreldelse av fordringer Begjære påtale Byrådet kan begjære påtale og kreve borgerlige rettskrav pådømt i straffesaker der kommunen er fornærmet part, jf. straffelovens ledd Konfliktrådsbehandling Byrådet har myndighet til å gi samtykke til konfliktrådsbehandling. 12 FULLMAKTER I ENKELT SAKER - PRESEDENS Når bystyret i enkeltsaker utøver sin beslutningsmyndighet og i vedtak delegerer til byrådet kompetanse til videre oppfølging av saken, gir ikke disse fullmaktene grunnlag for presedens i tilsvarende saker. 13 ENDRINGER I BYRÅDETS FULLMAKTER Alle endringer i byrådets fullmakter dvs. fullmaktsdokumentet, skal fremmes som egne saker for bystyret. 14 TOLKNING AV FULLMAKTER Byrådet som folkevalgt organ har kompetanse til å tolke sine egne fullmakter. Det skjønn som utøves, vil kunne være gjenstand for etterprøving fra bystyrets side. DEL: 2 Byrådets kompetanse på de ulike fagområdene 15 PERSONAL OG ARBEIDSGIVERFULLMAKTER 15.1 Byrådets generelle kompetanse Byrådet delegeres myndighet som kommunens arbeidsgiver og gis alle nødvendige fullmakter for å utøve denne funksjonen. Fullmakten avgrenses av saker/saksområder der slik myndighet etter lov skal ivaretas av andre organer eller der bystyret har gjort annet vedtak om annen saksgang. Viktige lover som regulerer oppgaveområdet og som legger føringer på byrådets myndighetsutøvelse er: LOV : Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. LOV : Forvaltningsloven 15.2 Utvikling av strategi på oppgaveområdet Byrådet legger minst en gang i bystyreperioden frem for bystyret sak som redegjør for utviklingstrekk og overordnede utfordringer på arbeidsgiverområdet. Ut fra de føringer bystyret gir, utvikler byrådet kommunens operative HR-strategi. Byrådet rapporterer gjennom årsmeldingen til bystyret om utfordringer og resultater på HR-området. Byrådet foretar endringer i Personal og arbeidsreglementet i tråd med lovverk, bystyrets overordnede politiske vedtak og andre rammebetingelser. 13

14 15.3 Spesifikk kompetanse Byrådet gir bindende tolkninger av Personal- og arbeidsreglementet og gir utfyllende retningslinjer for personalarbeidet. Byrådet ivaretar kommunens arbeidsgiverinteresser og tolker lov- og avtaleverk på arbeidslivets område. Byrådet utarbeider overordnete retningslinjer for kommunens HMS-arbeid, som grunnlag for å etablere god egenkontroll og oppfølging av HMS-arbeidet i alle administrative enheter og resultatenheter. Byrådet ivaretar partsforholdet og har myndighet til å gjennomføre forhandlinger etter avtaleverkets bestemmelser. Byrådet er lønnsfastsettende myndighet. 16 ØKONOMIFULLMAKTER 16.1 Byrådets generelle kompetanse Byrådet har det løpende ansvar for kommunens ressursbruk, med den myndighet som følger av dette. Byrådets kompetanse til å treffe beslutninger i økonomiske spørsmål er regulert i: Bergen kommunes økonomireglement den til en hver tid sist vedtatte utgave. Finansreglement for Bergen kommune - den til en hver tid sist vedtatte utgave. Budsjettfullmakter for Bergen kommune - den til en hver tid sist vedtatte utgave Byrådets spesifikke kompetanse Gi rutiner og retningslinjer for økonomi og regnskapsarbeidet i kommunen. Bestemme en bindende kontoplan for Bergen kommune innenfor gjeldende forskrifter. Frafalle kommunale pant for lån, samt frafalle prioritet når dette ikke medfører økt tapsrisiko for kommunen. Iverksette rettslig inkasso for kommunens krav. Gi tilsagn, eventuelt reforhandle vilkår, samt beslutte ettergivelse av fordringer (renter/avdrag) på alle såkalte institusjons lån. Inngå låne- og leasingavtaler i samsvar med vedtatt budsjett, avtale lånetidspunkt og undertegne slike kontrakter innenfor vedtatt låneramme. Benytte rentesikringsinstrumenter (derivater). Plassere overskuddslikviditet. Forhandle frem og inngå de nødvendige avtaler med långiver. Refinansiere låneportefølje. Frafalle kommunens rett til motregning i enkeltsaker, når fordringen mot kommunen ikke overstiger Fullmakter vedr utskriving av eiendomsskatt for videre delegasjon til Kemneren Skrive ut eiendomsskatt (eiendomsskatteloven kapittel 5). 14

15 Forberede og gi innstilling i saker som skal behandles av henholdsvis takstnemnden og overtakstkommisjonen, jf. byskattelovens DRIFTSFULLMAKTER 17.1 Byrådets generelle kompetanse Byrådet er delegert en generell fullmakt til å forestå den løpende drift av Bergen kommunes virksomhet. Med drift forstås kommunens forvaltningsfunksjoner og tjenesteproduksjon. Fullmakten utøves innenfor de overordnete mål og retningslinjer som bystyret har trukket opp. Driftsfullmaktene utøves innenfor de rammer som er trukket opp i byrådets personal- og økonomifullmakter. I driften av kommunens virksomhet utøver byrådet bl.a. myndighet regulert i følgende lover: LOV nr. 126: Lov om arkiv LOV nr. 69: Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter LOV : Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminering- og tilgjengelighetsloven) 17.2 Anskaffelser og tildeling av rettigheter til 3. person Byrådet har myndighet til å foreta anskaffelser samt forestå tildeling av rettigheter til tredjeperson/organisasjon på områder som ikke er regulert av lov, samt inngåelse av andre driftsrelaterte avtalerettslige forpliktelser begrenset av de rammer som budsjettfullmaktene trekker opp Utvikling av kommunens virksomhet Byrådets ansvar for kommunens løpende drift, innebærer en fullmakt til kontinuerlig å utvikle og forbedre den enkelte drifts- og forvaltningsenhets prestasjoner, i samsvar med de overordnete målsettinger som er trukket opp for de ulike tjenesteområdene. 18 FULLMAKTER PÅ BYUTVIKLINGSFELTET 18.1 Byrådets generelle fullmakter Innenfor fagområdene klima, miljø, byggesak og byutvikling har byrådet fullmakter til å utøve myndighet med utgangspunkt i Plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk med unntak av saker der: a) myndigheten i henhold til lov ligger til kommunestyret selv b) bystyret har delegert myndighet til Komité for miljø og byutvikling c) bystyret i kommunal plan eller vedtekt har fastsatt at myndigheten ligger til bystyret eller annet organ Byrådet kan treffe følgende avgjørelser i klagesaker etter plan- og bygningsloven: a) omgjøre egne vedtak b) avgjøre klager i mindre byggesaker som er i samsvar med plan og kommunale vedtekter. Som mindre byggesaker regnes oppføring av bygninger til beboelse med inntil to boenheter i høyden, samt mindre tiltak på bebygd eiendom, jf. pbl. 20-2, bokstav a c) avgjøre klager på vedtak om ansvarsrett, jf. plbl 22-3 og 22-4 d) avgjøre klager på vedtak om igangsettingstillatelse, jf. plbl 21-4 e) avgjøre klager på vedtak om ferdigattest, brukstillatelse og driftstillatelse, jf. plbl f) avgjøre klager på vedtak om refusjon etter plbl kap 18 g) avgjøre at klager på vedtak som er truffet av et bystyreorgan sendes direkte til fylkesmann forutsatt; at det i forbindelse med klagebehandlingen ikke er kommet frem nye opplysninger som etter byrådets vurdering kan ha betydning for den politiske beslutningen h) treffe avgjørelse om å avvise en sak, herunder avvising av klage jf fvl 33, andre ledd, dersom vilkårene for å realitetsbehandle saken ikke er oppfylt i) avgjøre klager på avgjørelser som gjelder avvising av en sak (dvs. saker som ikke er realitetsbehandlet), jf. fvl 2, tredje ledd 15

16 j) klager på avslag på søknad om frafall eller reduksjon av tvangsmulkt k) klager på ilagt gebyr for saksbehandling av plan- og byggesaker l) klager på pålegg om retting, stans og ilegging av tvangsmulkt. Byrådet kan også inngå utbyggingsavtaler jf. plbl 17 (ref. bystyresak 63/07) Lokal forskrift (bystyresak 14/12) gir byrådet med hjemmel i Vegtrafikkloven 7 andre ledd om midlertidig trafikkregulerende tiltak ved akutt luftforurensning, myndighet til å iverksette nødvendige tiltak Fullmakten omfatter De viktigste lovene og regelverket som regulerer oppgaveområdet og som derved også setter rammer for byrådets myndighetsutøvelse, er listet opp nedenfor. Avgjørelsesmyndigheten på disse oppgaveområdene er i stor grad videredelegert til administrasjonen. BRANNVERN mv LOV nr. 20: Lov om vern mot brann, eksplosjoner og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. FOR : Forskrift om håndtering av farlig stoff FOR : Forskrift om brannforebygging FOR : Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff FOR : Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Plan og bygningsloven 20 1, f FOR : Forskrift om begrensning av forurensning LOV av nr. 6: Om vern mot forurensning og avfall KULTURMINNEVERN LOV nr. 50: Lov om kulturminner BYGGESAK OG PRIVATE PLANER LOV : Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV : Plan og bygningsloven (ref. overgangsbest. i ny lov) LOV nr. 23:Veglov FOR : Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften). LOV : Lov om eierseksjoner LOV nr. 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) LOV : Naturskader LOV nr. 6: Om vern mot forurensning og avfall FOR nr. 931 Forurensningsforskriftens kapittel 2 m.m., Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. LOV : Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) LOV nr.34: Lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder FOR : Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR : Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) PLAN OG GEODATA LOV nr.71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV : Plan og bygningsloven (ref. overgangsbest. i ny lov) FOR : Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften). LOV : Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 16