Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi

Like dokumenter
Forelesning i BIO 4130 Terrestrisk økotoksikologi Metoder og Risikovurdering. av: Hege Stubberud. 12. mai Innhold

Kjemiske egenskaper og miljørisikovurdering

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det virksomme stoffet propaklor

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid

Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Reglone med det virksomme stoffet dikvatdibromid

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Faktaark M

Levende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme stoffet metamitron

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Grunnforurensning -Nytt fra Miljødirektoratet Miljøringen 24. mars 2015

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Merit Forest WG med det virksomme stoffet imidakloprid

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

BEHANDLING AV INDUSTRIAVFALL OG FORURENSET GRUNN VI TAR MILJØET PÅ ALVOR

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Titus WSB

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

Forurensning i Finnmark:

Levende Matjord Matjorda en del av oss alle

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Helse, miljø og sikkerhet Oversikt

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

HUSDYRGJØDSEL OG AVLØPSVANN SOM POTENSIELLE KILDER TIL FOSFORFORURENSNING FYLKESVISE FORSKJELLER

Grunnforurensning. Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål

Levende Matjord Bærekraftig jord hva er det?

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn

Miljøteknikk Terrateam AS

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Kine Martinsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Hva skal vi gjøre med fosforet? Arbeidet med nasjonal fosforstrategi

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Sumi-Alpha med det virksomme stoffet esfenvalerat

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Jordliv. Tingvoll 12. mars 2018, Reidun Pommeresche

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Amistar med det virksomme stoffet azoksystrobin

Fiskesymposiet Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund

Miljørisikovurdering av plantevernmidlet Axial 50 EC med det virksomme stoffet pinoksaden

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien Molde Telefon: Fax:

NGU Rapport Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo,

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Wergeland Halsvik AS Dato for inspeksjonen: 22. september Dalsøyra Rapportnummer: I.SFT Ved: Egil Kvingedal

Rengjøring av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering

AVFALL INNLANDET 2010 Hafjell, Øyer 29. januar 2010

Forholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet

STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Rovral 75 WG med det virksomme stoffet iprodion

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Risikoanalyse - Et viktig verktøy. Jens Chr Fjelldal Environmental manager Elkem AS Corporate Headquarters

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr.

Sammendrag av innholdet i regelverksutkastet

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Håndtering av alunskifer. Marte Holmstrand 7. Mars 2019

STAD KUMMUNE Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

Transkript:

Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi Line Sverdrup Oversikt Motivasjon for å beskytte jord Problemtilførsler til jord Testmetoder Ulike tester med planter, dyr, bakterier Anbefalte tester (ISO, TGD) Eksempler på bruk av tester og data i risikovurderingssammenheng Motivasjon for å beskytte jord Beskyttelse av jordfunksjon: Jord er vekstmedium for planter, som igjen er grunnlag for terrestrisk liv. For opprettholdelse av et bærekraftig system må organisk materiale resirkuleres. Økonomisk nytte (jordbruk/skogbruk): ønsker ofte redusert diversitet (monokulturer). Beskyttelse av økosystemdiversitet Alle arter er verdifulle og har krav på beskyttelse Rekreasjon Problemtilførsler til jord Kjemikalier (plantevernmidler, medisiner) Komplekse blandingstilsetninger (jordforbedringsmidler) Slam, husdyrgjødsel, mineralgjødsel Andre tilsetninger Lokale utslipp (gruver, industri) Diffus forurensning Stoffsyklus i terrestrisk miljø Testmetoder Produsenter Nedbrytere Gressere, rovdyr Testing i laboratorium eller i felt? I felt: funksjon eller diversitet? I laboratorium: enkeltart eller flerartsystemer? Hvor mange typer organismer, og hvilke arter skal man velge?

Undersøkelser i felt? Struktur/diversitetsparametre Feltundersøkelser er dyrt, lite brukt. Unntak: forskning, pesticidutprøving, vurdering av store forurensede områder Men: Laboratorietester har en del observerte svakheter i forhold til å predikere effekter i felt. Artssammensetning i og over jorden (samt vurdering av diversitetsindex, tilstedeværelse av nøkkelarter etc) Funksjonsparametre Plantevekst Innarbeidelse og omsetning av organisk materiale (respirasjon, litter bag, bait lamina test) Ex. Litter bag/bait-lamina Organisk materiale legges i jorden, og omsetning av dette kan måles. Laboratorietester De jordlevende organismene deles inn etter funksjon i økosystemet: Primærprodusenter (planter) Konsumenter (invertebrater) Nedbrytere (C/N syklus) Plantetester Spiretest med salat (Lactuca sativa) 4-5 dager akutt ISO Veksttester med ulike arter, ex rødkløver, sennep, salat, rajgras. 3-5 uker kronisk ISO/OECD Livsløpstester med planter Måler vekst og frøsetting ( kronisk ), langvarige tester, underveis i f.eks ISO.

Invertebrater mest brukte tester Meitemark (ex. Eisenia fetida) Overlevelse 14 dager akutt (OECD/ISO) Reproduksjon og vekst 6-8 uker kronisk (ISO/OECD) Enchytraeider (ex. Enchytraeus albidus) Reproduksjonstest 3-6 uker kronisk (ISO/OECD) Spretthaler (ex. Folsomia candida) Overlevelse og reproduksjon 3-4 uker kronisk (ISO/OECD) Invertebrater diverse tester Bier (overlevelse) Insektlarver ( flere arter) Overlevelse og vekst Isopoder (flere arter) Overlevelse, vekst, reproduksjon Midd (flere arter) Overlevelse og reproduksjon Snegler Overlevelse og vekst Nematoder Overlevelse, vekst, reproduksjon Finnes også beskrevede tester med tusenbein og skolopendere. Bakterietester Regnes ofte som kroniske pga kort livssyklus hos bakterier. To hovedtyper er standardisert i ISO/OECD: Respirasjonstester (kort (timer) eller lang (uker) tid, måler C-omsetning) Nitrifikasjonstester (kort eller lang tid, måler N-omsetning) Referansejord viktig! Kjemikaliers biotilgjengelighet avhenger av jordtypen som brukes. Binding av metaller og organiske kationer avhenger av jordens kationbyttekapasitet Binding av nøytrale stoffer avhenger av jordens innhold av organisk materiale ph påvirker metallspesiering og syre/baselikevekter Ved testing av jordprøver/avfall kan ph, kornstørrelsesfordeling, næringssalt-innhold, bakterieflora, etc. ha innflytelse på resultatene. Prøveopparbeidelse Prøveopparbeidelse II Biotilgjengelighet er også et spørsmål om såkalte aldringsprosesser i jorden Ulike hypoteser rundt dette Sequestration pakking i matrix Høy/lavenergi bindeseter Av mange er disse aldringsprosessene ansett som en viktig begrensning for laboratorietesters prediksjonsverdi i forhold til effekter i felt.

Ex. Morrison et al., 2000 Ex. Enkeltart vs flere arter i testsystem Ex. blandingseffekter Zn in ryegrass (mg/kg dry wt) 80 70 60 40 30 20 10 0 Pots w ithout w orms Pots w ith w orms 0 20 60 200 600 Added Zn (mg/kg dry wt) Zn in worms (mg/kg dry wt) 200 1 100 0 Pots w ithout ryegrass Pots w ith ryegrass 0 20 60 200 600 Added Zn (mg/kg dry wt) Plante vekst Konsentrasjon av prøve i referansejord (0-100 %) Eksempel: Vurdering av avfall Kan avfallet mitt fungere som toppdekke på deponi? F.eks opprettholde plantevekst samt noe invertebrater og bakterier som håndterer C- og N-syklus (bærekraftig system). Tester på en plante, samt på for eksempel meitemark og nitrifikasjon. Alltid et spørsmål om valg av referansejord. Vurderer resultatene opp mot problemstillingen. Eksempel: Kjemikalieholdige jordforbedringsmidler Kan mitt industriavfall (feks fosfatholdig sediment) benyttes på landbruksjord? Hvis kjemi=ok, vil dette kunne være en billig avfallsløsning. Er avfallet en potensiell ressurs, er dette også i tråd med kretsløptankegangen. Har avfallet uønskede effekter på organismer? Tester minst en plante, en invertebrat og en bakteriell prosess. Helst flere! Referansejord=jordbruksjord, fra 100% og ned i bruksdose. Resultatene vurderes opp mot problemstillingen.

Eksempel: Forurenset grunn Er jord med små overkonsentrasjoner av f.eks. PAH skadelig for jordorganismer? Tester på tre trofiske nivåer, hvis ingen effekt er jorden ansett å være OK, ellers må kvaliteten vurderes nærmere. Gjør ulike rensemetoder jorden mindre giftig for jordlevende organismer? Testing av forurensede jordprøver før og etter rensing. Blir ikke alltid mindre giftig! Klassifisere jord i forhold til potensielt bruksområde (overflatejord eller ikke). Risikovurdering - kjemikalier En PNEC beregnes ut ifra tilgjengelige data og en sikkerhetsfaktor (SF) Tilgjengelig informasjon L(E)C fra korttidstester fra alle tre grupper (ex. Planter, meitemark, mikroorganismer) NOEC fra en langtidstest NOEC fra to langtidstester NOEC fra tre langtidstester Mange NOECs Species sensitivity distribution Felt-data SF 1000 100 10 1-5 Case-by-case