Gammelskog - myldrende liv!

Like dokumenter
Skogforvaltning i Norge

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Naturmangfold trusler og muligheter

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Klimaendringer - på land og i vann

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger kommune Sogn og Fjordane

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

Naturmangfoldloven - og hvordan den brukes i sektorforvaltningen

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato

Naturindeks - kunnskap og politikk

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Miljøtilstanden i norske skoger

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Levende skoger... naturarv for framtida

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Kystregnskog: Midt-Norges stolthet

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

Kort beskrivelse av områdene.

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Skognæringa og miljøet

Bevaringstanken har tidligere medført

Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel

Naturverdier i den kompakte byen

Innspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN

Publisert WWF-Norge, april 2004 Første opplag. Tittel WWFs verneplan for å bevare Norges fantastiske skognatur

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Stans tapet av naturmangfold!

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Forvaltningens behov for kunnskap

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

ANMODNING OM MIDLERTIDIG VERN AV GAMPEDALEN I SIGDAL - KLAGE PÅ DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNINGS AVSLAG

Rydding av stier og løyper i barskog reservat. Fra seminar om rydding av stier og løyper september 2010

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Det biologiske mangfoldet - trusler og muligheter

KOMMUNESAMLING I AGDER

Januar Lappugle. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

Dispensasjon for hogst av ved til Litlvasshytta i Skjørlægda i Vefsn

Velkommen til Statnetts studieområde ved Sotnakkvatnet barskogreservat

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Østmarkas Venner. Opprettet i år i Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging?

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Bioenergi. er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA

MILJØREGISTRERING I SKOG

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Østmarkas Venner. Opprettet i år i Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Dispensasjon til soppinnsamling i naturreservater i Åmli kommune september 2019

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk

Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB

NOTAT NATURMANGFOLDLOVENS Innledning. 2 Kunnskapsgrunnlaget - 8. Dette notatet er en del av planarbeidet med kommunedelplan for Norefjell.

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Hvordan kan naturmangfoldloven bidra til å stanse tap av naturmangfold?

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres?

Transkript:

Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012

- Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite, men vil trolig øke betydelig 60.000 arter? 41.000 registrert 21.000 vurdert 4599 på rødlista (22%) 50% er skoglevende 19 naturtyper i skog er på rødlista Kilde: Norsk Rødliste 2010

Skogvernbehov 2002-evaluering 2005

Hva mangler? - Store intakte skogområder > 10 000 dekar - Jevn og naturlig fordeling av verneområder (økologisk nettverk - Områder som er viktige for sjeldne og trua, rødlista arter - Både det generelle og det spesielle -Gammel skog, eldre enn 120 år - Rike og middels rike skogtyper

Naturmangfold/økologi

ASIO Aldri Sjelden Iblant Ofte

Omforming og monokulturer - Forbruk av arter og arealer - Skogbruk reduserer leveområder for arter Karelen: Urskog vs kulturskog ~8000 mot 3000 arter

Utfordringer: - Bevare gammelskog - Ut med fremmede arter - Mer vern - Bedre lovverk - Miljøansvarlig skogbruk Faggrunnlag: - Naturindeks - Rød- og svarteliste arter - Rødliste naturtyper - Evaluering av vern - Klima og gammelskog

Hva gjør skogbruket med skogen? Gjør at skogen sjelden blir eldre enn 120 år

Hva gjør skogbruket med skogen? Alle trærne blir like gamle og like store

Hva gjør skogbruket med skogen? Hogst fører til store forandringer av skogen som levested

Hva gjør skogbruket med skogen? Artsmangfoldet reduseres

Hva gjør skogbruket med skogen? Lauvtrærnes økologiske funksjon forandres

Hva gjør skogbruket med skogen? Gamle, grove trær forsvinner

Hva gjør skogbruket med skogen? Splitter opp skogen i mindre biter og skaper barrierer. Kan medføre spredningsproblem for en del arter.

Hva gjør skogbruket med skogen? Liggende og stående døde trær tas vekk

Hva gjør skogbruket med skogen? Hogger skog med sjeldne og trua arter fordi de ikke visste bedre

Hva gjør skogbruket med skogen? Det blir mindre variasjon i skogen. Det gir færre levesteder for artene

Vi taper gammelskog, arter og viktig natur

Vi ser ikke alt som skjer! Storfugl: Populasjonsreduksjon ved 40 % fragmentering av leveområdet. Sterkt svekket når > 70% levelig areal forsvinner. Figurer fra BIOS Biologi 1, Cappelens forlag 2007. Lett å se hvis kråka sliter, men hva med rimnåla??

Et godt skogbruk er at: - biologisk verdifull og verneverdig skog ikke hogges - en del skog får lov å bli biologisk gammel - det drives lukka hogst der skogmiljøet ikke tåler flatehogst - det settes igjen nok gamle trær og trær som får lov å bli gamle - det settes igjen nok død ved, både stående og liggende trær - hogst/skjøtsel skal bidra til å øke variasjonen i skogen - det ikke brukes økologisk fremmede treslag - økologisk stedstilpasning er regelen

Skogvern - nødvendig bevaringsmetode - Skogvern er nødvendig om vi skal stanse tap av biologisk mangfold - Skogvern er den aller viktigste metoden vi har for å bevare unike skogtyper, spesielle arter og deres levesteder. - Livsviktig at en del skogområder får utvikle seg fritt på naturens egne premisser. Ikke statisk «osteklokke» men sikre områder der naturens egen økologiske dynamikk er styrende/drivende faktor. - Klimatiltak! Skogvern opprettholder et enormt karbonlager

Skogvern er nødvendig fordi: - bufferområder, naturlig genbank og evolusjonskilde. - referanseområder for forskning og overvåking - undervisningsobjekter. - naturopplevelse, naturarv, en del av vår kulturarv og identitet. - egenverdi. Vi plikter å overlate en andel intakt natur til glede for framtidige generasjoner. - vi er forpliktet til vern og å bevare biologiske mangfold (CBD).

Mange unike skogtyper i Norge - Bekkekløftskoger - Edellauvskoger - Gamle naturskoger - Kalkskoger - Kystregnskog

Gullprikklav i Europa

Granfiltlav verdensutbredelse

Trønderlav

NINA rapport 752 (2011) Skogvern som klimatiltak Størst karbonlager per areal i gammel skog Best årlig CO2-opptak: produktiv og rik skog samt eldre løvskog Gammel gran, furu og kystskog middels CO2 Eldre boreal skog og rik løvskog høyest årlig CO2-opptak Rik barskog og eldre løvskog (edel) både stor biomangfoldverdi og som CO2-opptak Bevaring av gammel skog er særlig gunstig både for biomangfold og som CO2-lager.

Vi ønsker: Robuste og velfungerende økosystemer. Svekket natur gir reduserte tjenester. Invester i beskyttelse av intakt gammelskog og godt fungerende økosystemer. Klimatilpasning og naturmangfold en del av samme sak. Skogmilliard for klima og mer skogvern

Vi ønsker: Tilpasninger som styrker mangfoldet, dvs. restaurere natur som er ødelagt eller redusert og utvide/forsterke vern av sjeldne og artsrike gammelskogområder Bedre natur- og arealforvaltning! Fagbasert ikke næringsstyrt!

Takk for meg! ah@naturvernforbundet.no