Kystregnskog: Midt-Norges stolthet
|
|
- Ingrid Thorvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kystregnskog: Midt-Norges stolthet Design: Dr.scient Claudia Melis Tekst: Dr.scient Claudia Melis og Skogrådgiver WWF-Norge, Arnodd Håpnes WWF-Norge Kr. Augusts gate 7 A Pb St. Olavs plass N-0130 Oslo Tlf: Fax: Epost: info@wwf.no
2 Boreal regnskog: kystregnskog Foto: Arnodd Håpnes
3 Boreal regnskog: kystregnskog Boreal regnskog eller kystregnskog er en botanisk term som definerer en type av temperert regnskog. Temperert er en geografisk term som inkluderer breddegradene mellom tropene og polarsirklene.
4 Boreal regnskog: kystregnskog Tempererte regnskoger er definert ut fra følgende karakteristika: Ǻrsnedbør, mer enn 2000 mm, spredt over minst 100 dager, eller minst 10 prosent av årsnedbør i sommermånedene. Ǻrsmiddeltemperatur fra ca. 5 til 20 C.
5 Temperert regnskog Forekomstene av temperert regnskog befinner seg nært kysten. Oftest er avstanden mindre enn 150 km fra den ytterste kystlinjen.
6 Temperert regnskog Tropisk regnskog En rik flora av bryofytter og epifytter er vanlig Foto: C. Melis Foto: US National Oceanic Atmospheric Adm. Foto: C. Melis
7 Temperert regnskog Tropisk Regnskog En lang våt vinter/vår, tørr og tåkete sommer. Store forskjeller mellom dag- og natttemperatur. Jungelaktig utseende, men epifytter, bregner og moser er mer vanlig enn lianer. Evigrønne nåletrær og noe løvskog er de dominante treslagene. Det meste av dyrelivet lever på skogbunnen. Jevn årlig fordeling av nedbør, to regnsesonger og to tørre sesonger. Varm temperatur med små årlige forskjeller. Typisk jungelutseende med tykke lianer som dekker trærne. Evigrønne løvtrær (palmer, bambus, bregner, etc.) er de mest vanlige trærne. Det meste av dyrelivet lever i trekronene. Foto: Arnodd Håpnes Foto: Riccardo Innocenti
8 Temperert regnskog I verdenssammenheng, er temperert regnskog en sjelden biotop, bare 2-3 prosent av temperert skog kan klassifiseres som temperert regnskog.
9 Temperert regnskog Tempererte regnskoger akkumulerer og lagrer mer organisk materiale enn noen annen skogstype (inkludert tropisk regnskog).
10 Temperert regnskog Produktiviteten av nærliggende marine økosystemer blir forbedret ved at næringstoffer og organisk materiale vaskes ut i elver og bekker som renner ut i havet.
11 Forekomster av temperert regnskog i verden Skogen er som oftest lokalisert på vestvendte sider av fjellkjedene
12 Temperert regnskog: Neoarktisk økosone Langs Stillehavskysten av Nord-Amerika (Kanada og USA) finnes den største tempererte regnskogen på kloden. Den strekker seg fra Alaska til nordlige delen av California.
13 Temperert regnskog: Neotropisk økosone I Chile og Argentina er de tempererte regnskogene lokaliserte langs stillehavskysten av Sør-Amerika, på vestvendte fjellsider av den sørchilenske kyststripen og Andesfjellene.
14 Temperert regnskog: Oseansk økosone Forekomster av temperert regnskog i Australia. Temperert regnskog, langs nordkysten av den sørlige delen av New Zealand.
15 Temperert regnskog: Boreal økosone Store deler av den tempererte regnskogen i Nordvest-Europa (Skottland, Irland, Norge, Island) er i dag ødelagt. Temperert regnskog i Georgia og Tyrkia finnes rundt sørøstre hjørnet av Svartehavet.
16 Boreal regnskog i Norge De boreale regnskogene eller kystregnskogene er utbredt i områder hvor årsnedbøren er større enn 1800 mm og hvor den er relativ jevnt fordelt gjennom året. Ǻrsmiddeltemperaturen ligger fra ca. 5 til 12 C. Sommertemperaturen er relativt lav (julitemperaturen er mindre enn 16 C). Vinterforholdene er milde, og bakken er snødekt bare i korte perioder.
17 De boreale regnskogene: unike lavarter Trærne har mye lav på stammene og på greinene. Noen lavarter har hele sin europeiske hovedutbredelse i de norske boreale regnskogene, som for eks. gullprikklav, granfiltlav, rund porelav, trådragg Lavsamfunn Granfiltlav Gullprikklav Foto: Arnodd Håpnes
18 Trusler Hogst Oppdyrking og bygging av vei og industri har også bidratt til å ødelegge mange områder. Dette forandrer flyten av næringsstoffer og vann Foto: US Fish and Wildlife Service Hva kan vi gjøre? Verning, selektiv hogst...
19 250 registrerte lokaliteter med kystregnskog i Midt-Norge Ligger spredt fra Agdenes i Sør- Trøndelag til Rana i Nordland. Oftest finner vi områdene der det er et nettverk av bekker, på marine avsetninger fra istiden (ravinelandskap), i bekkedaler, i fosserøyksoner, eller nordøstvendte lier. Disse områdene tørker ikke ut selv i de tørreste somrene.
20 Prosent av kystregnskog i Norge Norge har et internasjonalt ansvar for å verne disse unike områdene og de mange sjeldne artene som vokser her. 20 km 2 (0.5 %) av produktiv skog er registrert som boreal regnskog, men bare 8 km 2 av disse er vernet i Norge. 99.5% 0.5% boreal regnskog skog 60% 40% boreal regnskog andel vernet boreal regnskog
21 Flatehogst har redusert skogtypen med prosent de siste 60 årene! Det er estimert at regnskog kan utgjøre ca 13 % (768 km 2 ) av produktivt skogareal (5940 km 2 ) i regionen. Reduksjon av boreal regnskog sq km Foto: US National Oceanic Atmospheric Adm. Ǻr
22 Kravfulle og sjeldne lavarter klarer ikke å overleve Noe av lavartene har hatt en registrert tilbakegang på nesten 90 %. Hogst og grøfting har ført til at de lokale fuktighetsforholdene endres. De kravfulle lavartene greier ikke å overleve her. Lavartene klarer heller ikke å etablere seg i den nye og mye tørrere skogen som vokser opp. Hverken skogbrukspraksis eller lovverk sikrer mot ødeleggende inngrep.
23 Med dagens reduksjonshastighet vil de ikke verna områdene være borte om 20 år Bare 26 av omkring 250 kjente kystregnskoglokaliteter er vernet! WWF mener at alle kjente kystregnskoglokaliteter med internasjonal, nasjonal og regional verdi må vernes.
24 WWFs prioriterte områder for raskt vern Verdens nordligste kystregnskog er Øverengsmoen i Hemnes, Nordland. Her lever bl.a. rødlisteartene trådragg og fossenever og en nordøstlig utpost av gullprikklav. Øverengsmoen (Nordland)
25 WWFs prioriterte områder for raskt vern Strengvatnet i Brønnøy, Nordland er en godt utvikla og internasjonalt verneverdig kystregnskog. Europas rikeste forekomst av den trua arten granfiltlav samt en rekke andre kystregnskogarter. Funn av svært sjeldne og tidligere ubeskrevet skorpelaver. Strengvatnet (Nordland)
26 WWFs prioriterte områder for raskt vern Stordalen i Flatanger, Nord-Trøndelag. Nasjonalt verneverdig. Funn av den uvanlige arten rund porelav samt trådragg, gullprikklav og en ellers godt utvikla lavflora. Stordalen (Nord-Trøndelag)
27 WWFs prioriterte områder for raskt vern Haugtjørna Gammelsetra, Roan i Sør-Trøndelag, med mye lauvtrær og rike vegetasjonstyper. Den største og mest varierte kystregnskogen på Fosenhalvøya. Haugtjørna Gammelsetra (Sør-Trøndelag)
28 WWFs prioriterte områder for raskt vern Murudalen i Bjugn, Sør-Trøndelag. Kystregnskog med mange lauvtrær og rødlistearter. Skogområdet er prega av intakte økologiske prosesser. Murudalen (Sør-Trøndelag)
29 Konklusjon Norge har et internasjonalt ansvar for den nordlige regnskogen fordi den bare finnes her. Noen arter har sine europeiske hovedutbredelse i disse skogene. WWF krever derfor hogststans i alle lokaliteter med regnskog inntil et tilfredstillende nettverk med verneområder er på plass.
30 Dette unike artsmangfodet har vi et internasjonalt ansvar for å verne! Foto: Arnodd Håpnes
Skogforvaltning i Norge
Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder
DetaljerSkogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF
Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring
DetaljerGammelskog - myldrende liv!
Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,
DetaljerSkogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF
Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.
DetaljerHøringsuttalelse til konsesjonssøknad og KU for Namsos - Roan
Natur og Ungdom Torggata 34 Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO Norges vassdrags- og energidirektorat v/ Siv Sannem Inderberg Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 15.02.08 Høringsuttalelse til konsesjonssøknad
DetaljerRaviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,
Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,
DetaljerPublisert WWF-Norge, april 2004 Første opplag. Tittel WWFs verneplan for å bevare Norges fantastiske skognatur
1 Publisert WWF-Norge, april 2004 Første opplag Tittel WWFs verneplan for å bevare Norges fantastiske skognatur Copyright Ettertrykk anbefales oppgi kilde Rapporten kan lastes ned fra www.wwf.no/core/pdf/wwfs_skogsverneplan_2004.pdf
DetaljerNOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune
NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som
Detaljerregnskog i Midt-Norge Registreringer
regnskog i Midt-Norge Registreringer Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning 1997: Boreal regnskog i Midt-Norge. DN-rapport 1997:2. Forsidebilde: Boreal regnskog, Dølaelva naturreservat Foto:
DetaljerGeografi. Grunnskole
Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerMelding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.
Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere
DetaljerLevende skoger... naturarv for framtida
Levende skoger... naturarv for framtida 1 Levende skoger... - naturarv for framtida Gamle kragg-furuer blir sjeldnere og sjeldnere å se i våre skoger. Frodig edellauvskog er Norges mest artsrike naturtype.
DetaljerSkog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Skog Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/skog/ Side 1 / 7 Skog Publisert 10.03.2016 av Miljødirektoratet En tredel av fastlandet i Norge er dekt av skog. Vi finner mange arter
DetaljerHule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre
DetaljerBerøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB
Notat Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 29.01.2018 Opprettet LMB Innledning Viser til godkjenning av endring
DetaljerFrivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder
Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder Vedlegg: Kart og kort beskrivelse av områdene. Siden dette er en oppstartmelding, så er det en kort oppsummering av naturkvaliteter
DetaljerLitlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund ***
LOKALITET31 : KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M7ll) VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EffiNDOMMER: Litlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund
DetaljerSkogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad
Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i
DetaljerNaturindeks - kunnskap og politikk
Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport
DetaljerFAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal
13/95 Barskog 10-07-95 10:14 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har
DetaljerVariasjon i norske terrestre systemer I
Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerKartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus
Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerSmåblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerKlimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene
Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn
DetaljerNordelva naturreservat - tiltak ved hytte - Ståle Brevik - Indre Fosen 172/3
Ståle Brevik Bukken Bruses veg 27 7056 RANHEIM Vår dato: 23.05.2018 Deres dato: 17.04.2018 Vår ref.: 2018/9713 Deres ref.: Nordelva naturreservat - tiltak ved hytte - Ståle Brevik - Indre Fosen 172/3 Det
DetaljerNaturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerStatus og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
DetaljerTopografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerVegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark
Vegetasjonsgeografi og biogeografi Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark Mål for de 4 timene: Time 1: Forklaringsvariable og teori bak biogeografiske mønstre Time 2: Verdens
Detaljer7. Verneplanen for barskog. Region Midt Norge
7. Verneplanen for barskog. Region Midt Norge Region Midt-Norge omfatter i forbindelse med verneplanen for barskog Sør-Trøndelag, Nord Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet. Det regionale barskogutvalget
DetaljerNotat: Ekspertmøte om Leinstrandkorridorens økologisk funksjon
Notat: Ekspertmøte om Leinstrandkorridorens økologisk funksjon Dato: 15.12.2014 Tilstede: Torgeir Nygård (NINA), Vebjørn Veiberg (NINA), Per Arild Aarrestad (NINA), Per Gustav Thingstad (NTNU/VM), Kjersti
DetaljerGuide til Naturvernforbundet i Trøndelag og BioFoto Midt-Norges utstilling 2011 NATURVERNFORBUNDET BIOFOTO I SØR- OG NORD-TRØNDELAG MIDT-NORGE Utstillingen støttes økonomisk av: Fylkesmennene i Sør- og
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerFrivillig vern av skog i Agderfylkene. Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen
Frivillig vern av skog i Agderfylkene Gry Gasbjerg Engemyr Pål Klevan Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, miljøvernavdelingen Frivillig vern av skog en suksesshistorie Hovedmålet med å opprette verneområder
DetaljerKort beskrivelse av områdene.
Kort beskrivelse av områdene. Finsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune, utvidelse Finnsåsmarka er et av de fremste kalkskogområder i Norge, med en rekke sjeldne arter av planter og sopp, og har noen av
DetaljerNATUROMRÅDER. tundra ørken steppe. regnskog
NATUROMRÅDER tundra ørken steppe regnskog 1 Naturområder På planeten jorda er det mye liv både i lufta, på land og i havet. Disse stedene kaller vi biosfæren. Biosfæren deler vi opp i ulike biomer. Biomer
DetaljerVann som økosystem Hvorfor?
Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,
DetaljerEVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN
Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Kopi: asbjorn.tingstad@dirnat.no Oslo, 29.05. 2008 EVALUERING AV FRIVILLIG VERNORDNINGEN Vi viser til invitasjon til høring om evaluering av Frivillig
Detaljer9. Forklaring av ord og uttrykk
9. Forklaring av ord og uttrykk Bonitet: Boreal: Eksposison: Epifytt: Fellskog: Frede: Gen: Gen-bank: Hogstklasse: Hogstmodenhet: mpediment: Klimaks: Kontinuitet: Kryptogam: Pionertrær: Plantesamfunn:
DetaljerHagelupin stor og flott, men ødelegger mye
1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor
DetaljerPrimærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
DetaljerNaturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 21.11.2018 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
DetaljerHvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?
Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Bård Øyvind Bredesen biolog / naturforvalter Bymiljøetaten, Oslo kommune Utfordring 1: Små, lite varierte og oppdelte naturområder med påvirket
DetaljerVegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk
Riksem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Riksem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5765)
DetaljerLitt grå i gjellene. www.steen-hansen.no
Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerNaturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud
Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues
DetaljerJanuar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?
Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka
DetaljerStorlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.
Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
Detaljer7.20 Verran kommune, Nord-Tr~ndelag
7.20 Verran kommune, Nord-Tr~ndelag LOKALITET 170 - LAUVHOLET Verdi: *S Areal: 20 dekar Inventert: 28.X1.1995 av GG Øk-kartblad: CQ 140-4 M-71 l blad: 1623 11 Sentralpunkt: PR 029 990 (WGS) Lokaliteten
DetaljerHva sier den nye rødlista?
Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum
DetaljerSuksesskriterier for sikring av naturmangfold
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
DetaljerNaturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe,
Naturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe, savanne, regnskog, ørken 1 NATUROMRÅDER bilder tundra ørken
DetaljerVilleple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.
Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerArtsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen
Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger
DetaljerAgenda. - Et tilbakeblikk på 2012. - Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014
Marknaðarútlit fyri alivinnuna í 2013 Markedsutsikter - Atlantisk Laks 2013 v/ Ragnar Nystøyl Havbrukskonferansen 2013, Torshavn 22. Februar - 2013 Agenda - Et tilbakeblikk på 2012 - Færøyene - Sett i
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
DetaljerLundevatnet Verdi: 0
Lundevatnet Verdi: 0 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Flekkefjord Inventør: THH Kartblad: 1311 I Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal
DetaljerNye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling
Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling Videre arbeid 2016 NVE ønsker å se på egne rutiner - fortløpende Oppdatering av veileder 3/09 før feltsesongen
DetaljerNaturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune
Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus
DetaljerHvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?
Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Bård Øyvind Bredesen biolog / naturforvalter Bymiljøetaten, Oslo kommune Utfordring 1: Små, oppdelte og lite varierte naturområder med påvirket
DetaljerBoreal regnskog/kystgranskog
Boreal regnskog/kystgranskog på Fosen i Sør-Trøndelag!!! Rapport 2013-33 !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Forsidebilde Boreal regnskog med uvanlig høyt innslag av gamle og grove trær av osp og rogn ved Bjørbugen
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerSKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --
SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om
DetaljerMiljøvernavdelingen. Kalklindeskog. - en utvalgt naturtype - 1
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Kalklindeskog - en utvalgt naturtype - 1 Kongen på kalkberget. En mangestammet gamling med en avknekt, grov stamme. Fra Bjerkås ved Slemmestad i Asker.
DetaljerStatus og nyheter - verneområdeseksjonen. Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum
Status og nyheter - verneområdeseksjonen Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum Skogvern Status frivillig vern 77 områder med ca. 165 km 2 prod.skog er så langt vernet
DetaljerInfeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
DetaljerDen lille håndboka om HULE EIKER
Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær
DetaljerGrøntområder i Åsedalen
NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan
DetaljerFrognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.
Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger
DetaljerHøringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve
DetaljerFjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo
Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerNaturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,
Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill
DetaljerInnspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 cpedersen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033
DetaljerMiljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson
Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,
DetaljerHavets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?
Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse
DetaljerReferansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Ostavatnet sør 3 Referanse: Gaarder G. 2015. Naturverdier for lokalitet Ostavatnet sør, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerNaturverdier ved Linnom i Tønsberg
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg
DetaljerFAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerProsjektområde Ytre Oslofjord
Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober
DetaljerNye krav til FSC CW. Nasjonal risikoanalyse - NRA. Erling Bergsaker Skog og tre 2018
Nye krav til FSC CW Nasjonal risikoanalyse - NRA Erling Bergsaker Skog og tre 2018 FSC i Norge I Norge møter vi FSC krav på 2 måter: FSC Controlled Wood (CW). Størrelsesorden 70 % av alt virke. Full FSC
DetaljerFjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,
Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerOppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012
Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2012-44 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland oppdatert faggrunnlaget for rikere
DetaljerDagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn
Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål
DetaljerNaturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.
Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.
Detaljer