FHF seminar Merking og sporing Gardermoen

Like dokumenter
MERKING AV SMOLT, TEKNOLOGIMULIGHETER FOR RØMLINGSSPORING MERKING AV SMOLT, TEKNOLOGIMULIGHETER FOR RØMLINGSSPORING

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Publisering av vitenskap om negative effekter av lakseoppdrett

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

en unik og nødvendig konstruksjon

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Status overvåking av rømt laks Terje Svåsand

Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse

Genbankbasert Kultivering

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Villaksens krav til oppdrettslaksen

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Høringssvar til utkast til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015

Hva vet vi om effekten av kultivering?

Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår

Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon implementering Sjømatdagene Per Dag Iversen

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

STATUS FOR NORSK VILLAKS

SVOLVÆR. Verdiskaping i kystsonen Forskning, forvaltning og kunnskapsbehov. Thon Hotell Lofoten, Svolvær, torsdag 7. og fredag 8.

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2016

Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås

Søknad (kortfattet prosjektbeskrivelse) sendes til med kopi til

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2017

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015

Handlingsplan 2015 Næringsnytte gjennom handling

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Rogaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Hvordan spore fisk tilbake til settefisk- og sjøanlegg basert på naturlig forekommende geokjemiske sporelement i fiskens skjell.

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Hordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016


STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Workshop juni 2011 Fangstbasert Akvakultur

HØRING FORSKRIFT OM UTFISKING AV RØMT OPPDRETTSFISK

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2014

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Fredag 5. september 2014 kl. 09:00. Landbruksdirektoratet. Møte nr. 3/2014

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Teknologi og teknologibruk angår deg

Beredskap og tiltak etter rømming

Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

TEKMAR 2015 Kjølstrekking for årets konferanse Dopet på høy laksepris kan økte produksjonskostnader og grønnere profil skape innovasjon?

Høring om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk.

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue

Kunnskapssenteret har som formål åbidra til:

Store programmer som virkemiddel

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljø i fokus- dette jobber vi med i FHL Miljøseminar Florø Trude H Nordli, Rådgiver miljø og marine arter

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1

Deres ref: Vår ref: 2007/16761 Dato: Org.nr: Til fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Vanndirektivet og kystvannet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

Prognosebasert kvotefiske -bedre og mer forutsigbar forvaltning i elv? Torstein Rognes

BioSort Fiskefelle. Nytt, helautomatisk system for overvåkning og utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver, samt sanntids gytefisktelling.

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Sporing av rømt oppdrettsfisk. Øystein Skaala, Anne Grete Sørvik og Kevin A. Glover

Gytebestand i Sautso

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

FoU for en bærekraftig produksjon

Diskusjon forskningsbehov kvalitet laksefilet

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2018

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Troms 1

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Oselva (Molde) høsten 2015

Transkript:

FHF seminar Merking og sporing Gardermoen 19.-20.11.2013 1

Sporing av rømt laks tilbake til lokalitet (TRACES) FHF/NFR prosjekt 542022 (2006 2008) Oppfølging «Merkeutvalget» i FiDir (2004) Så på: DNA mikrosatelitter SNP genotyper (punktmutasjoner) Fettsyrer og stabile isotoper Sporelement-analyser Viste at det kan være praktisk mulig å identifisere opphavet til rømt laks, forutsatt at man følger prosedyrene for foreslått av Merkeutvalget.

FHF utlysning 2011 totalt 17 mill NOK Beredskapsmodellen har svakheter Treffsikkerhet til enkeltlokalitet / eier av laksen ikke god nok Ny kunnskap, særlig genetisk, gir nye muligheter FHF lyste derfor ut midler til FoU om merking og sporing, endte etter uavhengig evaluering i regi av Forskningsrådet med: To prosjekt om fysisk merking / fiskevelferd To prosjekt om genetiske sporingsmetoder To prosjekt om sporing basert på tilsetting av sporelementer 5

Fra utlysningsteksten Utlysning Målsettinger: Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) vil bidra til at det så snart som mulig 1) er mulig med høy sikkerhet å identifisere om en laks er en rømt oppdrettslaks eller en villaks, om mulig uten innsending av prøver til laboratorium eller lignende, og 2) at oppdrettet laks raskt og med høy sikkerhet kan spores tilbake til eier og/eller oppdrettslokalitet. FoU for fangst av rømt oppdrettslaks er ikke tema for denne utlysningen. Utlysning skjer både i Norge og internasjonalt. Økonomisk ramme fra FHF er på inntil 15 millioner kroner totalt. Både FoU-institusjoner og bedrifter kan sende innspill. God og realistisk vurdering av prosjektets nytteverdi for næringen o Direkte nytteverdi relatert til utlysningens formål o Annen nytteverdi for næringen Prosjektinnspillet må beskrive tydelig hvordan følgende kan oppnås (alle eller enkelte av punktene) hvis prosjektet gjennomføres: o Tilnærmet 100 prosent sikker mulighet for å skille oppdrettslaks fra villaks, om mulig uten bruk av laboratorieanalyser eller lignende som krever innsending av prøver fra fisken Kritisk evaluering av mulige feilkilder, risiko for feil og hvordan disse kan reduseres mest mulig må inngå i prosjektinnspillet o Tilnærmet 100 prosent sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks tilbake til eier og helst lokalitet Kritisk evaluering av logistikk, mulige feilkilder, risiko for feil og hvordan disse kan reduseres mest mulig må inngå i prosjektinnspillet 6

Noen kriterier (presentert av FHL) Felles metode Må kunne integreres i allerede eksisterende arbeidsoperasjoner Ikke representere en HMS-, mattrygghet-, dyrevelferds- eller miljørisiko Ferdig merket fisk til minimum av kostnad. Noen metoder kan ha merverdi og dette må tas inn i vurderingen. Merkemetoden skal være sikkert ift rett identifikasjon og systemet må inngi integritet og tillit Merketeknologien skal ikke kunne kopieres/misbrukes En eller flere merkemetoder kan i sum tilfredsstille minimumskravet

HI ble invitert for å holde presentasjon om «Beredskapsmetoden» De som arbeider med hadde ikke anledning til å delta, men sendte følgende kommentar «Vi takker for invitasjon til seminar om merking og sporing av laks. Som du vet har vi jobbet med disse problemstillingene nokså lenge, og alt i 2008 publiserte vi internasjonalt verdens første vellykkete sporing av rømt oppdrettslaks ved hjelp av DNA markører. Vi har vist at sporing i mange tilfeller, ikke alltid, kan gjøres ved hjelp av en stand-by metode med DNA markører. Underveis har vi også utført utredninger av merking og sporing av rømt laks for fiskeriforvaltningen. I dette utredningsarbeidet fremkommer det, basert på kriterier næring og forvaltning stiller til merkesystem, og utfra hensikten med merking, at utfordringer knyttet til logistikk og økonomi er så omfattende at med unntak av stand-by metoden basert på DNA identifisering, er det lite sansynlig at noen av de igangsatte prosjektene vil resultere i implementerte metoder..» 8

Annen nytteverdi Avlsarbeidet Forskning Helse Kvalitet Fôringsoptimalisering Produktverifisering 9

Velkommen, bakgrunn, målsetting Bruksområder for merking og sporing, eksempler fra næring og forskning - Uttak av fisk og statistiske utfordringer - Genetisk sporing i verdikjeden forbi oppdrettsfasen erfaring med Tilapia Kjell Maroni -FHF Paul Midtlyng Aquamedic Vidar Lund Salmar - Merking / sporing i avlsarbeidet Diskusjon Håvard Bakke SalmoBreed Ytre kjennetegn i videoregistrering og drivtelling Fenotypisk karakterisering LUNCH Fettfinneklipping, frysemerking og VIE Fettfinneklipping fiskevelferd Billedgjenkjenning brukt i elv Pause Anders Lamberg Skandinavisk Naturovervåking AS Øyvind Solem NINA/NTNU Atle Mortensen Nofima Melanie Andrews NVH Bernt Saugen Biosort AS Lesing av skjell Geoelementer naturlige variasjoner mellom vassdrag Snutemerking Coded Wire Tag (CWT) Diskusjon MIDDAG Harald Sægrov - Rådgivende biologer Vidar Moen - Veterinærinstituttet Trondheim Jim Roger Nordly Europharma Overview of geochemical marking techniques Sporstoffer tilsatt via fôret Otolith fingerprinting with geochemical markers by vaccination Otolith fingerprinting with geochemical markers by maternal transfer Steve Swearer UoMelbourne Magny Thomassen UMB Fletcher Warren-Myers UoMelbourne Fletcher Warren-Myers UoMelbourne Otolith fingerprinting with geochemical markers by egg immersion Oppsummering og anvendelse i næringen Fletcher Warren-Myers UoMelbourne Per Gunnar Fjelldal - HI Diskusjon PAUSE SNP-basert sporing Mikrosatelitt-basert sporing Diskusjon LUNCH Randi Krontveit NVH Matthew Kent UMB/Cigene Celeste Jacq Nofima 10