Referat - 12. oktober 2016 Møte i Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Kerry Agustsson (Miljødirektoratet) Møtested: Miljødirektoratet, Helsfyr, Oslo Dato: 12. oktober 2016 Side 1 av: 6 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Alle presentasjonene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. Møtet fram til 12.00 var møte mellom nasjonal referansegruppe og direktoratsgruppen (dagsordens punkter 1 og 2), se eget referat fra dette. 3. Velkommen/oppstart møte direktoratsgruppen Dagsorden for møtedagen ble godkjent. Referat fra 20. april ble godkjent. 4. Sektorenes arbeid med å styrke kunnskapsgrunnlaget for å sikre bedre beslutningsgrunnlag i neste runde Jon Lasse Brattli, Miljødirektoratet innledet om pågående arbeid med overvåking økning av midler til basisovervåking og operasjonalisering av regionale overvåkingsprogram. Se presentasjonen for detaljer. Det bør bestrebes å ha felles programmer for flere sektorer der det kan legges til rette for det. En ny modell for representativ overvåking er under utarbeidelse. Runde med sektorene: NVE v/eirik Bjørkhaug: NVE har hatt en omstrukturering i arbeidet med vannforskriften og har styrket bemanningen, både regionalt, nasjonalt og på europeisk nivå. På denne måten vil man styrke kunnskapen til NVE i arbeidet. Det er et forbedringspotensial når det gjelder data på vannkraft, videreutvikling av vann-nett, hjemmelspålegg og konsesjoner. Man vil også jobbe med konsesjonssaker. Vannkraftsaker har blitt omtalt en del, og man må også se på andre områder hvor NVE har tiltak. Inger Staubo tilføyer at en del tiltak som NVE jobber med er ikke alltid registrert i planene og vann-nett. Der NVE er en del av en større, sammensatt problemstilling vil det samarbeides med andre sektormyndigheter. 1
Vegdirektoratet v/ola Rosing Eide presenterte vegsektorens arbeid med styrking av kunnskapsgrunnlaget. Se presentasjonen for detaljer. De har hatt et FoU-program NORWAT som bidrar med en del ny kunnskap om innhold og påvirkning av vann fra vei til resipient. Sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anleggs- og driftsfasen er også utredet. Innsjøundersøkelser er også utført, og vil fortsette framover. Prosjektrelaterte undersøkelser utføres også ved utbygging, og her er Vannmiljø til stor hjelp for å samle informasjon og resultater. (Se presentasjon). Landbruksdirektoratet v/johan Kollerud presenterte hvilke kunnskapshull som skal tettes. For å styrke kunnskapsgrunnlag iverksettes forskning og FoU, RMP midler brukes nasjonalt og regionalt, og det arrangeres fagsamlinger og nettverksdager for aktører. (Se presentasjon). Kystverket v/elisabeth Voldsund Andreassen: Kystverket har ikke myndighet til å pålegge eiere av havn, molo og mudring problemkartlegging eller avbøtende tiltak. Ved nye inngrep i sjø, som kan påvirke sikkerhet og fremkommelighet, vil myndigheten etter havne- og farledsloven kunne vurdere å stille krav om undersøkelser i tilknytning til det enkelte tiltak. Som eier av deler av infrastruktur i statlige fiskerihavner vil Kystverket ta ansvar for å øke kunnskap om påvirkning fra relevante anlegg. Kystverket vil derfor vurdere hvor det skal prioriteres å ta fysiske prøver i dialog med Fylkesmannen. Kystverket ønsker et samarbeid med andre relevante direktorater for å supplere basisovervåkingen i sjø, da vannkvaliteten i de enkelte vannforekomstene er svært viktig også med hensyn til nye fremtidige inngrep i sjø. Kystverket skal sørge for at alle prøver som tas i forbindelse med nye egne aktiviteter eller inngrep i sjø tilpasses vannforskriftens krav og meldes inn som en del av kunnskapsgrunnlaget. Kystverket har et sektoransvar for sjøtransport og havn med hensyn til miljø, og vil derfor bidra til økt kunnskap om påvirkningen fra maritim infrastruktur. Lene Røkke Mathisen la til at det skal iverksettes FoU som ser på hvilken påvirkning fysiske strukturer har på biologisk kvalitetselementer. Et formål for resultatet blir å bruke det som intern veiledning, samt at det kan brukes i prosjektene under direktoratsgruppen. Miljødirektoratet v/torfinn Sørensen (vannkraft): Tiltaksrettet overvåking vil bli satt i gang ettersom pålegg gis. Det er uklarhet i hvilke type påvirkning som har størst innvirkning i en vannforekomst, og det oppleves at regulantene er bevisste på dette. Miljødirektoratet kan ikke pålegge regulanter overvåking knyttet til påvirkning som regulanten ikke har ansvaret for, og ønsker derfor samarbeid med f.eks. fiskeri og landbruk i slike tilfeller. Det stilles krav om at resultater legges inn i Vannmiljø.no, men dette skjer i altfor liten grad. Miljødirektoratet v/marit Jerpseth (industri): Ca. 130 bedrifter har fått nye pålegg om overvåking, utført i 2014, som oppfølging av vannforskriften. Kriterier ble satt ut ifra hva slags utslipp bedriftene har og tilstanden i vannforekomstene. Miljødirektoratet har gått gjennom resultatene, og ser at noen steder er det god tilstand, andre steder er det er dårlig, men det skyldes ikke industrien. Disse overvåkes videre. Ca. halvparten har dårlig tilstand på grunn av industri disse må man jobbe videre med i samarbeid med Fylkesmannen, og bedriftene kan få pålegg om å utrede tiltak for å redusere utslipp. Det innhentes mye data som blir grunnlag for å jobbe videre med tiltak. Vannregionmyndighetene v/katrine Erikstad. Det er Fylkesmannen som jobber med overvåking. I Nordland har man tildelt kr 100 000,- til problemkartlegging i vannområdene, som vil brukes i samråd med Fylkesmannen. Avløpsproblematikk har fått fokus. 2
Fiskeridirektoratet v/henrik Hareide: En del forskningsprosjekter på påvirkninger i kystvann pågår nå i regi av Havforskningsinstituttet. En rapport om havbruksnæringen kommer én gang i året. Fiskeridirektoratet har kjørt en stor prosess på å validere strømmodeller i kystvann, og gå bedre forståelse av partikkelspredning for å lage en nasjonal strømkatalog. Når det gjelder rømt fisk er man i det 3. året på overvåkingsprogram, med en ramme på 10 millioner kr. 160 vassdrag blir overvåket. Man har begynt å pålegge overvåking og uttak ved rømming, og det skal settes i gang overvåking i sjø for å se på spredning av rømt fisk i sjø (utføres av NIVA). Det er også innført myndighetspålagt overvåking. Med tanke på utslipp er MOM-veilederen revidert, og har blitt et bedre instrument for å vurdere akvakultur, men dårligere for å vurdere tilstand. Lovverk knyttet til regulering av bruk av legemidler er sendt på høring. Det pågår en stor revisjon av bunnfauna-indeks, som skal gi et bedre grunnlag for å forstå naturtilstand. På fremmede arter skjerpes kravene til tiltak på anlegg som driver med fremmede arter, men et overvåkingsprogram er ikke på plass her. Mattilsynet v/morten Nicholls: Drikkevannskilder overvåkes noe. Bjarne Bjørshol supplerer med at Mattilsynet ser på denne oppgaven som en del av en større pakke med vannforskriftsarbeidet. På linje med Fiskeridirektoratet foregår en del forskningsprosjektet, især tilknytning til lakselus. En ukentlig oppdatering for alle lokaliteter er åpent tilgjengelig på nett. Ambisjonsavklaring vil påvirke hvor man fokuserer arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget. Helga Gunnarsdottir, Miljødirektoratet la til at kommunene også har en viktig rolle på overvåking, og inngår ofte i spleiselag med Fylkeskommunene og Fylkesmannen. Det er potensiale for samhandling med andre sektorer i disse tilfellene. Henrik Hareide, Fiskeridirektoratet understrekte viktigheten av rolleavklaring i dette arbeidet, særlig knyttet til samarbeidet mellom fylkesmannen og andre sektormyndigheter regionalt. 5. Sektorenes arbeid med å følge opp miljømålene i de godkjente vannforvaltningsplanene, og forslagene til tiltak i de vedtatte tiltaksprogrammene Helga Gunnarsdottir, Miljødirektoratet, innledet om gjennomføringen. Se presentasjonen for detaljer. Forutsetningene for tiltaksgjennomføringen innebærer at sektormyndighetens ansvar for lovverk og virkemidler står fast, og at vedtak treffes av ansvarlig myndighet. Det er viktig å holde vannregionmyndigheten oppdatert ved tiltaksgjennomføring og eventuelle endringer, samt ved revidering av plan og tiltaksprogram. Henrik Hareide, Fiskeridirektoratet understrekte at man må være konsistente regionalt og at det kan synes som om Fylkesmannen i enkelte regioner ikke forstår sin rolle. Line Fjellvær, Miljødirektoratet svarte at sektormyndighetene også må ta initiativ her, og ikke bare vente på at Fylkesmannen tar kontakt. Videre har sektormyndighetene muligheten til å avvise tiltak som står i Vann-nett, men det er viktig at dette begrunnes. Kristin Uleberg, VRM Agder foreslo at rapporteringen tas opp ved en senere anledning. 3
Runde med sektorene: Mattilsynet v/morten Nicholls: Mattilsynet jobber med å få oversikt over tiltak i tiltaksprogrammene. Vannregionmyndighetene/fylkeskommunene v/kristin Uleberg: Fylkeskommunene har noe ansvar for tiltak, og spesielt veiledningsansvar ovenfor kommunene som det jobbes en del med. Fylkeskommunen har ansvar for fylkesveier, men det er begrenset tiltak her. De er tatt med i handlingsprogrammene i enkelte vannregioner/fylker. Det bør være mer fokus på dette. Fiskeridirektoratet v/henrik Hareide: Fiskeridirektoratet har få tiltak i tiltaksprogrammene. Generelt for rømt fisk vil det utføres uttakstiltak, enkelte aktører pålegges også å ta ut fisk der det er akutt fare for rømming. For organiske belastning vil man ha sterkere krav for brakklegging for å sørge for at vannforekomsten henter seg inn igjen, strømmodeller vil bidra til en bedre oversikt over dette, og det jobbes med bedre krav til kobber. Det stilles også strengere krav til fremmede arter, da man ønsker å hindre svartelistede arter i å spre seg. Miljødirektoratet v/line Fjellvær: Miljødirektoratet har en rekke områder hvor sektoransvaret berøres av planene. (Se presentasjon). Miljødirektoratet v/torfinn Sørensen: Det vil lages en oppfølgingsplan for bruk av naturforvaltningsvilkår i prioriterte vassdrag, som sjekkes ut med NVE. Signaler gis til Fylkesmannen i neste uke. Det er behov for å lage en forenklet veileder for små anadrome vassdrag. I neste uke presenteres en beta-versjon av påleggsregisteret, dette skulle gjerne vært koblet på konsesjonsregisteret. Innføring av standard vilkår i alle konsesjoner er under utredning, og vurderes av Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet. Det pågår dialog med NVE om hvem fremmer saker for å kalle inn til revisjon, og man må sørge at kravene som fremmes er å tråd med planene. NVE v/eirik Bjørkhaug: NVE har sett på listene i godkjenningsdokumentene. Det er flest revisjonssaker, de aller fleste vannforekomstene med miljømål for 2021 er saker som allerede er i prosess. Nødvendig hjemmel må være på plass innen utgangen av 2018. Vedlegg 3 listen i godkjenningsdokumentene blir en større jobb flere sektormyndigheter har hjemmel til å pålegge disse tiltakene. Det bli viktig med dialog på dette. De vannforekomstene som ikke står på listene er det mer usikkert med. Kystverket v/elisabeth Andreassen: Kystverket jobber kontinuerlig med sjøsikkerhetstiltak og beredskap mot akutt forurensning som vil bidra til å forebygge/hindre forringelse av vannkvalitet. Kystverket skal også anvende vannforskriften 12 og naturmangfoldloven ved egne nye inngrep i form av farledstiltak og navigasjonsinnretninger. Der havn, molo og mudring er en vesentlig påvirkning mener Kystverket at det skal være en SMVF med dagens tilstand som miljømål. Dette fordi det i svært liten grad er aktuelt med avbøtende tiltak. Det er i hovedsak satt inn problemkartlegging som tiltak i alle tilfeller hvor havn, molo og mudring er satt til å ha ukjent til vesentlig påvirkning. Kystverket vil vurdere nærmere i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig med fysiske prøvetaking. Landbruksdirektoratet v/johan Kollerud: Fylkesmannen og kommunene er sektormyndighet, og det er disse som følger opp tiltak i særlig grad. Fylkesvise regionale miljøprogram (RMP) utarbeides som er skreddersydd for de utfordringene hver region har. Nasjonale miljøprogram lages for 5 år om gangen, og et nytt program skal være ferdig i 2017 nye regionale program 4
lages med utgangspunkt i dette, og skal være ferdig i 2018. Det jobbes også med bedre kartløsninger. Kontakt med Fylkesmannen og fagsamlinger er viktig i oppfølgingsarbeidet. KS v/berit Aarsnes: Det er mange tiltak hvor kommunene er ansvarlige, og det blir krevende å følge opp tiltakene. Noe inngår i vanlig drift. KS vil være flinkere til å følge opp vannområdene og kommunene, og styrke sin organisering knyttet til vannforvaltningen. KS har en avtale med Klima- og miljødepartementet om å ha et møte for å drøfte vannområde-organiseringen og arbeidet. Vegdirektoratet v/ola Rosing Eide: Vegdirektoratet jobber med budsjettprosessen opp mot NTP 2018-2021 (finansieringsdelen). Tiltak i tiltaksprogrammene spilles inn. Tiltak som ikke kommer inn vil ikke bli gjennomført. Dette gjelder ikke nye prosjekter, som vurderes etter fastsatte miljømål og 12. Det er forskjell på tiltak som går på investeringer og tiltak som går på vedlikehold, f.eks. kulverthindringer. Her er det en mulighet for samordning, f.eks. tiltak i kulverter hvor det innføres minstevannføring. 6. Informasjonspunkter Ingen kommentarer til oppdateringen av prosjektene som er på prosjekthotellet (sakspapirer). Prosjektene ble diskutert under evalueringsprosessen tidligere på dagen, og dette ble derfor tatt opp som tema under punkt 6. Evalueringen før lunsj avdekket et behov for å diskutere formålet og hensikten med prosjektene, og om er det prioritert riktig. Det ønskes mer, løpende informasjon fra prosjektene, og det er behov for mer ryddighet og bedre fremdrift. Det stilles spørsmål ved om kommunikasjonen mellom prosjektlederne er god nok, fordi det oppleves som om det er en del overlapp. Det er også noe uklart hva man ønsker skal være resultatet, og kan synes som om det er noe dobbelbooking på oppgaver. Anders Iversen, Miljødirektoratet foreslår at gruppene tar en ny diskusjon om prosjektstrukturen, både arbeidsform, fremdrift, og gruppering, i neste møte. Eirik Bjørkhaug, NVE føyde til at departementsgruppen kan komme med nye føringer i begynnelsen av neste år som kan ha betydning for arbeidet i prosjektene. Det er også viktig å gi informasjon om prosjektene til nasjonal referansegruppe framover. 7. Oppsummering og avslutning Møtene ble oppsummert. Det er notert et behov for å diskutere og utveksle erfaringer i bruk av 12, vurdere fremdrift og struktur av prosjektene, og jobbe videre med resultatene fra evalueringen av Miljødirektoratet som koordinerende. Det ble foreslått å ha et ekstraordinært møte i begynnelsen av 2017 for å diskutere noen av disse temaene videre. Nasjonal referansegruppe vil også bli invitert til dette møtet. Aktuelle tema er: Evalueringen av Miljødirektoratet som koordinerende. Herunder organisering og arbeidsform i prosjektene. Erfaringsutveksling om bruk av 12, 5
Miljødirektoratet sender ut forslag til møtedatoer og møtested for våren 2017. Møtet ble avsluttet kl.15:45 6
VEDLEGG: Deltakere i møte for Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 12. oktober 2016: Til stede i møte var: Fra direktoratene: Anders Iversen (leder, Miljødirektoratet) Kerry Agustsson (referent, Miljødirektoratet) Line Fjellvær, Torfinn Sørensen, Marit Jerpseth (Miljødirektoratet) Eirik Bjørkhaug, Carsten Jensen, Inger Staubo (NVE) Bjarne Bjørshol, Morten Nicholls (Mattilsynet) Henrik Hareide (Fiskeridirektoratet) Elisabeth Voldsund Andreassen, Lene Røkke Mathisen (Kystverket) Ola Rosing Eide (Vegdirektoratet) Johan Kollerud (Landbruksdirektoratet) Katrine Erikstad, Kristin Uleberg (Vannregionmyndighetene) Berit Aarsnes (KS) 7