Vanlige og sjeldne aldersforandringer Medisinsk oppfølging av voksne med MMC. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013



Like dokumenter
Forskningshjørnet. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud

Kort om ryggmargsbrokk

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Hva er Williams syndrom?

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Nettside:

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Juvenil Dermatomyositt

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Underernæring og sykdom hos eldre

Hvem er dette heftet beregnet på?

Pasientveiledning Lemtrada

Ryggmargsbrokk. Ryggmargsbrokk

SMERTESYNDROMER

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Helseprofil. Kontaktinformasjon Personnummer: Adresse: Postnummer: Poststed:

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk


MMC en sjelden tilstand

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

HYPOFYSESVIKT. Marianne Øksnes, LMS 2018

NOEN FAKTA OM RØYKING

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Naturfag for ungdomstrinnet

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Mestring av ryggsmerter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner


KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Del Hjertesykdommer

Fotterapi og kreftbehandling

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelse - Folkehelsearbeid

store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

Helse og helseutfordringer

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø



Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Å være voksen med NF1

Dag Mnd År Time Min Dato for utfylling Tidspunkt: Utfyllings nr.

Medisinske utfordringer ved akondroplasi

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager

Har du hjerteflimmer?

Disposisjon. Alder ingen hindring! Fysisk aktivitet og kroppslig. reservekapital hele livet. miljøbehandling for hvem? Om syn på personer med

Fallforebygging. Fagfag om fall

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Movember. Laget av Caroline, Henriette og Nina VG2 HE

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning

Transkript:

Vanlige og sjeldne aldersforandringer Medisinsk oppfølging av voksne med MMC Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013

Aldring Endringer skjer gjennom livet: -Kroppslig -Mentalt - i livssituasjonen vår Mange fellestrekk, men allikevel forskjellig fra individ til individ 13.06.2013 Marie Hoff

Vanlig aldring Starter i 20-årene Jevn og ubønnhørlig hastighet Gradvis reduksjon av organreservene til ca 50% v/ 70 års alder Reduksjonen fører ikke til sykdommer, men til økt sårbarhet for alle slags påkjenninger. 13.06.2013 Marie Hoff

Forventet levealder i Norge 83,5 år for kvinner 79 år for menn For 150 år siden var gjennomsnittlig levealder 50 år Vi lever lenger pga: spedbarnsdødelighet Levekår: hygiene, boligstandard, kosthold Vaksiner og behandling 13.06.2013 Marie Hoff

Dødsårsaker 2010: opplysninger fra Statistisk sentralbyrå Sykdommer i : Hjerte-blodåresystemet Lunger Nervesystemet og svulster 13.06.2013 Marie Hoff

Vanlig aldring Hva skjer? Muskulatur: mindre styrke og utholdenhet Nervesystemet: nedsatt følelse i bena, balanseproblemer, økende kognitive vansker Skjelett/ledd: beinskjørhet, slitasjeforandringer Hjerte-og blodårer: nedsatt kraft i hjerteslagene, tap av blodårenes evne til å utvide seg og trekke seg sammen 13.06.2013 Marie Hoff

Vanlig aldring Hva skjer? Hud: tynnere, tap av underhudsfett og elastisitet, dannelse av pigmentflekker Hår: mister hår, tynnere, grått Lungene: redusert pusteevne Fordøyelsen: langsommere, tendens til vektøkning Nyrer/urinveier: redusert funksjon Smerter: pga. muskel-skjelett forandringer, klem av nerve eller skader Psykisk/sosialt: mer ensomme? Redd? Deprimert? Får det bedre? 13.06.2013 Marie Hoff

Voksne med MMC Forandringer skjer i alle organer Noen skyldes MMC Noen skyldes livsstil Noen skyldes aldring 13.06.2013 Marie Hoff

Voksne med MMC De siste 40 årene økt overlevelse inn i voksenalder. Årsaker: tidlig operasjon av brokket shunting av hydrocephalus aktive blæreprogram

Generell oppfølging av helse for alle voksne Personer med MMC må også ha vanlig oppfølging: Vekt Blodtrykk Kolesterol Brystundersøkelse og celleprøve fra livmortapp Testikkelundersøkelse og sjekk av prostata Diabetes Kosthold Aktivitet Psykiske forhold

Voksne med MMC er sjeldne Det er: Lite forskning om oppfølgingen av voksne Manglende systematisk oppfølging 13.06.2013 Marie Hoff

Oppfølging MMC Et hovedmål: forebygge komplikasjoner: Shunt-infeksjoner Nyrebetennelser Nyresvikt Trykksår Beinbetennelse Amputasjoner

Nevrokirurgiske forhold Shunt 80-85% har shunt I voksen alder har mange stabil hydrocephalus Obs: sen shunt-svikt Symptomer: Akutt: hodepine, kvalme, oppkast. Gradvis: endring i kognitiv funksjon, tap av syn, endring i funksjon hender og fingre.

Nevrokirurgiske forhold Shunt Shunttyper: Drenasje til hjertet(ventriculoatrial): vanligst hos de >35 år. Drenasje til buken(ventriculoperitoneal) Oppfølging: Nevrokirurg hvert annet år Jevnlig synskontroll med sjekk av øyemuskler, syn og øyebunnen

Nevrokirurgiske forhold fasttjoret ryggmarg/tethered cord Kan erfare ny tjoring i voksen alder. Vanligste årsaker: Fall Ryggskade Tunge løft Vanlig fødsel

Nevrokirurgiske forhold fasttjoret ryggmarg/tethered cord Symptomer: Nye ryggsmerter Endringer i gangmønster Økt spastisitet Endringer i blære-og tarmfunksjon Behandling: Ofte avventende, medikamenter mot smerter, evt. operasjon

Nevrokirurgiske forhold Syringomyeli Hulrom i ryggmargen, utgått fra sentralkanalen Voksne kan utvikle syrinx langs hele ryggmargen. Symptomer: avhengig av beliggenhet av syrinx - tap av følelse og muskelkontroll i et bestemt område Utredning:MR Behandling: nevrokirurgisk vurdering, evt drenere væsken

Muskel-skjelettsystemet Ortopediske kirurgiske utfordringer: Plager fra tidligere innopererte staver i ryggen Beinbetennelser(osteomyelitt)

Muskel-skjelettsystemet Ortopediske kirurgiske utfordringer: Kroniske slitasjeforandringer = Artrose Forekomst: ca 10 % av befolkningen mellom 25-75 år. Hva skjer? Brusken på leddflaten blir tynnere og ujevn bein gnisser mot bein ledd blir stive og smertefulle smertefullt å bevege seg, nattsmerter

Muskel-skjelettsystemet Kroniske slitasjeforandringer = Artrose Årsaker: Ukjent, påkjenninger gjennom et langt liv, skade, brudd, overvekt Undersøkelse: Røntgen Behandling: aktivitet, fysioterapi, kirurgi

Hvorfor får personer med MMC plager fra muskel-skjelettsystemet? Muskulatur: mindre styrke og utholdenhet: - smerter Ledd: ujevn belastning: - smerter og sannsynlig tidligere utvikling av slitasjeforandringer Vanlige smerteområder: Rygg, hofter og ben uvanlig holdning/stilling ved forflytning Nakke, skuldre og håndledd- bruk av rullestol

Muskel-skjelettsystemet Behandling/Oppfølging: Årlig vurdering av forflytningshjelpemidler Revurdering av type forflytningshjelpemiddel: Når gå over til bruk av rullestol? Når er jeg for plaget av smerter? slitenhet? slitasjeforandringer? trykksår? Fysioterapi, trening i basseng Medikamenter

Beinskjørhet Osteoporose Generell informasjon En gradvis reduksjon i beinmassen er en del av aldringsprosessen Beinskjørhet innebærer at beinmassen er redusert til et nivå under en grenseverdi.

Beinskjørhet Osteoporose Generell informasjon Beinskjørhet innebærer at beinets styrke er svekket; blir mer porøst Dette er en risikotilstand Ingen symptomer før brudd Brudd er vanligst i: hofte, underarm og rygg Forekomst: 240000 personer på landsbasis 9000 hoftebrudd i året, 7/10 brudd rammer kvinner, økt risiko med alder for begge kjønn, kraftig økt risiko etter 70 år.

Beinskjørhet Osteoporose hos personer med MMC Økt risiko for brudd og lav beintetthet ved: Høyt brokknivå Redusert evne til forflytning Redusert fysisk aktivitet Høyere andel fett i kroppen Tidligere spontane brudd En følge av sykdommer Bruk av enkelte legemidler

Beinskjørhet Osteoporose Behandling Ingen studier på voksne med MMC og behandling for beinskjørhet Forebyggende råd: Inntak av Kalsium(1500 mg daglig) (ca 1 dl ekstralett melk =115 mg Kalsium Inntak av vitamin D( 800 IU daglig) Fysisk aktivitet-vektbærende Passe vekt Forebygge fall Unngå røyking Moderat alkoholforbruk

Hjerte-lunger Mulig økt hjerte-lungesvikt, spesielt ved betydelig skjev rygg og ved høye brokk. Økt risiko for søvn-apnoe Obs; snorking, pustepauser under søvn, ikke opplevelse av god søvn, uttalt tretthet dagtid. Tiltak: søvnutredning

Fedme En helseutfordring for alle - forbrenningen går langsommere etter hvert - ensidig kosthold/ikke nok aktivitet Tillegge for personer med MMC: - pustestopp under søvn - mindre muskulatur - kroniske smerter Bidrar til høyt blodtrykk, hjertesykdom, Diabetes, pustestopp under søvn Fedme mer sannsynlig ved MMC pga - utfordringer ift forflytning/aktivitet 13.06.2013 Marie Hoff

Blodårer og hud Voksne med MMC har mindre blodårer og blodårestrømmen i bena går langsommere enn hos andre. Årsaker: Mangelfull utvikling av blodåresystemet Mindre kropp Blodårene blir lettere skadet Redusert venøs tilbakestrøm Redusert lymfedrenasje

Blodårer og hud Kan forklare: Tilbøyelighet til trykksår Kalde og blå ben Utfordringer knyttet til behandling av sår og beinbetennelser Råd/oppfølging: Daglig inspeksjon av hud Vurdering av sitte-og liggeunderlag Kompresjonsstrømper

Latex allergi 50 % har latex allergi Latex allergi kan utvikles, oppstå senere og forverres 13.06.2013 Marie Hoff

Urinveier-Blære Voksne med MMC vil alltid ha nevrogen blære. En bør følge: Forekomst av urinveisinfeksjoner Tendens til reflux og evt.utvidelse av nyrebekken Stomi ved bruk av tarm forbundet med blære og stomi ved bruk av tarm forbundet med urinledere: - produserer slim som kan gi steindannelse 13.06.2013 Marie Hoff

Urinveier- Blære Oppfølging Standard: Jevnlig kontroll av urinen Behandle urinveisinfeksjoner etter dyrkning Ultralyd nyrer, urinledere og blære hvert 2 år For øvrig: Etter blæreoperasjon: oppstart jevnlig cystoskopi etter 5 år. Obs utvikling av blærekreft!

Nyresvikt, dialyse og transplantasjon Økt risiko for nyresvikt hos eldre Men nyresvikt er uvanlig hos personer som følges jevnlig Ved dialyse og nyretransplantasjon er overlevelsen som for befolkningen forøvrig

Tarm De fleste voksne med MMC har nevrogen tarm; Vanlige plager: forstoppelse, plutselig avføringstrang, lekkasje, hemorrider. Ca 2/3 er fornøyd med systemet for tarmtømming: Krever regelmessighet, samme kosthold, samme grad av aktivitet Ikke forbundet med brokknivå Ukjent hvordan kronisk bruk av avføringsmidler innvirker på tarmen Ukjent om kronisk treg avføring gir økt risiko for tykktarmskreft? 13.06.2013 Marie Hoff

Seksualitet Kviner har normal fertilitet Menn erfarer ofte at sæden går i blæra (retrograd ejaculasjon) og redusert sædkvalitet. Nevromuskulære forhold påvirker seksuell aktivitet; stilling, evne til å kjenne/føle, dannelse av fuktighet i skjede og orgasme. Nevrogen blære og tarm; begge bør tømmes før samleie og blære etter samleie(kvinner)

Kvinner Virkningen av overgangsalder for kvinner med MMC er ukjent Anbefalinger: Gynekologisk undersøkelse med celle prøve; følg anbefalt nasjonalt program Selvundersøkelse av brystene: 1 gang i måneden Mammografi : følg anbefalt nasjonalt program 13.06.2013 Marie Hoff

Menn Anbefalinger: Lær å foreta en undersøkelse av testiklene - en gang i måneden, etter en varm dusj Prostatasjekk fra 40-45 år 13.06.2013 Marie Hoff

Konklusjon Voksne med MMC fortsetter å ha økte medisinske behov sammenlignet med befolkningen for øvrig Voksne med MMC vil ha nytte av tverrfaglig koordinert helsetjeneste tilsvarende det barn med MMC får Forskning på voksne med MMC er nødvendig for å forstå tilleggssykdommer,virkningen av inngrep i barndommen og for å sikre at personer med MMC opprettholder helsa og kan leve sine liv på lik linje med andre..

Konklusjon Vi har alle ansvar: For å ta vare på helsa vår For å søke råd når vi trenger det For å dele vår kunnskap og erfaring For å ta avgjørelser og handle deretter For å leve med resultatet av våre avgjørelser 13.06.2013 Marie Hoff