Notat Emne: Innspill fra Kunnskapssenter for utdanning vedrørende organisering av oppgaver i Kunnskapssektoren Til: Kunnskapsdepartementet Kopi: Fra: Kunnskapssenter for utdanning Saksbehandler: Vår referanse: Dato: 21. oktober 2016 Sammendrag av innspill fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU). Kunnskapssenter for utdanning er den eneste enheten i organiseringsprosjektet som har som mandat å oppsummere forskning om utdanning og som skal betjene hele sektoren. Arbeidet som utføres i Kunnskapssenter for utdanning er derfor et unikt og helt nødvendig bidrag til en felles kunnskapsbase for politikkutforming, profesjonalisering og kvalitetsutvikling i kunnskapssektoren. Å oppsummere forskning er anerkjent som en egen forskningsdisiplin. For å lykkes med sitt oppdrag å være til nytte for policy og praksis må KSU ha en grenseflate mot forskning (hvor kunnskapsutviklingen skjer) og grenseflater mot policy og praksis (som bruker den oppsummerte forskningen). Slike grenseflater kan etableres ved at det, etter modell av Folkehelseinstituttet, opprettes en nasjonal kunnskapsenhet med mandat om å utvikle en felles kunnskapsbase for kvalitetsutvikling og innovasjon i kunnskapssektoren. Dette vil motvirke fragmentering. En nasjonal kunnskapsenhet kan bestå av Kunnskapssenter for utdanning, samt ressurser fra andre enheter som kan bidra med kunnskapsgrunnlag til en felles kunnskapsbase. I tillegg bør det opprettes regionale kompetansesentre. Del 1) Kunnskapssenter for utdanning: Vurdering av behov, utfordringer og muligheter Kunnskapssenter for utdanning (KSU) skiller seg fra de andre enhetene som inngår i organiseringsprosjektet ved at KSU ikke har en egen enhet for analyse og vurdering. Alle ansatte i KSU arbeider med å analysere, vurdere og formidle forskning samt utvikle kunnskap om hvordan forskning kan gjøres relevant for praksisfeltet. Derfor svarer innspillet fra KSU, i tillegg til grunnlagsdata, på følgende punkt i skjemaet: 1) Er det områder hvor det er behov for bedre samordning eller koordinering? 4) Gir nåværende organisatoriske løsning noen hindringer for å møte behovene? 5) Hvilke organisatoriske eller andre grep mener dere bør gjøres? 7) Er det andre forhold dere vil gi innspill om? Behov for samordning og koordinering i Kunnskapssektoren For at utdanningsadministrasjonen skal kunne gjøre en god, brukerorientert og fremtidsrettet jobb, trenger den et solid kunnskapsgrunnlag. KSU mener at kunnskapssektoren, i likhet med helsesektoren, har behov for en felles og kvalitetssikret kunnskapsbase som kontinuerlig fornyes og både bygger på kunnskap fra forskning og erfaring. Utvikling av en felles kunnskapsbase i sektoren er viktig av to grunner: 1) Et godt kunnskapsgrunnlag vil gi et bedre utgangspunkt for avgjørelser om reformer og
andre tiltak. Det kan også bidra til å unngå feilsatsinger og avisoppslag som "Norske politikere har brukt 3,3 milliarder på å hindre frafall i skolen. Det hjelper ikke". 1 2) Et solid, felles kunnskapsgrunnlag er også en forutsetning for profesjonalisering av læreryrket og en systematisk, kunnskapsbasert kvalitetsutvikling i sektoren. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har uttalt at han ønsker å la kommunene gradvis overta mer av de statlige midlene (ca. 1,5 milliarder) som blir brukt på skoleutvikling 2. I sin høringsuttalelse til rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra påpeker KSU behovet for regionale kompetansesentre. De kan, ved hjelp av en åpent tilgjengelig og kvalitetssikret kunnskapsbase, støtte lokale skoleeiere, skoleledere og lærerprofesjonen i arbeidet med å fornye praksiser for nye generasjoner av elever. KSU er den eneste enheten som er etablert for å oppsummere forskning for hele kunnskapssektoren og arbeider etter systematiske og transparente metoder. Søk i mange databaser, samarbeid mellom flere forskere i alle ledd av prosessen og åpne prosedyrer for hvordan studiene behandles (inkluderes-ekskluderes) gir et nyansert bilde av tilgjengelig forskning om de temaene som dekkes i en kunnskapsoppsummering. Faglige diskusjoner i forskningen blir beskrevet og forklart. Derfor kan KSU stå som en garantist for et kunnskapsgrunnlag som trengs både for politikkutforming, læreres profesjonslæring og skoleutvikling. Profesjonskunnskap bygger imidlertid på flere kunnskapskilder. I tillegg til et system som ivaretar forskningskunnskapen trengs et parallelt system for å oppsummere og kvalitetssikre det erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget. Derfor forutsetter utviklingen av en kunnskapsbase også bedre utnyttelse av eksisterende infrastrukturer. Utfordringer for Kunnskapssenter for utdanning Det er noen forhold som bør få oppmerksomhet om Kunnskapssenter for utdanning skal bli relevant for hele kunnskapssektoren. Et forhold er at med 5-6 ansatte vil det ta svært lang tid å etablere en kunnskapsbase som er nyttig for alle nivåer og aktører i sektoren og dekke alle tema det trengs kunnskap om. Dagens organisatoriske plassering som en avdeling i Forskningsrådet er ikke optimal, men problemene vil ikke bli mindre om KSU plasseres i et annet forvaltningsorgan. For å være en relevant aktør for policy og praksis må et Kunnskapssenter ha tett kontakt med den raske kunnskapsutviklingen som skjer i forskningen. Det ville vært enklere for KSU å gjøre jobben sin som del av en forskningsinfrastruktur. Et tredje forhold, som er minst like viktig, er at KSU, for å kunne innfri sitt mandat, trenger en grenseflate mot kunnskapsutviklingen i praksisfeltet. Med grenseflate mener vi hyppig kontakt mellom parter med felles interesser som bør samarbeide for best mulig måloppnåelse. Foreløpig har dette blitt ivaretatt gjennom samarbeidet med ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning, og etablering av Kunnskapsparlament som et nytt møtested. KSU har her ivaretatt en sentral del av sitt mandat, som er å bidra med kunnskapsgrunnlag for lærerutdanningen. Med økt bemanning kunne KSU ha etablert lignende samarbeidsrelasjoner med andre aktører i sektoren. 1 Aftenposten 14 aug. 2015. 2 http://kommunal-rapport.no/skole/2016/09/isaksen-vil-overfore-statlig-skolemidler-til-kommunene 2
Muligheter 1) En sentral enhet for kunnskapsproduksjon Norge trenger en sentral enhet med hovedansvar for å møte kunnskapsbehovet i sektoren. Nå skjer kunnskapsproduksjonen spredt og fragmentert uten prosedyrer for å samle og bringe den sammen. Forskere publiserer for andre forskere, lærere utvikler praksiskunnskap, men mangler fora for å samle, evaluere og dele denne kunnskapen. Markedsaktører tjener penger på å selge sine produkter til skoler og kommuner som vanskelig kan vurdere om produktene de kjøper vil gi bedre praksis. Det finnes mange eksempler på gode lokale initiativ, både i forskningsmiljøene, skoler og kommuner, men det mangler systemer for å samle, kvalitetsvurdere og dele denne kunnskapen. En satsing på å heve kunnskaps- og kompetansenivået i sektoren forutsetter fullt offentlig engasjement. Derfor kan det være en god idé å vurdere å etablere en kunnskapsenhet tilsvarende Folkehelseinstituttet. I kunnskapssektoren er det flere enheter med tilgrensede arbeidsoppgaver. KSU har identifisert enheter i organiseringsprosjektet med arbeidsoppgaver som kan kobles sammen med og styrke arbeidet med KSUs hovedvirksomhet å oppsummere forskning og utvikle kunnskapsgrunnlag for sektoren. Dette gjelder UDIR, NOKUT, VOX, Norgesuniversitetet, Senter for IKT i utdanningen og SIU. Figur 1. Enheter som bidrar med kunnskapsgrunnlag for ulike nivå og på ulike tema i kunnskapssektoren. Disse enhetene har alle egne avdelinger for analyse og vurdering som betjener interne kunnskapsbehov, men som også genererer kunnskap av mer allmenn interesse på bestemte fagområder. Figur 1 viser hvilke fagområder enhetene betjener og hvor mange ansatte det er i de ulike avdelingene for analyse og vurdering (hentet fra hjemmesider). Samlet utgjør dette ca. 150 årsverk. Kunnskapssenter for utdanning mener at noen ressurser kan samordnes i en nasjonal kunnskapsenhet med primæroppgave å styrke sektorens kunnskapsbase, være et viktig virkemiddel for kunnskapsbasert, systematisk utviklingsarbeid og innovasjon og koordinere sektorens forsknings- og analysearbeid. En kunnskapsenhet bør ha tre hovedoppgaver: 1) forskning, 2) analyse og 3) innovasjon. 2) Behov for en infrastruktur for kunnskapsutveksling Kunnskapssenter for utdanning foreslår at oppgavene i sektoren i større grad rendyrkes ved å etablere tre enheter: En for forvaltningsoppgaver, en for tilsyn og en for kunnskapsproduksjon. Dermed kan oppgaver som nå er spredt på flere aktører samles og koordineres på en mer funksjonell måte. Ettersom utvikling av bedre praksis ikke er en rent teknisk-administrativ oppgave, trengs en infrastruktur som på faglig grunnlag kan støtte og styrke institusjonenes arbeid på dette området. En enhet for tilsyn kan utvikle 3
høy faglig kompetanse i alle spørsmål som angår evaluering og implementering. En enhet for kunnskapsproduksjon kan samle, syntetisere og analysere kunnskap fra forskning til nytte for politikkutforming og målrettet kvalitetsutvikling i sektoren. En tredje enhet rendyrkes for å utvikle kompetanse som fag- og forvaltningsorgan. Figuren under synliggjør dette. Figur 2. Illustrasjon av ny modell for infrastruktur i kunnskapssektoren. En sentral enhet for kunnskapsproduksjon med ansvar for å utvikle et solid og praksisrelevant kunnskapsgrunnlag fra forskning, statistikk og analyse kan samarbeide med regionale kompetansesentre for å få til en god og målrettet kvalitetsutvikling i sektoren. Parallelt må det arbeides med å få på plass rutiner for å oppsummere, vurdere og kvalitetssikre det erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget. 4
Del 2) Tilbakemelding vedrørende grunnlagsdata 1) Grunnlagsdata a) Oppgave-/tjenesteområde Antall årsverk: Kunnskapssenter for utdanning har pr. i dag 5,4 årsverk, ikke 2 som oppgitt i skjema. Formål: Kunnskapssenterets primære oppgave er å produsere solide kunnskapsgrunnlag ved å oppsummere forskning om ulike tema og problemstillinger i kunnskapssektoren til bruk i politikkutforming og praksis. Kjernevirksomheten til KSU er: Kunnskapssenter for utdanning er en faglig uavhengig, strategisk aktør som arbeider etter høye internasjonale standarder med å samle, kvalitetssikre, produsere og kommunisere kunnskap fra forskning for politikkutforming og utdanningspraksis Målgrupper for virksomheten: Hele kunnskapssektoren både innenfor og utenfor institusjonene og ethvert tema i utdanningsforskningen. Kunnskapssenter for utdanning har følgende fire hovedfunksjoner: 1) Oppsummere forskning, 2) Formidle forskning (herunder identifisere kunnskapshull), 3) Fungere som rådgiver for KD og 4) Etablere nye møtesteder (for forskere, praktikere og myndigheter). I tabellen under er oppgavene satt inn i samme type tabell med samme fargekoder som oversikten KD sendte ut til virksomhetene, men tilpasset til type oppgave. KSU driver ikke med statistikk og dokumentasjon, men med forskning og analyse. Videre var hele tabellen KSU mottok grønnfarget, mens den bør være grønn og lys blå. Type oppgave Beskrivelse av oppgaver Forskning og analyse Sammenstille, oppsummere forskningsresultater fra norsk og internasjonal utdanningsforskning Identifisere kunnskapshull Rådgi og bistå KD Utvikle ulike former for kunnskapsgrunnlag til pågående utviklings- og policy prosesser Kunnskapsspredning Formidle forskning fra systematiske kunnskapsoversikter og spille inn kunnskapshull til myndigheter, forskningsmiljø, etc Utviklingsoppgaver og Etablere nye møtesteder for forskere, praktikere og myndigheter samordning Tabell 1. Kunnskapssenter for utdanning: Oppgaver. b) Årsverk/økonomiopplysninger Kunnskapssenter for utdanning har fire komplekse hovedoppgaver som forutsetter utstrakt internt samarbeid hvor alle bidrar med ulike deler til et felles prosjekt. På grunn av dette og fordi KSU bare har 5,4 årsverk, er det vanskelig å fordele ressurser på de ulike oppgavene. KSU har derfor valgt å ikke fylle ut dette skjemaet. Ettersom Kunnskapssenter for utdanning er lokalisert i Norges forskningsråd, som er et statlig forvaltningsorgan, har vi heller ikke oppgitt fordelingen av økonomiske ressurser på oppgitte kostnadsområder. 5
c) Samarbeid Tabell 3 under viser en oversikt over samarbeid innenfor organiseringsprosjektet og oppgaver Kunnskapssenter for utdanning har bidratt med inn i ulike samarbeidsprosjekt. Samarbeid UDIR Oppgaver og omfang KSU har bidratt med kunnskapsgrunnlag i form av en systematisk kunnskapsoversikt til et prosjekt ledet av UDIR der modeller for fysisk aktivitet skal prøves ut i skolen NOU: Kunnskapsgrunnlag til Jøsendalutvalgets NOU der UDIR var sekretariat Forskningskartleggingen: Evnerike elver og elever med høyt læringspotensial. Senter for IKT i Dialog om kunnskapsgrunnlag. utdanning NOKUT (indirekte Kunnskapsgrunnlag for utvikling av partnerskap i lærerutdanningen gjennom ProTed) Tabell 2. Oversikt over samarbeid KSU har hatt med andre enheter som omfattet av organiseringsprosjektet I tillegg til disse samarbeidsrelasjonene inngår også KSU i samarbeid med forskningsmiljø og kunnskapssentre internasjonalt. Tabell 3, under, gir en oversikt over pågående samarbeidsoppgaver/prosjekter. Samarbeidspartnere Forskningsrådet Centre for Educational Measurement (CEMO), UiO Centre for the Science of Learning & Technology, (SLATE) UiB Oxford university Centre for Educational Measurement (OUCEA) ProTed senter for fremragende utdanning, UiO Beskrivelse av samarbeidsprosjekt/oppgaver Forskning Tett samarbeid med Utdanningsforskningsprogrammene om konferanser, KSU oppsummerer forskning som forberedelse til ulike satsinger og spiller inn kunnskapshull i forskningen til programmene. Felles konferanser Samarbeid om en forskningskartlegging om læringsanalyse (learning analytics) Samarbeid om en systematisk kunnskapsoversikt om vurdering for læring Kunnskapsgrunnlag i form av en forskningskartlegging til videreutvikling av partnerskap i lærerutdanningen og samarbeid om Kunnskapsparlament Tabell 3. Oversikt over KSUs samarbeidspartnere med beskrivelse av pågående prosjekt/oppgave. 6