Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte Områdeplan for rehabilitering Kristiansand 31.08.2010 Terje Andersen Sørlandet sykehus HF
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 2 av 17 INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Prosjektgruppe... 3 1.3 Begreper og forkortelser... 4 2. Symptomer og forebygging... 4 3. Kommunale tilbud... 4 4. Vurdering av pasienten... 5 4.1 Kommune... 5 4.2 Spesialisthelsetjeneste... 5 5. Behandling og rehabilitering i spesialist- helsetjenesten... 6 5.1 Generelt om tilbudet i SSHF... 6 5.2 SSF... 7 5.3 SSK... 7 5.4 SSA... 7 5.5 Sørlandet rehabiliteringssenter, Eiken... 8 5.5.1 Opplegg for hofteopererte... 8 5.5.2 Opplegg for kneopererte... 8 5.6 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering... 8 5.7 Antall Institusjonsrehabiliterte i området... 9 6. Oppfølging... 9 6.1 Formidling av hjelpemidler... 9 6.2 Fysioterapi... 9 6.3 Forutsetninger for utvidet rehabiliteringstilbud i kommunene... 9 7. Pasient og pårørendeopplæring... 10 8. Overordnet flytskjema (pasientforløp)... 10 9. Faktaboks... 10 9.1 Utbredelse og forekomst... 10 9.2 Operasjon av hofteprotese... 11 9.3 Fremre tilgang ved Hofteproteser... 11 9.4 Operasjon av kneprotese... 11 10. Kunnskapsbase... 12 11. Oppsummering og anbefalinger... 12 11.1 Sammendrag og anbefalinger... 12 12. Vedlegg... 14
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 3 av 17 1. Innledning Denne rapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe i områdeplan for rehabilitering. Prosjektgruppens leder har vært avdelingsleder Terje Andersen. Gruppen har kartlagt og vurdert tilbud til personer med artrose i hofte- og kneledd og behovene de har fra kommune- og spesialisthelsetjeneste. Videre har prosjektgruppen anbefalt fremtidig samhandling internt i SSHF samt mellom SSHF, og Sørlandet rehabiliteringssenter Eiken og kommunene. 1.1 Mandat Prosjektgruppens mandat følger vedlagt. Disposisjonen av denne rapporten følger vedlagt rammeverk dokumentet i miniveileder Behandlingslinjer områdeplan for rehabilitering. Rapporten er skrevet i en slik form at innholdet kan publiseres i behandlingslinjen på internett på SSHF sin hjemmeside 1.2 Prosjektgruppe Prosjektgruppa har bestått av: Tittel Navn Representerer Prosjektgruppens leder Terje Andersen Klinikk for rehabilitering SSK Bruker Jenny Helleland Brukerutvalget SSHF Bruker Margit Seland Brukerutvalget SSHF Overlege Thore Hinderaker Kirurgisk avd. SSF Fastlege Tor Holte Praksiskonsulent SSHF Teamleder Elin Risholt Korsveien Sørlandet rehabiliteringssenter Eiken Avd. leder/overlege Øystein H. Berg Ortopedisk avd. SSK Avd. leder/overlege Svein Svenningsen Ortopedisk avd. SSA Fysioterapeut Beate Olsen Lister Fysioterapeut Aslaug Simonstad Setesdal Spesialfysioterapeut Ann Brit Sangvik Klinikk for rehabilitering SSA Overlege Reinhild Lange Klinikk for rehabilitering SSK Rådgiver Harald Meberg SSK- sekretariat Prosjektgruppen har hatt 4 møter.
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 4 av 17 1.3 Begreper og forkortelser I denne rapporten benyttes flg. forkortelser; SSHF: Sørlandet sykehus Helseforetak (http://www.sshf.no) SSK: Sørlandet sykehus, Kristiansand SSF: Sørlandet sykehus, Flekkefjord SSA: Sørlandet sykehus, Arendal SRE: Sørlandet rehabiliteringssenter Eiken (www.sorlandets-rehab.no) PKO: Praksiskonsulent 2. Symptomer og forebygging Det finnes per i dag ikke sikker evidens for primærforebyggende tiltak for utvikling av artrose i hofte- eller kneledd. Den mest utbredte årsaken til artroseutvikling er aldersslitasje. Andre årsaker er feilstillinger i leddet, enten medfødte (hofteleddsdysplasi) eller ervervede (etter brudd, Calve-Legg-Perthes, sene- eller meniskskade) og leddgikt (destruksjon av leddbrusken). Ved smerter pga. artrose er det anbefalt regelmessig trening/aktivitet, enten som egentrening (sykling, gåing, svømming) eller etter veiledning av fysioterapeut. I noen tilfeller vil dette bidra til at operasjon kan unngås eller utsettes. Treningen øker blodsirkulasjonen til leddet og hindrer tilstivning. Dersom operasjon er nødvendig, vil regelmessig aktivitet gi et bedre utgangspunkt for den postoperative mobiliseringen og forenkle rehabiliteringen. 3. Kommunale tilbud Pasienter med leddsmerter oppsøker i første omgang fastlege. Fastlegen undersøker det smertefulle leddet. Ved mistanke om artrose rekvireres det rtg av leddet. Det er ikke indikasjon for MR-undersøkelse i artroseutredningen i primærhelsetjenesten. Når det er klinisk mistanke om artrose og pos. rtg. funn, bør fastlege henvise til fysioterapi, enten på institutt, privat eller kommunalt ansatt fysioterapeut. Hovedinnholdet i fysioterapien skal bestå av treningsveiledning, enten individuelt eller i gruppe der det er mulig. Treningen øker trygghet, reduserer smerten og tilstivning. Henvisning til trening sammen med fysioterapeut før eventuell operasjon gjennomføres i praksis i varierende grad i dag. Passive behandlingsmetoder som UL og massasje har ingen dokumentert effekt ved artrose, og kan bare forsvares dersom disse brukes i tilknytning til treningsveiledning.
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 5 av 17 4. Vurdering av pasienten 4.1 Kommune Henvisning til ortopedisk poliklinikk for vurdering av operasjon skjer ut fra en helhetsvurdering. Nedsatt leddfunksjon, natt- og hvilesmerte i tillegg til pos. rtg. funn er utslagsgivende. (Se operasjonsindikasjoner under 4.2) Innholdet i henvisningene fra fastlege til SSHF kan være varierende og noen ganger mangelfull. Ortopedene ønsker bruk av elektronisk standard søknadsskjema, men dette må være integrert i EPJ dersom det skal kunne brukes av fastlegene. For innhold av søknad henvises det til vedlagt huskeliste. Fysioterapivurdering kan gjerne følge med. 4.2 Spesialisthelsetjeneste Ved ortopedisk poliklinikk (SSF, SSK og SSA) undersøkes pasienten av ortoped og det gjøres en helhetlig vurdering i forhold til operasjonsindikasjonene: - Langvarig, terapiresistent smerte - Hvilesmerter - Funksjonsnedsettelse - Positive rtg.-funn er nødvendig, men ikke tilstrekkelig Indikasjon må relateres til alder og risikofaktorer for komplikasjoner og død. Hofteskjema (Harris Hip score = HHS) er til hjelp i vurderingen. Anbefalte retningslinjer er: - Pasienter under 60 år: HHS < 60 - Pasienter over 60 år: HHS < 70 Noen pasienter har lite vondt, men sterk funksjonsinnskrenkning. Man kan da avvike fra de gitte retningslinjer. I noen tilfeller fører operasjon til mindre bevegelighet. I slike tilfeller involveres pasienten spesielt da valget kan være mellom vesentlig mindre smerte ved operasjon, men mindre bevegelighet. Dagens henvisningspraksis vurderes som adekvat, dvs. det er få pasienter som henvises for sent til vurdering. Ca 80 % av henviste pasienter blir operert. Dersom pasienten skal opereres velges videre rehabiliteringsforløp på poliklinikken. Grunnlaget for vurderingene om pasienten utskrives rett til eget hjem etter oppholdet er først og fremst funksjon og hjemmesituasjonen. Er planen at pasienten utskrives rett til eget hjem fra ortopedisk avdeling, inngår de i SSA i et strukturert pasientforløp, Joint Care.(Se senere). Pasienter som blir vurdert å trenge institusjonsrehabilitering henvises i dag på poliklinikken til rehabilitering i Sørlandet rehabiliteringssenter Eiken eller avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering. Ved SSK skjer dette på forundersøkelsen.
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 6 av 17 For å oppnå optimal ressursutnyttelse av Sørlandet rehabiliteringssenter Eiken og avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering bør pasientene som trenger institusjonsrehabilitering informeres om begge alternativene. En vil da lettere kunne sende pasientene der det er ledig plass. 5. Behandling og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 5.1 Generelt om tilbudet i SSHF Operasjonsteknikk og anestesimetode varierer noe ved SSF, SSK og SSA. Selv om det er usikkert hvilke konsekvenser de nye ulike teknikkene har for rehabiliteringsprossen, vil sansynligvie ikke behovet for institusjonsrehabilitering blir redusert vesentlig. Bruk av mer lokale anestesimetoder muliggjør raskere mobilisering postoperativt. Det enighet i prosjektgruppen om at disse ulikhetene ikke har vesentlig betydning for rehabiliteringsprosessen og at en derved kan ha en lik tilnærming til denne for hele området (Agder). Det foreligger ingen planer om systematisk forandring av teknikkene i nær framtid. Valg av operasjonsteknikk dreier seg først og fremst om avdelingsintern policy for å kvalitetssikre opplæring og gjennomføring. Pasientene som blir operert i SSHF rehabiliteres i kommune, på Sørlandet rehabiliteringssenter Eiken (SRE) eller avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, SSHF. SSF og SSA sender de fleste pasientene som trenger institusjonsrehabilitering til SRE, mens SSK bruker avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, SSHF. Denne fordelingen er historisk betinget. Den foretaes ikke på bakgrunn av primært faglige forhold eller vurderinger mht ressursutnyttelse eller overordnede strukturert pasientforløp. For SSF og SSK spiller geografisk nærhet til henholdsvis SRE og avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering en viktig rolle. Det finnes noen felles parametre som indikerer hvilke pasienter som ikke trenger rehabilitering i institusjon, men disse brukes ikke konsekvent i SSHF. Som nevnt gjøres disse vurderingene på poliklinikk før operasjon og følger i stor grad inklusjonskriteriene i Joint Care SSA. (ikke flere affiserte ledd, funksjon, bevegelighet og hjemmesituasjon) Oversikt over andelen av pasienten som ble utskrevet fra ortopedisk avdeling rett til eget hjem fra SSHF er som følger: SSF SSK SSA Ca 15 % Ca 5 10 % Ca 32 % (inkl. JC) Demografisk utvikling med stadig flere eldre vil kreve høyere kapasitet både på operasjonssiden og rehabiliteringssiden.
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 7 av 17 5.2 SSF SSF har for tiden 16 ukers ventetid på poliklinikk og 13 ukers ventetid på hofteoperasjon. Det er kun et lite antall kneproteseoperasjoner, avdelingen har nylig startet opp med denne pasientgruppen. Gjennomsnittlig liggetid i SSF anslås til 9 dager og det ble operert 110 hofte- og kneproteser i 2009. SSF har et preoperativt pasientkurs en dag for pasienter som skal hofteopreres. Kurset holdes regelmessig og maksimalt 14 dager før operasjon. Kurset har en lærings- og mestringsprofil hvor både forberedelse til operasjon og rehabilitering vektlegges. 5.3 SSK SSK har for tiden 8 ukers ventetid på poliklinikk og 12 ukers ventetid på hofteoperasjon. Gjennomsnittlig liggetid i SSK er 7 dager. SSK har en halv preoperativ dag ( forundersøkelsen ) max. 1 uke før operasjonen. Det blir gitt informasjon om operasjonen, den postoperative fasen og rehabiliteringen i gruppe v/sykepleier og fysioterapeut og det blir vist en informasjonsfilm. Pasienten møter ortoped og anestesilege (individuelt) og innkomstjournal blir skrevet av turnuslege. Søknad om rehabiliteringsplass ved avd. for fys med og rehab. eller SRE fylles ut og sendes, dersom pas ønsker rehabilitering i institusjon. Pasienten mobiliseres 1. postoperative dag v/fysioterapeut, og får treningsveiledning 1-2 ganger daglig for gangtrening (krykker), trappetrening osv. 5.4 SSA SSA har for tiden 18 ukers ventetid på poliklinikk og 8 ukers ventetid på operasjon. Joint Care pasienter har informasjonsdag onsdag før de skal opereres mandag. Det blir tatt opp journal, de undersøkes av anestesilege og de er på informasjonsmøte med sykepleier og fysioterapeut. Her gjennomgås operasjonsforberedelser, kosthold før og etter operasjon vektlegges, informasjon om operasjonen, restriksjoner, komplikasjoner som kan forekomme, praktisk instruksjon i bevegelser/øvelser/krykkegang postoperativt. Pasienten mobiliseres dagen etter operasjonen og får gangveiledning og øvelsesbehandling av fysioterapeut 2-3 ganger daglig individuelt og i grupper fra tirsdag til fredag. Pasienten skal være selvhjulpen, mestre krykkegang (også med en krykke) og trappegang før utskriving fredag. Får rekvisisjon til videre fysioterapi. Vanlige pasienter informeres individuelt av fysioterapeut om operasjonen, restriksjoner, komplikasjoner, bevegelse inn/ut seng og øvelser dagen før operasjonen. Etter operasjonen får de fysioterapi 1-2 ganger daglig. De blir på sykehuset pluss/minus en uke, og reiser deretter rett hjem, til Eiken eller til annen rehabiliteringsinstitusjon. Alle hofte- og kneproteseopererte pasienter får henvisning til videre fysioterapi når de utskrives fra SSHF og SRE.
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 8 av 17 5.5 Sørlandet rehabiliteringssenter, Eiken 5.5.1 Opplegg for hofteopererte Det gjøres tverrfaglig vurdering ved innkomst. Rutiner for rehabilitering følges fra hvert enkelt sykehus (noe forskjellige anbefaling f.eks. ved restriksjoner, bilkjøring, etc.) - Individuelt tilpasset oppfølging fra lege, sykepleier, ergo og fysio. - Trening i treningssal og basseng individuelt og i gruppe. - Undervisning om operasjon, restriksjoner i forhold til praktiske oppgaver i hjemmet. - Stort fokus på funksjonell trening med tanke på å klare seg hjemme selvstendig. - Tilrettelegging av hjemmemiljø m.h.t. restriksjoner. - Vurdering og henvisning ut til kommune. 5.5.2 Opplegg for kneopererte - Tverrfaglig vurdering ved innkomst. - Rutiner for rehabilitering følges fra hvert enkelt sykehus (noe forskjellige anbefaling f.eks. ved restriksjoner, bilkjøring, etc.) - Individuelt tilpasset oppfølging fra lege, sykepleier, ergo og fysio. - Trening i treningssal og basseng individuelt og i gruppe. - Undervisning om operasjon, restriksjoner i forhold til praktiske oppgaver i hjemmet. - Stort fokus på riktig smertelindring og mobilisering av kne for å oppnå full ekstensjon og mest mulig fleksjon. - Vurdering og henvisning ut til kommune. SRE rehabiliterte 198 hofte- og 88 kneproteseopererte fra Agder i 2009. Det foreligger ikke tall for hvor mange som ble henvist fra spesialisthelsetjenesten og hvor mange som ble henvist fra fastleger. Liggetid for disse pasientene i SRE er 7 14 døgn. 5.6 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Søknad om opphold sendes avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering på eget skjema allerede på forundersøkelsen (se ovenfor). På preoperative dag får pasienten informasjon om rehabilitering i avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering. Det er utarbeidet inklusjonskriterier, overflyttingsrutiner og medisinske kriterier for overflytting som en del av samarbeidet mellom SSK og avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering. SSF og SSA kan søke pasienter overflyttet til avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering på lik linje med SSK. Pasienten overflyttes fra ortopedisk avdeling SSK mandager og onsdager (fortrinnsvis). Tilbudet består i daglig individuell trening med fysioterapeut, gruppetrening og egentrening. Det inngår utetrening 1 gang pr uke. I tillegg gis gruppeundervisning om rehabiliteringsopphold v/fysioterapeut og ergoterapeut. Utreise skjer etter 5 7 dager med eventuell videre oppfølging som dagpoliklinsk treningstilbud i samme avdeling (5 dager), ved fysikalsk institutt eller evt. ved annen institusjon. Rehabilitering for proteseopererte ved avd. for fys med og rehab, SSHF, kjennetegnes ved rask og effektiv opptrening med stort fokus på mestring. Oppholdet er kort og strukturert. Overgang fra døgn- til dagpoliklinisk rehabilitering før utskriving ansees
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 9 av 17 som en god behandlingskjede som gir pasienten mulighet til å overta ansvar for egen rehabilitering gradvis og på en trygg måte. Aktivitetstall viste at avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering hadde 193 hofteproteseopererte og 105 kneproteseopererte pasienter innlagt i 2009. Ca 70 % av disse ble viderehenvist til dagavdelingen for videre rehabilitering. 5.7Antall Institusjonsrehabiliterte i området Tabellen under viser antall institusjonsrehabiliterte etter hofte- og kneproteseopererte i 2009: Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (SSHF) Hofteproteseopererte Kneproteseopererte Til sammen 193 105 298 Sørlandet rehabiliteringssenter Eiken 198 88 286 6. Oppfølging 6.1 Formidling av hjelpemidler I etterkant av hofte- eller kneoperasjon vil noen ha behov for hjelpemidler i en periode. Det kan være hjelpemidler som gripetang, strømpepåtrekker, rullator, forhøyningsklosser, toalettforhøyer, dostol, m.m. Hjelpemidlene formidles av ergoterapeut (dersom kommunen har det) fra kommunens kortidslager, helst i forkant av utskrivning fra spesialisthelsetjenesten slik at hjemmet er tilrettelagt når pasienten kommer hjem. Dette forutsetter at spesialisthelsetjenesten formidler dette behovet før utskrivning. 6.2 Fysioterapi I kommunene på Agder finnes det private (med eller uten driftsavtale) og kommunalt ansatte fysioterapeuter. Tilbudene til pasienter etter hofte- eller kneproteseoperasjon er vanskelig å få oversikt over og er ulike. Det kan være ventetid og manglende kapasitet. Individuelle tilbud i institutt, evt. hjemme er mest utbredt. Noen kommuner har gruppetilbud i gymsal og/eller basseng, evt. i kommunale aktivitetssenter/ omsorgssenter/rehabiliteringsplasser. 6.3 Forutsetninger for utvidet rehabiliteringstilbud i kommunene I de fleste kommunene er det ansatt de fagpersonene som trengs for å kunne gi rehabiliteringstilbud til flere hofte- og kneproteseopererte som alternativ til institusjonsrehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Forutsetningene vil være at kommunen (eller flere kommuner sammen) prioriterer å etablere et tverrfaglig team som
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 10 av 17 gir et strukturert tilbud uten ventetid. Teamet bør bestå av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier. I tillegg må pasienten forholde seg til fastlege. Der det er pasientgrunnlag og driftsmulighet for det, kan det av både faglige og rasjonelle grunner anbefales gruppetilbud i oppfølgingen av hofte- og kneproteseopererte. 7. Pasient og pårørendeopplæring Pasient og pårørendeopplæring for personer med artrose i hofte- og kneledd knyttes til 3 faser: 1. Tiden fra stilt diagnose til funnet operasjonsindikasjon. Denne tida kan nyttes til informasjon og treningsveiledning ved fysioterapeut for å øke trygghet og øke/vedlikeholde muskelstyrke og funksjon, slik at bevegelighet holdes ved like og tilstivning unngås. Derved kan operasjon utsettes eller unngås. 2. Tiden fra operasjon er bestemt til operasjon. Preoperativ dag praktiseres i SSF, SSK og SSA, men med noe ulikt innhold. Innholdet og eventuell videreutvikling av denne dagen mtp pasient- og pårørendeopplæring drøftes i prosjektgruppen. Hensikten med dagen er å forberede pasient (og eventuelt pårørende) på operasjon og på rehabilitering i etterkant av operasjon. Preoperativ dag har en lærings- og mestringsprofil. 3. Rehabiliteringsfasen etter operasjon. Denne perioden foregår dels i spesialisthelestjenesten, dels i kommunen. 8. Overordnet flytskjema (pasientforløp) Vedlagt flytskjema er grunnlagsdokument for utforming av behandlingslinje. Dette viser hovedtrekkene i dagens pasientforløp. 9. Faktaboks 9.1 Utbredelse og forekomst Det finnes ingen sikre prevalenstall for artrose i hofter og knær i Norge. Operasjonsbehov av nye hofteprotese er beregnet til 150/100.000 pr år. Det vil si at behovet i Agder for hofteprotese anslås til ca 400 pr år. Operasjonsbehov av nye kneprotese er beregnet til 100/100.000 pr år. Det vil si at behovet i Agder for kneprotese anslås til ca 270 pr år. Faktisk antall operasjoner i Agder i 2009 fordeler seg som følger: SSF SSK SSA Til sammen
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 11 av 17 Opr. hofteprotese 110 160 300 570 Opr. kneprotese 25 110 120 255 Hvor mange utenfor området som opereres i Agder og hvor mange fra området som opereres utenfor området har prosjektgruppa ikke klart å finne tall på. 9.2 Operasjon av hofteprotese Totalprotese i hofta vil si at hofteleddet skiftes ut med et kunstig ledd. Både leddskål og leddhode blir skiftet ut. Dette er aktuelt for pasienter som har nedslitt hofteledd på grunn av hoftefeil, leddgikt, lårhalsbrudd eller aldersslitasje. Brusken er ødelagt, kapselen har skrumpet inn og musklene rundt leddet er svekket. Dette gjør at det kan vært smertefullt og vanskelig å bevege og belaste hofteleddet. I noen tilfeller er det også smertefullt i hvile. Under operasjonen blir den slitte hofteskålen skiftet ut med en protese av slitesterk plast, som vanligvis blir sementert fast. Det slitte leddhodet fjernes og det tilpasses en metallstamme i margkanalen på lårbenet, med et kunstig leddhode på toppen. Denne protesedelen festes vanligvis uten sement. Protesene er laget i forskjellige størrelser for å oppnå en best mulig tilpasning til den enkelte pasient. Vi har også muligheter til å bruke spesialtilpassende proteser. Etter operasjonen gjennomgår pasienten et treningsprogram sammen med fysioterapeut. 9.3Fremre tilgang ved hofteproteser Det er de siste årene utviklet miniinvasive teknikker for innsettelse av hofteprotese. I Norge har den fremre tilgangen (kjent som Drammensmetoden) fått mye omtale. Ved ortopedisk avdeling i Arendal er metoden brukt siste året, og til nå er det operert 70 pasienter. Pasientene blir fulgt prospektivt for å få egen erfaring om metodens fordeler og ulemper. Erfaringene så langt er stort sett positive. Hvilken betydning metoden vil ha med hensyn til behovet for institusjonsbasert rehabilitering er noe tidlig å si, sannsynligvis kan noen flere pasienter reise rett hjem. 9.4Operasjon av kneprotese Kneprotese er indisert ved slitasjegikt (artrose) eller leddgikt (artritt). Hvis hele kneet er affisert benyttes en totalprotese, hvis bare medialdelen av kneet er angrepet kan det være aktuelt med en unicondylær protese, hvor bare den mediale halvdel av kneet blir skiftet ut. Under operasjonen blir begge knoklene skjært nøyaktig til ved hjelp av mal, deretter blir de kunstige delene sementert fast, metall på femurdelen og metall og plast på tibiadelen. Kneproteseoperasjon er oftest en mer smertefull operasjon enn hofteprotese, og krever lenger opptrening.
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 12 av 17 10.Kunnskapsbase (Fungerer med linker dersom det er noen med adekvat innhold og bra tilgjengelighet) Problemstillinger til prosjektgruppen v. ortopeder: 13 Ber om innspill til flere referanser - Cochrane review, 2009: Multidiciplinary rehabilitation programmes following joint replacement at the hip and knee in chronic arthropathy. Lastet ned fra URL: http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/cd004957/fr ame.html - Boktittel: Bosomworth NJ: Excercise and knee osteoarthritis: benefint or hazard? Can. Fam Physician 2009:55(9) - Boktittel: Protesekirurgi i hofte og kne Protesekirurgi i hofte og kne / red.: Arild Aamodt, Ove Furnes, Greger Lønne. [Oslo] : Legeforl. ; [Trondheim] : I samarbeid med St. Olavs hospital, 2007. - 367 s ISBN 978-82-993568-4-8(feil ISBN) (ib.) DOKID: 10zn00703 Oppstilling: SSHF/KRIS WE 860 Pr 11. Oppsummering og anbefalinger 11.1 Sammendrag og anbefalinger Arbeidsgruppens hovedkonklusjoner og anbefalinger relatert til mandat og prosjektdefinering: 1. Operasjon hvor det settes inn hofte- og kneprotese vurders som en av de mest kostnadseffektive kirurgiske behandlingsmetodene. Behandlingen gir betydelig gevinster for pasientene i forhold til smertelindring og funksjon. 2. Nåværende tilbud på Agder i forhold til samhandling, kompetanse og kapasitet gir et faglig godt tilbud til denne pasientgruppen. Slike tilbud er forventede tilbud i norsk velferds- og helsepolitikk. 3. Forutsatt tilsvarende kompetanse og kapasitet som i dag ved Sørlandet Rehabiliteringssenter Eiken (SRE) og SSHF, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering mener arbeidsgruppen at dagens tilbud også vil dekke fremtidig behov (de neste 5-10 år) for institusjonsbasert rehabilitering. Økende behov som skyldes demografiske forhold vil ventelig kompenseres i noen grad ved at flere pasienter kan reise direkte hjem fra akuttsykehus.
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 13 av 17 4. I de fleste kommunene er det ansatt de fagpersoner som trengs for å kunne gi rehabiliteringstilbud til flere hofte- og kneproteseopererte. For at dette skal bli faglig forsvarlig må kommunen (eller flere kommuner sammen) prioriterer å etablere tverrfaglig team som gir et strukturert tilbud uten ventetid. Med utgangspunkt i dagens situasjon ser en at kommunene trenger tid og ressurser for å etablere slike team, strukturerte tilbud, logestikk, egna fasiliteter og drift. Prosjektgruppa legger derfor til grunn at selv om samhandlingsreformen styrker den kommunale helsetjenester, vil kommunene i realiteten ikke ha kapasitet til å kompensere for en evt. endring i utskrivingspraksis for pasienter med behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten/sre 5. Etablering av et strukturert opplegg på linje med Joint Care i SSK og SSF vil redusere behovet for rehabiliteringssenger i spesialisthelsetjenesten og bidra til at flere kan rehabiliteres sin hjemkommune. 6. Fremtidig behandlingsforløp har forbedringsmuligheter innenfor flg. punkter: a. Primærlegene må informeres om ønsket innhold i henvisninger til vurdering av operasjon. b. Henvisning til treningsveiledning hos fysioterapeut i kommunene ved artrose må være standard prosedyre. c. Innholdet i poliklinisk vurdering og preoperativ dag og strukturering av behandlingen / oppfølgingen før og etter operasjon, bør revideres med tanke på likere opplegg på tvers av sykehusene, større tverrfaglig tilnærming og sterkere fokus på å sette pasienten (og pårørende) i stand til å kunne reise direkte hjem. d. Pasienter som av medisinske grunner har behov for det må henvises til SSHF, avd. for fys. med. og rehab. Øvrige pasienter kan rehabiliteres enten ved denne avdelingen eller SRE. e. Pasienter bør primært henvises til rehabilitering nærmest mulig eget bosted, bla. på grunn av mulighetene for oppfølgende dagbehandling etter døgnopphold. f. For å sikre best mulig ressursutnyttelse på akuttsykehusene må SRE og Avd. for fys. med. og rehab. brukes fleksibelt ut fra kapasitet til enhver tid. For å oppnå informeres pasientene som trenger institusjonsrehabilitering om begge alternativene. En vil da lettere kunne sende pasientene der det er ledig plass. g. Liggetid i akuttsykehusene må ikke forlenges pga valg av rehabiliteringstilbud/sted. h. Det jobbes videre med å utvikle samarbeidet mellom avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering og SSA
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 14 av 17 12. Vedlegg 1. Flyskjema 2. Henvisningspraksis 3. Mandat 4. Rammeverk miniveileder 5. Sluttrapport Join care
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 15 av 17 Generell huskeliste for henvisninger Følgende punkter har vist seg å være mangelfulle ved mange henvisninger 1. Er problemstillingen tilstrekkelig spisset? Hva er bestillingen? 2. Har du tatt med oppdatert medikamentliste? 3. Er relevante tidligere opplysninger og supplerende undersøkelser beskrevet? 4. Er det behov for tolk? 5. Personalia: Har du husket å få med telefonnummer og evt e-post adresse? Avdeling for fysikalsk medisinsk og rehabilitering Anamnese: Tentativ diagnose Jobb/trygd Tidligere sykdommer, inkl. psykisk sykdom/belastning Aktuell problemstilling med funksjonsbeskrivelse og smerteanamnese Rtg.undersøkelse av aktuelle ledd, husk rtg.knær skal tas stående. MR ikke aktuelt. Gjennomgått behandling Faste medisiner Klinisk undersøkelse Status lokalis Evt annen relevant undersøkelse Begrunnelse for henvisningen Hva er bestillingen?
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 16 av 17 MANDAT Prosjekttittel Pasientforløp hofte- og kneopererte Prosjektansvarlig Prosjektleder Faglig ansvarig Prosjektperiode April september 2010 Oppdragsgiver Klinikksjef Nina Iversen Mandat Foreslå fremtidig pasientforløp som ivaretar funksjonsfordeling og samhandling i og mellom private aktører, kommune- og spesialisthelsetjenesten - før, under og etter behandling og rehabilitering - for pasienter som opererer inn hofte- og kneprotese. Det henvises for øvrig til mandat for områdeplan for rehabilitering. Prosjektdefinering Kartlegge status (antall pasienter, liggetid, fordeling, dagens pasientforløp internt i SSHF og mot private rehabiliteringsinstitusjoner og kommuner, kompetansebehov, m.v.) Vurdere hvilke konsekvenser planlagte endringer innenfor de operative fag vil ha for pasientenes rehabiliteringsbehov Foreslå fremtidige behandlingsforløp mellom kirurgisk klinikk og klinikk for rehabilitering, mellom SSHF og Sørlandets rehabiliteringssenter Eiken, og mellom SSHF og kommunene - med hensyn til pasientkvalitet og ressursutnyttelse Anbefale fremtidig samhandling og funksjonsfordeling mellom SSHF, Eiken og kommunene Arbeidsgruppen strukturerer sitt arbeid ut fra en overordnet modell for behandlingslinjer, som vil kunne bygges videre til en fullverdig behandlingslinje Mål Optimalisere samhandling og funksjonsfordeling i og mellom private aktører, kommune- og spesialisthelsetjenesten Antatt forbedringspotensial Riktig bruk av behandlings- og rehabiliteringsressursene på tvers av helsetjenestenivåene Framdriftsplan April september 2010.
Rapport fra prosjektgruppe hofte- og kneopererte - områdeplan for rehabilitering Side 17 av 17 Arbeidsgruppe Det nedsettes en arbeidsgruppe, som består av 3 fagpersoner fra klinikk for rehabilitering o fellesavdelingen - 1 o avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering - 2 3 fagpersoner fra kirurgisk klinikk o ortopedi SSA, SSF, SSK 1 representant fra Sørlandets rehabiliteringssenter Eiken 2 representanter fra kommunene 2 brukerrepresentanter Klinikk for rehabilitering ivaretar sekretariatsfunksjonen for arbeidsgruppen. Kristiansand, 26.3.2010 Nina Iversen klinikksjef