FRA KAOS TIL STABILITET I PENGEVESENET MEN IKKE UTEN KOSTNADER HØSTKONFERANSEN 7. OKTOBER 214 ØYVIND EITRHEIM
Hva er penger? 2
Hva er penger? Sedler og mynt og bankinnskudd (i prosent av M2) 1 8 6 4 2 1825 185 1875 19 1925 195 1975 2 3
Hva er penger? Penger dekker funksjoner som regnskapsenhet (målestokk,«unit of account»), betalingsmiddel (nasjonalt og internasjonalt), verdioppbevaringsmiddel Myndighetene kan bestemme hva penger er, sølvmynt, gullmynt, papirsedler (fiat money) Penger må være tilgjengelige Penger må sikres mot forfalskninger Penger må beskyttes mot inflasjon Penger må ha tillit (nasjonalt og internasjonalt) De pengeutstedende institusjonene må ha tillit (produsenter av mynt, sedler, bankinnskudd) 4
Hva er penger? Penger dekker funksjoner som regnskapsenhet (målestokk,«unit of account»), betalingsmiddel (nasjonalt og internasjonalt), verdioppbevaringsmiddel Myndighetene kan bestemme hva penger er, sølvmynt, gullmynt, papirsedler (fiat money) Penger må være tilgjengelige Penger må sikres mot forfalskninger Penger må beskyttes mot inflasjon Penger må ha tillit (nasjonalt og internasjonalt) De pengeutstedende institusjonene må ha tillit (produsenter av mynt, sedler, bankinnskudd) 5 Det var drakoniske straffer for seddelforfalskning i mange land. I Norge ble Jens A. Fenstad henrettet i 1825
Hva forbinder vi med inflasjon? Unge i 214 har ikke opplevd noe annet enn lav og stabil inflasjon 2 Inflasjon Inflasjonsmål 2 16 16 12 12 8 8 4 4 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 6
Hva forbinder vi med inflasjon? og er vant til at britiske pund koster 1-12 kroner 2 16 Inflasjon Inflasjonsmål Britiske pund 2 16 12 12 8 8 4 4 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 7
Hva forbinder vi med inflasjon?.. mens foreldregenerasjonen opplevde tosifret inflasjon 2 Inflasjon Inflasjonsmål 2 16 16 12 12 8 8 4 4 197 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 198 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 199 8
Hva forbinder vi med inflasjon?.. og besteforeldregenerasjonen opplevde krigsinflasjon 2 Inflasjon Inflasjonsmål 2 16 16 12 12 8 8 4 4 1935 194 1945 195 1955 196 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 9
Hva forbinder vi med inflasjon?.. og var vant til at et britisk pund kostet 2 kroner 2 16 Inflasjon Inflasjonsmål Britiske pund 2 16 12 12 8 8 4 4 1935 194 1945 195 1955 196 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 1
Hva forbinder vi med inflasjon? I mellomkrigstiden opplevde vi i mange år deflasjon 5 4 Inflasjon Inflasjonsmål 5 4 3 3 2 2 1 1-1 -1-2 -2 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 11
Hva forbinder vi med inflasjon?.. og under Napoleonskrigene nær hyperinflasjon 2 15 Inflasjon Inflasjonsmål 2 15 1 1 5 5-5 -5 166 168 17 172 174 176 178 18 182 184 186 188 19 192 194 196 198 2 12
Store prissjokk skyldes ofte krig.. men bare unntaksvis vender prisene tilbake til førkrigsnivået 1,. 1,. 1. Napoleonskrig Koreakrig Høy inflasjon 1. W W II 1. Krim krig WWI 1. 1. Den store Sjuårskrig nordiske krig 1..1.1 166 168 17 172 174 176 178 18 182 184 186 188 19 192 194 196 198 2 13
Store prissjokk skyldes ofte krig.. men bare unntaksvis vender prisene tilbake til førkrigsnivået 1,. 1,. 1. 1. Napoleonskrig Krim krig WWI Koreakrig W W II Høy inflasjon 1. 1. Kilder: Grytten (24) Ellingsæther (27) Klovland (213) Norges Bank HMS 1. Den store Sjuårskrig nordiske krig 1..1.1 166 168 17 172 174 176 178 18 182 184 186 188 19 192 194 196 198 2 14
Store prissjokk skyldes ofte krig.. og etter Napoleonskrigene lå pengevesenet i ruiner 1,. 1,. 1. Napoleonskrig Koreakrig Høy inflasjon 1. W W II 1. Krim krig WWI 1. 1. Den store Sjuårskrig nordiske krig 1..1.1 166 168 17 172 174 176 178 18 182 184 186 188 19 192 194 196 198 2 15
Flåteranet i København - 2. september 187.. førte Danmark-Norge inn i krigen på Napoleons side 16
De neste årene økte seddelomløpet 16 14 12 1 8 6 4 2 Mill riksdaler dansk courant 179 1795 18 185 181 Kilde: Svendsen og Hansen (1968) Courantsedler Danske Skattkammerbevis Norske Assignasjonsbevis 17
Det felles dansk-norske pengesystemet var sølvbasert En riksdaler species inneholdt 25,28 gram fint sølv Sedler (riksdaler courant) hadde ( i prinsippet) fast verdi mot sølv, men innløsningplikten var suspendert allerede i 1757 18
.. og sedlene falt kraftig i verdi 1 Markedsverdi av kurantdaler (i prosent av før-1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen og Hansen (1968, tabell 2.3) Seddelverdi i prosent av før-1813 pari sølvverdi 8 6 4 2 Dansk pengereform i 1813 Ny seddelbank (Riksbanken) Ny pengeenhet (riksbankdaler) Devaluering med nær 9% 18 181 182 183 184 185 Kilde: Svendsen og Hansen (1968) 186 187 188 189 181 1811 1812 1813 19
Riksforsamlingen og pengevesenet Sentrale bestemmelser 17. mai-grunnlovens 75c lyder «Det tilkommer Storthinget at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen», paragrafen etablerte avstand mellom kongen og pengevesenet Den norske avdelingen av Rigsbanken ble «Norges midlertidige Rigsbank» Eidsvollsgarantien ble vedtatt, riksbankdaler ble devaluert med 47% og statsrådet fikk fullmakt til å trykke nye sedler for 14 mill riksbankdaler. Et løfte brytes! Et nytt løfte gis. I 4. november-grunnloven ble ny 11 lagt til, «Norge beholder sin egen Bank og sit eget Penge- og Myntvæsen, hvilke Indretninger ved Lov bestemmes» Bankspørsmålet ble utsatt, en finanskomité ble nedsatt og leverte innstilling våren 1815 Stortinget behandlet banksaken høsten 1815 og våren 1816 22. januar 1816 opphevet Stortinget Eidsvollsgarantien, en prinsippkomitè ble nedsatt 15. februar 1816 vedtok Stortinget 3 grunnsetninger for en ordning av pengevesenet 14. juni 1816 ble lovene om Norges Bank og pengevesenet sanksjonert Riksbankdaler ble devaluert med 62.5% (også det nye løftet fra 1814 ble brutt!) Speciedaler ble innført som ny pengeenhet Det skulle reises et grunnfond på minst 2 millioner speciedaler sølv innen 1. 2 jan 1818 Bankens sedler skulle gjøres konvertible mot sølv allerede fra 1. jan 1819
Kritikerne av garantien fikk rett.. også det nye løftet ble brutt. Kritikerne kom sterkt tilbake høsten 1814 Herman Wedel Jarlsberg (1784-1862), finansminister fra 18. november 1814, Jørgen Herman Vogt (1784-1862), ekspedisjonssekretær, senere ekspedisjonssjef og departementsråd i FIN, Begge ble valgt inn i den Eidsvoldske finanskomitè i mai 1814. 4. nov: Ny grunnlov 93: Norge tilsvarer ingen anden, end sin egen National-Gjæld. 11: Norge beholder sin egen Bank, og sit eget Penge- og Myntvæsen, hvilke indretninger ved Lov bestemmes. 23. nov: Stortinget sier nei til 2 mill økt seddelutstedelse 1. desember: FIN s tollkurs innføres og statsinntektene sikres 21
Hva var konsekvensene? Selvstendighet koster belyst ved et naturlig eksperiment Frigjøringen i 1814 var også oppløsning av det vi kan forstå som den dansknorske pengeunionen Danmark kunne videreføre etablerte institusjoner, bl.a. riksbanken Norge måtte som selvstendig nasjon etablere nye institusjoner Det måtte etableres tillit til det norske pengevesenet Hos landets borgere, som trengte en pengeenhet som sikker målestokk, betalingsmiddel og til verdioppbevaring Hos andre nasjoner, slik at Norge kunne gjenoppta normale handelsforbindelser, gjennomføre betalingstransaksjoner med utlandet, og reise statslån I 1814 økte seddelmengden i Norge kraftig men så var det stopp Vi sammenligner utviklingen i Norge og Danmark Markedskurser som mål på tilliten til riksbanksedlene utstedt i hvert av de to land Mengden av riksbanksedler i omløp regnet per capita Prisutviklingen i Norge sammenlignet med Danmark Rentedifferansen for lange renter mot UK - som mål på kredittverdighet 22
4,, 35,, 3,, 25,, 2,, 15,, 1,, 5,, Nye sedler avløste gamle men det kostet Total verdi Total av sedler verdi (i i riksbankdaler) omløp. (i riksbankdaler, av ulike sedler i omløp venstre akse). 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 Riksbanksedler Speciedalersedler Prinsesedler Assignasjonsbev is Danske kurantsedler Diskontosedler Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag I) 23
Norske sedler falt i verdi sammenlignet med danske Markedsverdi av riksbankdalersedler (i prosent av 1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen Seddelverdi og Hansen i prosent (1968, av tabell 1813 3.3), pari Rubow sølvverdi (1918), Rygg I (1918) 1 Dansk pari sølvverdi 8 6 Norsk pari sølvverdi 1814 4 Danske riksbankdaler Norsk pari sølvverdi 1816 2 Norske riksbankdaler Norske diskontosedler 1813 1814 1815 1816 1817 1818 Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag II), Rubow (1918, Bilag III) 24
Norske sedler falt i verdi sammenlignet med danske 7 Markedsverdi av riksbankdaler (i sølv skilling) Kilde: Seddelverdi Rubow (1918, i bilag speciesskilling III), Rygg (1918, bilag II) 6 Dansk pari verdi = 6 5 4 Norsk pari verdi 1814 = 32 3 Danske sedler 2 Norsk pari verdi 1816 = 12 1 Norske sedler Norske diskontosedler 1813 1814 1815 1816 1817 1818 Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag II), Rubow (1918, Bilag III) 25
Seddelmengden hadde økt kraftig Sirkulerende seddelmengde Kroner Kroner per per capita i i Norge og og Danmark 18-183 18-183 8 7 6 5 4 3 2 1 18 182 184 186 188 181 1812 1814 1816 1818 182 1822 1824 Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag I), Svendsen og Hansen (1968) 1826 1828 183 26
Norge og Danmark fulgte ulike strategier Sirkulerende seddelmengde Kroner Kroner per per capita i i Norge og og Danmark 18-183 18-183 8 7 6 Norge Danmark Unionen Danmark-Norge 5 4 3 2 1 18 182 184 186 188 181 1812 1814 1816 1818 182 1822 1824 Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag I), Svendsen og Hansen (1968) 1826 1828 183 27
Prisnivået i Norge var mer enn 2-doblet i 1813 Skandinaviske Sammenlikning prisindekser. mellom Norge og 18-183 Danmark 1815-183 (1813=1) 32 32 28 28 24 24 2 2 16 16 12 12 8 8 4 4 18 182 184 186 188 181 1812 1814 1816 1818 182 1822 1824 1826 1828 183 Norge Danmark Kilde: Norges Bank HMS, Klovland (213) 28
Norge får en ekstra runde med kraftig inflasjon Skandinaviske Sammenlikning prisindekser. mellom Norge og 18-183 Danmark 1815-183 (1813=1) 32 32 28 28 24 24 2 2 16 16 12 12 8 8 4 4 18 182 184 186 188 181 1812 1814 1816 1818 182 1822 1824 1826 1828 183 Norge Danmark Kilde: Norges Bank HMS, Klovland (213) 29
Norge betalte en premie for lavere kredittverdighet Rentedifferanse mot UK. Sammenlikning mellom Norge og Danmark 1815-183 24 2 16 Norske statsobligasjoner Danske statsobligasjoner Norske enkeltemisjoner De norske 1819 obligasjonene 12 8 4 1814 1816 1818 182 1822 1824 1826 1828 183 Kilde: Norges Bank HMS, Klovland (24) 3
Disiplin i finanspolitikken 1815-185 Statens budsjettoverskott. 1815-185 I prosent av ordinære inntekter Påløpt budsjettoverskott i prosent av ordinære statsinntekter 3 2 1-1 -2 1815 182 1825 183 1835 184 1845 185 Kilder: Norges Bank HMS og Statistisk sentralbyrå 31
reduserte statens gjeld Statsgjeld i i prosent av ordinære statens statsinntekter inntekter. 1815-185 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 181 1815 182 1825 183 1835 184 1845 185 Kilde: Norges Bank HMS og Statistisk sentralbyrå 32
både Danmark og Norge fullførte pariføringen Markedsverdi for riksbankdaler (i prosent av 1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen Seddelverdi og Hansen i prosent (1968, av tabell 1813 3.3), pari Rubow sølvverdi (1918), Rygg I (1918) 1 Dansk pari sølvverdi 8 6 Danske riksbankdaler 4 2 Norsk pari sølvverdi 1816 Norske riksbankdaler 1815 182 1825 183 1835 184 1845 185 33
Et økonom-perspektiv: Holder de økonomiske lovene? Med data for valutakursen E og prisindekser for Norge og Danmark kan vi undersøke om loven om én pris holder P nnnnn Loven om én pris (relativ kjøpekraftsparitet): = E P ddddddd 34
Et økonom-perspektiv: Holder de økonomiske lovene? Med data for valutakursen E og prisindekser for Norge og Danmark kan vi undersøke om loven om én pris holder P nnnnn Loven om én pris (relativ kjøpekraftsparitet): = E P ddddddd Markedsverdi for riksbankdaler (i prosent av 1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen og Hansen (1968, tabell 3.3), Rubow (1918), Rygg I (1918) 1 Dansk pari sølvverdi 8 6 Danske riksbankdaler 4 2 Norsk pari sølvverdi 1816 Norske riksbankdaler 1815 182 1825 183 1835 184 1845 185 35
Et økonom-perspektiv: Holder de økonomiske lovene? Med data for valutakursen E og prisindekser for Norge og Danmark kan vi undersøke om loven om én pris holder P nnnnn Loven om én pris (relativ kjøpekraftsparitet): = E P ddddddd Markedsverdi for riksbankdaler (i prosent av 1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen og Hansen (1968, tabell 3.3), Rubow (1918), Rygg I (1918) Relativ kjøpekraftsparitet mellom Norge og Danmark 18-185 (18=1) 1 Dansk pari sølvverdi 1, 8 6 4 2 Danske riksbankdaler Norsk pari sølvverdi 1816 Norske riksbankdaler 1815 182 1825 183 1835 184 1845 185 5 4 3 25 2 15 1 Relative priser (1*Norge/Danmark) Valutakurs på 1 danske rbd i enheter av norske rbd 5 18 185 181 1815 182 1825 183 1835 184 1845 185 36
I 1842 ble sølvmyntstandard gjeninnført (etter 85 år uten konvertible sedler) det lange løftet fra 1816 var innfridd En riksdaler species 1795 Samme vekt 25,282 gram fint sølv En speciedaler 1819 37
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 38
FRA KAOS TIL STABILITET I PENGEVESENET MEN IKKE UTEN KOSTNADER HØSTKONFERANSEN 7. OKTOBER 214 ØYVIND EITRHEIM