Kommunenr.: Tal innbyggjarar: Kommunenamn: Folketalsutvikling: TILSYNSINFORMASJON Dato for dette tilsynet: Dato for formøte: Dato for førre tilsyn: Dato for sluttmøte: Ev. dato for oppfølgingsmøte: Dato for øving: RISIKOTILHØVE (U OFF jf. OFFL 24, 3. ledd, 1. pkt.) Storulykkesverksemder 1, 2 : Jf. forskriftav 17. juni 2005 nr. 672: Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) Andre risikoverksemder: 1 6 verksemder er berre meldepliktige 2 9 verksemder er dei som oppbevarar størst mengde farleg stoff og er pliktige å sende tryggleiksrapport, samt informere relevante offentlege myndigheiter om tilhøve av beredskapsmessig betyding. Andre (risiko-)tilhøve: Side 1 av 18
Fylkesmannen fører tilsyn med fylkeskommunar og kommunar jf. "forskrift av 18. april 2008 nr. 388: Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard" Lov av 25. juni 2010 nr. 45: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 14. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen. 15. Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for kommunen Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen. Forskrift av 22. august 2011 nr. 894: Forskrift om kommunal beredskapsplikt Side 2 av 18
1. Formål Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: eksisterende og fremtidige risikoa) og sårbarhetsfaktorer i kommunen. risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område b) som kan ha betydning for kommunen. hvordan ulike risiko- og c) sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. Utført dato: Dato og saksnr.: Er kravet tilfredsstilt? Er kravet tilfredsstilt? Er kravet tilfredsstilt? Er kravet tilfredsstilt? Side 3 av 18
e) f) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Er kravet tilfredsstilt? Er kravet tilfredsstilt? Kven har vore med? Politiet Brannvesen Kommunelege Helseforetak/AMK Sivilforsvaret Forsvaret Lokale risikoverksemder Media Friviljuge lag/organisasjonar Andre Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. Kva oppfølgjande tiltak er gjort? 3. Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Side 4 av 18
På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen: Korleis inngår samfunnstryggleik og beredskap i "styringshjulet", ref. kommunelova kap. 8 om økonomiplan, årsbudsjett, årsrekneskap og rapportering. a) b) utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Er samfunnstryggleik og beredskap omtalt i økonomiplanen (handlingsprogrammet), ref. 44? Er det eige budsjett for samfunnstryggleiks- og beredskapsføremål, ref. 45 og 46? Vert det rapportert på måloppnåing innan samfunnstryggleik og beredskap i årsrekenskapen og årsberetninga, ref. 48? Kva bør integrerast? 4. Beredskapsplan Side 5 av 18
Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: Har kommunen en kriseplan, og kor tid vart denne vedteke? Kven inngår i KKL? a) en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles. Er administrasjonssjefen (rådmannen) leiar av KKL, ref. kommunelova 23? Er oppgave- og ansvarsdeling i KKL klarlagt? Kva fullmakter har KKL og ev. kven har desse fullmaktene? Kor tid skal KKL samlast, og kven tek avgjerda? b) en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på Er det laga varslingsliste, ev. når er denne sist oppdatert? Side 6 av 18
b) informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen. Er dei som står på denne lista kjent med respektive roller? c) d) En ressursoversikt som skal innholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser. evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. Har kommunen utarbeidd oversyn over tilgjengelege ressursar? Er det inngått formell avtale med eksterne ressurseigarar? Er det kartlagt kva resssursar kommunen manglar, og ev. kva ressursar er dette? Har kommunen utarbeidd evakueringsplanar, ev. kor tid vart planen sist oppdatert? Korleis tenker kommunen å gjennomføre varsling av folkesetnaden i ein krisesituasjon, og er dette testa? Er det utarbeidd plan for krisekommunikasjon, ev. kor tid vart denne sist oppdatert? Side 7 av 18
e) plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte. Inneheld planen rutinar for informasjon til innbyggjarane i kommunen? Inneheld planen rutinar for kontakt med media? Inneheld planen rutinar for informasjon til eigne tilsette? Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i henhold til plan- og bygningsloven. Seier planen noko om medieovervaking og publikumsdialog? Er dette gjort iht. PBL? 5. Samarbeid mellom kommuner Der det er hensiktsmessig bør det etableres samarbeid mellom kommuner om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser. Hver kommune skal ha en egen beredskapsplan og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til forskriften. Er det etablert slike samarbeid, i tilfelle på kva område? 6. Oppdatering/revisjon Side 8 av 18
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Kor tid vart ROS-analysen sist oppdatert, og kvifor? Kommunens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år. Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert. Kor tid vart beredskapsplanen sist oppdatert, kor tid skal planen oppdaterast og kven har ansvaret for dette? 7. Øvelser og opplæring Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Kor tid fann dei 2 siste øvingane stad, og kva scenario låg til grunn for desse? Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Har kommunen kompetansematrise, gjennomført kompetansekartlegging og utarbeidd opplæringsplan for fagområdet? 8. Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser Side 9 av 18
Kommunen skal etter øvelser og uønskede hendelser evaluere krisehåndteringen. Der evalueringen gir grunnlag for det skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsplaner. Er dette gjort, og i tilfelle kva funn/endringar er gjort? 9. Dokumentasjon Kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt. Kan dette dokumenterast? 10. Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter denne forskriften. Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10A i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kva oppfølging har kommunen gjort etter førre tilsyn? Lov av 23. juni 2010 nr. 56: Lov om helsemssig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) 2-1. Ansvarsprinsippet Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. Tilsvarende skal den som fører tilsyn med en virksomhet, også føre tilsyn med virksomhetens beredskap. 2-2. Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid Side 10 av 18
Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder. Sykehus som omfattes av 1-3 første ledd bokstavene a og b, og virksomheter nevnt i bokstavene d og e, plikter å utarbeide beredskapsplan for virksomheten. Departementet kan gi forskrift om at virksomheter nevnt i 1-3 første ledd bokstavene c og f, samt virksomheter omfattet av loven etter 1-3 annet ledd, skal ha plikt til å utarbeide beredskapsplan for virksomheten. Departementet kan bestemme at virksomheter som nevnt skal inngå i beredskapsplan som nevnt i første ledd. Departementet kan gi forskrift om krav til beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet, herunder sette krav til driftssikkerhet, lagring av materiell og utstyr, og til øvelser og opplæring av personell. Departementet kan gi forskrift om plikt for virksomheter etter loven til å kvalitetssikre beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet. 2-3. Varsel og rapportering Virksomheter loven omfatter, plikter å varsle om forhold innen helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten som kan gi grunnlag for tiltak etter denne lov. Varsel gis til departementet eller den myndighet departementet bestemmer. Departementet kan pålegge virksomheter som nevnt i første ledd formell rapportering om forhold av betydning for helse- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten. Departementet kan gi forskrift om rapporteringsplikten. Forskrift av 23. juli 2001 nr. 881: Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap 1. Virkeområde og formål Helsetenesta Pleie- og omsorgstenesta Sosialtenesta Side 11 av 18
Forskriften gjelder for virksomheter som har plikt til å utarbeide beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap 2-2 første og annet ledd. Med begrepet virksomhet i denne forskriften forstås stat, kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak, helseforetak, næringsmiddelkontrollen og vannverk. Forskriften får ikke anvendelse på kontinentalsokkelen. Virksomhetene skal utføre beredskapsplanlegging som gjør dem i stand til å tilby nødvendige tjenester under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap 1-1. Har kommunen beredskapsplanar for: Kva institusjonar/ tenesteområde er det utarbeidd planverk for: Er ev. private tenestetilbydarar inkludert i dette planverket? Er det utarbeidd beredskapsplanverk på institusjons-/verksemdsnivå for alle relevante verksemder/tenester? 2. Fastsettelse og oppdatering av beredskapsplan mv. Fylkesting og kommunestyre skal sørge for fastsettelse og oppdatering av beredskapsplanen. For virksomheter som ikke er fylkeskommunale eller kommunale, skal ansvarlig leder sørge for slik fastsettelse og oppdatering. Når vedtok kommunestyret planen? Kor ofte skal den oppdaterast? Det skal fremgå av beredskapsplanen hvor ofte planen og risiko- og sårbarhetsanalysen den bygger på skal evalueres og oppdateres. Evaluering og oppdatering skal dateres og dokumenteres. Kor tid vart helse- og sosialberedskapsplanen og smittevernplanen oppdatert sist? Kor tid vart ROS-analysen oppdatert sist? Side 12 av 18
3. Risiko- og sårbarhetsanalyse grunnlag for beredskapsplan Virksomheten skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal ta utgangspunkt i og tilpasses virksomhetens art og omfang. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal alltid omfatte selve virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Forutsetningene risiko- og sårbarhetsanalysen bygger på skal dokumenteres. Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. Beredskapsplaner skal sikre en tilstrekkelig produksjon av tjenester ved mulige hendelser knyttet til avdekket risiko og sårbarhet i samsvar med 4 til 9. Kva kritiske tilhøve/hendingar har verksemda dokumentert gjennom utførte ROS-analyser? Kva førebyggjande tiltak har kommunen/verksemda identifisert og gjennomført? 4. Planforutsetninger Beredskapsplanene skal omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse ved: a) interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester. Kva hendingar er identifisert? Side 13 av 18
b) eksterne hendelser som vil innebære en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten. Kva hendingar er identifisert? Beredskapsplanen skal bygge på planforutsetninger fra departementet, overordnet virksomhet, eier, eller fra virksomhet som er ansvarlig for samordning av beredskapsplaner. Kva føresetnader er lagt til grunn og frå kven kjem desse? 5. Krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap Virksomheten skal ved en krise eller katastrofe kunne treffe beslutninger om egen virksomhets organisering og ressursdisponering samt samvirke med overordnede ledd, myndigheter og samarbeidspartnere. Beredskapsplanen skal også omfatte informasjonstiltak. Er informasjonsberedskap ein del av planverket, ev. er den generelle informasjonsplanen dekkande? 6. Krav til samordning av beredskapsplaner Virksomheten skal samordne sine beredskapsplaner i samsvar med lov om spesialisthelsetjenesten 2-1b, lov om helsetjenesten i kommunene 1-5 og lov om sosiale tjenester 3-6 første ledd. Er dette gjort? Side 14 av 18
7. Krav om kompetanse, opplæring og øvelser Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse. Er det gjennomført kompetansekartlegging, utarbeidd kompetansematriser og opplæringsplan? 8. Forsyningssikkerhet Virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler. Er dette gjort og i tilfelle korleis? 9. Registrering av personell Virksomheten skal ha oversikt over personell som kan beordres etter helse- og sosialberedskapsloven 4-1, jf. 1-4 første punktum. Oversikten skal omfatte personell som er mobiliseringsdisponert i Forsvaret og i Sivilforsvaret. Virksomheten skal sørge for å ha nødvendig personell til disposisjon i tilfelle krise, katastrofe og krig. Ligg slik oversikt føre? Har verksemda det? 10. Kvalitetssikring av beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet og tilsyn Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten får anvendelse for plikter etter lov om helsemessig og sosial beredskap for så vidt gjelder helsetjenester. Tilsynsarbeidet skal i størst mulig grad utføres i samarbeid mellom tilsynsmyndighetene. 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Side 15 av 18
Forskrift av 4. desember 2001 nr. 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) 1. Formål Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. 2. Virkeområde Forskriften omfatter alt drikkevann uavhengig av dets opprinnelse, og uavhengig av om det leveres forbruker gjennom distribusjonsnett, fra tankvogn eller tankskip, i flasker eller annen emballasje. Forskriften omfatter videre ethvert vannforsyningssystem og internt fordelingsnett som skal levere drikkevann, og ethvert forhold som kan medføre forurensning av råvann og drikkevann i vannforsyningssystem eller internt fordelingsnett. 8. Godkjenning av vannforsyningssystem Et vannforsyningssystem skal være godkjent av myndighet som nevnt i 9 når det forsyner: minst 20 husstander herunder 1. hytter eller minst 50 personer, Er kommunale vassverk godkjent av Mattilsynet? 2. helseinstitusjon, jf. forskrift av 5. juli 1996 nr. 699 eller skole/barnehage, jf. forskrift av 1. desember 1995 nr. 928 Er private vassverk godkjent? 9. Godkjennende myndighet Det lokale Mattilsynet gir godkjenning av vannforsyningssystem til lands. Hvor vannforsyningssystemet berører flere av Mattilsynets distrikter, avgjør det sentrale Mattilsynet hvilket lokalt Mattilsyn som skal gi godkjenning. Side 16 av 18
11. Leveringssikkerhet og beredskap Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. er det gjennomført ROS-analysar på alle vassforsyningssystem? Kor tid vart dette gjort? Er ROS-analysane førelagt kommunestyret? Ligg det føre adekvate beredskapsplanar for å oppretthalde vasssforsyning i krisesituasjonar? Kor tid vart desse sist oppdatert? Er beredskapsplanane handsama i kommunestyret? Forskrift av 17. februar 2006 nr. 205: Vedtak om atomberedskap - sentral og regional organisering 9. Fylkesmannen Fylkesmannen skal etablere det nødvendige regionale forum for koordinering, der berørte etater deltar, og etablere et planverk for sin funksjon i atomberedskapen. Fylkesmannen skal påse at de regionale og lokale etater som kommer inn under Fylkesmannens koordineringsog samordningsansvar, har etablert tilfredsstillende planer for atomhendelser som en del av et samordnet planverk. Har kommunen ein plan for handtering av atomberedskapshendingar? Side 17 av 18
Fylkemannen skal sørge for koordinering og bidra til iverksettelse av samordnede tiltak regionalt og lokalt ved en atomhendelse. Dette gjelder både beskyttelsestiltak og formidling av informasjon til media og publikum. Tiltakene formidles normalt som oppdrag fra Kriseutvalget, og Fylkesmannen sørger for nødvendige tilpasninger og prioriteringer ut i fra regionale forhold. Fylkesmannen rapporterer tilbake til Kriseutvalget om gjennomføring. Har kommunen ein plan for distribusjon av jodtablettar 1 inkl. varslingsrutine dersom dette vert aktuelt? 1 Gjeld p.t. primært kommunar i innseglingsleia til HOS. Har kommunen oversikt over radioaktive kjelder i kommunen? Forskrift av 21. desember 2007 nr. 1573: Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) Tom Gjeld p.t. berre Bergen kommune Tom Tom Ikkje aktuelt Ikkje aktuelt Side 18 av 18