Keitsch 2001 Seminar Lecture

Like dokumenter
Keitsch 2001 Seminar Lecture

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Referat arbeidsgruppe T&S 5-6 april 2016, Oslo

Teknologi og samfunn. Hensikt med faget:

Innledning Bøkenes oppbygging Lesehjelp DEL I SAMFUNNSVITENSKAPENE OG DERES HISTORIE... 19

Forelesning i miljørett

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden?

Folkevalgtopplæring: Samskapt politisk lederskap. Jacob Torfing KS Folkevalgtprogram 2018

Hvordan modernisere og videreutvikle velferdsstaten? Asbjørn Wahl Aksjonen For velferdsstaten

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

, * -. / - 0"12,! 3!!

INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

Last ned Kampen om Internett - Terje Rasmussen. Last ned

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:

Et desentrert blikk for politikk

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Webers idealmodell for byråkratiet. Sentralforvaltningens organisering og virkemåte

Organisatoriske endringer i kommune Norge i et etisk perspektiv

Hvordan inkludere forbrukeren?

EASAs forslag om regler for droner

Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse

Effektivitet og etikk

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Statlig informasjonspolitikk; et forskningsperspektiv

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Styresett og demokrati i Norge

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Case 1 Makt og demokrati i Norge

1. Hva er fotballferdighet?

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

OPPGAVESETT TIL SEMINARER

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid

EØS OG ALTERNATIVENE.

FINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL?

Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum

Politisk lederskap og demokratitiltak kjennetegn, sentrale utfordringer og erfaringer

Case: Makt og demokrati i Norge

Demokrati ti på norsk Sosial liberal innretning Velferdsstatlig ramme

Billig er bra i miljøpolitikken!

Perspektiv på utdanningsreformer. Av Tom Are Trippestad, leder for Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen

Orientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger:

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Høringsuttalelse. Til Rapport fra faggruppen helse og omsorgsfag. Anne Clancy- representant, Høgskolen i Harstad

Ledelse og tillitsvalgte sammen om profesjonsutvikling i barnehage og skole

Lederrollen: handlingsrom og begrensninger

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Samskaping, det nye buzz-ordet er dette noe for frivilligheten?

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP

Innføring i utviklingsteori

Utenforblikk på lærerprofesjonens etiske plattform. Dagny Johnson Hov Studieleder Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU

Suksesskriterier for arbeidsmiljøtiltak: Den norske arbeidslivsmodellen utfordres av New Public Management (NPM)

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Konstitusjonen av 1789

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom?

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Demokratiets utfordringer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

MRU i lys av normative forståelser av MR

Deliberativ politikk

Regional planlegging Grep Prosess Verdier

Samarbeid og konflikt

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge

Valg Lokalprogram for Meløy FrP

Se liste over adressater HØRING - UTKAST TIL NY STANDARDAVTALE FOR FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

Transkript:

Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene på: byråkrati demokrati markedet administrativ rasjonalisme demokratisk pragmatisme økonomisk rasjonalisme 1 Administrativ rasjonalisme Bygger på tankegodset til Max Weber: Byråkrati er den mest rasjonelle form for sosial organisering Økende kompleksitet gjør at spesialekspertise er nødvendig Det organisatoriske hierarki overvåker og koordinerer prosessen med problemløsning 2 Administrativ rasjonalisme Komplekse miljøproblemer brytes opp i mindre biter den spesialiserte ekspertisen får ansvaret for hver sin bit Miljøforvaltningen organiseres i forhold til dette egne avdelinger for eks. luftforurensning, oljevern, avfall, naturforvaltning, kulturminnevern etc. De enkelte avdelingene er så igjen delt opp i spesialiserte seksjoner Dette er den klassiske måten myndighetene håndterer nye saksfelt som oppstår. De enkelte saksfeltene blir håndtert av sine respektive eksperter 3 1

Fremveksten av administrativ rasjonalisme Byråkratier for ressursforvaltning -de første ressursforvaltningsetater oppstod i USA ca år 1900. Fokus på maksimalt ressursuttak av bl.a. tømmer Opprettelsen av forurensningsetater - de fleste vestlige land opprettet egne forurensningsetater på begynnelsen av 1970-tallet Administrative virkemidler - har vært de mest populære virkemidlene i bekjempelsen av forurensning. Tradisjonelt End of pipe -rettet politikk. Eks.: Forurensningsloven 4 Fremveksten av administrativ rasjonalisme (forts.) Konsekvensanalyser - USA først ute med å kreve konsekvensanalyser av større prosjekter (1970) - konsekvensanalysene skal ideelt sett påvirke prosjektets utforming og hvorvidt prosjektet skal tillates - høringsuttalelser fra berørte parter og andre (dette momentet hører inn under demokratisk rasjonalisme) Teknikker for valg og rangering av miljøtiltak - kostnad-nytte analyser, risikoanalyser, teknologianalyser, beslutningsanalyser, forecastingmetoder 5 Diskursanalyse av administrativ rasjonalisme Analyseenheter: - den liberale kapitalismen - eksperter - den administrative staten Antagelser om naturlige sammenhenger: - naturen underlagt mennesket - folk er underordnet staten - staten kontrolleres av eksperter 6 2

Diskursanalyse av administrativ rasjonalisme Aktører og deres motiver: - staten som en kollektiv aktør er den viktigste aktøren - eksperter generelt (både innenfor og utenfor staten) - ekspertene er motivert av den kollektive interessen (ekspertene best i stand til å forstå/kartlegge denne) Nøkkelmetaforer: - fattig på metaforer - enhetlig administrativ hjerne (som kontrollerer staten på en upartisk måte) - blanding av bekymring og optimisme med hensyn til å løse problemer 7 Den administrative rasjonalismen i krise? Ingen som liker byråkratiet. Uttrykket command-andcontrol brukes av motstanderne for å stigmatisere denne diskursen Administrativ rasjonalisme er som regel et resultat av forhandlinger, ikke command-and-control Miljøproblemenes økende kompleksitet et problem for den administrative rasjonalismen denne diskursen vektlegger spesialistkompetanse Manglende helhetssyn kan føre til at løsningen av et miljøproblem skaper et nytt ( problem displacement ) Håndterer ikke tverrfaglig problemløsning tverrfaglig problemløsning krever nye organisatoriske strukturer 8 Demokratisk pragmatisme Et svar på den administrative rasjonalismens krise Gjøre den administrative prosessen mer demokratisk for dermed å sikre en større legitimitet for de beslutningene som fattes Viktige elementer i demokratisk pragmatisme: konsultasjon med berørte parter og andre (høringsuttalelser), offentlige høringer, alternativ konfliktløsning, innsynsrett (offentlighetsloven) 9 3

Diskursanalyse av demokratisk pragmatisme Analyseenheter: - den liberale kapitalismen -borgere - myndighetene er ikke den administrative staten, men det liberale demokrati Antagelser om naturlige sammenhenger: - likhet mellom borgere alle har rett til å utøve politisk press, det være eksperter eller menigmann - blanding av samarbeid og konkurranse - naturen er underordnet mennesket 10 Diskursanalyse av demokratisk pragmatisme Aktører og deres motiver: - mange ulike aktører - ulike motiver, både snever egeninteresse og kollektive interesser Nøkkelmetaforer: - offentlig politikk er et resultat av kamp mellom ulike krefter/interesser/grupper (det eksisterer ikke noen enhetlig kollektiv interesse) - politikk som vitenskapelig eksperiment (Popper) - negativ feedback korrigerer den offentlige politikken underveis 11 Kritikk av demokratisk pragmatisme Denne diskursen gir alle lik rett til innflytelse, uavhengig av om de tenker på miljøet og det kollektive beste eller ikke Korporatisme: begrenset hvem som får påvirke Politisk makt avhengig av ressurser noe som favoriserer industri og næringsliv 12 4

Økonomisk rasjonalisme Markedet overlatt til seg selv vil ikke klare å løse alle miljøproblemene (uenig med fremskrittsoptimistene ) Noen administrative grep er nødvendig for å få markedsmekanismene til å spille på lag med miljøet. Deretter overlate til markedet å løse miljøproblemene Denne diskursen har vært på sterk fremmarsj det siste tiåret på bekostning av den administrative rasjonalismen 13 Sentrale virkemidler for den økonomiske rasjonalismen Løsningen på allmenningens tragedie er privatisering mao dele allmenningen opp i private teiger Omsettbare kvoter auksjonere bort til den som betaler mest Grønne skatter opp til forurenseren å velge utslippsteknologi og tiltak for reduksjoner 14 Diskursanalyse av økonomisk rasjonalisme Analyseenheter: - markedet -priser - eiendomsrettigheter - myndigheter (ikke borgere) Antagelser om naturlige sammenhenger: - konkurranse (ikke konsensus som i dem. pragm.) - hierarki basert på ekspertise - naturen er underlagt mennesket (antroposentrisk) 15 5

Diskursanalyse av økonomisk rasjonalisme (forts.) Aktører og deres motiver: - Homo economicus: materiell egeninteresse som styrer aktørenes handlinger - Noen myndighetsrepresentanter som må være styrt av kollektive interesser Nøkkelmetaforer: - stigmatiserer den administrative rasjonalismen ( command-and-control ) - knytter seg til frihet (det frie marked og lignende) - liker å fortelle skrekkhistorier om den administrative rasjonalismen 16 En vurdering av den økonomiske rasjonalismen En diskurs som ikke tar hensyn til de politiske realiteter OECD talerør for denne diskursen (og Finansdepartementet?) En diskurs som utelukkende betrakter naturen som input i den sosio-økonomiske maskinen Dryzek sier åpent at han er svært skeptisk til den økonomiske rasjonalismen Dryzek hevder at administrative virkemidler fremdeles dominerer i miljøpolitikken 17 6