Minoritetsspråklege vaksne sine rettar etter opplæringslova og introduksjonslova Marit Kvamme Rektor Ålesund voksenopplæringssenter
To ulike lovverk Kunnskapsdepartementet Opplæringslova med forskrifter Fortolkning gjennom *Rundskriv *Veiledere *Brev Merknader/forarbeid (eks: Prop. til Stortinget) Utdanningsdirektoratet/Dep Justis- og beredskapsdepartementet Introduksjonslova med forskrifter Fortolkning gjennom *Rundskriv *Veiledere *Brev Merknader/forarbeid (eks: Prop. til Stortinget) IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet)/dep
Anna lovverk Forvaltningslova gjeld for verksemd som vert drive av forvaltningsorgan (eit kvart organ for stat og kommune) *Habilitet *Saksbehandling *Enkeltvedtak *Klage Offentleglova (om rett til innsyn i saksdokument)
Ulovfesta forvaltningsrettslige prinsipp Forsvarlighetsprinsippet Saklighetsprinsippet Forbod mot vilkårlege avgjersle Forbod mot sterkt urimelege avgjersle Forbod mot usakleg forskjellshandsaming
Opplæringslova Kapittel 4 A regulerer vaksne sin rett til grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring. Kapittel 4 A inneheld ei fullstendig regulering av opplæringa for vaksne. Andre bestemmelsar gjeld berre dersom dette er positivt angitt enten i kapittel 4 A eller i den aktuelle bestemmelsen. Vaksne som får opplæring etter dette kapitlet har deltakarstatus.
Rett til grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova 4A-1. Vilkår: Over opplæringspliktig alder (16 år) Treng grunnskoleopplæring Lovleg opphald Opplæringa er gratis
Nytt fra 1.8.2016 Rett til fornya grunnskoleopplæring; 4A-1 nytt andre ledd: «Kommuner og fylkeskommuner kan òg tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til dei som har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1, men som har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre vidaregåande skole» Har status som deltakar ikkje elev skal følge regelverket i kapittel 4A Inga plikt for kommunene, og må dekkast innanfor gjeldende økonomisk ramme. Veileder
Treng grunnskoleopplæring Må vurderast skjønnsmessig og konkret om søkjaren har behov for grunnskoleopplæring Søkjaren sitt uttalte behov Behov for fornya grunnskoleopplæring pga sjukdom eller skade Har søkjaren tidlegare motteke eit likeverdig tilbod? Kan ha rett sjølv om tidlegare fullført grunnskole i Norge eller utlandet Sjå til formålsbestemmelsen i opplæringslova
Lovleg opphald Personar som har fått innvilga opphaldsløyve som gir grunnlag for permanent opphald eller kollektiv beskyttelse. Dei som er over opplæringspliktig alder (16 år), og oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har rett til grunnskoleopplæring etter 4A-1 når dei er under 18 år. Ved eventuelt avslag, gjelder retten fram til dato for endeleg vedtak.
Innhaldet i opplæringa 4A-1: Retten omfattar til vanleg dei faga den voksne treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. For å få vitnemål, må den voksne ha sluttvurdering i *norsk, engelsk matematikk, og *to av faga samfunnsfag, naturfag og religion, livssyn og etikk (forskrifta 4-33)
Kan også ha rett på opplæring i Heile fag eller deler av fag Opplæring i grunnleggende ferdigheter i Læreplanverket for kunnskapsløftet lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig, bruke digitale verktøy (Brev fra KD til Udir 16.09.2011) Ein person av utanlandsk opphav og/eller utdanningsbakgrunn skal vurderast ut frå behovet for opplæring vedkomande har etter norske forhold. (BrevUdir til FMOA 22.06.2011)
Rett til vidaregående opplæring for voksne 4A-3 Vilkår har fullført grunnskolen eller tilsvarande har ikkje fullført vidaregående opplæring fra og med det året dei fyller 25 etter søknad lovleg opphald i Norge (ikkje rett medan ein ventar på å få avgjort søknad om opphald i motsetning til grunnskule for vaksne 16 til 18) Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring for voksne også til de som ikke har lovlig opphold dersom dette ikkje er på bekostning av en med rett.
Fullført norsk grunnskole eller tilsvarande vilkår for inntak, forskrifta 6-13 Vitnemål for fullført norsk grunnskole eller stadfesting av at søkjaren fyller eitt av desse vilkåra: a) Er skriven ut av grunnskolen etter opplæringslova 2-1 fjerde ledd. b) Har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år. c) Har tilsvarande realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for vaksne etter opplæringslova 4A-1 og forskrifta 4-33. Merk: Krav om engelsk for inntak til vgo for voksne (brev fra KD 12.12.14)
Kva er fullført? Må foreta ei totalvurdering av kor mykje opplæring vedkomande har fått kan ha fullført, sjølv om ein ikkje har bestått Voksne som har fullført vgo frå heimlandet, men som ikkje oppfyller krava til generell studiekompetanse, har ikkje krav på vgo i dei faga dei manglar for å oppnå generell studiekompetanse. Imidlertid vil personar som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i utlandet, ha rett til eitt års påbygging til generell studiekompetanse på same vilkår som personar med norsk vgo. Rundskriv Udir 2 2008: file:///c:/users/markva/downloads/udir-2-2008%20(1).pdf
Fullført vgo i Norge eller utlandet ikkje rett etter 4A-3 Fylkeskommuna skal ha eit tilbod til voksne utan rett ikkje krav til omfang aktuelt ved ledige plasser Voksne med rett rett til eit tilbod i samsvar med ønska sluttkompetanse Har fullføringsrett Voksne utan rett kan få tilbod, men ikkje rett til ønska sluttkompetanse
Likt og ulikt opplæring for vaksne grunnskole og vgo etter kapittel 4A Begge: Rett til tilpasning og tilrettelegging av opplæringa tid, sted, lengde, progresjon, bygge på formal- og realkompetanse Grunnskole rett til spesialundervisning etter 4A-2 Vgo ikkje rett til spesialundervisning Særskilt språkopplæring: Ingen individuell rett som for barn og unge ( 2-8 og 3-12), men kan gi særskilt norsk, morsmålsopplæring og to-språklig fagopplæring som del av tilrettelegginga.
Likt og ulikt opplæring for vaksne grunnskole og vgo etter kapittel 4A- forts Læreplanverket for Kunnskapsløftet Generell del og prinsipp for opplæringa gjeld så langt det passer Fag- og timefordeling gjeld ikkje (skolen må vurdere konkret kor mange timar og kva fag den voksne skal ha basert på den voksne sitt behov) Ikkje inndeling i trinn, men nivådeling greit Kan ikke velge bort kompetansemål i læreplanen.
Likt og ulikt opplæring for vaksne grunnskole og vgo etter kapittel 4A- forts Fleksibilitet. Skal tilpassast den voksne sine behov. Kan gruppere slik det er hensiktsmessig Må ikkje ha kontaktlærar Kan ha eit anna antal veker, komprimerte løp. Dag/kveld. (Ot.prp.nr. 44: Det kan være nødvendig å legge opplæringa til kveldstid for at den voksne skal kunne delta) Bygge på realkompetanse, tilpassast den voksne sin livssituasjon
Medvirkning/involvering/ansvar Den voksne må delta i opplæringa og har medansvar for at læreren får tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Fritak frå vurdering i sidemål, gir ikkje fritak frå opplæring. Skal følge opplæringa i faget. Kan ikkje stille krav om norskkunnskaper ved inntak
Psykososialt miljø Opplæringslova 9A gjeld ikkje. Men kommuna/skulen har likevel eit ansvar, jf. bl a formålsparagrafen ( 1-1): All diskriminering skal motarbeidast. Pliktbestemmelse. Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar gjeld også for skolar som driv opplæring særskilt organisert for voksne. Kommuna har ikkje heimel for å fastsette ordensreglement i voksenopplæringa.
Vurdering-Vitnemål- Realkompetansebevis Vurdering etter kompetansemåla i læreplanen Forskrifta kapittel 4 Vitnemål grunnskole 1 er bestått, men ved realkompetansevurdering må kompetansen tilsvare minst 2 VGO krav til minst karakteren 2 for bestått
4A-9 Bortvising Kan bortvisast frå resten av kurset om deltakaren har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro, eller alvorleg forsømmer pliktene sine. Fylkeskommuna kan også vurdere om deltakaren skal miste retten til vidaregåande opplæring. Kommune/fylkeskommune kan ikkje overlate til ein skole å gjere vedtak etter 4A-9
Introduksjonslova Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap - 17 Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram- 2 Rett og plikt er knytta til opphaldsstatus. Rett inneber at opplæringa er gratis. Plikt er knytta til retten til permanent opphold og statsborgerskap.
Forskrifter til introduksjonsloven Egne forskrifter om bl. a. fravær og permisjoner opplæring i norsk og samfunnskunnskap NIR Læreplaner Merk at NIR ikkje utleder rettigheter, det er vedtak fra utlendingsmyndighetene som angir opphaldsstatus, og som kommunene må ta utgangspunkt i.
Formålet 1 Lovens formål «Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet»
Introduksjonsloven og opplæringsloven Voksne kan ha rett (og plikt) til opplæring etter begge lovverk samtidig. Må ha to vedtak Regelverksfortolkning to ulike dep/direktorat, KD/Udir og Justis- og beredskap/imdi Kan ha grunnskoleopplæring og vgo som del av introprogrammet merk to ulike lovverk (f eks må oppfylle krav til program på full tid og helårig)
Forskrifter - læreplaner Utdanningsdirektoratet Læreplan i Kunnskapsløftet 5 fag Ein undervisningstime er 60 minutt Opplæringslova VOX Læreplan i norsk og samfunnskunnskap Ein undervisningstime er 45 minutt Introduksjonslova
IP Individuell plan For introduksjonsprogram - 6 Eit verktøy med krav til innhald, mål, kartlegging, tiltak, deltakarmedverknad. Er enkeltvedtak. For norskopplæring - 19 Fylkesmannens tilsyn pilotering detaljerte krav
Kompetanse for mangfold - Erfaringer fra første pulje Kommune 1: 4 barnehager, 2 skoler, derav 1 innføringsklasse. Mål: Øke kunnskap og bevissthet om egen praksis Forståelse av ulike kulturers betydning for å lykkes med godt foreldresamarbeid Økt samarbeid overgang barnehage skole Økt læringsutbytte for barn og elever ved systematisk språktrening
Kommune 1 - barnehagene Metode: Sporjakt refleksjon og veiledning fra HiOA. Sjå på seg sjølv i fugleperspektiv kva er vår eigen kultur og korleis møter vi foreldra? Korleis skape meiningsfylte samtalar? Felles planleggingsdager, felles seminar, utflukter, veiledningsøkter i barnehagene på ansattes case og praksisfortellinger Evaluering: Starten på langsiktig arbeid, stor nytte av veiledningen fra HiOA, ser på eigen praksis med nye auge, fått ny kunnskap og meir samla fokus, ønsker å fortsette med metoder og innspill fra HiOA. Samarbeid barnehage og skole har ført til 2 tiltak: Leseprosjektet «Lesevenner» og etablering av ordbank
Kommune 1 - skolene Bakgrunn: Behov for å styrke ordkunnskap hos elevene hadde på forhånd kjennskap til «Grep om begreper» (Bredtvet) og «Leselos» (Stavanger) Elevene skåra lavt på nasjonale prøver og nedgang i leseferdigheter 5. trinn HiOA: Forelesing om språklæring, teori og praksis, innføring i «Lesson study». Planlegge undervisning sammen, observere, reflektere over læringsutbyttet i etterkant. Innføringsklassen prøvde ut system med norsk lærer og to-språklig lærer som gjennomgikk temaet på morsmålet, Avd leder og HiOA observerte. Vil fortsette med Lesson study.
Utfordringer Tidsperspektivet fekk ikkje tid til ståstedsanalyse At alle ansatte skulle få eierforhold til problemstilling og prosjekt Finne tid til at alle kunne delta logistikk IFK fekk ikkje den veiledninga dei trengte fordi HiOA mangla kompetanse Den andre skolen positive erfaringer fordi fokus var på praktisk undervisning, observasjon og samarbeid har større fokus på elevenes læring i et minoritetsperspektiv vil fortsette med metoden «lesson study»
Positive erfaringer Praksisnær veiledning fra HiOA Samarbeid barnehage-skole lesevenner Ringvirkninger til annen skole som ikkje var med i utg punktet Samarbeid private og kommunale barnehager Bevisstgjering på språk og språkforståelse Innblikk i andre kommuners arbeid Innblikk i «den store sammenhengen» mellom lovverk hos FM, HiOA, skoler, barnehager
Kommune 2 3 skoler, 3 barnehager Mål: Begrepslæring i et andrespråksperspektiv Skole og SFO/barnehage hjem samarbeid Forelesninger på fellesmøter, kveldsmøter, etterarbeid gjennom samtaler, erfaringsdeling, utarbeidelse av begrepsopplæring. Veiledning. Ansatte mener de har fått økt kompetanse. Utfordring å finne tid til samlinger for personalet. Mange ønsker å vere med i lignende prosjekt.
NIFU-rapport 4/2015 Mange som deltek har alt erfaring frå tidlegare satsing Skolar der fleire lærarar har formell kompetanse i flerkulturell pedagogikk og andrespråksutvikling er i større grad enn andre skolar med i satsinga Rekrutteringa må bli breiare Halvparten av barnehagestyrarane og mellom 1/3 del og halvparten av skoleleiarane uttrykker behov for kompetanseheving Leiarar uttrykker større behov for kompetanseheving enn det lærarane gjer dette kan vere kritisk faktor fordi Kompetanse for mangfold er eit skole- og barnehagebasert kompetanseutviklingsprosjekt
NIFU forts Mange barnehage- og skoleleiarar har ikkje teke stilling til om barnehagen eller skolen har behov for auka kompetanse. Det er også mange eigarar av skole og barnehage som ikkje har teke stilling til om dei treng auka kompetanse om lov og - regelverk som angår minoritetsspråklige Manglande kjennskap til satsinga og manglande innsikt i korleis regelverket er endra, kan vere ein del av forklaringa
Meld. St. 28 (2015 2016) - Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Meld. St. 30 (2015 2016) - Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Meld. St. 16 (2015 2016) - Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring