KVALITETSRAPPORT FOR TVF 2012 Avdeling for TV-fag Opptak 2012: Bachelor Dokumentarfilmproduksjon 12 Bachelor Flerkameraproduksjon 16 Bachelor Produksjons- og prosjektledelse 10 Master Fjernsynsproduksjon dokumentarfilm 6 Årsstudium Filmusikkomposisjon 6 (30 stp.) 1. Kommentarer og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter. Studiene på TVF har god samfunnskontakt, med bransjerepresentanter i avdelingsstyret, og et utstrakt samarbeid med bransje og ulike aktører i en rekke produksjoner. Studentene er veldig attraktive i arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Studiene er bærekraftige, med god gjennomføring på BA, opp mot 100 %. På masterstudiet er gjennomstrømmingen lavere, og særlig flerkamerastudentene prioriterer arbeidslivet framfor å fullføre sin skriftlige eksamen på 15 stp. Dette handler om stort produksjonspress og etterspørsel etter arbeidskraft i TV-bransjen, og ikke kvalitet i studiet. Og gjennomføringen er større enn snittet for masterstudier ved HiL. Det er økt internasjonalt fokus i studiene. 2010 var et viktig skille for TVF, med endring i studieprogram; fra fjernsynsregi og fjernsynsteknikk, til de separate studieløpene Dokumentarfilmproduksjon og Flerkameraproduksjon. Dette har hevet studentenes kompetanse i de to ulike produksjonsområdene, og kvaliteten i studentproduksjonene er blitt atskillig høyere. På PPL-studiet øker søknadstallene med 11% totalt, og hele 50% økning i førsteprioritetssøkere. Men vi har en nedadgående tendens i søkertall på de andre studiene. For Dokumentar er antall førsteprioritetssøkere halvert på fem år. På Flerkamera er det en nedgang på 44%. Nedgangen kan skyldes den økte konkurransen fra andre skoler, og ligner tendenser i medieutdannelser i hele Norden. Men nedgangen kan også være en indikasjon på at studiene har fått for smal innretning, og at de som ønsker en mer generell TV-utdannelse søker andre skoler. Vi har ikke hatt opptak til master på to år på grunn av viktig revisjonsarbeid. Høsten 2012 tok vi opp seks studenter på fordypning Dokumentar med en delvis innretning mot ny master, med mer individualitet. Masterstudiene krever stor grad av selvstendighet, og dette er en stor utfordring for studentene. Vi må tydeliggjøre bedre hva som forventes i en master, og ferdigstille revisjonen for å få på plass den masteren vi ønsker, og TV-bransjen trenger. Medieverden er i stor forandring, og ny teknologi, nye produksjonsmetoder i flerdelt distribusjon, og økt globalisering, gir behov for ny kompetanse og større internasjonale perspektiv. TVF vil i årene framover prioritere utviklingsarbeid som styrker avdelingens studieportefølje. Årsenhet i Filmusikk-komposisjon ble opprettet høsten 2012, og er det første studiet i sitt slag i Norge. Det var flere godt kvalifiserte søkere enn det var plass til på studiet, og det forventes bra søkning til høstens opptak.
Avdelingen hadde stor studiepoengproduksjon i 2011, men på grunn av at vi ikke har hatt opptak til MA på to år, vil økonomien bli vesentlig redusert i 2014 og -15. Det gjør det ekstra viktig å utvide studietilbudet og ta opp flere studenter i de neste årene. Utviklingsog planarbeidet må skje i nær sammenheng med evalueringer, og dialog med studenter og bransje. Studiekvalitet har stort fokus ved avdelingen. NØKKELTALL 2012: Bachelor i fjernsynsregi/dokumentarfilmproduksjon 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 152 150 192 171 173 131 Søkertall førsteprioritetssøkere 68 49 48 41 42 33 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 95,9 97,6 100/88,2 100/104,1 97,5 96,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 16 9 10 8 1 16 Strykprosent 2,4 0/11,8 0/0 0 0 Opptatte studenter 15 16 12 Registrerte studenter 20 20 10 32 47 39 Bachelor i fjernsynsteknikk/flerkameraproduksjon 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 159 145 174 168 115 126 Søkertall førsteprioritetssøkere 87 76 77 64 47 48 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 100 100 100/100 100/97,7 100/98,6 98,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 38 14 21 13 0 15 Strykprosent 0 0 0/0 0/0 0 0 Opptatte studenter 16 16 Registrerte studenter 39 41 35 29 44 46 BA i Produksjons- og prosjektledelse 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Søkertall totalt 88 87 84 88 98 Søkertall førsteprioritetssøkere 20 25 24 29 32 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 80 105 96,8 95,8 100 90,2 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 0 0 0 7 1 10 Strykprosent 0 12,5 0 0 0 0 Opptatte studenter 12 10 10 Registrerte studenter 10 10 22 28 32 30 Master i fjernsynsproduksjon 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ikke Søkertall totalt 44 45 51 51 opptak 15 Søkertall førsteprioritetssøkere 37 30 41 39 6 Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 92,3 91,5 73,6 84,5 66,1 Fullførte studieprogram (faktiske tall) 0 0 15 2 24 18 Strykprosent 0 4,8 1 0,9 0 0 Opptatte studenter 12 22 23-6 Registrerte studenter 19 33 39 31 11
2. Vurdering av evalueringspraksis på studiene Kort redegjørelse for evalueringsrutinene på de ulike studiene Alle studiene har løpende tilbakemeldinger og tett kontakt og dialog med studentene fra dag til dag, der uklarheter og problemer ordnes opp i fortløpende. Evalueringene blir grundig behandlet og tiltak drøftes fortløpende. Evalueringsrutinene består av en kombinasjon av den alminnelige undersøkelsen i Fronter og egne klassemøter. Der diskuterer vi undervisning, planer og evalueringer. Disse møtene gir gode tilbakemeldinger på hvordan situasjonen på studiet oppleves, og vi får konkrete forslag på hvordan enkelte ting kan forbedres. Dette er verdifulle tilbakemeldinger. SU-møtene er viktige møtepunkt, nedfelt i undervisningsplanen. Vi har to felles SU-møter for hele avdelingen hvert semester. Disse følges opp med studievise SU-møter. Studentene får tilbake-meldinger på emneundersøkelsene som fast post i SU-møtene. På PPL-studiets klassemøter, opp til fire møter per måned, evalueres status på hvert prosjekt i plenum. Etter ønske fra studentene gjør vi også en vurdering av gjennomført undervisning på disse møtene, og går gjennom kommende undervisning. Hovedpunktene fra klassemøtene blir tatt med til SU-møtene. Emneevaluering følger samme arbeidsflyt, og ønsker om endringer og tillegg i undervisningopplegget blir tatt med inn i planlegging av neste semester. F.o.m. våren 2013 skal det, etter ønske fra studentene, i tillegg gjennomføre anonyme spørreundersøkelser på alle emner midt i semesteret, lik den som gjennomføres ved slutten av semesteret for flerkamera. På Dokumentarfilmstudiet ble det i 2012 gjennomført en studiekvalitetsundersøkelse av sentraladministrasjonen. Over 90 prosent av studentene ville anbefalt studiet til en venn. På det samlingsbaserte studiet i Filmusikkomposisjon har det vært evalueringer i klassemøter. Noen forbedringer har vært gjort fortløpende, mens andre krever større strukturelle forandringer, som vil bli gjort fra høsten 2013. Vurdering av om evalueringsrutinene er tilfredsstillende. Evalueringspraksisen oppleves som god, men vi jobber videre for å systematisere bedre arbeidet vi gjør. PPL-studiet har den mest grundige evalueringsformen, og vi vil se nærmere på hvordan deres metoder kan anvendes i de andre studiene, på en slik måte at studenten blir godt ivaretatt til studienes beste, uten at det krever for mye ressurser. For PPLs del har evalueringsformen blitt en del av undervisningen, for å lære å gjøre evalueringer i profesjonelle prosjekt. Vi vil også se nærmere på hvordan vi kan systematisere og formalisere klassemøtene bedre i alle studier. Det skrives referater fra klassemøter og SU-møter. Vi kan bli bedre på å samle den skriftlige dokumentasjonen på ett sted. I dag legges referatene i Google Docs og Fronter, men vi må organisere tilbakemeldingene bedre i 2013. Vi har fokusert mye på bedre internkommunikasjon, men den kan fortsatt bli bedre. Vi opplever å mangle egnede plattformer å kommunisere på. Fronter er ikke godt egnet for våre typer studier, og brukes mest til avvikling av eksamen. Bidrar evalueringsrutinene til arbeidet med utvikling av utdanningstilbudet? Evalueringsrutinene bidrar i høy grad til utviklingen av studiene. Dette er en kontinuerlig prosess, som vi er meget opptatt av.
3. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene Hvordan har kvalitetsarbeidet i de ulike studieutvalgene fungert? Kvalitetsarbeidet er fast punkt på møteagendaen. Selv om vi planlegger og datofester møtene lang tid i forveien, er det vanskelig å finne tidspunkt for SU-møte som passer for alle klasser, ettersom flere klasser er ute i opptak eller praksis. Vi ser det er påkrevd å følge opp ekstra tett med de studievise SU-møtene i etterkant av fellesmøtene. På PPLs egne SU-møter skrives referatet mens møtet foregår. Dette vises på videokanon, slik at alle kan komme med innspill til referatet underveis. Ved møtets slutt legges referatet tilgjengelig for alle studenter samt sendes direkte til LiST, samt avdelingas administrasjon. Fra studieleders ståsted oppfattes studentenes bidrag til dette kvalitetsarbeidet som viktig og godt. Etter SU-møtet blir tilbakemeldingene systematisert og referert. Referat blir etter bearbeiding også sendt ut til de ansatte slik at det blir bedre informasjonsflyt mellom studenter og ansatte. Har kvalitetsarbeidet ført til utvikling av studiekvaliteten, og eventuelt på hvilken måte? Studentenes tilbakemeldinger har i stor grad påvirket valgene av gjesteforelesere, produksjoner, teknisk utstyr og vurderingsformer ved eksamen. Forslagene til forbedringer i undervisningsopplegg er svært viktig for studielederne. Vi gjør små og store endringer der det er påkrevd, og som oftest gjøres det fortløpende korrigeringer. Større, strukturelle endringer gjøres i sammenheng med planleggingsmøter, fagmøter og fagseminar. Studentene opplever å bli hørt og sett, og vi er i tett dialog med dem, også om forslag og ønsker vi ikke tar hensyn til. Vi opplever at studentgruppen er veldig annerledes enn den var for noen år siden, og vi bruker mye tid på å omgjøre dem fra elever til selvstendige studenter, med ansvar for egen læring. I kvalitetsarbeidet kan vi også merke en annen kravmentalitet, og det kan være en utfordring å få enkelte studenter til å forstå at de ikke er kunder i en butikk, men at studiene formes gjennom deres deltakelse og medvirkning i en dynamisk kombinasjon av læringsutbytte og rammer vi har definert som skole. Hvordan har de studenttillitsvalgtes bidrag i kvalitetsarbeidet vært? Studenttillitsvalgte har stort sett representert klassens syn på en god måte, men det har vært varierende tilstedeværelse på SU-møtene. Det viser seg ofte at tillitsvalgte ikke får med seg at det er møte, til tross for møteinnkalling via e-post og undervisningsplan. Det er variabelt hvor mye energi og interesse studentene legger i å være tillitsvalgt, og opplæringen og oppfølgingen av dem er viktig for å ivareta og styrke de formelle evaluerings- og kvalitetsrutinene våre. Dette kan vi bli enda bedre på, gjerne sammen med studieadministrasjonen og LiST. 4. Vurdering av kvalitetsarbeid på avdelingsnivå En kort redegjørelse for avdelingsstyrets behandling av relevante saker gjennom året. Avdelingsstyret har behandlet mange relevante saker gjennom året. Blant annet har studieutvikling og portefølje vært gjennomgående diskutert, og hvor styret har vært opptatt av studienes relevans i en bransje i stor teknologisk endring.
Avdelingsstyret har også diskutert studiekvalitet og ambisjoner i forhold til læringsutbytte, progresjon i studiene, forholdet mellom BA og MA, og innretning på MA. Dette følges blant annet opp i den ferdige revisjonen av Master. Det har ikke vært meldt inn formelle avvik til avdelingsstyret. En nærmere redegjørelse for avviksmeldinger, avviksbehandling og forbedringsarbeid spesielt og læringsmiljøet generelt. Våre studier er basert på prosjektstyrte, praktisk produksjonsarbeid. Avvik meldes og håndteres på flere ulike måter, først gjerne til emneansvarlig eller studieleder, som informerer dekan og relevant stab. Vi diskuterer avvik på studieledermøtene og fagmøter, og følger opp saker til de kan løses. I og med vi er prosjekttunge studier, skjer det ofte uforutsette ting knyttet til produksjoner. Disse håndterer vi så raskt som mulig, enten i problemløsning underveis, eller gjennom evalueringer og forbedringer i etterkant. Dette gjør at vi bruker mye ressurser på drift og driftsoppgaver. I kjølvannet av et uhell med et usikret kamera i en produksjon vinteren 2011, har vi hatt et større fokus på, og oppfølging av HMS. Dette har også studentene, særlig klassen som var involvert i uhellet, engasjert seg i. Vi ser at HMS-arbeidet krever tettere oppfølging, og jobber videre med bedre løsninger for dette i 2013. På Dokumentarstudiet har mangelfulle oppdateringer i undervisningsplan vært et stort problem for studentene. Årsaken til problemet har vært mangelfull koordinering over tid, mange deltidsstillinger, samt svikt i kommunikasjon i fravær av studieleder (permisjon). Det har ført til at gjestelærere har uteblitt og undervisning har blitt flyttet uten varsel. Dette er en meget beklagelig svikt som vi har ryddet i. Arbeidet med undervisningsplan har fått et stort fokus i 2012, med mål om maksimal forutsigbarhet og økt tverrfaglighet. Vi har innført flere felles fagseminar for å utarbeide og koordinere prosjekt og undervisning. Det gir i tillegg bedre oversikt over ressursene på avdelingen, og bedre kommunikasjon mellom fagansatte. Vi har også startet en grundig gjennomgang av administreringen av prosjektene, for å ha bedre prosess- og prosjektstyring. Dette vil skape enda mer ryddighet i studiene. Studieplanene fungerer bra, og er gjenstand for kontinuerlig evaluering og revisjon. Det samme gjelder for emneplaner. I og med at det fra høsten 2011var en ny tredje klasse på bachelornivå ble det utviklet nye studieplaner for det nye kullet. Disse studieplanene ser ut til å fungere godt i studieåret 2012/2013. Vi har et stort fokus på læringsmiljøet, trivsel og klassemiljø. Studienes egenart krever tett kontakt mellom ansatte og studenter, veiledning i produksjon og virke. Det er ressurskrevende, og er fundamentert i en pedagogikk som skiller seg fundamentalt fra klassisk akademisk auditorieundervisning. 5. Redegjørelse for og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene Oversikt over gjennomførte tiltak i inneværende studieår og resultatene av disse. Detaljere emnebeskrivelsene, mer tverrfaglig undervisning
Vi er i gang med arbeidet med å detaljere emnebeskrivelsene, og brekke ned elementene for å lage mer oversikt og gi bedre mulighet for undervisning på tvers. Også et tiltak for å øke tverrfaglighet, flere møtepunkt mellom studentene på tvers, utnytte ressursene bedre Fagseminarene fornyer også pedagogiske diskusjoner, og skaper en større bevissthet blant de ansatte for hva vi faktisk gjør ved avdelingen. Teknikkundervisning flerkamera Studentene på flerkamerateknikk etterlyser mer undervisning i teknikk (for sine fagfunksjoner) og generell TV-teknikk. Vi har vært klar over denne mangelen i noen år, og er enige med studentene. Vi har gjort gjentatte forsøk på tilsetting de siste to-tre årene, men kvalifisert rekruttering har vist seg å være vanskelig. Vi ser omsider ut til å klare å bemanne ledig stilling fra semesterstart 2013. Kommunikasjonsformer Filmusikkomposisjon Filmkomp er et delstiddstudium, med samlinger to dager månedlig. Dette byr på utfordringer når det gjelder kommunikasjon, som løses ved opp og nedlastning av filmer, lydfiler bruk av Skype og andre kommunikasjonsmidler. Dette fungere bra, men allikevel gir det å møte folk direkte en annen nærhet enn digital kommunikasjon. Vi vil se nærmere på hvordan samlingene kan gjennomføres enda bedre. Opptak MA Dokumentarfilm Vi gjorde et opptak på delvis revidert master, med mer individuell innretning og fokus på regi og dramaturgi. Dette har vist seg hensiktsmessig, men opplegget krever at studentene arbeider meget selvstendig. Ingen av studentene kommer fra vår egen BA. Studentene har derfor naturlig nok ulike oppfattelser av studiekvaliteten. Vi har ikke tatt god nok høyde for deres ulike bakgrunner, og ser at grunnopplæringen krever ekstra ressurser. Det viser sårbarheten i studiet, og tydeliggjør at det er behov for adskillig mer ressurser inn i MA enn det vi har per i dag. Rolleavklaring i samarbeidsprosjekt PPL-studentene i Studentene ved PPL er svært godt fornøyde med studiet, men opplever de er involvert i for mange prosjekt, og at det går på bekostning av de prosjektene de ikke kan være med i. Dette har det også kommet tilbakemeldinger på fra Dokumentarstudiet, som ønsker bedre samarbeid med PPL. Vi arbeider derfor med strukturelle endringer i planene. Vi må tydeliggjøre mer rolleavklaring mellom de ulike fagfunksjonene, og progresjonen i PPLstudiet i praksis. Planlagte tiltak innenfor gjeldende ressursrammen for neste studieår. Sikre kvalitet i BA Dokumentar Omlegging av lydspesialiseringene til bredere lydkompetanse på tvers Forbedre/tydeliggjøre arbeidskrav Strukturere UV-planene videre Tydeliggjøre progresjon og roller for PPL-studentene Tydeliggjøre prosjektstyring og oppgaverammer Styrke teknikkundervisningen Forbedre rutiner for internkommunikasjon Øke dager med samlinger for Filmmusikkomposisjon Utvikle studietilbud i henhold til handlingsplan
Eventuelle forslag til strategiske grep og mer omfattende tiltak for å forbedre/utvikle studieprogrammene. Dokumentarstudiet er i hovedsak bemannet med deltidsstillinger som sjelden er samtidig på plass ved studiene. Det er problematisk for kontinuitet og oppfølging av studenter, utviklingsarbeidet, og ikke minst for kvaliteten ved studiene. Studentene opplever at det er vanskelig å få kontakt med enkelte av faglærerne, og studenter på PPL-studiet kjenner at de får et stort ansvar for det faglige utbyttet på de andre linjene. Vi har ikke ressurser til å øke bemanningen, og må utnytte dagens ressurser på en bedre måte, se på muligheter for å frigjøre ressurser og utarbeide mer tverrfaglig undervisning. Det er stort behov for å styrke foto- og klippeundervisningen. Ressursbehovene må vurderes opp mot langsiktig bemanningsplan og omgjøring av gjestelærerressurser. Det er viktig at vi utarbeider ferdig vår nye MA, med revisjonskomiteens anbefalinger fra 2010. Den må basere seg på robuste, solide BA-studier, noe som krever at vi fokuserer enda mer på studiekvalitet og læringsutbytte på BA-nivå i utviklingsarbeidet videre. I dette er det også viktig å utvikle flere studietilbud i en bredere studieportefølje. Eksempelvis intensiverer vi aktiviteter og tilbud mot Ungdoms-OL 20167. Disse må være av varig verdi, og vi planlegger eks. studietilbud innen sportsformidling. I det lange løp vil vi også tilrettelegge mer for EVU. Tilrettelegge for fleksible læringsverktøy. Vi må øke vårt internasjonale fokus. Vi utvikler eksempelvis et nettverk med likesinnede nordiske utdanningssteder med mål i å utvikle nordisk master og samarbeid på BA-nivå. Det foregår også utstrakt nettverksarbeid på Filmusikkomposisjon, både mot USA og europeiske institusjoner. Øke samarbeid med andre skoler, eks. Høgskolen i Gjøvik og deres medieutdannelser. Det er også ønskelig med flere faglige samarbeid med Filmskolen, der det er hensiktsmessig, eksempelvis innen lyd, foto, prosjektledelse-produsentutdanningen, eller om Filmusikkomposisjon. Der kan et samarbeid tilføre både filmskolens studenter og komposisjonsstudentene erfaringer og muligheter til å knytte varige kontakter. I dag får studentene på Filmkomp dessverre kun jobbet med studentfilmer innen dokumentargenren. Det er behov for å endre rutinene for internfakturering. Våre studier har lange tradisjoner for samarbeid med eksempelvis Film- og Fjernsynsvitenskap, og opplever det dagens budsjettmodell/faktureringssystem som et stort hinder for å opprettholde dette. Det er meget problematisk for høgskolens profilering på film og TV. Utvikle identitet Den norske TV-skolen.