Godkjent referat HS-møte 2/2016 Norges forskningsråds hovedstyre Dato: Fredag 29. april 2016, kl 09.00 13.00 Sted: Soria Moria Hotell Til stede: Henrik O. Madsen (leder) Edel Oddny Elvevoll (nestleder) Gunnar Bovim (leder, divisjonsstyret for samfunn og helse) (gikk kl. 11.30) Eli Aamot (leder, divisjonsstyret for innovasjon) Anne Lise Fimreite (leder, divisjonsstyret for vitenskap) Sverre Gotaas (leder, divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø) Mette Halskov Hansen Øyvind Fylling-Jensen Jarle Møen Ane Marte Rasmussen (ansattes representant) Svein Olav Nås, (ansattes 1. vararepresentant) Marianne Synnes (1. vara) Ole Ringdal (2. varamedlem) Tilstede fra administrasjonen: Arvid Hallén, adm. direktør Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør Innovasjon Anders Hanneborg, divisjonsdirektør Vitenskap Fridtjof Unander, divisjonsdirektør Energi, ressurser og miljø Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Samfunn og helse Tove Karin Stølen, divisjonsdirektør Administrasjon Randi Søgnen, adm. direktørs stab Eirin Isaksen Winsnes, referent Sak HS 18/16 Godkjenning av sakslisten Sakslisten godkjennes. Sak HS 19/16 Godkjenning av referat fra styremøte 1/16, 10. mars Utkast til referat fra Hovedstyrets møte 1/16, 10. mars, godkjennes. Sak HS 20/16 Spørsmål om habilitet Hovedstyret er habilt i behandlingen av alle saker på styremøte 2/16
Sak HS 21/16 Orienteringer Administrerende direktør informerte om følgende: Vårens etatsstyringsmøte med KD holdes den 2. juni. Dette møtet har som hovedsak Forskningsrådets årsrapport 2015 og tildelingsbrev for 2016. Målområdene i styringssystemet er utgangspunktet for dagsorden. Hovedstyrets leder deltar alltid på etatsstyringsmøtet. Fra Hovedstyret inviteres også styrets nestleder og divisjonsstyrelederne. Hovedstyret vil motta til postbehandling saker som må forberedes til etatsstyringsmøtet. Statistisk sentralbyrå har nå publisert rapporten "Innovasjons- og verdiskapingseffekter av utvalgte næringspolitiske virkemidler" som er gjort på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Rapporten viser positive resultater for Forskningsrådets virkemidler. Hovedstyret (HS) vil få en oppsummerende presentasjon av funnene. Kunnskapsdepartementet (KD) inviterer til en lanseringskonferanse for Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten for høyere utdanning mandag 2. mai. Sammen med KD er Forskningsrådet vertskap for Science Europes Highlevel workshop i Oslo neste uke, og både statsråden og Arvid vil holde åpningsforedrag. Hovedforedraget første dag holdes av den tyske statssekretæren for forskning Georg Schutte. Administrasjonen har sendt et høringssvar til Gjedrem/Fagernæs-utvalget vedrørende rapporten "Kunnskapssektoren sett utenfra". Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø har nå behandlet klagen på vedtak om å avslutte finansieringen av FME-senteret CREE etter første periode. Styret opprettholder sitt vedtak. Hovedstyret tar sakene til orientering. Sak HS 22/16 Retningslinjer for godtgjøring til ledende ansatte Arvid Hallén innledet om bakgrunnen for saken. Utgangspunktet er revisjonen av Forskningsrådets vedtekter behandlet som høringssak i desember 2015 (HS 87/15) der nye vedtekter krever at styret fastsetter retningslinjer for godtgjøring til ledende ansatte. Styret har også bedt om å drøfte godtgjøring til ledere i Forskningsrådet med bakgrunn i Kunnskapsdepartementets brev (dat. 14.10.13) med forventninger til lønnspolitikken i Forskningsrådet. Saken legger derfor også til rette for en sammenligning av lønnsnivået blant ledere i Forskningsrådet med andre sammenlignbare virksomheter og etater. Momentene til nye retningslinjer tar utgangspunkt i dagens praksis og slår fast at det er Hovedstyret som ansetter og fastsetter lønn for administrerende direktør etter konsultasjon med KD samt fastsetter retningslinjer for godtgjøring til ledende ansatte. Målene i Forskningsrådets lønnspolitikk er å rekruttere og beholde ønsket kompetanse samt å stimulere til at Forskningsrådet når sine resultater mer effektivt. Rådet praktiserer i dag lønnsdifferensiering etter vurderig av stilling, prestasjoner og markedssituasjon. Hovedstyret mente at saken var for smalt utredet, blant annet burde sammenligningsgrunnlaget for lønnsnivået også inkludert ledende stillinger innenfor universitet- og høyskolesektoren. Hovedstyret ønsker å følge opp
signalene fra KD og mener at man bør tilstrebe et lavere nivå for lederlønninger i Forskningsrådet. Det bør i et revidert notat komme tydeligere fram hva som har påvirket lederlønnsutviklingen og hvordan offentlige retningslinjer innvirker på HS' handlingsrom i saken. Det ble også påpekt at de nye retningslinjene må gi forutsigbarhet, og at det kan vurderes om det skal være et tilnærmet fast forhold mellom lønningene til de ulike ledernivåene. Hovedstyret ber administrasjonen utarbeide nytt utkast til lønnspolitiske retningslinjer i tråd med de innspill som framkom i diskusjonen. Sak HS 23/16 Oppfølging av Produktivitetskommisjonen Henrik Madsen orienterte om bakgrunn for saken. Forskningsrådet sendte en høringsuttalelse om Produktivitetskommisjonens andre rapport den 5. april. Før høringsfristen var utløpt, ble det vedtatt at det skal foretas en områdegjennomgang av systemet for tildeling av offentlig forskningsbevilgninger under Norges forskningsråd og at gjennomgangen skal frembringe forslag som øker kvaliteten på de tildelte prosjektene og reduserer administrasjonskostnadene. Det skal nedsettes et utvalg på tre personer som skulle utarbeide en rapport innen utgangen av året. Det endelige mandat er ikke fastsatt, men det er kjent at Ekspertgruppen skal beskrive, vurdere og anbefale ulike alternative tiltak som kan gi økt kvalitet i forskningen og redusert ressursbruk i Forskningsrådet. Gruppens forslag til endringer skal synliggjøre innsparinger i administrasjonskostnader på minimum 10 pst. samt omdisponering av FoUmidler på minimum 1 mrd. kroner. Det arbeides for øvrig med å samle Forskningsrådets administrasjonskostnader i én administrasjonsbevilgning (fra Kunnskapsdepartementet). Styreleder og adm dir har møtt kunnskapsministeren i forbindelse med områdegjennomgangen og understreket at det er styreleders vurdering at det bør være styrets ansvar å utrede muligheter for å redusere administrasjonskostnader. Det er legitimt at politikerne er opptatt av å begrense administrasjonskostnadene, men det må være styrets ansvar å finne gode løsninger på dette. Styret kommenterte primært punktet om å synliggjøre kutt i adminsitrasjonskostnadene. Her mente man at Forskningsrådet må vise hvordan vi vil foreslå å løse utfordringene knyttet til overføringer og kutt i administrasjonskostnader. Rådet må synliggjøre hvordan overgangen til løpende programmer over tid vil få ned overføringene, og drøfte konsekvenser av ulike alternativer for å få ned administrasjonskostnadene. HS opplever det som nødvendig at Forskningsrådet diskuterer om ti prosent er et rimelig kutt, og hvilke konsekvenser ulike alternativer vil ha for kvaliteten på tjenestene. Det videre arbeidet med omstilling av virksomheten må ta utgangspunkt i pågående utviklingsarbeid i Rådet, involvere tillitsvalgte i tråd med gjeldende avtaleverk og foregå på en måte som gir de tillitsvalgte reell innflytelse. Det må være tett samarbeid med kontaktutvalget i prosessen.
Hovedstyret ber administrasjonen utarbeide et notat som diskuterer ulike forslag til hvordan Rådet kan få ned administrasjonskostnadene i tråd med de innspill som framkom i diskusjonen. Sak HS 24/16 Oppsummering/evaluering av styreseminaret Hovedstyret mente det er en fin arbeidsform å ha seminar i tilknytning til vanlig styremøte. Styret mente at det overordnede målet knyttet til å se på helhet og sammenheng i Forskningsrådets virksomhet og portefølje var nyttig, særlig ut fra den rollen Hovedstyret skal spille i å ivareta helhetsperspektivet i de sakene som kommer på styrets bord. Det ble også oppfattet som nyttig å få en mer detaljert gjennomgang av den administrative ressursbruken, selv om flere vurderte dette som en litt krevende analyse. Hovedstyret etterlyste at det i tilknytning til presentasjonene ble formulert noen sentrale spørsmål til diskusjon, men erkjente samtidig at denne type seminar måtte ha en bred tilnærming og ikke bevege seg over i ordinær saksbehandling av spesifikke temaene. Styret reflekterte også over egen rolle og mente at de selv har et ansvar for å fremme forslag til temaer og problemstillinger som det vil være særlig nyttig å drøfte i en åpen seminarform. Styret pekte på temaer som internasjonaliseringens betydning for alle områder, arbeidet knyttet til kvalitet i forskningen i bredden av Rådets virksomhet, men også søkemønstre og søknadstilfang i ulike virkemiddeltyper. Sak HS 25/16 Policy for forskning og innovasjon på helseområdet (2016-2020) Jesper Simonsen orienterte om utkastet til policy og prosessen. Divisjonsstyret for samfunn og helse har diskutert saken ved tre anledninger, og Divisjonsstyret for vitenskap og administrasjonen i divisjon for energi, ressurser og miljø har også diskutert utkastet. I tillegg har HelseOmsorg21- rådet gitt sine innspill. Hovedstyret bes nå om å kommentere utkastet til policy, før Divisjonsstyret for samfunn og helse tar en siste behandling av saken. Endelig forslag til policy vil deretter legges fram for HS for vedtak. Policyen er et svar på hvordan Forskningsrådet vil følge opp Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg - HelseOmsorg21 (HO21). Utkastet til policy fremmer både vil-punkter og handlingsalternativer. Hovedstyret kommenterte at utkastet er i tråd med HO21, men at policyen drar vinklingen noe mer i internasjonal retning. Dokumentet er innom all viktig tematikk, men forslagene oppfattes som lite kontroversielle, og policyen kan med fordel utfordre mer når det gjelder å få en raskere takt på omstilling og bruk av teknologi i helsesektoren. HS mener dessuten at siden Forskningsrådets virkemidler kun står for 10 % av all støtte til helseforskning, bør policyen også si noe om Forskningsrådets plass i det store bildet og på hvilke områder Rådet kan og ikke kan utgjøre en forskjell. Hovedstyret understreket også grenseflatene mot velferdssektoren, og at skillet mellom velferdspolitikk og helsepolitikk må diskuteres og
tydeliggjøres. Det ble også påpekt at de samfunnsfaglige perspektivene, innovasjonsbegrepet og oppmerksomhet på medisinsk utstyr med fordel kan gjøres mer synlige i policyen. Videre mener Hovedstyret at policyen bør synliggjøre den positive effekten av helseforskning i Norge, i motsetning til kun å hente forskningsoppsummeringer fra andre land. Styrets synspunkter tas med i arbeidet med ferdigstillelse av policyen med sikte på vedtak i Hovedstyrets møte i juni. Sak HS 26/16 Policy for bærekraft, drøfting Fridtjof Unander innledet til saken. Målet med en policy for bærekraft er å synliggjøre bidraget fra forskning og innovasjon til å utvikle et mer bærekraftig samfunn og næringsliv for slik å tydeliggjøre og følge opp det hovedstrategien tar opp når det gjelder bærekraft. I saksarket foreslås at en policy skal inneholde både tematiske og strukturelle tiltak innenfor hovedstrategiens ulike mål og prioriteringer. De foreslåtte tematiske områdene er; Grønn omstilling av næringslivet, Vektlegging av bærekraft i fornyelsesarbeidet i offentlig sektor, Klima og miljø, Større bærekraft innenfor helse, velferd, utdanning, samfunnsstyring og rettferdig fordeling, og Vektlegging av bærekraft i forskning knyttet til globale utfordringer. Hovedstyret kommenterte at policyen bør vektlegge globale perspektiver. Konkret foreslo HS at policyen med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål sier noe om hvilke av målene Forskningsrådet kan påvirke. Policyen må ikke bli for altomfattende, men må ta for seg områder der Forskningsrådet kan gjøre en forskjell. Hovedstyret ønsket også at en i det videre arbeidet med policyen må være bevisst hvilke bærekraftperspektiver som er dominerende på de ulike områdene. HS kommenterte videre at en må være bevisst eventuelle negative konsekvenser det kan ha å bruke bærekraft som et vurderingskriterium for prosjekter og at dette bør ses i sammenheng med prioritering av bærekraft i relevante utlysninger. Hovedstyrets synspunkter tas med i det videre arbeidet med policyen. Sak HS 27/16 Evaluering av teknisk-industrielle institutter. Presentasjon Anders Hanneborg innledet om konteksten og funnene i evalueringen av de teknisk-industrielle instituttene. I alt 14 institutter, fordelt på 18 enheter ble evaluert. I forbindelse med evalueringen ble det gjennomført en publiseringsog siteringsanalyse, en effektanalyse og en brukerundersøkelse. Effektanalysen og brukerundersøkelsen viser at de teknisk-industrielle instituttene bidrar til verdiskapning i samfunnet og at deres kunder generelt er tilfredse med de tjenestene de får fra instituttene. Evalueringen viser at det er store forskjeller mellom instituttene og fagene når det gjelder publisering og sitering. Mange av instituttene er små, og lite aktive på det internasjonale markedet. Det er for dårlig utnyttelse av infrastruktur, og
behov for testdemonstrasjoner. Evalueringen anbefaler at instituttene engasjerer seg tettere i strategiske prosesser, legger planer for internasjonalisering, hva de skal være best på og muligheter for eventuell sammenslåing. Den anbefaler dessuten Forskningsrådet å knytte en vesentlig del av basisbevilgningen til en vurdering av instituttenes bidrag til innovasjon. Evalueringen uttrykker også bekymring for instituttenes evne til omstilling og nyskaping. Evalueringen følges nå opp, og Vitenskapsdivisjonen vil lage en metaanalyse når alle instituttgruppene er evaluert. Hovedstyret tar saken til orientering. Sak HS 28/16 Dokumenter til orientering 28.1/16 Årsrapport 2015 fra Klageutvalget 28.2/16 Årsrapport 2015 fra Internrevisjonen Hovedstyret tar saken til orientering. Sak HS 29/16 Referater fra divisjonsstyremøtene 29.1/16 Divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø (1/16) 29.2/16 Divisjonsstyret for innovasjon (1/16) 29.3/16 Divisjonsstyret for samfunn og helse (1/16) 29.4/16 Divisjonsstyret for vitenskap (1/16) Hovedstyret tar referatsakene til orientering. Sak HS 30/16 Eventuelt Det var ingen eventuelt saker.