NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

Like dokumenter
Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Innledning og problemstilling

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Grassurfôr til sau og geit

Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de?

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Høsting av gras og ensilering.

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Kløver i fôrproduksjonen

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Hausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Foto: Frida Meyer.

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Utvikling i dyretall

Luserne kan gje god avling

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

JORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET. Stine Gregersen Vhile IHA, UMB

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet

Moderne ensileringsteknikk og svinn

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Surfôrkvalitet til søyer

-Setter du pris på graset ditt?

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

1. Innledning. prisen, særlig gjennom positiv effekt på innholdet av fett og protein, frie fettsyrer og sporer i mjølka.

Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Fôring med lite grovfôr til geit

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt

Forord. Ås, 14. Mai Marita Holte

Grovfôrmøter Helgeland. Mars Olav Aspli. Fagsjef FKA

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

Anders Mona. 26. oktober 2010

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge

NorFor Plan - NorFor IT

Transkript:

NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby

for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å forbedre surfôrproduksjonen: Høste til riktig tid i forhold til nødvendig avlingsmengde og ønsket energiinnhold Oppnå best mulig gjæringskvalitet Tilpasse grasarter og gjødslingsstyrke til behovet 2

for surfôr Høyt innhold av NH 3 -N i surfôr En stor del av planteproteinet er enzymer som finnes i plantenes kloroplast. Bare 20-25% av proteinet finnes i løselig form i gras, mens 60-80% ofte er løselig i grassurfôr Umiddelbart etter slått starter nedbrytning av planteproteinet Nedbrytningshastigheten er temperaturavhengig Sakte fortørking under fuktige forhold kan gi kraftig nedbrytning. Prosessen fortsetter under ensilering. Det er plantenes egne proteaser som katalyserer denne nedbrytningen, hvor frie aminosyrer er hovedproduktet. 3

for surfôr Høyt innhold av NH 3 -N i surfôr (forts.) Den videre spaltingen av aminosyrer til aminer og NH 3 -N er i hovedsak mikrobiell Proteinnedbrytningen i ensileringa kan begrenses ved hurtig fortørking og rask surgjøring. De fleste mjølkesyrebakterier (Lactobacillus) kan ikke spalte aminosyrer til NH 3, men det kan enterobakterier og Clostridium spp. 4

for surfôr Hvor uheldig er det med høyt NH 3 -tall i surfôr? Et generelt svar på dette finnes neppe. Mye NH 3 -N i surfôret kan både påvirke fôropptaket, og produksjonen pga dårligere AAT-forsyning Behovet hos dyra vil trolig ha stor betydning: Mjølkekyr i høg produksjon og unge dyr i sterk vekst vil i størst grad tape i produksjon ved dårlig proteinkvalitet som gir redusert AAT-dekning Hvis tilskudd av et høyverdig proteinfôrmiddel til en surfôrbasert rasjon, med høyt NH 3 -tall i surfôr, gir produksjonsrespons, er det grunn til å tro at rasjonen som helhet mangler AAT, og at bedre forsyning av ikke nedbrutt protein fra grassurfôret ville vært gunstig. 5

Analysebevis 1: ph=5,5 TS=28%, Ensil Pluss Betydning av så høy ph? 6

Analysebevis 1: ph=5,5 TS=28%, Ensil Pluss Betydning av så høy ph? Kommentar: NH 3 -N er litt over ønsket verdi (93 g/kg N) Ellers ser alle andre parametre for gjæringskvalitet bra ut. Smørsyre er ikke påvist, men syreanalyse er gjort kun med NIRS. Den høye ph-verdien er ikke til bekymring når det foreligger resultat som for øvrig viser god gjæringskvalitet. 7

Analysebevis 2: Mye mjølkesyre til tross for høg ph og GrasAAT Råd for neste sesong? 8

Analysebevis 2: Mye mjølkesyre til tross for høg ph og GrasAAT Råd for neste sesong? Kommentar: Helt normalt mjølke- og eddiksyreinnhold. Normal ph i forhold til TS-nivå. Høgt NH 3 -tall (13% NH 3 -N) og litt smørsyre (4 g/kg TS). Råd for neste sesong: Husk at fortørking alltid bør være kortvarig. Øk doseringa med GrasAAT Plus hvis forholdene ikke er ideelle. 9

Analysebevis 3: Lav TS%, lite mjølkesyre, lav ph Hva kunne vært gjort annerledes, og hvor uheldig er dette? 10

Analysebevis 3: Lav TS%, lite mjølkesyre, lav ph Hva kunne vært gjort annerledes, og hvor uheldig er dette? Kommentar: Overraskende lavt melkesyreinnhold i forhold til TS-nivå, og lav ph i forhold til melkesyrenivå. Ellers bare gode verdier. Kan melkesyra være feil analysert? Kan slåtten ha vært gjort under veldig lav temperatur, som har bidratt til godt resultat ved svak gjæring i fuktig fôr? Jeg tror dette fôret er godt konservert, men har dårlig fôrverdi (høsta på modent stadium). 11

Analysebevis 4: Litt mye mjølkesyre og lav ph. Hva kunne vært gjort annerledes, og hvor uheldig er dette? 12

Analysebevis 4: Litt mye mjølkesyre og lav ph. Hva kunne vært gjort annerledes, og hvor uheldig er dette? Kommentar: Seint høsta fôr (679 g NDF/kg TS, 0,76 FEm/kg TS, 86 g protein/kg TS, -47 g PBV/kg TS). Overraskende lav ph (3,7) i forhold til TS (25%) og melkesyreinnhold (57 g/kg TS) Dette fôret er uansett ikke mjølkefôr, og ikke så mye å investere i. Bruk heller ensileringsmidler på mer verdifullt fôr. Høst tidligere om besetningen driver mjølkeproduksjon, og bruk et solid syrepreparat. 13

Analysebevis 5: Mye eddiksyre, men ellers OK. Hva har ført til dette, og hvilken betydning har det for kvaliteten? 14

Analysebevis 5: Mye eddiksyre, men ellers OK. Hva har ført til dette, og hvilken betydning har det for kvaliteten? Kommentar: Så mye eddiksyre (50 g/kg TS) pleier å være knytta til fuktigere surfôr enn her (26,5% TS) Årsak til eddiksyra her er ukjent. Eddiksyra kan gi noe redusert opptak, men jeg vil tro fôret er et brukbart gjennomsnittsfôr. Høy NDF (638 g/kg TS) 15

Analysebevis 6: Mye jern. Sendt til analyse fordi fôret luktet vondt og ble vraket. OK gjæringskvalitet. Litt høye verdier for P og S. Høyt innhold av jern. Kan det være årsak til vond lukt? 16

Analysebevis 6: Mye jern. Sendt til analyse fordi fôret luktet vondt og ble vraket. OK gjæringskvalitet. Litt høye verdier for P og S. Høyt innhold av jern. Kan det være årsak til vond lukt? Dette var vanskelig! Jeg ville tatt ny prøve av surfôret. Ut fra oppgitte normalverdier (241 mg/kg TS) ser jerninnholdet ut til å være helt vilt (9050 mg/kg TS). Vanskelig å tenke seg at jernet skal gi lukt og vraking. Kan det være gammelt rustent jernskrot på jordet, som har kommet inn i surfôret, og gitt vraking? Det er vill gjetting! 17

DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Konkusjon Ved rare analyseresultat bør en først forsikre seg om at analysene er riktige (analysere på nytt). Dessverre leveres det ut mye analyseresultat med feil, fra mange laboratorier. Laboratoriene stiller ikke strenge nok krav til seg selv, og slurver med jevnlige ringtester, som burde vært en selvfølge. Dersom analysene er riktige, er surfôranalyser et viktig og godt bidrag til å gjøre både rådgivere og produsenter mer kunnskapsrike, noe som gir bedre drift på litt sikt. 18