Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten 2009 1 Om oppgaven Eksamensoppgaven denne høsten er en praktikumsoppgave. En slik oppgavetype har svært sjelden vært gitt i faget en slags variant ble gitt våren 2002 i faget Opphavsrett, kunstnerrett og fotografirett under studieordningen av 1996, men ellers har det ikke vært gitt praktiske oppgaver på 2000-tallet. Oppgavetypen kan derfor komme som en overraskelse på mange kandidater. I undervisningen i faget denne høsten har det imidlertid vært gjennomgått et par praktiske oppgaver, så de studentene som har fulgt undervisningen bør iallfall være godt forberedt på oppgavetypen. Oppgaven kan ellers sies å ha et nokså omfattende faktum og anførselssett til å være en 4- timers-oppgave. På den annen side bidrar anførslene i stor grad til å avgrense oppgaven og det er stilt helt konkrete spørsmål som burde gjøre det relativt lett å finne de sentrale problemstillingene. De fleste spørsmålene kan også besvares nokså kort. Oppgaven burde derfor være vel dimensjonert til 4 timer, men det er alltid vanskelig å vite helt sikkert på forhånd. Sensorene bør derfor ha et blikk til tidsaspektet; om mange studenter har hatt tidsproblemer, bør det tas hensyn til ved bedømmelsen. Jeg setter pris på sensorenes tilbakemelding om dette har vært tilfellet. 2 Læringskrav, vurderingsnorm og litteratur Ved bedømmelsen må det tas hensyn til at læringskravene er ulike for bachelor- og masterstudenter. For masterstudentene kreves god forståelse for samtlige emner som omfattes av oppgaven for bachelorstudentene kreves kjennskap til de samme emnene. For praktiske oppgaver bør forskjellen avspeiles både i de krav som stilles til oppgaveteknikk (problemformuleringer mv.) og innhold i drøftelser. Ettersom det bare gis bestått/ikke bestått til bacheloreksamen, kommer ikke spørsmålet like mye på spissen som det ville ha gjort med en gradert bokstavskala også her. Men ved vurderingen av om en bachelorbesvarelse er bestått må det i første rekke tas hensyn til om besvarelsen viser et minimum kunnskaper i
2 faget. For at en masterbesvarelse skal få ståkarakter må det i tillegg utvises et minimum av analytisk evne. I begge emnene er hovedlitteraturen den nylig utgitte boken Ole-Andreas Rognstad, i samarbeid med Birger Stuevold Lassen: Opphavsrett, Oslo 2009 (heretter omtalt som Opphavsrett). 3 Løsningen av de enkelte spørsmål I det følgende gis en kort anvisning på hvilke spørsmål oppgaven må antas å reise, og hvor i hovedlitteraturen det finnes relevant stoff. 3.1 Spørsmål 1: Innebærer Peders bruk av Martes bok eksemplarfremstilling av vesentlige deler av en databases innhold, i strid med åndsverkloven 43? Under anførslene klargjøres det at partene er enige om at Martes bok har beskyttelse som database etter åvl. 43 og at Peder har bygget på vesentlige deler av boken. Samtidig er det fremhevet i kursiv i spørsmålsformuleringen, at spørsmålet er om det foreligger eksemplarfremstilling av slike vesentlige deler, jf. 43 første ledd. Kandidatene bør derfor gå rett på dette spørsmålet. En viss hjelp ved problemformuleringen fås ved Peders anførsel om at han ikke har foretatt noen fysisk kopiering av Martes bok, men bare hentet opplysninger fra den. Spørsmålet er om eksemplarfremstilling i bestemmelsens forstand forutsetter en fysisk kopiering av data eller om en individuell konsultasjon av databasen med innhenting av opplysninger fra den, er nok. Spørsmålet er direkte omtalt i Opphavsrett s. 306, med henvisning til EU-domstolens dom i sak C-304/07, Sml. 2008 s. 7565, som faktumet i oppgaven er bygget rundt. Der fremgår det klart at fysisk kopiering ikke kreves, men at individuell konsultasjon er nok for at det foreligger uttrekk i databasedirektivets forstand. De studentene som har fått med seg dette bør nokså greit kunne besvare spørsmålet med at tilsvarende løsning må gjelde for eksemplarfremstillingsretten etter 43. De andre må søke å resonnere seg frem til noe tilsvarende, men fornuftige resonnementer kompenserer her klart nok for manglende konkrete kunnskaper.
3 3.2 Spørsmål 2: Innebærer Peders bruk av hentelinker til Martes illustrasjoner, at verk gjøres tilgjengelig for allmennheten (ved offentlig fremføring) etter åndsverkloven 2? Hovedproblemet er angitt ved spørsmålsstillingen. Spørsmålet om utlegging av linker er å anse som tilgjengeliggjøring for allmennheten (ved offentlig fremføring), er i sin alminnelighet omtalt i Opphavsrett på s. 183-186. På s. 183 gis det en kort oversikt over forskjellige former for linker, herunder hentelinkene ( inline-linkene ). Men den følgende diskusjonen om utlegging av linker er å anse som tilgjengeliggjøring for allmennheten holdes på generelt plan, og den rettspraksis som finnes gjelder klikkbare referanselinker, ikke hentelinker. De sentrale forskjellene mellom slike linker fremgår av faktum i oppgaven hentelinkene aktiveres automatisk ved åpning av dokumentet og fortoner seg visuelt sett som om bildene integreres i dokumentet. Spørsmålet er derfor dels om utlegging av linker i sin alminnelighet kan anses som tilgjengeliggjøring for allmennheten og dels om hentelinker kan utgjøre en forskjell fra referanselinkene. I dette tilfellet kommer det også inn et tilleggsmoment ved at nettsiden det linkes til ikke har vært åpen. Mye kan derfor tale for at Peder i dette tilfellet må sies å ha gjort illustrasjonene tilgjengelig for allmennheten. For bachelorstudentene er det kjennskapet til problemstillingen rundt tilgjengeliggjøring og linker som skal demonstreres i dette spørsmålet. For masterstudentene er det også evnen til problematisering. 3.3 Spørsmål 3: Forutsatt bekreftende svar på spørsmål (2): Er bruken av illustrasjonene likevel i samsvar med åndsverkloven 23 første ledd? Igjen hjelpes studentene av problemstillingen, og spørsmålet blir om vilkårene i 23 første ledd er oppfylt. I henhold til opplysningene og forutsetningene gitt i oppgaven er det ingen tvil om at det dreier seg om gjengivelse av offentliggjort kunstverk. Så spørsmålet er om gjengivelsen skjer i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, og om den er i samsvar med god skikk. Innholdet i de tre førstnevnte vilkårene drøftes i Opphavsrett på s. 256-257, og jeg er tilbøyelig til å mene at vilkårene er oppfylt i dette tilfellet. Hva god skikk-kravet angår (s. 256, jf. s. 244 flg.), må det bemerkes at krav om navne- og kildeangivelse må være oppfylt. Et springende punkt kan være om det er i samsvar med god skikk å bryte en teknisk sperre for å kunne gjengi verket. Muligens bør det hevdes at lovligheten av brudd på slike sperrer utelukkende bør vurderes
4 under 53a, og at dette ikke bør dras inn i god skikk-vurderingen. Spørsmålet kan neppe anses som avklart, men studenter som evner å problematisere det, bør honoreres. Det er ikke helt utenkelig at noen studenter kommer inn på regelen om fremføring i undervisning i åvl. 21 første ledd. Gitt at Peders dokument er lagt ut på instituttets hjemmeside, og det ikke er opplyst om begrenset tilgang, kan utleggingen av dokumentet neppe sies å være i undervisning. Selv om det ikke er stilt spørsmål om dette, må det være helt greit at det tas opp. Men om man unnlater å drøfte 23 fordi man mener bruken er lovlig etter 21, er det ikke bra. 3.4 Spørsmål 4: Har Peder handlet i strid med åndsverkloven 53a første ledd? Etter åvl. 53a første ledd er det forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som benyttes for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk. Etter opplysningene i oppgaven er det ikke omtvistet at det foreligger omgåelse av effektivt teknisk beskyttelsessystem. Spørsmålet i oppgaven er derfor primært om systemet kontrollerer såkalte opphavsrettsrelevante handlinger (Opphavsrett s. 361). En passordbeskyttelse i form av en tilgangskontroll kan nok hevdes å kontrollere både tilgjengeliggjøring for allmennheten og eksemplarfremstilling. Men her vites ikke annet enn at Peder har brutt passordbeskyttelsen for å kunne legge hentelinker. Dermed bør det være forsvarlig å konstatere at det tekniske beskyttelsessystemet ikke kontrollerer (eksemplarfremstilling og) tilgjengeliggjøring for allmennheten under forutsetning a). Motsatt vil det foreligge en krenkelse under forutsetning b). Men det må også være akseptabelt om kandidatene legger den videre forståelsen til grunn og kommer til at det er krenkelse både under a) og b). I alle tilfelle legger oppgaven opp til at kandidatene også skal ta stilling til om det spiller noen rolle om Peder har rett til å bruke illustrasjonene etter åvl. 23 første ledd. Etter lovens system gjør det ikke det. Om noen kandidater vil komme inn på prosedyren for å sikre bruk i samsvar med lånereglene i 53b, må man merke seg at prosedyren ikke gjelder bruk etter 23.
5 4 Vurdering av besvarelsene Ved den samlede vurderingen må det tas hensyn til at spørsmålene som oppgaven omhandler ikke er av de enkleste, selv om de alle er omtalt i hovedlitteraturen. For øvrig vises til det som er sagt ovenfor i pkt. 2 om oppgavetype, læringskrav og vurderingsnorm.. Oslo, 11. desember 2009 Ole-Andreas Rognstad