RHF-enes strategigruppe for forskning

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no Innkalling til møte i RHF-a si strategigruppe for forsking - onsdag 25. februar 2015 Kl. 09:30 14:30 Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen 01/2015 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtakssak Kl. 09:30-09:35 Forslag til konklusjon: Innkalling og dagsorden vart godkjent. 02/2015 Godkjenning av referat - møte i strategigruppa 16.10.2014 Vedtakssak Vedlegg Kl. 09:35-09:40 Referat frå møtet i strategigruppa 16. oktober 2014 Forslag til konklusjon: Referatet frå møtet vart godkjent. 03/2015 Tverregionale forskingsmidlar Orienteringssak Kl. 09:40-10:10 Vedlegg: Notat om prosessen rundt dei tverregionale midlane Oversikt over prosjekta som er tildelt midlar På møtet mellom dei administrerande direktørane i RHF-a 19. januar 2015 vart tildelinga av dei tverregionale midlane stadfesta. Det vart tildelt midlar til 11 prosjekt. To prosjekt var sett på venteliste. Tildelingsbrev og avslagsbrev er sendt ut. Etter ei gjennomgang av budsjetta har det første prosjektet på ventelista blitt tildelt midlar. Til saman har 12 prosjekt av dei totalt 66 prosjekta som søkte dei tverregionale midlane, fått tildeling, sjå vedlegg. Alle prosjektleiarar har fått tilsendt den vitskapelege vurderinga av søknaden. Vedlagt følgjer notat om prosessen, samt andre dokument som er nytta i oppfølginga av tildelinga. Forslag til konklusjon: RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering 1

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no 04/2015 Felles oppdrag i oppdragsdokumentet for 2015 Diskusjon Kl. 10:10-11:00 Vedlegg: Sak om felles oppdrag I oppdragsdokumentet for 2015 har dei regionale helseføretaka fått fleire oppdrag som fordrar dialog og samarbeid. I vedlagte notat er det sett opp nokre punkt som utgangspunkt for diskusjon rundt oppfølging av HelseOmsorg21, brukarmedverknad i forsking, vurdering av nytte i forskingsprosjekta, og etablering av nasjonale forskingsnettverk. Forslag til konklusjon: RHFa si strategigruppe ber arbeidsutvalet følgje opp det vidare arbeid kring oppdragsdokumentet frå HOD. 05/2015 Tilsetting i vitskaplege stillingar Orientering og diskusjon Kl. 11:00-11:30 Vedlegg: Notat om faste vs midlertidig tilsetting OUS v/ Erlend Smeland orienterer om utfordringar i tilsetting i vitskaplege stillingar med utgangspunkt i eit pågåande arbeid i Helse Sør-Øst. Forslag til konklusjon: RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering. Kl. 11:30-12:30 Lunsj 06/2015 Ny organisering av NSG Orientering og diskusjon Kl. 12:30-13:00 Vedlegg: Mandat for nasjonal samarbeidsgruppe for helseforsking i spesialisthelsetenesta (NSG) På møtet i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforsking (NSG) i november 2014 vart nytt mandat og ny samansetting vedtatt, sjå vedlegg. Fram til neste NSG-møte i mai vert det arbeidd med å få på plass det nye NSG. RHF-a er blitt bedt om å melde inn ein representant frå RHF-et, og i fellesskap finne ein representant frå universitetssjukehusa (utpeikt av det tverregionale fagdirektørmøtet). Til diskusjon: Strategigruppa si tilnærming til nye NSG. 2

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no Forslag til konklusjon: RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering. 07/2015 Rapport frå KD si ekspertgruppe om finansieringssystem for UH-sektoren Orientering og diskusjon Kl. 13:00-13:30 Vedlegg Saksframlegg og samandrag av rapporten. Lenke til full rapport: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/finansiering-for-kvalitetmangfold-og-samspill--nytt-finansieringssystem-for-universiteter-oghoyskoler/id2358241/ Forslag til konklusjon: RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering. 08/2015 Status for søknadar frå HF-a til EU, NFR mv. Orientering og diskusjon Kl. 13:30-13:45 Vedlegg Opplysningar innhenta frå RHF-a Opplysningar er etterspurt frå RHFa, men tilbakemelding frå alle er ikkje motteke i det saka blir sendt ut. Eventuelle nye opplysningar blir lagt fram på møte. Forslag til konklusjon: RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering. 09/2015 Formell oppnemning av representantar til CRIStins klageutval Orientering og diskusjon Kl. 13:45-13:50 Universitets- og høgskulerådet har bedt om oppnemning Av RHF-representant med vara til CRIStin sitt tvisteutval for perioden 2015-2017. Dagens RHFrepresentant er May Britt Kjelsaas (Helse Midt-Norge) med Fredrik Feyling (Helse Vest) som vararepresentant. Begge ble oppnemnt av strategigruppa på møtet i oktober 2013 (sak 47/2013) på bakgrunn av at dåverande RHFrepresentant i tvisteutvalet, Reidar Thorstensen, trakk seg etter at han ble valt inn i styret for CRIStin. CRIStin har meldt at dagens tvisteutvalg fungerer utmerket. På bakgrunn av dette foreslår arbeidsutvalet at noverande representant og vararepresentant fortsett i tvisteutvalet i perioden 2015-2017. Forslag til konklusjon: RHF-a si strategigruppe utnemner May Britt Kjelsaas som representant 3

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no og Fredrik Feyling som vararepresentant til CRISTin sitt tvisteutvalg for perioden 2015-2017. 10/2015 Orientering frå HOD Orientering Kl. 13:50-14:20 1. Departementets arbeid med klinisk forsking 2. Ny programstruktur i Norges forskingsråd 3. Oppfølging av HelseOmsorg21-strategien 4. Oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide en nasjonal strategi for persontilpassa medisin Forslag til konklusjon: RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering 11/2015 Orientering Kl. 14:20-14:30 Orientering frå Helsedirektoratet Status for nettside om pasientretta informasjon om kliniske studiar, v/ Nils Olav Refsdal Forslag til konklusjon: RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering 12/2015 Referat og anna oppfølging Vedlegg Referat frå RHF-AU-møte 15. januar 2015 Retningslinjer for felles oppdrag (oppfølging frå førre møte) Rapport på innovasjonsprosjekt med tilskott fra Innovasjon Norge 13/2015 Eventuelt 4

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no REFERAT til møte i RHF-a si strategigruppe for forsking - torsdag 16. oktober 2014 Utkast pr. 28.10.2014 Kl. 09:30 14:30 Radisson Blue Airport Hotell, Oslo Gardermoen 36/2014 Godkjenning av innkalling og dagsorden Konklusjon: Innkalling og dagsorden vart godkjent. Det vart meldt inn tre saker under eventuelt. 37/2014 Godkjenning av referat - møte i strategigruppa 20. august 2014 Konklusjon: Referatet frå møtet 20. august 2014 vart godkjent. 38/2014 Tverregionale midlar Helseforsk Forskingsrådet ved Henrietta Blankson orienterte kort om prosessen rundt den administrative gjennomgangen av søknadene og det planlagde arbeidet i ekspertpanela. Det kom inn 66 søknader i den nasjonale utlysinga, og 62 av desse vert sendt vidare til ekspertpanela for vitskaplege vurdering. Søknadene dekkjer alle 7 områda som er nemnt i utlysinga. Etter den vitskaplege vurderinga, skal søknadene vurderast for relevans av ein komité samansett av 2 representantar frå kvart regionalt helseføretak og 4 brukarrepresentantar. Alle representantane er no på plass. Strategigruppa har tidlegare vedteke at det berre er søknader med karakter 4 eller betre som skal vurderast for relevans. Dette kan vere utfordrande ettersom oppdraget er å sikre forsking innan alle dei områda som er nemnt i statsbudsjettet. Strategigruppa var samd i at dei områda som ikkje får midlar, vert ivaretekne i ein eigen prosess. Relevanskomiteen får i oppdrag å skissere korleis dette skal handterast. Det økonomiske ramma er ei annan utfordring. Til saman er det søkt om nærare 1,5 milliard kroner, og om alle områda har søknader som fell innafor kriteria, kan det bli vanskeleg å halde seg innanfor ramma. Når tildelinga er 1

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no klar, vil det trulig difor vere naudsynt å gå i aktiv dialog med dei miljøa som vert tildelt midlar. Dette er ei oppgåve som relevanskomiteen må handtere. Strategigruppa diskuterte relevansvurdering av søknadene, og vart samd i at forslag til utdjupande kriterium for vurdering av relevans vert utforma av den RHF-baserte arbeidsgruppa som har vore involvert i utlysinga og avtaleverk. Forslaget skal avklarast med strategigruppa sitt arbeidsutval og med Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidsgruppa nedsett av strategigruppa for å sjå på prosess rundt tildeling av midlane, har levert eit forslag til avtaleverk og praktisk handtering av midlane. Forslaget har vore på ei kort innspelsrunde i RHF-AU. Strategigruppa slutta seg til det framlagte forslaget. Prosessen rundt dei tverregionale midlane skal evaluerast, og det vart peika på at erfaringa frå prosessen vil gje gode innspel til korleis liknande prosessar kan gjennomførast i framtida. Helse- og omsorgsdepartementet orienterte om at det kan kome andre føringar for forskingsmidla med utgangspunkt i helsetenesta sine behov, og vil på neste møte i strategigruppa informera om eit pågåande arbeid. Konklusjon: RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering. ber relevanskomiteen vurdere vidare prosess for område som eventuelt ikkje får tildeling, samt tiltak for å halde tildelinga innanfor dei rammene som er avsett til dei tverregionale prosjekta. Strategigruppa ber sekretariatet utarbeide forslag til relevanskriterium på bakgrunn av diskusjonen på møtet. Forslaget skal avklarast med arbeidsutvalet og Helse- og omsorgsdepartementet. Strategigruppa vedtek framlagte retningslinjer for prosess og avtaleverk for tildeling av midlar med dei kommentarane som kom fram i møtet. Prosessen rundt dei tverregionale midlane skal evaluerast. 39/2014 Prosess fellesoppdrag Med utgangspunkt i RHFa sine felles oppdrag, diskuterte strategigruppa forslaga frå arbeidsutvalet om prinsipp for arbeidsform og prosess. Konklusjon: RHFa si strategigruppe ber om at prinsippa med dei innspela som kom fram i møtet, vert førande for arbeidet med felles oppdrag. 2

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no 40/2014 Økt deltaking i EU-prosjekt kva behov for støtte har helseføretaka Presentasjon tilgjengeleg på http://www.helseforsk.no/rhf/. Forskingsrådet ved spesialrådgjevar Berit Nygaard orienterte kort om endringar i arbeidet med prosessen for påverknad og gjennomføring av EUsøknader, og utfordra helseføretaka til å kome med tilbakemelding på kva støtte dei har behov for i søknadsprosessane til EU. Auka deltaking i EU-prosjekt er ei viktig satsing for helseføretaka, og strategigruppa diskuterte saka med utgangspunkt i tiltak og erfaringar frå eigen region. Frikjøp for å skrive søknader, ansvarliggjering av sterke miljø, prosesstøtte før og under søknadsutforming og etter ei eventuell tildeling, samt avklara samarbeid mellom sektorane vart trekt fram som viktige moment. Med utgangspunkt i langtidsplan for forsking og statsbudsjett er det viktig at regionane no finn ut kva det er behov for. Frist for å melde inn behov om støtte frå Forskingsrådet vart sett til 1. november. Konklusjon: RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering 41/2014 Indikatorar for innovasjon Presentasjon tilgjengeleg på http://www.helseforsk.no/rhf/. I samarbeid med Helse Sør-Øst har NIFU fått i oppdrag frå HOD å lage et forslag til vidareutvikling av innovasjonsindikatorane for helseføretaka. Christoffer Ellingsen ved Idépoliklinikken ved OUS orienterte om status for arbeidet. Oppdatert versjon av gruppas arbeidsdokument følgjer vedlagt. Konklusjon: RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering 42/2014 Prosjektkatalog og konsortieavtale Presentasjonar tilgjengeleg på http://www.helseforsk.no/rhf/. CRIStin orienterte om arbeidet med prosjektkatalogen. I tillegg innleia Helse Nord v/tove Klæboe Nilsen til debatt om konsortieavtalen for tidsskrift med 3

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no utgangspunkt i helseføretaka sine forventningar til avtalane. For å kome vidare med konsortieavtalane ber CRIStin om kontaktpersonar på helseføretaka. Konklusjon: o RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering. 43/2014 Tilsetting i vitskaplege stillingar ved tildeling av forskingsmidlar På grunn av tidspress vart saka utsett til neste møte. 44/2014 Orienteringar frå HOD Utkast til oppdragsdokument for 2015 Brev om felles oppdrag til RHFene og Helsedirektoratet om pasientrettet informasjon om kliniske studier Statsbudsjettet Konklusjon: RHFa si strategigruppe tek informasjonen til orientering 45/2014 Møtedatoar 2015 Arbeidsutvalet foreslår følgjande datoar for møta i strategigruppa i 2015, alle dagar 9.30-14.30: Onsdag 25. februar Onsdag 27. mai Torsdag 20. august Torsdag 15. oktober Konklusjon: RHFa si strategigruppe vedtek møtedatoar 2015 for RHF-a si strategigruppe for forsking. 46/2014 Referat Vedlegg Referat frå RHF AU 12. juni 2014 4

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no Referat frå RHF AU 8. september 2014 47/2014 Eventuelt Helse Sør-Øst orienterte kort om følgjande saker: Ipi-studien Eatris Samarbeid mellom OUS og UiO v/medisinsk fakultet 5

HELSEFORSK Prosess rundt utlysning og tildeling Gjennom statsbudsjettet er det bevilget midler til forskning som skal benyttes til å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning innenfor de tematiske satsingsområdene hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettplager, alvorlige psykiske lidelser, helsetjenesteforskning, kreftforskning og nevrologiske sykdommer inkl. demens, samt forskning på smerte- og utmattelsessykdommer som CGS/ME, fibromyalgi og borreliose. Satsingen er forankret i RHF-enes strategigruppe for forskning og i de regionale samarbeidsorganene. Midlene ble lyst ut med frist 3. september 2014. Det kom inn i alt 66 søknader. Forskningsrådet har administrert utlysningen og har gjennomført kvalitetsvurdering av søknadene. Den administrative håndteringen har blant annet inkludert en gjennomgang og vurdering av formelle feil ved søknadene. Denne vurderingen har tatt utgangspunkt i kravene til søknaden slik de kom fram i utlysningen, jf. vedlagte utlysningstekst. Formelle feil knyttet til manglende vedlegg, manglende involvering av regionale helseforetak og feil søkerinstitusjon førte til at 16 søknader ble lagt til side, og melding ble sendt til søkerne 11. september 2014. Det kom inn 10 klager på vedtaket, og i prosessen rundt klagebehandlingen ble 12 søknader tatt inn i søknadsbehandlingen igjen. 62 søknader ble sendt over til vurdering av vitenskapelig kvalitet. Vitenskapelig vurdering Den vitenskapelige kvaliteten er vurdert av eksterne fagpaneler, som vurderte 56 av de totalt 62 søknadene som støtteverdige med karakter på minimum 4 på en karakterskala opp til 7. Vurderingen fra fagpanelene vedlegges tildelingsbrev og avslagsbrev. Relevansvurdering Støtteverdige søknader med vitenskapelig kvalitet 4 eller høyere er vurdert for relevans av en komité bestående av 2 representanter fra hvert RHF og 4 brukerrepresentanter: Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF. Ernst Omenaas, forskningsleder, Helse Vest RHF. Henrik Sandbu, Ass. direktør for helsefag, forskning og utdanning, Helse Midt-Norge RHF. Petter Aadahl, forskningsdirektør St. Olavs Hospital. Øystein Krüger, forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF. Kristin Bjordal, Virksomhetsleder for Forskningsstøtte og forskningsleder i Oslo sykehusservice (OSS). Rune Sundset, Kvalitets- og forskningsdirektør, Helse Nord RHF. Hanne Husom Haukland, medisinsk rådgiver i stab til AD i Helse Nord RHF. Maria T.B. Bjerke, brukerrepresentant oppnevnt av regionalt brukerutvalg i Helse Sør-Øst Jørgen Dahl, brukerrepresentant oppnevnt av regionalt brukerutvalg i Helse Nord Pål Berger, brukerrepresentant oppnevnt av regionalt brukerutvalg i Helse Vest Mona Sundnes, brukerrepresentant oppnevnt i regionalt brukerutvalg i Helse Midt-Norge Relevansvurderingen (samfunnsnytten) har tatt utgangspunkt i at midlene skal benyttes til å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning, som kan bidra til høy kvalitet i pasientbehandlingen og trygge og effektive helsetjenester. Vurderingen er foretatt blant

annet på grunnlag av søkernes redegjørelse for hvorfor den aktuelle forskningen er viktig, og hvorfor det er viktig å gjennomføre den nå. Relevanskomiteen har i sin innstilling tatt hensyn til den overordnete intensjonen om nasjonale forskningsprosjekter på samtlige fagområder som er nevnt i utlysningen. Følgende relevanskriterier med vekting ble benyttet i gjennomgangen av søknadene: Utgangspunkt: Faller søknaden inn under en av de 7 områdene i utlysningen? Ja/Nei Nr Kriterium Relevans høy (5), middels (3), lav (1) Vekting 1. Søknadens relevans for pasientnær klinisk praksis og/eller helsetjenesteutforming Det vil si prosjektets betydning/nytteverdi for pasientbehandling og/eller sykdomsforebygging og/eller helsetjenestens organisering og kvalitet, som er relevant for å understøtte pasienttilbudet i spesialisthelsetjenesten. 0,5 2. Søknaden relevans for utfordringene knyttet til sykdomsutbredelse og kunnskapsmangel på området Søknadene vil i første rekke konkurrere med andre søknader innen samme fagområde pga. den overordnete intensjonen om at det skal tildeles midler til nasjonale forskningsprosjekter innen samtlige fagområder. Relevanskomiteen kan vekte mellom søknader der forskningsresultatene vil ha moderat betydning for svært mange pasienter mot en annen søknad hvor forskningsresultatene ev. vil ha svært stor betydning for en mindre gruppe pasienter. På samme måte kan det vektes mellom søknader der forskningsresultatene vil ha moderat betydning om ikke altfor mange år mot en annen søknad hvor tidsrammen er lengre, men hvor resultatene til gjengjeld vil ha langt større forventet betydning for framtidig pasientbehandling. Komiteen kan også diskutere i hvilken grad prosjektet har mulighet til å tette kunnskapshull på områder med høy sykdomsbyrde. For søknader innen helsetjenesteforskning kan fokus være prosjektets potensial til å bidra til bedre helsetjenester. 3. Deltakelse fra alle regioner vektlegges positivt Deltakelse fra alle regioner vektes med karakteren 5, mens deltakelse fra 3 regioner vektes med karakter 3. 0,4 0,1

Innstilling og vedtak Relevanskomiteen fikk tilgang på karakterene fra de internasjonale fagpanelene først etter at relevansvurderingen var gjennomført. Vurdering av både relevans og vitenskapelig kvalitet inngikk i den endelige innstillingen av prosjekter innen fagområdene som inngikk i utlysningen. Høy relevans eller høy kvalitet alene har ikke vært nok til å få tildeling av de tverregionale midlene. Innstillingen ble oversendt RHF-enes administrerende direktører som i møtet 19. januar 2015 sluttet seg til innstillingen og konklusjonene fra relevanskomiteen. Alle søkere får tilbakemelding om vedtak, inkludert vurderingen fra panelene og informasjon om prosessen rundt utlysning og tildeling. En søker som vil klage på en avgjørelse kan klage på vedtaket, se vedlegg. Gjennomgang av budsjett I vurderingen av søknadene er også budsjettene gjennomgått. De to viktigste punktene ved gjennomgang av budsjettene har vært: 1. I utlysningen var det i utgangspunktet åpnet for muligheten til å søke om inntil 50 mill. kroner med bakgrunn i at også dyre legemiddelstudier kunne få dekt sine kostnader. Taket for andre typer søknader er satt til 25 mill. kroner. 2. De tverregionale midlene skal gå til finansiering av forskningsaktivitet i helseforetak/ privat, ideell institusjon, ikke til forskningsaktivitet hos andre samarbeidspartnere. Det er imidlertid mulig å kjøpe produkt eller tjenester fra tredjepart/leverandør så lenge dette skjer i samsvar med helseforetakets/den private, ideelle institusjonens reglement. Vedlegg: Retningslinjer for klageordning, inkl. klageskjema Utlysningsteksten

Helseforsk - klageordning En søker som vil klage på en avgjørelse kan klage på vedtaket. Klageordningen Avgjørelser om avvisning av, eller helt eller delvis avslag på søknad om FoU-midler, kan påklages. Det kan klages på saksbehandlingsfeil (for eksempel at vedtaket er basert på feil faktum) eller myndighetsoverskridelse (for eksempel utenforliggende hensyn, utvist vilkårlighet eller foretatt usaklig forskjellsbehandling). Det faglige skjønn kan ikke påklages, men det kan for eksempel klages over at feil faktum er lagt til grunn for det faglige skjønnet. Formkrav og frister Det er kun ansvarlig institusjon (søkerinstitusjon) ved administrativt ansvarlig i henhold til institusjonens fullmaktsnivå som kan fremsette klage. Fristen for å klage er tre uker etter mottak av vedtaket om avvisning/avslag. Klagen skal være skriftlig og begrunnet. Klager skal benytte vedlagt skjema. Saksbehandlingen i klagesaker Klageordningen knyttet til Helseforsk-midlene har to ledd, hvor av første ledd er avsluttet og ikke kan påklages på nytt: 1. Forskningsrådet håndterte klager på den administrative håndteringen knyttet til søknadsinnhenting, med utgangspunkt i søknadsfristen 3. september 2014. Klagehåndteringen har fulgt forskningsrådets klageordning: http://www.forskningsradet.no/no/klage/1183468209199. 2. Vedtak om tildeling/avslag fattes i RHF-enes AD-møte. Relevanskomiteen, nedsatt av RHFenes strategigruppe for forskning, saksforbereder klager på vedtaket, dvs. klager på saksbehandlingsfeil, inkl. faglig skjønn/strategiske vurderinger, og myndighetsoverskridelse. Klagen skal sendes til sekretariatet for RHF-enes strategigruppe for forskning v/ Sølvi Lerfald e-post: solvi.lerfald@helse-bergen.no innen 3 uker etter mottatt avslagsbrev. Relevanskomiteen vurderer hvorvidt klagen bør tas til følge og vedtaket om avvisning/avslag omgjøres. Klager underrettes om avgjørelsen. Dersom klagen avvises, legges saken frem for de regionale helseforetakenes AD-møte sammen med en redegjørelse for hvorfor klagen ikke bør tas til følge. En kopi av redegjørelsen sendes til klageren, som har tre uker til å komme med eventuelle kommentarer før AD-møtet behandler saken. Dersom avvisningen/avslaget finnes ugyldig, oppheves AD-møtets vedtak og saken sendes tilbake til relevanskomiteen for ny behandling. Definisjoner: Med avvisning av klage menes at klagen ikke tas under realitetsbehandling fordi den har formelle feil eller mangler, f.eks. at den er innlevert etter klagefristen, eller at den ikke er fremsatt av prosjektansvarlig.

Med saksbehandlingsfeil menes brudd på forvaltningslovens alminnelige regler om saksbehandling i forvaltningen eller utlysningens egne forutsetninger om behandlingsmåten ved søknader om forskningsmidler. Med myndighetsoverskridelse menes vedtak basert på utenforliggende hensyn, utvist vilkårlighet eller usaklig forskjellsbehandling. Med AD-møtet menes møtet som jevnlig samler de administrerende direktører i landets regionale helseforetak. Med faglig skjønn menes den faglige vurderingen av søknadens kvalitet som ligger til grunn for vedtak. Søknaden vurderes opp mot de vurderingskriteriene og kravene som er angitt i utlysningen og for søknadstypen, strategiske og faglige prioriteringer og øvrige søknader til samme utlysning (samme konkurransearena). Vedlegg: Klageskjema

HELSEFORSK - Klage på avslag på søknad Informasjon om klager: (Kun prosjektansvarlig institusjon kan klage på avslag på søknad) Prosjektansvarlig institusjon: Prosjekttittel: Prosjektnummer: Prosjektleder: Administrativt ansvarlig: Adresse: Vedtak om avslag på søknad ble mottatt: Dato: Søknaden fikk avslag med følgende begrunnelse: Jeg mener at avslaget er ugyldig på grunn av: (sett kryss) Saksbehandlingsfeil, herunder feil faktum Myndighetsoverskridelse Begrunnelse og konklusjon: Legg til eventuelle vedlegg: Tittel: Dato: Underskrift: (administrativt ansvarlig)

Prosjektleder Tittel Fagområde Ansvarlig RHF Ansvarlig institusjon Deltakende RHF Deltakende HF Olav Mella En dobbelt-blindet, placebokontrollert intervensjonsstudie med rituximab ved CFS/ME Smerte- og utmattelsessykdommer Helse Vest Helse Bergen HF Alle Haukeland universitetssjukehus, OUS, Sykehuset Telemark, St. Olavs hospital, UNN Johan Gustav Bellika 3P: Patients and Professionals in Productive teams Helsetjenesteforskning Helse Nord UNN HN, HSØ, HV UNN, Sørlandet sykehus, Helse Stavanger Jon Håvard Loge Improved care for cancer patients with short life expectancy - a cross-regional clusterrandomized trial Kreft Helse Sør- Øst OUS Alle OUS, Nordlandssykehuset HF, St. Olavs Hospital HF, Helse Møre og Romsdal HF, Helse Førde HF, Helse Bergen HF, Stavanger Universitetssykehus, Sørlandet Sykehus, Sykehuset Telemark, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Østfold, Sykehuset Innlandet, Akershus Universitetssykehus Harald Reiso Lyme borreliosis; a scientific approach to reduce diagnostic and therapeutic uncertainties Smerte- og utmattelsessykdommer Helse Sør- Øst Sørlandet sykehus HF HSØ, HV, HMN Sørlandet sykehus, Helse Møre- og Romsdal HF, Haukeland universitetssjukehus, Oslo universitetssykehus Lars Nordsletten Capture the Fracture - across Regions in Norway Muskel/skjelett Helse Sør- Øst OUS Alle Oslo University Hospital, Vestre Viken Hospital (Asker and Bærum), Vestre Viken Hospital (Drammen), Haukeland University Hospital, Molde Hospital, St. Olav University Hospital, University Hospital of Northern Norway Torleif Ruud A cluster randomized study on implementation of guidelines and evidence based treatments of psychoses Psykiske lidelser Helse Sør- Øst Akershus universitetssykehus HF HN, HSØ, HV UNN, Helse Stavanger, Helse Fonna, Sørlandet sykehus, Sykehuset Innlandet, Akershus universitetssykehus HF Asbjørn Årøen The Norwegian Cartilage Project: A Multidisciplinary Approach to Improve the Treatment of Injured Articular Cartilage Muskel/skjelett Helse Sør- Øst Akershus universitetssykehus HF Alle Akershus universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus, Vestre Viken HF (Drammen), Kristiansund sykehus, Oslo universitetssykehus Torstein Vik Does botulinum toxin A make walking easier in children with cerebral palsy? Nevrologi, inkl. demens Helse Midt- Norge St. Olavs hospital HMN, HSØ, HN St. Olavs hospital, Sykehuset i Vestfold, OUS, UNN Per Morten Sandset Treatment and prophylaxis after acute venous thrombosis Hjerte/kar Helse Sør- Øst OUS HMN, HSØ, HV OUS, Akershus universitetssykehus, Sykehuset Østfold, Haukeland universitetssjukehus, Helse Stavanger, St. Olavs hospital Espen A Haavardsholm A multicenter study in early rheumatoid arthritis to compare conventional versus biologic treatment and examine deescalation strategies Muskel/skjelett Helse Sør- Øst Diakonhjemmet Sykehus Alle Diakonhjemmet sykehus, Haukeland universitetssjukehus, St. Olavs hospital, UNN Ingvild Kjeken Occupational therapy versus surgery in carpometacarpal osteoarthritis: A randomised controlled trial Muskel/skjelett Helse Sør- Øst Diakonhjemmet Sykehus HSØ, HV, HMN Diakonhjemmet sykehus, Haukeland universitetssjukehus, Haugesund Sanitetsforenings Revmatiskesykehus, St. Olavs hospital

Prosjektleder Tittel Fagområde Ansvarlig RHF Ansvarlig institusjon Deltakende RHF Deltakende HF Gerd Kvale New treatment strategies for difficult to treat anxiety patients: A randomized placebo controlled multi-center study Psykiske lidelser Helse Vest Helse Bergen HF HSØ, HV, HMN Helse Bergen, OUS, Sørlandet sykehus, St. Olavs hospital, Helse Møre og Romsdal Venteliste Roald Omdal An integrated approach towards the understanding of chronic fatigue Smerte- og utmattelsessykdommer Helse Vest Helse Stavanger HF HV, HSØ, HN Helse Stavanger, Helse Bergen, OUS, UNN

RHF-enes strategigruppe for forskning Sak 04-2015 Felles oppdrag 2015 År/nr. Oppgaver/formuleringer i oppdragsdokumentet 2015-1 Vurdert anbefalingene i HelseOmsorg21 og evt. prioritert og igangsatt tiltak innenfor helseforetakenes ansvar for forskning og innovasjon. Det forutsettes dialog mellom de regionale helseforetakene. 2015-2 For å øke nytte av offentlig finansiert klinisk forskning, er det innført krav om begrunnelse dersom brukermedvirkning er fraværende i planlegging og gjennomføring av klinisk forskning eller helsetjenesteforskning. Videre er det utarbeidet felles retningslinjer for de regionale helseforetakene for hvordan prosjektsøknader skal beskrive forventet nytte for pasienten og tjenesten, og hvordan ny kunnskap kan tas i bruk i tjenesten. Nyttevurderingen skal likestilles med kvalitetsvurderingen av prosjektsøknadene. Retningslinjene skal gjelde fra 2016. 2015-3 Etablere nasjonale forskningsnettverk innenfor områder der det er behov for slike, herunder for persontilpasset medisin, jf. rapport fra nasjonal utredning av persontilpasset medisin i helsetjenesten fra 2014. Koordinerende RHF Forslag til oppfølging Forslag til elementer som kan inngå til diskusjon i strategigruppen 25. februar: Hvordan er anbefalingene i HO21 fulgt opp/tenkt fulgt opp i regionene? Innspill til videre prosess Hva innebærer dialog mellom de regionale helseforetakene? Ad krav om begrunnelse dersom brukermedvirkning er fraværende i forskning: De regionale samarbeidsorganene samarbeider om en felles mal for prosjektbeskrivelse der slik begrunnelse vil være et av punktene. Det vil i tillegg være naturlig at dette innarbeides i de regionale retningslinjene for forskningsmidlene. Ad utarbeiding av felles retningslinjer for hvordan beskrive nytte: Gjennom eforum, RHF-enes forum for bruk og videreutvikling av felles elektroniske søknads- og rapporteringssystem, er det allerede bestemt å legge inn et obligatorisk tekstfelt i esøknad for å sikre at informasjon om nytte blir omtalt i søknader om forskningsmidlene, se bildet under. Strategigruppen må ta stilling til om dette er et tilstrekkelig virkemiddel for å sikre informasjon om prosjekters nytteverdi. Forslag til elementer som kan inngå til diskusjon i strategigruppen 25. februar: Behovet for nasjonale forskningsnettverk, inkludert prosess for å kartlegge behovet for slike Form hvordan skal nettverkene bygges opp (f.eks etter mal fra NSG-nettverkene eller rene fagnettverk?) Sak RHF-enes strategigruppe 25.02.2015

Sak RHF-enes strategigruppe 25.02.2015

Notat Til: RHF enes strategigruppe for forskning Fra: Oslo universitetssykehus, direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend Smeland Saksbeh.: Lillian Kramer Johansen, ass. forskningsdirektør og Truls Gamnes, spesialrådgiver HR (jus). Dato: 5.2.2015 Diskusjonsnotat: Problematikk knyttet til fast ansettelse av forskere med midlertidig finansiering i helseforetak ihht. arbeidsmiljøloven Innledning Dette notatet tar for seg ulemper med å håndtere kombinasjonen av et stort omfang tidsavgrenset forskningsfinansiering med kravet til faste stillinger for forskere. Det er samtidig viktig å understreke at et godt stillingsvern for forskere og mer forutsigbare karriereveier utvilsomt vil være et gode for forskningsmiljøenes muligheter til å rekruttere og beholde de beste forskerne. Bedre jobbsikkerhet vil også være av betydning for et godt arbeidsmiljø. Som det står innledningsvis i Meld. St. 18 (2012 2013) Lange linjer kunnskap gir muligheter (s. 6): Forskning handler om å finne på, finne ut, finne opp. Forskning gir en enestående anledning til å ta ut kreativitet og skapertrang. Det er noe av det som gjør det så attraktivt å være forsker. Da er det viktig å huske hvor individuell forskningen er i en del henseende og hvilken kraft som ligger i å la mennesket ta sitt intellektuelle potensial til sitt ytterste. Derfor er det viktig at unge forskere slipper til og får prøve ut ideene sine, og det er viktig å sikre betingelser som gjør at forskere gir seg i kast med prosjekter og problemstillinger der risikoen for å mislykkes kanskje er stor, men der den potensielle gevinsten er enda større. For å lykkes med slike ambisjoner, kreves et godt arbeidsmiljø. Folk blomstrer når de føler seg verdsatt. Folk våger når de trives. Sist, men ikke minst, folk arbeider bedre under stabile og trygge tilsettingsforhold. Gjennom de politiske signalene som gis i denne meldingen, vil regjeringen understreke behovet for originalitet og fornyelse og påpeke behovet for en god personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø. Postdoktorer og forskere med andre typer stipend etter doktorgrad Postdoktorer/forskere med et tidsavgrenset forskningstipend etter doktorgradstipend, har tradisjonelt vært ansatt i UoH sektoren og instituttsektor. Med helseforetakenes lovpålagte oppgave og oppdrag fra HOD om å øke sin forskningsaktivitet, har antall postdoktorer i helseforetakene økt betydelig de siste årene. I særlig grad gjelder dette universitetssykehusene, der forskningsvirksomheten er tett integrert med universitetenes virksomhet ofte i samme forskningsgrupper, med parallelle/sammenlignbare oppgaver, med samme fysiske arbeidssted og under samme ledelse (professorer med kombinert stilling sykehus/universitet). Mange av disse vil gradvis opparbeide seg rettigheter til fast ansettelse i helseforetaket, etter den såkalte fireårsregelen i arbeidsmiljøloven (aml.), selv om finansieringen er midlertidig. Oslo universitetssykehus (OUS) har brukt og bruker mye ressurser på oppfølging av denne problemstillingen. En del har vært knyttet til opprydding og rettighetsvurderinger for midlertidige ansatte som det har vist seg at har krav på fast ansettelse. Annet knytter seg til policy ved nyansettelser og nye søknader om forskerstipend der forskeren ved innvilgelse av midlene vil ha krav på fast ansettelse (eksempelvis ved innvilgelse av karrierestipend og forskerstipend fra Helse Sør Øst, etter en forutgående postdoktorperiode der vedkommende også var ansatt i helseforetaket). Forskerforbundet er den fagforeningen som i særlig grad er Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Org.nr.: NO 993 467 049 MVA www.oslo universitetssykehus.no

involvert i disse sakene, da alternative karriereveier for realister i sykehusene er mer begrensede enn for klinisk utdannede forskere. Også teknisk personale som driver forskningsstøtte er omfattet av problemstillingen mht fireårsregelen, men generelt er disse lettere å finne alternative stillinger til i foretaket. Forskjeller mellom sektorens adgang til midlertidige ansettelser Et særskilt problem for helseforetak med omfattende forskningsvirksomhet, og i særlig grad for universitetssykehusene, er de ulike rammebetingelsene for universitetene og universitetssykehusene som følger av ulikt lovverk for samme gruppe forskningspersonell; tjenestemannsloven (tjml.) vs arbeidsmiljøloven. I særlig grad gjelder problemstillingen stillingsvern og håndtering av fireårsregelen for postdoktorer/andre typer forskerstipend etter en doktorgrad. Mens UoH sektor betrakter postdoktorperioden som en lovlig midlertidig ansettelse hvor årene som midlertidig ansatt postdoktor ikke medregnes i beregning av tjenestetid, så må helseforetakene og andre som omfattes av aml (for eksempel instituttsektoren) medregne denne tiden slik at midlertidige ansatte med mer enn fire års sammenhengende tilsetting oppnår fast ansettelse. Heller ikke sentralt inngått tariffavtale mellom arbeidsgiverforeningen for helseforetakene, Spekter og Forskerforbundet og Tekna endrer på dette. Det er svært uheldig for både arbeidstakerne og arbeidsgiverne at arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven treffer ulikt innad i samme forskningsmiljø, og dette fører til både dårligere arbeidsmiljø, økt kompleksitet i økonomi og bemanningsstyring, samt i økende grad uhensiktsmessige vridninger i ansettelser og bevilgninger. Problemet forsterkes ved at det legges et betydelig politisk trykk på helseforetak og UoH sektor for å skaffe mer midlertidig, ekstern finansiering fra EU, hvor bevilgninger ofte strekker seg ut over fire år. Forslagene til endringer i dagens arbeidsmiljølov, som er til behandling i disse dager, endrer ingenting mht denne problemstillingen. Snarere tvert imot. Det har i høringsforslaget vært diskutert ytterligere innstamming i aml: Forslag om å la fireårsregel kortes ned til tre eller toårsregel, samt innlemme praksisarbeid (som i dag ikke teller med) i opptjeningsperioden. Dette ser imidlertid ikke ut til å ha fått gehør i høringsuttalelsene og den videre politiske debatt, men det kan ikke utelukkes endringer her når regjeringen må forhandle med støttepartiene i Stortinget for å oppnå et flertall for lovendringen. Etter OUS vurdering kan arbeid som postdoktorer og personer med andre typer stipend etter postdoktorstipend (karrierestipend og lignende, hvor ordningene varierer med ulike utlysninger) ikke betraktes som praksisarbeid, som vil være unntatt fra fireårsregelen. Stipendiater betraktes imidlertid som praksisarbeidere gjennom sitt formaliserte forskerutdanningsløp med løpende veiledning,kurs, evaluering, disputas og kreering. Universitetene betrakter ikke postdoktorperioden som tjenestetid omfattet av fireårsregelen/ tilsvarende regler omfattet av tjml 10. Begrunnelsen for dette har vært utfordret av fagforeningene sentralt (jf Rindal utvalget 2010 og påfølgende høring fra KD), men har så langt ikke ført til endringer. Lite tyder pr i dag på at dette vil endres. Antakelig spiller både den midlertidige prosjektfinansieringen og vurdering av postdoktorer som opplæringsstillinger, en rolle i UoH sektorens vurdering. Vi er ikke tilstrekkelig kjent med UoH sektorens vurderinger ifm unntak, men i UoH sektoren vurderes postdoktorer trolig som utdanningsstillinger med sikte på en videre karrierevei mot de vitenskapelige toppstillingene førsteamanuensis og professor. Amanuensis og profesorstillinger er forbeholdt UoH sektoren. Helseforetakene har ikke kunnet begrunne unntak fra fireårsregelen i aml. med opplæring til amanuensis Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Org.nr.: NO 993 467 049 MVA www.oslo universitetssykehus.no 2

/professoratstilling i helseforetaket, siden disse ikke finnes der, og kan heller ikke begrunne unntak fra fireårsregelen i midlertidig prosjektfinansering. Det finnes få faste forskerstillinger i helseforetakene og stillingsbetegnelsen er heller ikke forbeholdt personer med forutgående postdoktorstipend (variabel bruk av stillingsbetegnelsen forsker). Det er heller ikke eksamen eller annen form for prøve eller formalisert utdannings eller veiledningsprogram knyttet til postdoktorperioden. Dette gjelder imidlertid både for postdoktorer i UoH sektor og i helseforetakene. Konsekvensen av ulike vilkår mellom UoH sektor og helseforetak er følgende: o Forskjellig stillingsvern etter fire år o Mindre fleksibilitet for arbeidsgiver i helseforetakene enn i UoH sektoren o Økte kostnader hos helseforetakene ifm bortfall av midler ved endt prosjektperiode, dvs periode der man har lønnsforpliktelse for postdoktorer mens det søkes etter annet passende arbeid i hele foretaket (ihht krav i aml før oppsigelse kan gis). Dette gjelder ikke i UoHsektoren. Siden kravene til spisskompetanse er svært store innen medisinsk forskning, er dette en reell problemstilling i mange miljøer, som må være internasjonalt konkurransedyktige til enhver tid. o Belastende prosesser ved overtallighet og eventuelle oppsigelser, både for arbeidsgiver og berørte ansatte. o Muligheter for taktiske tilpasninger av ansettelsesforhold og styring av prosjekter og pengestrømmer i retning UoH sektor, i tilfeller der prosjekter lovlig kan forankres i begge sektorer. Ved universitetssykehusene vil dette gjelde en stor del av porteføljen og de fleste store nasjonale og internasjonale satsinger (større senterutlysninger i regi NFR, EU og private givere). o I ytterste konsekvens redusert forskningsaktivitet ved sykehusene, fremfor det motsatte, som er Regjeringens ønske. Finansiering og behov for tilstrekkelig fleksibilitet for forskningsinstitusjonene Finansieringsregimet er en hovedårsak til det store omfanget av midlertidige ansettelser innen forskning. Tidsbegrensede bevilgninger til forskning fra de viktigste finansieringskilder gis ofte til navngitte forskere, basert på evaluering av deres og deres forskningsgruppes spesifikke kompetanse og tidligere meritter. Det er et svært begrenset handlingsrom for å kunne flytte midler mellom personell og i så måte for å sikre kontinuitet og et grunnlag for stabil finansiering over tid. Det gis så å si aldri anledning til å flytte midler mellom ulike prosjekter, og en og samme finansieringskilde tillater som regel ikke lenger at samme postdoktor tilsettes på nytt stipend i mer enn én periode (at dette i større grad ble tillatt tidligere har bidratt til at det har vært nødvendig med en del opprydninger i stillingsforhold ved OUS, etter gjentatte midlertidige ansettelser). Ekstern finansiering og konkurranseutsatte midler har også mange positive sider, forutsatt at det er en rimelig balanse mellom forskningsinstitusjonenes nødvendige rom for strategiske prioriteringer og eksterne, tidsbegrensede bevilgninger. Langsiktige, store og Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Org.nr.: NO 993 467 049 MVA www.oslo universitetssykehus.no 3

viktige nasjonale satsinger som SFF ordningen og SFI ordningen, i regi av Norges forskningsråd, er eksempler på midlertidige bevilgningsordninger over åtte ti år, som vil kunne medføre krav om faste ansettelser og vanskeliggjøre vertsinstitusjonenes rolle. Konsekvenser for rekruttering, kvalitet og mobilitet Oppbyggig av forskningskompetanse skjer som kjent over svært lang tid, og det er sjelden de største talentene lar seg identifisere tidlig i karrieren. Det er særlig i perioden som postdoktorstipendiat at de fleste møter kravene om selvstendighet, veiledningsansvar og andre sider ved forskerrollen som ikke har vært så klare tidligere i karrieren. OUS forsøker etter beste evne å håndtere midlertidig ansatte postdoktorer i tråd med aml., men erfarer at det strenge regelverket kan føre til at institusjonene for tidlig avvikler talentfulle personers tilsettingsforhold og at feilvurderinger derfor kan skje. Forskningsmiljøene frykter at dette kan svekke kvaliteten på medisinsk og helsefaglig forskning. Den høye graden av spesialisering innen biomedisinsk forskning medfører at en forsker innen ett fagfelt svært sjelden kan erstattes med en forsker fra et annet fagfelt. Sykehusene vil ha samme behov som universitetene for fleksibilitet. Det er viktig å påpeke at sykehuset også er en betydelig utdanningsarena og at det bør og skal være en mobilitet av kompetent forskningspersonell fra sykehuset til andre institusjoner, inkludert universitets og høgskolesektoren, instituttsektoren og annen offentlig og privat virksomhet. De midlertidige og eksterne finansieringsordningene skaper et positivt rom for å inkludere og kompetanseheve både helsepersonell og annet personell gjennom forskningsdeltagelse i universitetssykehusene, selv om ikke disse skal fortsette en forskerkarriere i det videre arbeidsliv. De langt fleste vil, også etter eget ønske, fortsette i jobber innenfor eller utenfor helseforetaket, hvor de drar betydelig nytte av den forskningskompetanse de har tilegnet seg. Dette er en ønsket mobilitet, som i arbeidslivet generelt og innen forskning spesielt er etterspurt. Mobilitet og kompetanseoverføring tilfører pasienter og samfunnet en merverdi. OUS tror en konsekvens av et fortsatt strengt og ulikt regelverk for midlertidige ansettelser i forskning vil redusere mulighetene for denne typen viktige kompetanseheving og overføring til andre sektorer. Forskningsmiljøene vil i større grad vegre seg mot tilsettinger og begrense antall personer som gis mulighet for å søke midlertidig finansiering. Helseforetakene vil ikke alltid være i posisjon til å kunne tilby relevante oppgaver etter endt finansieringsperiode. Det vil derfor kunne foreligge oppsigelsesgrunnlag om man i slike tilfeller har oppnådd ordinært stillingsvern, men det er en krevende prosess å komme dit. Anvendelse av oppsigelse vil i seg selv kunne være mer konfliktfylt enn mer smidig avvikling for tidsavgrenset kompetanse. Dertil kommer at krav om å lete etter annet passende arbeid og saksbehandling i tråd med aml.s krav, også legger beslag på mye tid/ressursbruk innenfor disse forskningsmiljøene. Midlertidig tilsetting gjør det også lettere å forlate forskningen når midlene tar slutt og uten at det er et stort prestisjetap for den enkelte forsker. En vedvarende fare for oppsigelser medfører ikke nødvendigvis reelt sett vesentlig større jobbsikkerhet for forskere, slik intensjonen synes å være, og vil snarere kunne forverre enn forbedre rekrutteringssituasjonen, gitt eksisterende finansieringsnivå for forskning i Norge og gitt institusjonenes relativt begrensede handlingsrom innenfor egne budsjettrammer. De ovennevnte problemstillingene tydeliggjør behovet for god karriereplanlegging for forskningspersonell i helsesektoren. Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Org.nr.: NO 993 467 049 MVA www.oslo universitetssykehus.no 4

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Sak 15/2014 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) MANDAT Bakgrunn og formål Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) ble opprettet i 2005 for å sikre dialog og samordning av forskningen i et nasjonalt perspektiv. NSG har selv utformet sitt mandat. Hovedoppgaver for NSG NSG skal være et strategisk rådgivende organ for de deltakende institusjonene innen helseforskning med følgende hovedoppgaver: Gi råd om helseforskning og innovasjon i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjoner. Bidra til samordning av institusjonenes ansvar for o Forskningsinfrastruktur, inkl. etablering og bruk av biobanker og helseregistre o Forskningsbasert innovasjon og kommersialisering o Etisk praksis og standard innen forskning o Praksis for måling av forskning og innovasjon Bidra til at norske forskningsmiljø konkurrerer om internasjonale forskningsmidler Bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme ved å synliggjøre nytten av helseforskning for pasienter og samfunn Sammensetning av NSG NSG har 12 medlemmer oppnevnt av følgende institusjoner/instanser, og det bør tilstrebes deltakelse på dekan/fagdirektørnivå: 5 representanter fra RHFene: o 1 representant fra Helse Nord RHF o 1 representant fra Helse Midt-Norge RHF o 1 representant fra Helse Vest RHF o 1 representant fra Helse Sør-Øst RHF o 1 representant fra universitetssykehusene 4 representanter fra universitetene: o 1 representant fra Universitetet i Oslo (UiO) o 1 representant fra Universitetet i Bergen (UiB) o 1 representant fra Universitetet i Tromsø (UiT) o 1 representant fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 1 representant utnevnt av UHR 2 brukerrepresentanter

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Sak 15/2014 Observatører: 1 observatør fra Helse- og omsorgsdepartementet 1 observatør fra Kunnskapsdepartementet 1 observatør fra Norges forskningsråd Institusjonene oppnevner et tilsvarende antall vararepresentanter. Det bør tilstrebes god kontinuitet i representasjonen. NSG er et rådgivende organ og det tilstrebes konsensus i rådene som vedtas. Ved eventuell avstemning teller leders stemme dobbelt ved stemmelikhet. NSG møter 2 ganger i året. Representanter fra Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet, Allmennmedisinske forskningsenheter, Kreftforeningen, NEM og andre relevante institusjoner inviteres inn til aktuelle saker, til arbeid i ad hoc grupper og til seminaret som avholdes i forbindelse med høstens møte i NSG. Institusjonene skal også forespørres om aktuelle tema til seminaret. Arbeidsutvalg (NSG AU) Et arbeidsutvalg prioriterer, forbereder og fremmer saker for NSG. Arbeidsutvalget har inntil 4 medlemmer med varamedlemmer. NSG AU skal bestå av en representant fra hver region. Både helseforetaks- og UH-sektoren skal være representert i arbeidsutvalget. Funksjonstid i NSG AU er normalt ikke mer enn 4 år, men det er ønskelig med kontinuitet. Ved forfall i NSG AU møter vararepresentanten. Det tilstrebes konsensus i beslutningene som fattes i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder avgjør ved uenighet som skal fremkomme i saksfremlegget. Arbeidsutvalget møter 4-6 ganger i året, avhengig av saksmengden. Dekking av kostnader Institusjonene dekker reiseutgiftene og eventuelle godtgjørelser for sine representanter. Øvrige møteutgifter, inkl. reise- og oppholdsutgifter for brukerrepresentanten, dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen. Ledelse av NSG Ledelse og sekretariatsfunksjon ivaretas på omgang mellom regionene for 2 år ad gangen. Regionen som har ledelsen av NSG utpeker leder og nestleder for NSG og arbeidsutvalget. Sekretariat Sekretariatet deltar i NSG- og NSG AU- møtene. Sekretariatet sender ut innkallinger med sakspapirer senest 1 uke før møtetidspunkt, og referater fortrinnsvis innen 1 uke etter møtet. Mandat, møteplan, innkallinger, referater og sakspapirer gjøres offentlig tilgjengelig på internettsiden helseforsk.no.

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Sak 15/2014 Saksgang Saker som skal legges frem for NSG kan i hovedsak foreslås av de representerte institusjonene i NSG. Forslagsstilleren eller sekretariatet forbereder sakene i samarbeid med AU. De regionale samarbeidsorganene kan trekkes inn i saksforberedelsene. AU prioriterer og fremmer sakene for NSG. NSG er rådgivende. Vedtak må derfor behandles videre gjennom linjen i de institusjoner eller organer som NSGs medlemmer representerer, og med vekt på den sentrale utøvende funksjonen til de regionale samarbeidsorganene. Ved behov for videre utredninger og beslutninger hos de berørte aktørene før endelig vedtak i NSG, følger sekretariatet opp saksgangen for å sikre beslutningsmulighet. Evaluering NSG skal evalueres med jevne mellomrom, for første gang i 2012. Eventuelle kostnader fordeles på de representerte partene. Historikk NSG ble opprettet i 2005 etter initiativ fra dekanmøtet (vedtak i møtet 2.-3.6.2004) og fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning (brev av 15.6.2004) med tilslutning fra Helseog omsorgsdepartementet (brev av 1.9.2004). Ledelse og sekretariat ble ivaretatt av tidligere Helse Sør RHF i perioden 2005-2007 og etter sammenslåing av helseregionene sør og øst, av Helse Sør-Øst RHF i perioden 2007-2010. Fra våren 2010 til våren 2013 er ledelse og sekretariat ivaretatt av NTNU i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF. Helse Vest overtok ansvaret fra høsten 2013. Mandat vedtatt 24.1.06, revidert 23.5.08 og 3.5.2012. Forslag til revisjon 2014. Revidert mandat ble vedtatt i NSG-møtet 5.11.2014.

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no Sak 07-2015 Rapport fra Kunnskapsdepartementets ekspertgruppe om finansieringssystem for UH-sektoren Kunnskapsdepartementet (KD) oppnevnte i april 2014 en ekspertgruppe som skulle gå gjennom finansieringsmodellen for universitet og høyskoler og fremme forslag til forbedringer i modellen. Ekspertgruppen avga sin rapport i januar 2015. Et sammendrag av rapporten følger vedlagt denne saken. Rapporten i sin helhet kan leses på følgende nettside: https://www.regjeringen.no/contentassets/0d3aa576467f4eeeb7f7af25a26d607a/finansieri nguh_rapport.pdf Forslag til element som kan inngå i diskusjon i strategigruppen: o EU-indikatoren videreføres i stor grad som i dag. Det foreslås imidlertid ekstra uttelling på èn krone for hver ERC-krone (s. 109-110 i rapporten). Ekspertgruppen anbefaler at indikatoren for midler fra NFR fjernes (s. 118 i rapporten). o Ekspertgruppen foreslår å dele på kvadratroten av antall forfattere for å beregne forfatterandeler. Dette betyr at arbeid med mange forfattere vil komme styrket ut. Ekspertgruppen mener at dette vil kunne stimulere til økt samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt (s.113 i rapporten). o Ekspertgruppen vil ikke anbefale å gi ekstra premiering for internasjonal sampublisering. Det pekes på at det er lite som tyder på at internasjonal sampublisering trenger ekstra stimulans, og at «Internasjonalt samarbeid er ikke i seg selv en garanti for økt kvalitet det kommer an på hvem som er samarbeidspartner» (s. 116-117 i rapporten). o KDs ekspertgruppe anbefaler ikke innføring av en siteringsindikator nå, men anbefaler at en siteringsindikator blir utredet (s. 112 i rapporten). Vedlegg: Sammendrag av rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Sak RHF-enes strategigruppe 25.02.2015 Side 1

1 Oppsummering av ekspertgruppens anbefalinger I Norge har vi en universitets- og høyskolesektor som er spredt utover hele landet, og universiteter og høyskoler har et omfattende lovpålagt samfunnsoppdrag knyttet til forskning, høyere utdanning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og museumsdrift. I tillegg har mange institusjoner nasjonale oppgaver, og de er viktige bidragsytere i sin region og i mange lokalsamfunn. Disse oppgavene gjenspeiles gjennom høy grad av statlig finansiering av sektoren. Universitets- og høyskolesektorens mange formål og oppgaver er reflektert i ekspertgruppens mandat, der målformuleringene kan oppsummeres i at en ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler skal: stimulere til utvikling av kvaliteten både i utdanning og i forskning bidra til en mangfoldig sektor (arbeidsdeling og profil) bidra til samspill med samfunns- og næringsliv gi institusjonene strategisk handlingsrom, samtidig som de stimuleres til kontinuerlig forbedring og ansvarliggjøres for resultater bidra til kostnadseffektiv ressursbruk gi tilstrekkelig stabilitet og forutsigbarhet for institusjonene gi et insentiv til å konkurrere om bevilgninger på europeiske arenaer, samt styrke internasjonalt samarbeid. Diagnose Dimensjoneringen av norsk høyere utdanning fungerer stort sett godt. Det er lav arbeidsledighet og lav mistilpasning blant ferdige kandidater. Studentene velger i hovedsak i tråd med arbeidsmarkedets behov, men det finnes samtidig utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft til viktige yrker for samfunnet. Det er ikke grunnlag for å foreslå store endringer i måten utdanningstilbudet dimensjoneres på, men det bør satses mer på bedre og mer systematisert informasjon om utdanningsvalg. De siste ti årene har studiepoengproduksjonen i sektoren økt, hovedsakelig grunnet høyere opptak, og ikke som følge av bedre gjennomstrømming. Til tross for mål om bedre gjennomstrømming tyder mye på at dagens insentiver samlet sett gjør det mer attraktivt å satse på økt produksjon av studiepoeng enn på bedre oppfølging og veiledning av studenter. Det er et klart forbedringspotensial når det gjelder å få flere studenter til å fullføre studiene de begynner på, og også for å få flere til å fullføre innen rimelig tid. Omfanget av vitenskapelig publisering og antallet avlagte doktorgrader har i samme periode vokst betydelig. Det er ikke grunnlag for å si at økningen i kvantitet har gått på bekostning av kvalitet. Samtidig er det heller ikke grunnlag for å hevde at dagens finansieringssystem har bidratt til økt kvalitet. Kvalitetsvirkemidler innført parallelt med finansieringssystemet, slik som Sentre for fremragende forskning (SFF), har bidratt til å heve kvaliteten innenfor flere forskningsmiljøer, men det er rom for flere miljøer i toppen. Norge bidrar mindre til gjennombruddsforskning og henter mindre forskningsmidler fra EU enn våre naboland. 8

Universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) har blitt mer internasjonalt orientert både på utdannings- og forskningsfeltet. Antallet utvekslingsstudenter har økt betydelig siden innføringen av Kvalitetsreformen, og det er vekst i EU-inntekter. Det er imidlertid liten sammenheng mellom internasjonalisering på utdanningsfeltet og forskningsfeltet, og det er vanskelig å se en direkte sammenheng mellom økt internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. For å fremme kvalitet er det fortsatt et mål å øke den internasjonale utvekslingen av både studenter og faglig ansatte. Særlig for yngre forskere er internasjonal erfaring viktig for karrieren. Norsk UH-sektor er stadig preget av mange små og fragmenterte fagmiljøer. Institusjonene er blitt likere, dette er trolig delvis en følge av likere rammebetingelser både i og utenfor finansieringssystemet. Dagens finansieringssystem mangler mekanismer som bidrar til økt differensiering, bedre arbeidsdeling og tydeligere institusjonsprofiler. Det finnes ikke tegn til at formidling nedprioriteres på institusjonene selv om det ikke gis insentiver på dette området i finansieringssystemet. Tvert i mot tyder undersøkelser på at faglig ansatte i UH-sektoren deltar i formidlings- og kunnskapsoverføringsaktiviteter i stort omfang. Det viktigste bidraget til innovasjon og verdiskapning er kandidatene UH-sektoren utdanner og forskning av høy kvalitet. Oppsummert har det i det drøye tiåret siden dagens finansiseringssystem ble innført vært en kvantitativ vekst i form av økt produksjon av studenter/kandidater, studiepoeng, utvekslingsstudenter, publikasjonspoeng og doktorgrader. På bakgrunn av dette kan det sies at finansieringssystemet har virket i henhold til målsettingene. Situasjonen i dag er en annen enn da finansieringssystemet ble innført. Da var det viktig å få opp produksjonen (flere studenter, forskningskompetanse og volum), i tillegg til å øke kvaliteten. Nå er ambisjonene tydeligere rettet mot kvalitet og eksellens, og det bør gjenspeiles i et framtidig finansieringssystem. Finansiering av høyere utdanning og forskning trender Utviklingen det siste tiåret har gått i retning av at insentivbasert finansiering i større grad enn tidligere brukes som et styringsinstrument for å nå fastsatte mål for høyere utdanning og forskning. Ofte innføres endringer i finansiering parallelt med endringer i andre styringsinstrumenter, særlig i forbindelse med omlegging av styringsmodeller og kvalitetssikringssystemer. I Norge så vi dette gjennom Kvalitetsreformen, Bologna-prosessen og innføring av dagens finansieringssystem. En gjennomgang av endringer i finansiering og styring av universitets- og høyskolesektoren i europeiske land indikerer følgende: Det har vært en dreining fra innsatsorientering og sentralisert/regulert styring til resultatorientering med delegert styring og markedstilnærming. En overgang til resultat- og konkurransebasert finansiering bør følges av høy institusjonell autonomi for høyere utdanningsinstitusjoner, dersom den skal være vellykket. Insentivbasert finansiering bør spisses inn mot et begrenset utvalg av områder, og fungerer best for å stimulere institusjonenes kjerneoppgaver. Det er en trend mot større innslag av kontraktsbasert finansiering. Resultater av finansieringsreformer er avhengig av den nasjonale konteksten og tradisjoner, inkludert et lands utgangspunkt og komparative fortrinn. Det er dermed ikke gitt at erfaringer fra ett land er direkte overførbare til et annet. 9

Ekspertgruppens forslag til nytt finansieringssystem Hensyn og helhet Finansiering er et av de viktigste virkemidlene i styringen av universitets- og høyskolesektoren. Ifølge mandatet er hensikten med ekspertgruppens gjennomgang å utvikle finansielle virkemidler som på en bedre måte enn dagens modell vil understøtte god måloppnåelse for universiteter og høyskoler, samlet og enkeltvis. Ekspertgruppen har lagt vekt på at finansieringssystemet skal være enkelt, oversiktlig, og at det vektlegger noen få områder for stimulering av måloppnåelse. Ekspertgruppen har videre lagt vekt på at institusjonene skal ha et strategisk handlingsrom til å styre egen aktivitet, og at de i tråd med styringsprinsippene i staten skal måles etter resultater. Dette er reflektert i forslaget til nytt finansieringssystem, der det i hovedsak er benyttet indikatorer som premierer resultater, ikke innsatsfaktorer eller aktivitet. Det innebærer også at ekspertgruppen mener det er fornuftig med en felles rammebevilgning til hver enkelt institusjon, ikke separate bevilgninger til utdanning og forskning. Ekspertgruppen har lagt til grunn en grunnbevilgning der minst en like stor andel av bevilgningen er avhengig av resultater som i dagens finansieringssystem (om lag 30 pst.). Det er stor variasjon i hvor stor andel av bevilgningen institusjonene mottar på bakgrunn av resultater, og denne variasjonen vil videreføres i et nytt system. Det anbefalte finansieringssystemet fordeler budsjettmidler mellom institusjoner, ikke fag, miljøer eller individer. Det betyr at ekspertgruppen vektlegger det ansvaret institusjonenes 10

ledelse har for å gjøre en egen vurdering av hvordan budsjettmidler bør fordeles internt på hver enkelt institusjon. Slike vurderinger bør være en sentral del av institusjonsledelsens strategiske prioriteringer. Ekspertgruppens vurdering er at dagens finansieringsmodell og finansieringssystem fungerer såpass bra at det ikke er behov for en full omlegging. I stedet foreslår gruppen å videreutvikle og forbedre dagens finansieringssystem. Basiskomponent Dagens langsiktige og strategiske bevilgning har mange formål. Den skal blant annet ivareta bredde i fagtilbud, distriktshensyn, særskilte og nasjonale oppgaver, arealutgifter og øremerkede rekrutteringsstillinger. Hensikten med å ha en basiskomponent som ikke er direkte avhengig av resultater er å sikre stabilitet og langsiktighet for institusjonene. Komponenten i dagens finansieringssystem ble beregnet som en residual etter at de resultatbaserte komponentene ble trukket ut. Det har ikke vært konkretisert hvilke oppgaver som er knyttet til den enkelte institusjons basisbevilgning. Ekspertgruppen har vurdert flere alternativer for sammensetning av en basiskomponent, inkludert full kostnadskartlegging i sektoren, fordeling etter objektive kriterier og fordeling etter generelle satser. NIFU/Deloitte (Reiling m.fl. 2014) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kostnadskartlegging av noen universiteter og høyskoler. Kartleggingen viser at kostnadsnivå og aktivitet i stor grad reflekterer tildelt bevilgning. Etter ekspertgruppens vurdering er det ikke grunnlag for å si at dagens fordeling mellom institusjonene er feil eller uheldig. Ulik finansiering kan forklares med en kombinasjon av historiske og politiske vedtak gjennom mange år, ulik oppgaveportefølje og institusjonens resultatoppnåelse innenfor dagens finansieringssystem. Institusjonene har i en årrekke hatt rammebudsjettering, og kostnadsforskjeller vil dermed i noen grad være et resultat av strategiske valg den enkelte institusjon har foretatt innenfor sitt handlingsrom. Det som foreligger av analyser indikerer at ulik finansiering reflekterer ulike oppgaver og aktiviteter, snarere enn skjevfordeling av budsjettmidler. Det anbefales derfor ikke å omfordele basiskomponenten mellom institusjonene. Formelbasert oppbygging av basiskomponenten kan etter ekspertgruppens vurdering redusere institusjonenes strategiske handlingsrom, bl.a. ved at sjablongsatser kan oppfattes som normativt førende på intern fordeling ved den enkelte institusjon. Dette vil i noen grad de facto flytte ansvar for finansiering av enkeltaktiviteter fra institusjonsnivå til nasjonalt nivå (departementet). Ekspertgruppen mener at det kan redusere institusjonsledelsens og styrenes strategiske handlingsrom og dermed sektorens evne til selv å allokere ressurser og styre egen aktivitet for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Ekspertgruppen anbefaler derfor at basiskomponenten videreføres som i dagens modell, og anbefaler ikke å omfordele mellom institusjonene. Differensiering mellom institusjonene (med ulikheter i finansiering som konsekvens) er nødvendig for å sikre enkelte institusjoners ansvar for bredden i utdanning og forskning, smale fagtilbud og særskilte nasjonale og regionale oppgaver. Ekspertgruppen anbefaler imidlertid at endringer som følge av nye indikatorer rekalibreres mot hver enkelt institusjons eksisterende budsjettnivå. Dette betyr at institusjonene i innføringsåret for et nytt finansieringssystem får presentert et budsjett basert på beregninger med utgangspunkt i dagens finansieringssystem. Budsjettnivå i innføringsåret vil deretter bli et utgangsår for fordeling etter det nye systemet. Justeringer mellom de ulike indikatorene 11

kalibreres i innføringsåret mot basiskomponenten. For institusjoner der resultatelementene totalt utgjør en større andel enn i dagens grunnbevilgning vil dette innebære en redusert basiskomponent. For institusjoner der resultatelementene utgjør en mindre andel, vil basiskomponenten bli tilsvarende større. Resultatindikatorer Ekspertgruppen foreslår: Et fortsatt sterkt insentiv knyttet til avlagte studiepoeng, med stykkpris og åpen budsjettramme, med noe lavere insentivstyrke enn i dagens finansieringssystem. Uttelling for studiepoeng knyttes til fire kategorier, basert på fagområde, ikke nivå. Nivå er nedtonet for bedre å få fram at det er viktig med kvalitet på både bachelor- og masternivå. Inndeling i kategoriene foreslås basert på en grovmasket inndeling i: 1) teorifag 2) utdannings- og velferdsfag 3) laboratorie- og utstyrskrevende fag og 4) kliniske fag og utøvende kunst- og musikkfag. Ekspertgruppen anbefaler at studiepoeng fremdeles skal være et sentralt element i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet. Studiepoeng er den lettest målbare indikatoren for utdanningsresultater, og benyttes likt på alle universiteter og høyskoler (europeisk ECTS). Ved å få uttelling for avlagte studiepoeng kan institusjonene opprettholde omfanget av utdanningsvirksomheten (kvantitet) og dermed tilgjengeligheten til høyere utdanning. Samtidig videreføres et insentiv som ansvarliggjør institusjonene for undervisningskvalitet og godt læringsmiljø. Forslaget til nytt finansieringssystem legger opp til mer grovmaskede utdanningskategorier for studiepoengsuttelling i det nasjonale systemet enn i nåværende finansieringssystem. Institusjonene vil få større ansvar for å vurdere kostnadene ved et fagtilbud før de beslutter den interne budsjettfordelingen. Dette gir institusjonens styre økt mulighet til å benytte sitt strategiske handlingsrom. Ekspertgruppen foreslår: En indikator for avlagte grader (uteksaminerte kandidater), med stykkpris og åpen budsjettramme, og med større uttelling for kandidater på høyere grad enn for kandidater på lavere grad. En egen kategori for produksjon av doktorgradskandidater og kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, som erstatter uttelling for slik kandidatproduksjon i dagens resultatbaserte omfordeling (RBO). Uttellingen videreføres på dagens nivå, men med stykkpris og åpen budsjettramme. Ekspertgruppen mener en ny indikator for uteksaminerte kandidater vil være den beste måten å sikre mandatets mål om å øke gjennomstrømmingen og sikre arbeidslivet tilgang på godt kvalifiserte kandidater. Ekspertgruppen foreslår at studiepoengsindikatoren, kandidatindikatoren og en utvekslingsindikator, jf. omtale under, totalt skal utgjøre om lag like stor andel av bevilgningen som dagens utdanningsinsentiv. Ekspertgruppen foreslår: En videreføring og styrking av indikatoren for utvekslingsstudenter som har utenlandsopphold på minst tre måneder, med tilleggssats per utreisende student som utveksler i regi av en Erasmus+-avtale. 12

En indikator for ansattmobilitet blant yngre forskere som har utenlandsopphold på minst fem måneder. En indikator for inntekter fra alle EU-prosjekter (forskning, utdanning og regionale prosjekter) med fast stykkpris og åpen budsjettramme. ERC-midler gis dobbel uttelling sammenlignet med øvrige EU-midler. For å lykkes med regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU mener ekspertgruppen det er behov for et forutsigbart insentiv som premierer deltakelse i europeiske programmer. Samtidig mener gruppen det er viktig å stimulere institusjonene til å prioritere internasjonalt samarbeid og internasjonale nettverk med utveksling av både studenter og ansatte. Ekspertgruppen foreslår: Publisering på nivå 2 vektes en tredjedel høyere enn i dag (relativt til nivå 1). Samforfatterskap premieres ved at forfatterandeler regnes ut ved å dele på kvadratroten av antall forfattere, ikke på antall forfattere. Antall publiseringspoeng reduseres med tilnærmet lik kvadratroten av antall forfattere. En prøveordning med en sentral pott for premiering av publisering i særlig anerkjente kanaler. Publiseringsindikatoren har trolig bidratt til å heve forskningskvaliteten i bredden, og til å øke produktiviteten målt ved publisering per faglig ansatt. Samtidig er det indikasjoner på at Norge bidrar mindre til internasjonal gjennombruddsforskning enn våre naboland. Dagens publiseringsindikator stimulerer heller ikke til samarbeid. Ekspertgruppen mener at finansieringssystemet fortsatt bør inneholde et insentiv for publisering. Publiseringsindikatoren foreslås videreført med lukket budsjettramme og årlig omfordeling, men potten til fordeling foreslås økt. Avtaler Det er flere viktige områder for samfunnet og myndighetene hvor måloppnåelse ikke enkelt kan stimuleres gjennom indikatorer i et formelbasert finansieringssystem. Ekspertgruppen foreslår derfor en utviklings-, kvalitets- og profilavtale mellom departementet og hver institusjon. Denne avtalen gir hver institusjon rom for å utvikle sin profil og kvalitet i utdanning og forskning. Utviklingsavtalen bør være ambisiøs og samtidig realistisk, basert på institusjonens styrker. Ambisjoner i avtalen og deretter måloppnåelse bør vurderes av en uavhengig komité, i samspill med NOKUT og Forskningsrådet. Målet med disse avtalene er å premiere differensiering og kvalitetsforbedring basert på helhetlige vurderinger. Dette er vanskelig å oppnå med resultatbasert finansiering knyttet til kvantitative indikatorer i et formelbasert system som er identiske for hele sektoren. Avtalene vil kunne føre til noe omfordeling av basiskomponenten mellom institusjoner på lengre sikt og dermed gi noe dynamikk i rammebevilgningen, basert på kvalitetsforbedringer og vellykket differensiering av institusjonsprofil. Ekspertgruppen anbefaler at utviklingsavtalene inneholder følgende tre hovedelementer, som også henger tett sammen: utvikling av kvaliteten utvikling i samspill med samfunns- og næringsliv utvikling av institusjonens profil. 13

Avtalen skal inneholde målsettinger for institusjonen og knyttes til finansieringssystemet gjennom at institusjonens måloppnåelse skal ha en finansiell konsekvens etter avtaletidens utløp (3-4 år). Ekspertgruppen anbefaler at fem pst. av hver institusjons grunnbevilgning knyttes til utviklingsavtalen. Institusjonene forventes å benytte den samlede budsjettrammen til å nå målsettingene i avtalen, og midlene øremerkes ikke til noe formål. I vurderingen av hvor stor andel av grunnbevilgningen som bør knyttes til avtalene, er det tatt hensyn til at systemet må gi tilstrekkelig stabilitet og forutsigbarhet for institusjonene, samtidig som andelen må være stor nok til at avtalen har effekt. Andelen kan således ses i sammenheng med de andre finansieringsmekanismene (andel formelbasert finansiering og konkurransebaserte midler). Ekspertgruppen anbefaler at NOKUT og Forskningsrådet i fellesskap får i oppdrag å evaluere avtalene, og at det opprettes en ekstern komité med norske og internasjonale eksperter som gir innstilling. Den eksterne komitéens uavhengige vurdering vil både gi faglig innspill til departementet og gi større legitimitet til beslutningene gjennom at vurderingsgrunnlaget offentliggjøres. Evalueringen kan i seg selv være kvalitetsdrivende. Forvaltningen av avtalene, herunder fordeling av midler, beholdes i departementet. Oppsummert forslag til fordeling av grunnbevilgning Fordeling av grunnbevilgningen på sektornivå illustreres i Figur 1.1. I figuren er en andel knyttet til avtaler skilt ut fra basis for å synliggjøre denne. Figur 1.1 Fordeling av de nye komponentene på sektornivå, statlige og private universiteter og høyskoler Studiepoeng Kandidater 22,3 % Kandidat phd 2,1 % Utveksling 65,2 % 5,0 % 1,7 % 0,4 % 1,7 % 1,9 % EU indikator Publiseringsindikator Avtaler Basis Konkurransearenaer Ekspertgruppen er opptatt av å bevare institusjonenes strategiske handlingsrom, og vil derfor ikke anbefale å flytte midler fra grunnbevilgningen til Norges Forskningsråd (kanal 2). Gruppen har imidlertid noen anbefalinger knyttet til den varslede veksten i framtidige forskningsbevilgninger. Ekspertgruppen anbefaler økte ressurser til virkemidler for fremragende miljøer, både for utdanning og forskning. Videre mener gruppen at virkemidlene bør utvikles til å stimulere samspill mellom forskningskvalitet og utdanningskvalitet. 14

Ekspertgruppen anbefaler å styrke programmer i Forskningsrådet med kvalitet som viktigste tildelingskriterium og UH-sektoren som viktigste mottaker. Det betyr økning av rammene i ordningen for Sentre for fremragende forskning (SFF-ordningen), styrking av Fri prosjektstøtte (FriPro), og eventuelt etablering av et virkemiddel som ligger mellom disse, både med hensyn til bevilgningens størrelse og varighet. Ekspertgruppen er positiv til en konkurransearena innenfor høyere utdanning, og mener dette kan være viktig for å heve statusen til utdanning internt ved institusjoner, og for å spre best practice på utdanningssiden. Ekspertgruppen anbefaler at Kunnskapsdepartementet og NOKUT vurderer å utvide ordningen med Sentre for fremragende utdanning (SFUordningen), og knytte utlysningene til konkrete fagområder der det vil kunne være mulig å spre kunnskap om pedagogiske nyvinninger på tvers av institusjoner for disse fagområdene. Ekspertgruppen anbefaler videre at departementet vurderer åpnere konkurranse ved tildeling av nye studieplasser, der institusjonene i årlige budsjettsøknader må orientere om for eksempel søkergrunnlag, faglige kvalifikasjoner og arbeidsrelevans. Samtidig ønsker gruppen at eksellens innenfor forskning og utdanning kobles tettere sammen, for eksempel ved at det knyttes krav til bidrag til masterutdanning ved tildeling av SFFer, eller at det opprettes sentre med tverrgående ansvar innenfor utdanning og forskning (SFFU). Andre styringsvirkemidler Ekspertgruppen har identifisert risikoen for redusert faglig nivå som en potensielt alvorlig uintendert effekt av et resultatbasert finansieringssystem med sterke kvantitetsinsentiver. Det er ikke dokumentert en slik effekt, men gruppen mener det er behov for å målrette NOKUTs tilsynspraksis for å bedre tilsyn med programmer som er i gang. Det er også grunn til å tro at økt samhandling på tvers mellom ulike aktører mht. faglig vurdering og sensur vil bidra til å sikre et høyere faglig nivå. Ekspertgruppen mener dessuten at samfunnet er tjent med utvikling av én felles informasjonsportal som gir studiesøkende og andre interesserte lett tilgjengelig informasjon om studietilbudene, inkludert innhold, arbeidslivsrelevans og arbeidsmarkedssituasjonen for ferdige kandidater. Ekspertgruppen anbefaler at regjeringen også vurderer en justering av studiefinansieringen, ved at det etableres et insentiv for fullføring av hele grader. Et slikt insentiv vil gjøre det mer attraktivt for studentene å fullføre. Dette insentivet bør innføres i tillegg til de nye insentivene for institusjonene til å fremme høy kvalitet på utdanningen, blant annet en kandidatindikator. Ekspertgruppen mener det er viktig å forsterke insentivene for samarbeid mellom næringsliv og FoU-institusjonene, og at det må være insentiver for samarbeid av god kvalitet for begge aktører. I framtidig finansieringssystem anbefaler ekspertgruppen blant annet innføring av utviklingsavtaler som vil gi et sterkere insentiv til samarbeid for UH-institusjonene enn i dag. For å gi et sterkere insentiv også til næringslivet, foreslår ekspertgruppen å styrke SkatteFUNN-ordningen rettet mot godkjente FoU-institusjoner, herunder UH-sektoren. 15

Foretak Universitetssykehuset (UNN) Antall søknader til EU og NFR i 2014 10 (EU) 1 (NFR) + Nasjonal biobanksøknad (UNN en av flere parter) til NFR Tildelinger 2014 1 (NFR): Kjelstrup, Kirsten Brun, Universitetssykehuset Nord- Norge HF, Stress hormone modulation of emotional and mnemonic processing in the hippocampus Antall søknader til EU og NFR i 2015 pr dato Tildelinger 2015 Kommentarer -? biobanksøknaden Ikke helt oversikt over hvem som søker fra hvilke fond da disse ikke går via Forskningsavdelingen men via klinikkledere. Klinikklederne/HFet har ikke gode nok rutiner for å registrere utgående søknader i systematisk oversikt. Kan derfor være noen NFR-søknader som er sendt og ikke fått midler, og som vi ikke har fanget opp. EU-søknader: Miljøet på Nasjonalt senter for telemedisin (senter på UNN) deltaker i 10 søknader til H2020, IKT-delen. Ikke koordinator på noen. Ingen av prosjektene fikk midler. Ingen kliniske avdelinger søkt EU. Fram til nå har EU-søknader fra Tromsømiljøet gått fra UiT (også ved samarbeidsprosjekter med UNN), framover vil de stå som søkeinstitusjon selv når eget miljø er utførende enhet. Kanskje ett unntak: Bjørn Skogen har fått EUmidler som ble overført fra UiT til UNN fordi at EU krevde at forskningsansvarlig institusjon burde være den hvor behandling av pasienter fant sted. Nordlandssykehuset 0 (EU) 1 (NFR del av UNNs part i nasjonal biobanksøknad) Finnmarkssykehuset 0 (EU) 2 (NFR) 0 (tema for de to som ble sendt: samisk forskning/psykisk helse/selvmord og overvekt/forebygging/behandling) Helgelandssykehuset 0 (EU) 1 (NFR) 0-0 -? biobanksøknaden Sykehusapoteket 0 (EU) 0 (NFR) 0 Ikke p.t. Tenker på å søke NFR sammen med andre apotekforetak nasjonalt dersom store nye fellesutlysninger ala HELSEFORSK (men den utlysningen var RHF-midler), tema legemiddelhåndtering -

Søknadsår Antall søknader til Forskningsrådet totalt (HSØ) Antall innvilgede søknader fra Forskningsrådet 2014 121 16 (13 søknader er under behandling) 2015 31 (per dags dato) 1 (mange av søknadene er under behandling) Institusjon Antall innvilgede søknader fra Forskningsrådet i 2014 Akershus universitetssykehus HF 1 Oslo universitetssykehus HF 8 Sunnaas sykehus HF 2 Sykehuset i Vestfold HF 1 Sykehuset Østfold HF 1 Sørlandet sykehus HF 1 Vestre Viken HF 1 Helse Sør-Øst RHF 1 SUM: 16

Foretak Antall søknader til EU og NFR Tildelinger Kommentar Helse Fonna NFR: 2 - EU: 0 Helse Førde Ingen søknader - Helse Stavanger NFR: 21 EU: 6 - SUS har deltatt i 21 søknader til NFR i 2014 og 2015. Av disse er 7 som søker og 14 som partner. Av de 7 er det ingen som er gitt tildeling enda, men 2 er fortsatt til vurdering. En av de 7 søknadene er rettet mot RHF-ene sin utlysning av de 200 mill til tverregionale prosjekter. 2 av disse 7 søknadene er innlevert i 2015. Samlet EU-engasjement for 2014/2015 så langt: PHC-01 2014 GROWING (Psykiatri, UK) Passerte trinn 1, avslag trinn 2. PHC-13 2014 EMMA (Kardiologi, DK) Passerte trinn 1, avslag trinn 2. DRS-02 2014 OPTIMUS (samfunnssikkerhet, GR) 1-trinns vurdering, avslag. PHC-18 2015 NoHarm@Birth (Nyfødtmedisin, SUS leder) Avslag trinn 1. PHC-18 2015 ERIKA (Pediatri, NO) Passert trinn 1, frist trinn 2 i april 2015. PHC-02 2015 Preomics (Obstetrikk, IT) Avslag trinn 1. o PHC-25 2015 Advanced ICT systems and services for integrated care Forberedes for søknad i april 2015 Helse Bergen Venter tilbakemelding Venter tilbakemelding Venter tilbakemelding

RHF-enes strategigruppe for forskning Arbeidsutvalget (AU) Kontakt: Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes ingrid.kalsnes@helse-bergen.no Referat fra møte i arbeidsutvalget (AU) for RHF-enes strategigruppe for forskning Dato: Torsdag 15. januar 2015 Tid: kl. 10.00 11.00 Sted: Telefonmøte Til stede: Erlend Smeland, Tove Klæboe Nilsen, Randi Vad, Ernst R. Omenaas (leder), og sekretariatet Forfall: Henrik A. Sandbu, Øystein Krüger Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og referat fra møte i RHF-AU 8. september Konklusjon: Innkalling og referat er godkjent. 2. Tverregionale midler - helseforsk Det ble orientering om status for prosessen. Tildelingen skal opp i RHF-ADmøtet 19. januar 2015. Erlend ønsker at det i saken til strategigruppen spesielt klargjøres hvordan nyttevurderingen har vært gjort. Konklusjon: Saken blir satt opp på møte i strategigruppen 25. februar. Utkast til saksdokument tas opp på RHF-AU-møtet 13. februar. 3. Ansettelse i vitenskapelige stillinger Problematikk rundt fast ansettelse ble satt opp som sak på møte i strategigruppen 17. oktober. På grunn av tidspress ble saken utsatt til neste møte. Erlend lager utkast til saksdokument til neste møte i RHF-AU 13. februar. Konklusjon: Saken blir satt opp på møte i strategigruppen 25. februar. Utkast til saksdokument tas opp på RHF-AU-møtet 13. februar. 1

4. Oppdragsdokumentet 2015 felles oppdrag Oppdragsdokumentet er tilgjengelig på: https://www.regjeringen.no/nb/tema/helse-ogomsorg/sykehus/styringsdokumenter1/oppdragsdokument/id535564/?regj_oss=10 RHF-AU ønsker å legge fram følgende tema til diskusjon med utgangspunkt i oppdragsdokumentet: Vedr. mål 2015: Vurdert anbefalingene i HelseOmsorg21 og evt. prioritert og igangsatt tiltak innenfor helseforetakenes ansvar for forskning og innovasjon. Det forutsettes dialog mellom de regionale helseforetakene. RHF-AU ønsker at strategigruppen diskuterer dette på overordnet plan på møtet i februar. RHF-ene utfordres til å legge fram status for oppfølging av HO21 i egen region. HOD utfordres til å si noe om hva de mener er viktigst å følge opp. Vedr. mål 2015: For å øke nytte av offentlig finansiert klinisk forskning, er det innført krav om begrunnelse dersom brukermedvirkning er fraværende i planlegging og gjennomføring av klinisk forskning eller helsetjenesteforskning. Videre er det utarbeidet felles retningslinjer for de regionale helseforetakene for hvordan prosjektsøknader skal beskrive forventet nytte for pasienten og tjenesten, og hvordan ny kunnskap kan tas i bruk i tjenesten. Nyttevurderingen skal likestilles med kvalitetsvurderingen av prosjektsøknadene. Retningslinjene skal gjelde fra 2016. RHF AU ønsker at strategigruppen diskuterer hvordan man skal håndtere dette. Vedr. mål 2015: Etablere nasjonale forskningsnettverk innenfor områder der det er behov for slike, herunder for persontilpasset medisin, jf. rapport fra nasjonal utredning av persontilpasset medisin i helsetjenesten fra 2014. RHF-AU ønsker at strategigruppen diskuterer behov for slike nettverk og hvilken form de skal ha, dvs. hvordan nettverkene skal bygges opp (etter mal fra NSG-nettverkene eller rene fagnettverk). Konklusjon: Sak om felles oppdrag i oppdragsdokumentet blir satt opp på møte i strategigruppen 25. februar. Utkast til saksdokument tas opp på RHF-AU-møtet 13. februar. 5. Eventuelt Andre saker til møtet i februar: o Status for søknader til EU/NFR osv. Sekretariatet innhenter status for søknader og tildelinger. Legges fram som orienteringssak. o Med utgangspunkt i rapporten «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler» legges det fram sak med en oppsummering av hovedpunktene og hvilken betydning dette har for 2

o helseforetakene. Diskusjon om endring i NSG: skal RHF-ene ha en strategisk samlet tilnærming til det nye NSG? Hvordan oppnevne den felles representanten fra universitetssykehusene? Sekretariatet lager et kort notat om endringene i NSG, inkl. diskusjonspunkter. Møtet i februar i Midt-Norge om integrerte sykehus. Det foregår tilsvarende prosesser også i andre regioner. Dette kan legges fram og diskuteres under saken om felles oppdrag i oppdragsdokumentet, se over. Møter i RHF-AU 2015 Fredag 13. februar, kl. 10.00-11.00 Fredag 20. mars, kl. 10.00-11.00 Torsdag 30. april, kl. 10.00-11.00 Fredag 19. juni, kl. 10.00-11.00 Mandag 7. september, kl. 10.00-11.00 Torsdag 1. oktober, kl. 10.00-11.00 Mandag 2. november, kl. 10.00-11.00 3

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no Sak 12-2015 Oppfølging av sak 39/2014: Håndtering av prosesser ved RHF-enes felles oppdrag Det vises til diskusjoner i strategigruppens møter 20. mai og 20. august 2014 om prosesser knyttet til tverregionale oppdrag av ulik art, samt sak 26/2014 i strategigruppens arbeidsutvalgsmøte i september. På møte 16. oktober 2014 la arbeidsutvalget frem utkast til prinsipp for arbeidsform og prosess for felles oppdrag mellom RHF-ene. Strategigruppen konkluderte med at prinsippene og innspillene til disse blir førende for arbeidet med felles oppdrag (sak 39/2014). Under følger revidert versjon med utgangspunkt i innspillene fra strategigruppen. Forslag til arbeidsform og prosess Koordineringsansvar/ledelse av felles oppdrag Den region som får oppdrag om å koordinere/lede et felles oppdrag skal sikre at prosess blir gjennomført i samsvar med innhold i oppdraget og innenfor de tidsrammer som er gitt. Koordinerende RHF lager en tidsplan for oppdraget så raskt som mulig. Videre må gjennomføring og forankring av arbeidet raskt avklares. Understående punkter kan også være sentrale ved gjennomføring av oppdraget. Type oppdrag RHF-ene får oppdrag av ulik karakter. Det er ønskelig at roller og type oppdrag blir klargjort fra oppdragsgiver og tidlig i prosessen. Det må avklares om oppdraget eksempelvis skal leveres Helse- og omsorgsdepartementet eller om oppdraget skal eies og følges opp av regionene. Se også punktene om forankring og sluttbehandling. Sammensetning av arbeidsgruppen Dersom oppdraget er av tverregional karakter skal alle regioner være representert i arbeidet med mindre en region selv ikke ønsker å være representert. Sammensetningen er da vanligvis en representant fra hvert av de regionale foretakene i nord, midt og vest og to representanter fra sør-øst. Eventuelt kan en gruppe med flere representanter settes sammen, men i samme forhold. Sekretariatsmedlemmer kommer i tillegg til medlemmene i gruppen. Forventinger til oppnevnte medlemmer Det forventes av medlemmene som er oppnevnt at de forankrer prosess og utvikling i gruppene i egen region. Sak RHF-enes strategigruppe 25.02.2015 Side 1

RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald solvi.lerfald@helse-bergen.no Ingrid Kalsnes Ingrid.kalsnes@helse-bergen.no Prosess i arbeidsgruppen Det må sikres gjennomsiktige prosesser. Medlemmene skal være involvert i arbeidet, og ha eierskap til hele prosessen. Forankring av rapport, eventuelt høring og innspillrunde Sluttresultatet/rapporten må sikres forankring i de regionale foretakene. Dette kan gjøres på ulike måter. Høring eller innspillsrunde kan være aktuelt. Sluttbehandling Det er hensiktsmessig at oppdragsgiver ved oppstart av prosess har avklart hvordan rapporten/retningslinjen skal sluttbehandles. Økonomiske avklaringer Økonomiske avklaringer (midler og forutsetninger) må være avtalt før prosessen starter. Dersom det er ønskelig å benytte en kostnadsnøkkel for fordeling av kostnader skal dette være avtalt på forhånd. Sak RHF-enes strategigruppe 25.02.2015 Side 2

Rapporteringsvariabler for de regionale helseforetakene Forklaring til tabellen: Under «Finansiering» betyr «Til bedrift» FOU-kontrakter med helseforetak hvor bedrift mottok tilskudd. «Via InnoMed» er OFU-forprosjekter hvor helseforetak stod oppført som prosjekteier. «Til Helseforetak» er finansiering direkte til helseforetak. I 2014 var det ett OFU-prosjekter hvor Innovasjon Norge finansierte både bedrift og offentlig pilotkunde (i Sykehuset i Østfold). Dette blir her beskrevet som ett prosjekt, mens i Innovasjon Norges statistikk telles dette som to bevilgninger/prosjekt. Prosjekt Finansiering HELSEFORETAK Beskrivelse Teknologi Ansatte i bedrift Til Bedrift Via InnoMed Til Helseforetak Samlet AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Mid-domain ab42 Alzheimer diagnostikk Biotek 4 4 000 000 4 000 000 HF HELSE SØR-ØST RHF* Utvikling av nytt styringssystem innen bygg og anlegg IKT 6 490 000 490 000 HELSE VEST RHF mcomp - kompetansedokumentasjon IKT 22 4 000 000 4 000 000 ST. OLAVS HOSPITAL HF Barn og overvekt IKT N/A 300 000 ST. OLAVS HOSPITAL HF Utvikling av standardiserte presentasjonsløsninger for AMK-sentraler, kontroll- og beredskapsrom IKT 25 5 000 000 ST. OLAVS HOSPITAL HF Prostatakreft - Aktiv overvåking IKT N/A 360 000 SUNNAAS SYKEHUS HF Tolketjenester i helsesektoren IKT N/A 400 000 SUNNAAS SYKEHUS HF Forebygging av fallskader IKT N/A 300 000 5 660 000 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Elektronisk ambulansejournal IKT 6 2 350 000 1 500 000 3 850 000 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD- Kartlegging blant spreke eldre for å utvikle proaktive IKT N/A 270 000 NORGE HF tiltak som kan øke selvhjulpenhet og mestring UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD- Hurtigtest for hjemmebruk Biotek 7 3 300 000 NORGE HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD- Utvikling av system for pasienttilbakemeldinger IKT 49 2 250 000 6 400 000 NORGE HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD- Whatif Environmental Tools (WET) IKT 4 580 000 NORGE HF TOTALT 21 970 000 1 230 000 1 900 000 25 100 000 * OFU med Helse Sør Øst HF har med bygg og anlegg å gjøre, dvs. ikke direkte helserelatert. 700 000