16 Ortogonal diagonalisering

Like dokumenter
12 Diagonalisering av matriser og operatorer (Ch. 5.1, 5.2 og 8.5)

13 Oppsummering til Ch. 5.1, 5.2 og 8.5

Vi skal koble diagonalisering av matriser sammen med ortogonalitet. Skal bl.a. se på

MA1201/MA6201 Høsten 2016

MAT-1004 Vårsemester 2017 Prøveeksamen

Diagonalisering. Kapittel 10

15 Hovedprinsippet for vektorrom med et indre produkt

Kap. 7 Symmetriske matriser og kvadratiske former

6.4 Gram-Schmidt prosessen

MAT-1004 Vårsemester 2017 Prøveeksamen

A 2 = PDP 1 PDP 1 = PD 2 P 1. og ved induksjon får vi. A k = PD k P 1. Kommentarer:

TMA4110 Matematikk 3 Eksamen høsten 2018 Løsning Side 1 av 9. Løsningsforslag. Vi setter opp totalmatrisen og gausseliminerer:

Minste kvadraters løsning, Symmetriske matriser

Løsningsforslag til eksamen i MA1202/MA6202 Lineær algebra med anvendelser høsten 2009.

MA1202/MA S løsningsskisse

Egenverdier for 2 2 matriser

7.1 forts. Schur triangularisering og spektralteoremet

Kap. 6 Ortogonalitet og minste kvadraters problemer

UNIVERSITETET I OSLO

Diagonalizering. En n n matrise A sies å være diagonaliserbar hvis den er similær med en diagonalmatrise D. A = PDP 1

MAT1120 Oppgaver til plenumsregningen torsdag 25/9

= 3 11 = = 6 4 = 1.

7.4 Singulærverdi dekomposisjonen

TMA4110 Eksamen høsten 2018 EKSEMPEL 1 Løsning Side 1 av 8. Løsningsforslag. Vi setter opp totalmatrisen og gausseliminerer: x 1 7x 4 = 0

Løsningsforslag MAT 120B, høsten 2001

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til eksamen i MA1202/MA6202 Lineær algebra med anvendelser våren 2009.

5.5 Komplekse egenverdier

Løsninger for eksamen i MAT Lineær algebra og M102 - Lineær algebra, fredag 28. mai 2004, Oppgave 1. M s = = 1 2 (cofm 2) T.

Kap. 5 Egenverdier og egenvektorer

UNIVERSITET I BERGEN

MAT Prøveeksamen 29. mai - Løsningsforslag

Til enhver m n matrise A kan vi knytte et tall, rangen til A, som gir viktig informasjon.

UNIVERSITETET I OSLO

MAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 6

Eksamensoppgave i TMA4115 Matematikk 3

Egenverdier og egenvektorer

Eksamen i ELE Matematikk valgfag Torsdag 18. mai Oppgave 1

Lineær algebra-oppsummering

EKSAMEN I MATEMATIKK 3 (TMA4110)

Øving 5 Diagonalisering

7 Egenverdier og egenvektorer TMA4110 høsten 2018

Generelle teoremer og definisjoner MA1201 Lineær Algebra og Geometri - NTNU

Eksamensoppgave MAT juni 2010 (med løsningsforslag)

EKSAMEN I MA1202 LINEÆR ALGEBRA MED ANVENDELSER

EKSAMENSOPPGAVER FOR TMA4110/TMA4115 MATEMATIKK 3

EKSAME SOPPGAVE MAT-1004 (BOKMÅL)

Kapittel 3. Mer om egenverdier og egenvektorer. 3.1 Komplekse n-tupler og vektorer

EKSAMENSOPPGAVE. to A4 ark egne notater og Rottmanns tabeller. Kontaktperson under eksamen: Professor Andrei Prasolov. Telefon:

UNIVERSITETET I OSLO

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer

Vær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter!

12 Lineære transformasjoner

MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4

MAT3000/ Våren 2013 Obligatorisk oppgavesett nr. 2 Løsningsskisse

MAT UiO. 10. mai Våren 2010 MAT 1012

MAT1120 Notat 2 Tillegg til avsnitt 5.4

Emne 9. Egenverdier og egenvektorer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MA1202/MA6202 VÅR 2010

Rom og lineæritet. Erik Bédos. Matematisk Institutt, UiO 2012.

EKSAMEN I MA1202 OG MA6202 LINEÆR ALGEBRA MED ANVENDELSER

Lineær algebra. 0.1 Vektorrom

Universitetet i Agder Fakultetet for teknologi og realfag Institutt for matematiske fag. Eksamen MA desember Lykke til!

5.8 Iterative estimater på egenverdier

Generelle teoremer og denisjoner MA1201 Lineær Algebra og Geometri - NTNU Lærebok: Anton, H. & Rorres, C.: Elementary Linear Algebra, 11.

Kap. 5 Egenverdier og egenvektorer

Løsningsforslag. e n. n=0. 3 n 2 2n 1. n=1

LØSNINGSSKISSE TIL EKSAMEN I FAG SIF august 2001

MA1201/MA6201 Høsten 2016

MA1201 Lineær algebra og geometri Løsningsforslag for eksamen gitt 3. desember 2007

Løsningsforslag for eksamen i Matematikk 3 - TMA4115

Forelesning 14 Systemer av dierensiallikninger

Eksamensoppgave i TMA4110/TMA4115 Calculus 3

Universitet i Bergen. Eksamen i emnet MAT121 - Lineær algebra

Notat2 - MAT Om matriserepresentasjoner av lineære avbildninger

Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Torsdag 24. april 2014 før forelesningen Antall oppgaver: 9

6.4 (og 6.7) Gram-Schmidt prosessen

Kap. 6 Ortogonalitet og minste kvadrater

Kap. 5 og Notat 2 Oppsummering

6.5 Minste kvadraters problemer

MAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 2

1 Gauss-Jordan metode

Eksamensoppgave i MA1202/MA6202 Lineær algebra med anvendelser

MAT 1120: Obligatorisk oppgave 2, H-09

=cos. =cos 6 + i sin 5π 6 = =cos 2 + i sin 3π 2 = i.

Emne 10 Litt mer om matriser, noen anvendelser

Eksamen, høsten 13 i Matematikk 3 Løsningsforslag

SIF5010 Matematikk 3. y 00, 2y 0 +5y = sin x 4A, 2B =0 4B +2A =1;

Geometri i rommet. Kapittel Vektorer i R 3. Lengden av v er gitt ved

12 Projeksjon TMA4110 høsten 2018

Universitet i Bergen. Eksamen i emnet MAT121 - Lineær algebra

MAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 3

Utkast til løsningsforslag til eksamen i emnet MAT Lineær algebra Utan ansvar for feil og mangler Mandag 31. mai 2010, kl

Transkript:

Ortogonal diagonalisering Ortogonale matriser Definisjon (Def 7) En n n matrise A kalles ortogonal dersom den er invertibel og A A T Denne betingelsen er ekvivalent til at der I n er n n identitesmatrisen AA T A T A I n Teoremet nedenfor oppsummerer flere setninger fra Ch 7: Teorem Gitt en n n matrise A A r r r n er ortogonal hviss radene r i er ortonormale: r i r j { hvis i j 0 hvis i j A [ c c c n er ortogonal hviss kolonnene c i er ortonormale: c i c j A er ortogonal hviss A er ortogonal { hvis i j 0 hvis i j A er ortogonal hviss for alle x R n A er ortogonal hviss for alle x y R n Ax x Ax Ay x y Hvis A og B er ortogonale er også AB ortogonal 7 Hvis A er ortogonal er det A ±

Merknad Legg merke til en viss motsigelse i terminologien: ortogonale matriser tilsvarer ortonormale rader eller kolonner Det finnes ikke (og trengs ikke) navn i matematikk for matriser som har ortogonale rader eller kolonner Merknad A er ortogonal hviss tilsvarende matriseoperator bevarer lengdene til vektorer: T T A : R n R n T (x) x x R n Slike operatore kalles bevegelser ( movements) Alle slike operatorer kan beskrives som rotasjoner (se teksten etter Table ) refleksjoner: se teksten etter formelen () eller komposisjoner av disse Eksempel (Table ) Rotasjonen T A : R R med rotasjonsvinkelen ( angle of rotation) ϕ har matrisen [ cos ϕ sin ϕ A sin ϕ cos ϕ Eksempel (Ex 7) Refleksjonen T A : R R om en linje gjennom origo som danner vinkelen ϕ med x-aksen har matrisen [ cos ϕ sin ϕ A sin ϕ cos ϕ Merknad 7 Alle ortogonale matriser tilsvarer enten rotasjoner eller refleksjoner Eksempel 8 Det finnes uendelig mange rasjonale ortogonale matriser: [ A : rotasjon med vinkelen ϕ cos ( ) 0 (radianer) 87 A [ refleksjon om linjen som danner vinkelen ϕ cos ( ) 08 (radianer) : 0

7 A [ 8 7 7 A 7 7 7 8 7 7 7 7 7 7 7 7 A 7 8 A 8 A 7 8 A Se andre eksempler fra Ch : Eksempel (Table og ) (rotasjon om z-aksen) A A cos ϕ sin ϕ 0 sin ϕ cos ϕ 0 0 0 0 0 0 cos ϕ sin ϕ 0 sin ϕ cos ϕ (komposisjonen av rotasjonen om x-aksen med refleksjonen om yz-planet)

Diagonalisering Definisjon 0 (Def 7 og nedenfor) To n n matriser A og B kalles ortogonalt similære dersom det eksisterer en ortogonal matrise P slik at P T AP P AP B En n n matrise A kalles ortogonalt diagonaliserbar dersom den er ortogonalt similær til en diagonalmatrise D dvs det eksisterer en ortogonal matrise P slik at P T AP P AP D Eksempel Matrisen [ P er ortogonal derfor matrisen [ A er ortogonalt diagonaliserbar fordi [ P T AP T [ [ 0 0 0 er en diagonalmatrise Eksempel Matrisen er ortogonal derfor matrisen P A er ortogonalt diagonaliserbar fordi P T AP er en diagonalmatrise 0 0 0 0 0 0 7 8 8 T 7 8 8 [

Ortogonalt diagonaliserbare matriser er beskrevet i følgende Teorem (se Th 7 og 7): Teorem Gitt en n n matrise A A er ortogonalt diagonaliserbar hviss A er symmetrisk A er ortogonalt diagonaliserbar hviss R n har en ortonormal basis av egenvektorer til A Merknad Det er nok a hå en ortogonal basis av egenvektorer til A siden envher slik basis kan normaliseres (e i ei e i ) og de nye vektorene ei e i blir fortsatt egenvektorer til A Hvis A er symmetrisk er alle egenverdiene reelle (ikke komplekse) Hvis A er symmetrisk er egenvektorer som tisvarer forskjellige egenverdier ortogonale Teoremet gir oss en algoritme hvordan å diagonalisere symmetriske matriser ortogonalt: Diagonaliser matrisen på en vanlig måte dvs finn en basis som består av egenvektorer Teoremet garanterer at en slik basis eksisterer Egenvektorer fra forskjellige egenrom er automatisk ortogonale Problemet er med egenvektorer fra det samme egenrommet Bruk Gram- Schmidt på dem Du fikk en ortogonal basis av egenvektorer Normaliser basisen for å få en ortonormal basis Sett resulterende basisvektorer som kolonner i en ortogonal matrise P Der er ikke lurt å bruke eksempler med rasjonale ortogonale matriser på eksamen Som man ser i eksempler ovenfor blir egenverdiene nokså store ({ 0} i Eks og { } i Eks ) Man må ofre noe: enten rasjonaliteten til ortogonale matriser eller enkeltheten av egenverdier/egenvektorer Jeg vil ofre rasjonaliteten Se det typiske Ex 7 Nedenfor er et eksempel med forskjellige egenverdier Eksempel Det karakteristiske polynomet er A 0 0 p (t) t + b t + b t + b 0

(se Kompendium Seksjon ) der b tr (A) 7 b 0 det (A) 8 b + 0 0 + dvs p (t) t 7t + t 8 Anta at egenverdiene er hele tall I følge Ex er b 0 8 delelig med alle egeverdier Vi har da følgende muligheter: λ ± ± ± ±8 Husk også (Kompendium Seksjon ) at Vi finner da egenverdiene: og egenvektorene: λ + λ + λ b tr (A) 7 λ λ λ b 0 det A 8 λ λ λ λ : A I x x x 0 0 t t t t G J 0 0 0 0 0 t 0 λ : A I x x x 0 0 0 0 t 0 t G J t 0 0 0 0 0 0 0 t 0

λ : A I x x x 0 0 t t t t G J t 0 0 0 0 0 0 Egenvektorene vi fikk er automatisk ortogonale fordi de tilsvarer forskjellige egenverdier { } Det gjenstår bare å normalisere dem: e 0 e 0 e 0 La oss sette vektorene som kolonner i matrisen P : P 0 La oss kontrollere resultatet (skal ikke kreves på eksamen!): P P T 0 0 0 0 T T

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 P er ortogonal P T AP 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Spektral dekomposisjon Hvis A er en symmetrisk matrise og 0 0 0 8 U (u u u n ) 0 er en ortonormal basis for R n som består av egenvektorer til A så er i følge formelen (78) A λ B + λ B + + λ n B n der B i u i u T i Det er en interessant forbindelse med Oblig oppgave c Siden { u T hvis i j i u j u i u j 0 hvis i j er (B i ) B i B i u i u T i u iu T i u i u T i B i ; B i B j u i u T j u iu T j u i0u T i 0 hvis i j La oss ta n (generaliseres enkelt til et vilkårlig n): A (λ B + λ B + λ B )

Analogt er λ B + λ λ B B + λ λ B B + λ λ B B + λ λ B B +λ B + λ λ B B + λ λ B B + λ B λ B + λ B + λ B A (λ B + λ B + λ B ) (λ B + λ B + λ B ) og λ B + λ B + λ B A s λ s B + λ s B + λ s B Eksempel (Ex 7) A [ λ [ [ U (u u ) [ [ ([ [ ) [ A ( ) [ T [ [ T + ( ) [ A ( ) [ A ( ) [ A 0 ( ) 0 [ Det er ingen tvil om at [ + [ + [ + [ + 0 A s ( ) s [ [ [ [ 8 [ [ 0 [ 0 0 7 [ + s [ 0 7

Disse beregningene kan også brukes for andre analytiske funksjoner: [ [ f (A) f ( ) + f () [ [ sin (A) sin ( ) + sin () [ [ e At e t + e t osv 8