ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens virkemidler for å påse etterlevelse av kravene i barnehageloven jf. barnehageloven 8. Storfjord kommune 24. juni 2016
Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Om tilsynet med Storfjord kommune... 4 1.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet... 4 1.2 Tema og formål med tilsyn... 4 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 4 2. Kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse i barnehagene... 5 2.1 Rettslige krav... 5 2.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger... 7 2.3 Fylkesmannens konklusjon... 9 3. Kommunens håndtering av regelverket om pedagogisk bemanning... 9 3.1 Rettslig krav... 9 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger... 10 3.3 Fylkesmannens konklusjon... 10 4. Opplysningsplikt til barneverntjenesten... 10 4.1 Rettslige krav... 10 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger... 11 4.3 Fylkesmannens konklusjon... 11 5. Avslutning av tilsynet... 12
Side 3 av 12 Sammendrag Dette er en endelig rapport etter Fylkesmannens tilsyn med Storfjord kommune som barnehagemyndighet. Tema for Fylkesmannens tilsyn er kommunens plikt til å påse etterlevelse av kravene i barnehageloven jf. barnehageloven 8, jf. 16. Vi har i tillegg sett spesielt på kommunens håndtering av opplysningsplikten til barneverntjenesten (barnehageloven 22) og kommunens håndtering av regelverk om pedagogisk bemanning (barnehageloven 18 med tilhørende forskrifter). Fylkesmannen har ikke avdekket lovbrudd i forbindelse med tilsynet. Siden vi ikke har avdekket lovbrudd, avsluttes vår oppfølging med denne tilsynsrapporten.
Side 4 av 12 1. Om tilsynet med Storfjord kommune 1.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Etter kommuneloven kap.10 A og barnehageloven 9 andre ledd fører Fylkesmannen tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter barnehageloven. Fylkesmannen har i perioden fra 29.3.2016 til dags dato gjennomført tilsyn med Storfjord kommune som barnehagemyndighet. Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Vårt tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 1.2 Tema og formål med tilsyn Det ble gjennomført tilsyn med at Storfjord kommune påser regelverketterlevelse i barnehagene i kommunen jf. 8, jf. 16. I tillegg ble det satt et spesielt fokus på følgende underpunkter: 1. Pedagogisk bemanning, jf. barnehageloven 18. jf. forskrift om pedagogisk bemanning og midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. 2. Opplysningsplikt til barneverntjenesten, jf. barnehageloven 22 Det overordnede målet med Fylkesmannens tilsyn er å styrke Storfjord kommunes lovforståelse for, og etterlevelse av, ansvaret for å påse regelverketterlevelse i alle barnehagene i kommunen. Herunder at kommunen innhenter nødvendig informasjon om barnehagene for å vurdere om de drives lovlig. Fylkesmannen ønsket å se på hvordan barnehagemyndigheten fanger opp, eventuelt skaffer seg opplysninger om og sikrer at barnehagene drives i tråd med barnehageloven. 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Storfjord kommune ble åpnet gjennom brev av 29.3.2016. Kommunen har fremlagt dokumentasjon for Fylkesmannen, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på den skriftlige dokumentasjonen og opplysninger fra intervju. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: 1. Organisasjonskart 2. Delegasjonsreglement Storfjord kommune 3. Kommunens årsmelding barnehageområdet. 4. Kommunale planer 5. Tilsynsplan «System for kvalitetsvurdering og plan for kommunalt tilsyn av barnehager» 6. Varsel og rapport fra Dokumenter fra stedlige tilsyn utført av barnehagemyndigheten i Storfjord (2009, 2011, 2013) 7. Varsel og én rapport fra skriftlig tilsyn («oppfølgingstilsyn») med politiattest i 2015. Barnehagemyndigheten ba også om å få oversendt barnehagenes beredskapsplan.
Side 5 av 12 8. Dokumentasjon vedrørende opplysningsplikt til barneverntjenesten 9. Oversikt barnegrupper 10. Søknader og enkeltvedtak vedrørende dispensasjon fra utdanningskrav for pedagogisk leder 11. Søknad om dispensasjon fra pedagognorm Det ble gjennomført stedlig tilsyn den 2.6.2016 med intervjuer av 8 personer innenfor barnehagesektoren i kommunen. Det ble avholdt intervjuer med: 1. Oppvekstsjef May-Tove Lilleng 2. Rådmann (konstituert) Trond Roger Larsen 3. Styrer Lillian Henriksen, Furuslottet barnehage 4. Pedagogisk leder Inger Johansen, Furuslottet barnehage 5. Fagarbeider Anne Gundersen, Furuslottet barnehage 6. Styrer Astrid Molberg, Storfjord naturbarnehage 7. Pedagogisk leder Silje Bakke, Storfjord naturbarnehage 8. Assistent Robert Fagerli, Storfjord naturbarnehage Det ble etter dette avholdt sluttmøte den 3.6.2016 hvor Fylkesmannen presenterte funn og konklusjoner i tilsynet. 2. Kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse i barnehagene 2.1 Rettslige krav Kommunen har etter barnehageloven 8 en plikt til å gi veiledning og påse regelverketterlevelse. Det vil si at Storfjord kommune gjennom aktiv veiledning og tilsyn skal påse at barnehagene i kommunen drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige. Vi presiserer at ansvaret for å påse regelverketterlevelse omfatter også barnehagens innhold og kvalitet. Det følger av barnehageloven 16 at det er kommunen som barnehagemyndighet som fører tilsyn med at den enkelte barnehage drives etter reglene i barnehageloven med tilhørende forskrifter, jf. barnehageloven 16. Kommunestyret bestemmer hvilket organ dette skal legges til jf. kommuneloven 10, 12 og 23 nr. 4. Tilsyn etter barnehageloven 16 er en sentral del av det kommunale ansvaret for å påse regelverketterlevelse, og ett av flere virkemidler kommunen har for å sikre kvaliteten i barnehagene. For at kommunen skal oppfylle plikten til å påse regelverksetterlevelse, herunder å sikre kvaliteten, må kommunen som barnehagemyndighet ha oversikt over barnehagene i kommunen, og vite hvilke lovkrav det skal føres tilsyn med etter barnehageloven. Dette betyr at kommunen må ha kjennskap til alle eierpliktene i loven og forskriftene til loven. I tillegg må myndigheten jevnlig skaffe seg tilstrekkelig kunnskap om barnehagene. Som et minimum må kommunen ha oversikt over bekymringsmeldinger/klagesaker, årsregnskap og årsmeldinger fra barnehagene. Kommunen må videre ha tilstrekkelig informasjon om barnehagene til å få et bilde av regelverketterlevelsen på barnehagenivå. Den informasjonen som myndigheten får om barnehagene, må brukes til å vurdere risikoen for lovbrudd og hvilket behov barnehagene har for veiledning/tilsyn. I dette ligger også at myndigheten må foreta en kritisk vurdering av hvilke tema det skal veiledes i/føres tilsyn med. Kommunen må altså foreta en risiko- og sårbarhetsvurdering. Kommunens veiledning og tilsyn må være av et slikt omfang at det sikrer at barnehagene drives i samsvar med barnehageloven og tilhørende forskrifter.
Side 6 av 12 Når myndigheten bruker tilsyn som virkemiddel for å påse regelverketterlevelse må den ta stilling til om barnehagens praksis er lovlig eller ikke (innenfor de angitte temaer). Vurderinger og konklusjoner i tilsynet skal formidles skriftlig til barnehagen (tilsynsrapport). Selv om tilsynsrapporten ikke inneholder lovbrudd er det nødvendig at barnehagemyndighetens vurderinger og konklusjoner fremkommer skriftlig i rapporten, for å sikre etterprøvbarhet og likebehandling, og for å formidle barnehagemyndighetens lovforståelse til barnehagen. Kommunens veiledning og tilsyn må være basert på en riktig lovforståelse av barnehageloven med tilhørende forskrifter Dersom kommunen avdekker ulovlige eller uforsvarlige forhold, kan kommunen følge opp enten gjennom å gi pålegg eller veiledning. Kommunen må som et minimum innhente erklæring om at ulovlige forhold er rettet. Hvis kommunen treffer enkeltvedtak om pålegg etter barnehageloven 16, må forvaltningslovens regler om enkeltvedtak følges, jf. forvaltningsloven kapittel IV og V. Dette betyr at et enkeltvedtak om pålegg eller stenging må forhåndsvarsles og parten må gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven 16. Enkeltvedtak med pålegg om retting eller stengning må inneholde: Det rettslige grunnlaget for pålegget Det faktiske grunnlaget for pålegget Kommunens vurdering av faktiske forhold opp mot rettslige krav Opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage Opplysninger om adgangen til å se sakens dokumenter Opplysninger om adgangen til å be om utsatt iverksetting En plan for tilsyn som i størst mulig grad sikrer en kontroll av at barnehagene følger de enkelte kravene i barnehageloven, og som faktisk gjennomføres som planlagt, kan være en vesentlig del av barnehagemyndighetens arbeid med å påse regelverketterlevelse i barnehagene i kommunen. En slik plan bør evalueres og revideres jevnlig. Det er av avgjørende betydning for å oppfylle kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse, at barnehagemyndigheten også følger opp at eventuelle avdekkede lovbrudd blir rettet, uavhengig av om kommunen treffer vedtak om pålegg eller ikke. Som et minimum må myndigheten innhente erklæring om at ulovlige forhold er blitt rettet. I tillegg til planmessig tilsyn må kommunen foreta hendelsesbaserte tilsyn når det er nødvendig. Barnehagemyndigheten må ha virkemidler som sikrer at den fanger opp foreldres og andres bekymring knyttet til barnehagetilbudet. Slike bekymringer fra foreldre (og fra andre hold), som gir kommunen grunnlag for å stille spørsmål ved om en konkret barnehage følger barnehageloven, gjør at kommunen etter nærmere vurdering av den konkrete saken, kan måtte gjennomføre et hendelsesbasert tilsyn med hjemmel i barnehageloven 16. Videre saksgang i et hendelsesbasert tilsyn blir den samme som i de planlagte tilsynene. Mulige tema for det kommunale tilsynet: styrer/pedagogisk bemanning jf. 17 og 18 og forskrift om pedagogisk bemanning barnehagens vedtekter jf. 7 barnehagens innhold og kvalitet i forhold til lov og rammeplan, herunder årsplan jf. 2 barns rett til medvirkning jf. 3 foreldreråd og samarbeidsutvalg jf. 4 foreldrebetaling jf. 15 politiattester jf. 19 regler om taushetsplikt jf. 20 opplysningsplikt til sosialtjenesten jf. 21 opplysningsplikten til barneverntjenesten jf. 22
Side 7 av 12 erklæring om barnets helse jf. 23 2.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger For å oppfylle plikten til å påse regelverketterlevelse i barnehagene, er det nødvendig at kommunen kartlegger risiko for regelverksbrudd. For å gjøre dette må kommunen ha oversikt over og riktig lovforståelse av eierpliktene i barnehageloven. Etter gjennomgang av innsendte dokumenter og ut fra de opplysningene som fremkom i intervjuer, finner vi at barnehagemyndigheten har tilstrekkelig oversikt over og riktig lovforståelse av eierpliktene i barnehageloven. Om barnehagemyndighetens innhenting av kunnskap om barnehagene Videre må barnehagemyndigheten ha en viss kjennskap til regelverketterlevelsen i den enkelte barnehage. I intervju fremkom det at barnehagemyndigheten har møter med samtlige styrere i kommunen 2-3 ganger per halvår. Styrer i privat barnehage deltar på de deler av møtene (de deler av møtene som er relevante for kommunens oppfølging av barnehagene som barnehagemyndighet). Det fremgår også av nytt «System for kvalitetsvurdering og plan for kommunalt tilsyn av barnehager» at styrermøtene er et grunnlag for myndighetens kunnskapsinnhenting om barnehagene. Barnehagemyndigheten har for øvrig jevnlige samarbeidsmøter med den private barnehagen v/styrer I kommunens nye «Plan for tilsyn 2016-2017-2018» fremgår det at barnehagene skal levere en årlig egenvurdering, med gjennomgang av mange tema i barnehageloven med forskrifter. Videre sender barnehagene årlig inn årsberetning/regnskap (privat barnehage), årsmelding i desember (BASIL) samt årsplaner. Ifølge «Årshjul for kvalitetsvurdering i barnehagene i Storfjord» skal barnehagene i forbindelse med årlig egenvurdering også gjøre rede for utarbeidelse av årsplan (for inneværende år), etablering av foreldreutvalg, at foreldremøter og foreldresamtaler er avholdt, etablering av samarbeidsutvalg (SU), avholdte møter i SU og gjennomgang av rutine for meldeplikt/taushetsplikt i barnehagen. Det fremkom i intervju at alle barnehager skal gjøre slik redegjørelse årlig fra og med 2016. Fylkesmannen mener, ut fra det som har fremkommet i våre undersøkelser, om tett kontakt mellom myndighet og barnehagene, at barnehagemyndigheten har tilstrekkelige kunnskaper om tilstanden i barnehagene til å vurdere risiko for lovbrudd. Etter innføring av nytt kvalitetssystem fra 2016, med blant annet barnehagemyndighetens gjennomgang av den årlige egenvurderingen, styrkes barnehagemyndighetens kjennskap til barnehagenes regelverketterlevelse og dermed grunnlag for vurdering av risiko for lovbrudd. Vi finner dermed at det er sannsynliggjort at barnehagemyndigheten i Storfjord kommune har tilstrekkelig kunnskap om den enkelte barnehage til å foreta vurderinger av risiko for lovbrudd. Om vurdering av virkemiddelbruk og valg av tema for veiledning/tilsyn Hvilke temaer kommunen skal veilede eller føre tilsyn med i den enkelte barnehage, må baseres på en risiko- og sårbarhetsvurdering ut fra kommunens kjennskap til den enkelte barnehage. I intervju fremkom det at barnehagemyndigheten bruker resultat av brukerundersøkelse som en del av grunnlag for valg av tema og objekt for tilsyn Som eksempel viste barnehagemyndigheten til at brukerundersøkelse har vist at foreldrene er fornøyd med foreldresamarbeid, noe som førte til at kommunen har valgt å se på andre områder i de kommende planlagte, stedlige tilsynene. I kommunens plan for tilsyn fremgår at det skal gjennomføres stedlig tilsyn med alle barnehager i kommunen høsten 2017. Tema for tilsynet skal være barnehageloven 1 og 2
Side 8 av 12 (barnehagens formål og innhold). Det fremgår også at oppfølging av barnehagenes årlige egenvurdering kan føre til at også andre tema undersøkes ved det stedlige tilsynet. Under intervju ble det presisert at kommunen på denne måten foretar en risiko- og sårbarhetsvurdering når det skal fastsettes (ytterligere) tema for de planlagte, stedlige tilsynene. Videre framgår det i planen for tilsyn at hendelsesbaserte tilsyn skal gjennomføres i tillegg til de planlagte tilsynene og at uanmeldte tilsyn gjennomføres når barnehagemyndigheten finner det nødvendig. Det heter også at skriftlige tilsyn kan gjennomføres i tillegg til stedlige, men disse fremgår ikke av planen. Siden skriftlige tilsyn ikke fremgår av tilsynsplanen, legger Fylkesmannen til grunn at de også karakteriseres som hendelsesbasert tilsyn som skal gjennomføres ut fra en konkret risiko- og sårbarhetsvurdering. I våre undersøkelser har vi også funnet eksempler på at barnehagemyndigheten har foretatt slike hendelsesbaserte skriftlige tilsyn (politiattest i 2015). Videre fremgår det av «System for kvalitetsvurdering og plan for kommunalt tilsyn av barnehager» at tilsyn skal utføres etter risiko- og sårbarhetsvurdering for den enkelte barnehages årlige egenvurdering. Fylkesmannen legger dermed til grunn at gjennomføring av hendelsesbaserte (stedlige og skriftlige) tilsyn vil avhenge av barnehagemyndighetens fortløpende risiko- og sårbarhetsvurdering av tilstanden (regelverketterlevelsen) i den enkelte barnehage i kommunen. Vi finner etter dette at kommunen foretar en risiko- og sårbarhetsvurdering av tilstanden i barnehagene basert på forskjellige kilder som for eksempel brukerundersøkelser, barnehagenes årlige egenvurdering, årsmeldinger (BASIL) og klagesaker/bekymringsmeldinger. Vi vektlegger i denne sammenhengen også opplysninger som fremkom under intervju om at barnehagemyndigheten etter bekymringsmelding våren 2015, vedrørende mulig brudd på taushetsplikt, gjennomførte veiledning om taushetsplikt overfor personalet i den aktuelle barnehagen. I tillegg ser vi, som nevnt foran, at myndigheten i 2015 etter en konkret vurdering førte tilsyn med alle barnehager med tema politiattest og hvor det samtidig ble etterspurt/innhentet barnehagenes beredskapsplan. Fylkesmannen vektlegger også at nytt kvalitetssystemet og plan for tilsyn, presiserer at det kan foretas hendelsesbaserte tilsyn. Vi finner etter dette at det er sannsynliggjort at barnehagemyndigheten i Storfjord kommune bruker innhentet kunnskap om barnehagene i kommunen til å foreta risiko- og sårbarhetsvurderinger av om og hvor det er risiko for brudd på regelverket. Og videre at myndigheten ut fra dette vurderer bruk av veiledning og tilsyn som ledd i ansvaret for å påse regelverketterlevelse. Om rapportering og oppfølging etter tilsyn I de innsendte tilsynsrapportene fra stedlige og skriftlige tilsyn i 2009, 2011, 2013 og 2015 er det ikke gitt kommentarer/vurderinger til funn. Det er kun konkludert med at det ikke er avdekket lovbrudd. Disse tidligere tilsynsrapportene er dermed ikke i tråd med de krav alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper stiller til forsvarlig saksbehandling, ved at de ikke inneholder beskrivelser av tilsynets funn og vurderinger som grunnlag for de konklusjoner som er truffet. Dersom kommunens praksis hadde vært på samme måte i dag, ville Fylkesmannen ha konkluderer med at kommunens praksis vedrørende rapportering etter tilsyn ikke hadde vært lovlig. Kommunen har imidlertid utviklet nytt «System for kvalitetsvurdering og plan for kommunalt tilsyn av barnehager» hvor det fremgår at det ved rapportering etter tilsyn skal gjøres rede for barnehagemyndighetens vurderinger og konklusjoner. Systemet, inkludert rapportmal, skal
Side 9 av 12 sikre at barnehagemyndighetens vurderinger av om barnehagenes praksis er lovlig eller ikke, synliggjøres. Det nye systemet for kvalitetsvurdering og plan for tilsyn er utviklet i 2016 og det foreligger derfor ikke tilsynsrapporter etter det nye systemet. Fylkesmannen har dermed ikke fått dokumentert at det nye systemet følges i kommunen. Samtidig observerer vi at det nye systemet er tatt i bruk ved at det er sendt ut skjema for egenvurdering til alle barnehagene i kommunen. Dette skal barnehagemyndigheten gjennomgå i august-september 2016. Fylkesmannen finner at de tiltak kommunen har gjennomført sannsynliggjør at en ny praksis er etablert og vil følges i kommunen i framtiden. Neste planlagte tilsyn i kommunen er høsten 2017 og Fylkesmannen legger til grunn at tilsynsrapporter som kommunen skriver i fremtiden vil utarbeides i samsvar med kommunens eget system og maler for rapportering etter tilsyn. I kommunens tilsynsplan fremgår det at eventuelle merknader og avvik avdekket i tilsyn skal følges opp til retting har skjedd i barnehagen. Vi finner etter dette at det er sannsynliggjort at barnehagemyndigheten rapporterer etter tilsyn i tråd med alminnelige krav til forsvarlig saksbehandling og at barnehagene følges opp til eventuelle lovbrudd er rettet. 2.3 Fylkesmannens konklusjon Etter en samlet vurdering finner Fylkesmannen at Storfjord kommune gjennom veiledning og tilsyn påser at barnehagene i kommunen etterlever kravene i barnehageloven, jf. barnehageloven 8 og 16. 3. Kommunens håndtering av regelverket om pedagogisk bemanning 3.1 Rettslig krav Barnehageeier skal sørge for at den pedagogiske bemanningen oppfyller kravene til bemanning som følger av barnehageloven 18 jf. forskrift om pedagogisk bemanning 1 og 2. Barnehagemyndigheten skal påse at dette regelverket følges, jf. barnehageloven 8. I forskrift om pedagogisk bemanning 1 står det at: Det skal være minimum en pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over 3 år og en pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under 3 år og barnas oppholdstid er over 6 timer. Som hovedregel skal det ikke være flere enn 9 barn under 3 år eller 18 barn over 3 år per førskolelærer. Pedagognormen innebærer at pedagogisk leder må inneha full stilling som pedagogisk leder dersom han/hun skal ha ansvaret for 9/18 barn. I praksis betyr det at ved 10/19 barn utløses ny pedagogisk leder (barnehagelærer). Styrers tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Normen er ikke en norm for gruppestørrelse, men normen skal være oppfylt for barnehagen totalt. Ved utregning av bemanningskravet i denne forskrift er forholdet slik at ett barn under tre år tilsvarer to barn over 3 år. Reglene gir ikke adgang for en praksis med utgangspunkt i en beregnet prosentandel av en pedagogstilling per barn. Pedagognormen regulerer antall barn per pedagog, ikke antall (100 %) plasser per pedagog. Antall barn kan økes noe der over halvparten av barna har kortere oppholdstid enn 6 timer per dag, jf. forskrift om pedagogisk bemanning 1, siste punktum. Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon fra utdanningskravet og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder (heretter: forskrift om dispensasjon fra utdanningskrav) gir kommunen mulighet til å innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år av gangen, etter at stillingen
Side 10 av 12 har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker. De reelle kvalifikasjonene hos den det søkes for skal vurderes av barnehagemyndigheten. Når den reelle kompetansen hos den det søkes for er vurdert, kan kommunen som barnehagemyndighet innvilge dispensasjon og evt. stille vilkår for innvilgelse. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har undersøkt barnehagenes årsmeldinger i BASIL per 15.12.2015 og vi har mottatt oppdaterte lister over antall barn og personell fra barnehagene. Ut fra disse opplysningene ser vi at alle barnehagene i kommunen oppfyller lovens krav til pedagogisk bemanning. Fylkesmannen presiserer at oppfyllelse av pedagognormen og utdanningskrav er en eierplikt etter barnehageloven, som barnehagemyndigheten i kommunen har et overordnet ansvar for å påse at barnehageeierne etterlever, jf. barnehageloven 8. Vi ser videre at sist kommunen mottok søknad om dispensasjon fra utdanningskrav for pedagogisk leder var i 2010. Den gang ble søknadene behandlet av barnehagemyndigheten og Fylkesmannen har fått oversendt kopi av de aktuelle vedtakene. Fylkesmannen har ingen kommentarer til myndighetens saksbehandling i den forbindelse. Vi ser for øvrig at barnehagemyndigheten kontrollerer barnehagenes årsmeldinger i BASIL og gir tilbakemelding ved feil i utfylling. For øvrig ser vi at pedagogisk bemanning og utdanningskrav for pedagogiske leder er tema for årlige egenvurdering som barnehagene skal gjøre og deretter sende til barnehagemyndigheten. Vi finner etter dette at barnehagemyndigheten påser at barnehagene oppfyller forskrift om pedagogisk bemanning og at barnehagemyndigheten har korrekt lovforståelse og anvendelse av forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Om forskrift om pedagogisk bemanning Storfjord kommune som barnehagemyndighet påser at barnehagene oppfyller forskrift om pedagogisk bemanning, jf. barnehageloven 8 jf. 16. Om forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder Storfjord kommune som barnehagemyndighet har en riktig lovforståelse og anvendelse av forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. 4. Opplysningsplikt til barneverntjenesten 4.1 Rettslige krav Kommunen som barnehagemyndighet skal etter barnehageloven 8 påse at den enkelte barnehage etterlever barnehageloven 22 om opplysningsplikt til barneverntjenesten. Plikten etter barnehageloven 22 er todelt ved at første ledd pålegger en oppmerksomhetsplikt og andre ledd meldeplikten: Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov 4-24.
Side 11 av 12 Styreren er den som normalt skal gi slike opplysninger, men alle ansatte har en personlig plikt til å melde. Det er viktig at alle ansatte i barnehagen har kunnskap om at opplysningsplikten gjelder alle ansatte og at barnehagepersonalet plikter å gi opplysninger av eget tiltak og etter pålegg fra barneverntjenesten. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Ifølge «Årshjul for kvalitetsvurdering i barnehagene i Storfjord» skal barnehagene, overfor barnehagemyndigheten, gjøre rede for at barnehagene foretar årlig gjennomgang av rutine for meldeplikt/taushetsplikt. Det fremkom i intervju at alle barnehager skal svare på dette årlig fra og med 2016, som del av egenvurdering og at dette arbeidet er i gang. I egenvurdering punkt 6 skal barnehagene svare på om opplysningsplikten er gjort kjent for alle ansatte og om det er utarbeidet interne rutiner for hvordan opplysningsplikten behandles. Til dette punkt, vil Fylkesmannen presisere at de to spørsmålene knyttet til opplysningsplikten i seg selv ikke er tilstrekkelig til å gi myndigheten grunnlag for å vurdere om opplysningsplikten etterleves fullt ut i barnehagene. Noe av det essensielle med opplysningsplikten er for eksempel om de ansatte har en korrekt lovforståelse, herunder særlig om de kjenner til hva som ligge i kravet om at de ansatte skal være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side, at de vet hva som skal til for at selve meldeplikten til barneverntjenesten inntreffer og at de ansatte er kjent med at opplysningsplikten er personlig og hva det innebærer. Vi ser videre at opplysningsplikten har vært tema i barnehagemyndighetens møter med styrerne (styrermøter) og at skjema hvor ansatte bekrefter at de er gjort kjent med opplysningsplikten til barneverntjenesten ble innført for alle barnehager etter innspill fra den private barnehagen i februar 2016. I intervjuene med ansatte i barnehagene kom det frem at samtlige er godt kjent med opplysningsplikten, herunder både at man skal være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten og selve meldeplikten samt at opplysningsplikten er personlig. Barnehagemyndigheten har innhentet beredskapsplan for den private (skriftlig tilsyn) og de kommunale barnehagene (som eier), hvor opplysningsplikt til barneverntjenesten er beskrevet. Ut fra det som fremkom under intervjuene er det Fylkesmannens inntrykk at de ansatte i barnehagene har god kunnskap og kompetanse om opplysningsplikten. Videre finner vi at kunnskap om opplysningsplikten er implementert gjennom rutiner i den enkelte barnehage, og at barnehagemyndigheten har kjennskap til dette gjennom innhenting av beredskapsplan for de kommunale og den private barnehagen. Samlet sett, og særlig gjennom innføring av det nye kvalitetssystemet, finner Fylkesmannen at barnehagemyndigheten har tilstrekkelig kjennskap til den enkelte barnehage til å vurdere behovet for veiledning og tilsyn med at opplysningsplikten er kjent og etterleves. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Storfjord kommune påser at barnehagene etterlever regelverket om opplysningsplikt til barneverntjenesten, jf. barnehageloven 8, jf. 16.
Side 12 av 12 5. Avslutning av tilsynet Siden tilsynet ikke avdekket lovbrudd, avsluttes vår oppfølging med denne endelige tilsynsrapporten. Kommunen her rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Fra Fylkesmannen deltok seniorrådgiver Remi A. Møller og seniorrådgiver Solveig Bjørn med førstnevnte som tilsynsleder. Remi A. Møller tilsynsleder Solveig Bjørn seniorrådgiver