Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Slåen Bruket Arkiv: 14/40-1 Dato: 03.01.2014 REDUKSJON I KOMMUNALE BARNEHAGEPLASSER 2014/2015 Vedlegg: Reduksjon i kommunale barnehageplasser 2014/15 Uttrykte vedlegg: Barnehageloven Forskrift om likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Lokale retningslinjer for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Kommunale vedtekter/samarbeidsavtale med ikke-kommunale barnehager. Kommunal barnehageplan SAMMENDRAG Lillehammer kommune har flere barnehageplasser enn det som skal til for å gi plass til alle som har en lovfestet rett til barnehageplass. Dette medfører at det gis tilbud om barnehageplass til de som ikke har lovmessig krav på det. Disse plassene til barn under ett år 1. september, utgjør i 2014 ca kr 12 millioner. Rammetilskuddet fra staten omfatter ikke disse barna. Kommunestyret har vedtatt at barnehageområdet skal effektivisere driften ved å redusere barnehageplasser tilsvarende kr 2,7 millioner i 2014. Kommunen kan ikke redusere plasser i ikke-kommunale barnehager. Reduksjonen må derfor komme i kommunale barnehager. Rådmannens vurdering er at det per i dag bør gjøres ved å redusere plasser tilsvarende en ansatt der det er mulig samt å midlertidig stenge 4 avdelinger. En vurdering av framtidig barnehagestruktur bør sees i sammenheng med en gjennomgangen av kommunens barnehageplan som er vedtatt i budsjett 2014. BAKGRUNN Kommunestyret vedtok i budsjett 2014 12.12.13 en innsparing i 2014 på 2,7 millioner kroner ved å redusere antall barnehageplasser i kommunale barnehager. Samtidig understrekes det at målsettingen om en tilnærmet 50% fordeling mellom kommunale og ikke kommunale plasser står fast. Denne saken redegjør for hvordan denne innsparingen kan realiseres. FAKTA Barnehagedriften er regulert i sentrale lover og forskrifter, men også i kommunale vedtak:
Barnehageloven. Det skal være et samordnet opptak for alle kommunale og ikkekommunale barnehager i kommunen. Barnehagen skal ha en pedagog per 9 små /18 store barn. Alle barn født før 1.9. har rett til barnehageplass påfølgende barnehageår. Forskrift for likeverdig be handling av barnehager. Ikke-kommunale barnehager med godkjenning før 1.1.2011 har rett på driftstilskudd. For barnehager godkjent etter 1.1.2011, er det opp til kommunen om en vil gi tilskudd. Forskriften regulerer også hvordan tilskuddssatsene til ikke-kommunale barnehager skal beregnes. Lokale retningslinjer for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Retningslinjene er en konkretisering av forskriftens bestemmelser. vedtatt i Kommunestyret 22.112012, K-sak 86/12 Kommunale vedtekter/samarbeidsavtale med ikke-kommunale barnehager. Bemanningen i barnehagene skal være tre ansatte per 9/18 barn. Kommunal barnehageplan. Det er intensjonen at alle som søker barnehage skal få plass innen 8 uker. Antall barnehageplasser: Eierforhold Under 3 år pr 15.12 Nye 01.01 Over 3 år 15.12 Nye 01.01 Ikke-kommunale 308 5 452 1 766 Kommunale 195 20 403 4 622 Totalt antall barn 503 25 855 5 1388 Total pr 01.01 I Lillehammer kommune får alle som søker innen fristen til hovedopptaket, tilbud om plass i barnehage. De fleste som søker utenom hovedopptak får plass fra den dato de ønsker. Ved oppstart barnehageåret 2013/14 var det 42 barn som var for unge til å ha rett til plass som fikk plass. I tillegg var det ca 20 ledige barnehageplasser etter at barnehageåret hadde startet. 1.1.2014 er barnehagene fulle. De siste plassene som blir tildelt, er i hovedsak til barn under ett år 1.9., uten rettighet. Dette gjelder per 1.1. sekstini barn. Med en kostpris på ca kr. 172 000, per barn under tre år, tilsvarer det en årlig kostnad til disse barnehageplassene på 12 millioner kroner. Rammetilskuddet til kommunene blir beregnet ut fra en modell hvor det kun er de barna som har rett til plass etter loven som er med i grunnlaget. I noen tilfeller starter ikke disse barna i barnehage før seinere på vinteren. For å sikre seg plass søker foreldrene og betaler fra et tidligere tidspunkt. Fødselstallene i Lillehammer har de siste årene ligget stabilt rundt 250 barn. I 2012 ble det født 246 barn. Tallene så langt indikerer et fødselstall på ca 245 i 2013. I 2008 ble det født 330 barn. Disse starter på skolen høsten 2014. I samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene på Stortinget er det enighet om en gjeninnføring av kontantstøtte for 2 åringer. Dette vil kunne påvirke behovet for barnehageplasser. Sist vi hadde kontantstøtte for denne aldergruppa, benyttet 40-50 barn seg av ordningen i Lillehammer. I statsbudsjettet for 2014 er det kun lagt inn en mindre endring i satsen. Det er, slik barnehageloven krever, samordnet barnehageopptak i Lillehammer.
Foreldre søker og prioriterer. Det er etterspørselen som bestemmer hvilke barnehager som får fylt opp plassene først. Lillehammer kommune som opptaksansvarlig, kan for eksempel ikke forfordele kommunale barnehager. Ikke-kommunale barnehager er godkjent i forhold til arealet på lokaler og bemanning er innenfor normen per barn i loven. Hvis dette er i orden, kan den enkelte barnehage selv bestemme hvor mange barn den har plass til. Kommunen kan ikke legge ned ikkekommunale barnehager. Ikke kommunale barnehager får tilskudd etter telling per 15.12. året før. Ved større endringer gjennom året, vil tilskuddet forkortes. Det skal være samsvar med det antall barn barnehagen får tilskudd for, antall barn som går i barnehagen og bemanning. VURDERING Lillehammer kommune har flere barnehageplasser enn det som er nødvendig for å oppfylle retten til barnehageplass etter barnehageloven. Samtidig er det bra at foreldre raskt får plass til barna sine uansett hvor unge de er eller når på året en søker. Det er imidlertid kostbart å ha en så god dekning som kommunen har i dag. Lillehammer kommune prioriterer barnehageplasser til barn som ikke har rett til plass og som staten ikke gir tilskudd for. Rådmannen mener en må vurdere omfanget av barnehagetilbudet utover det som er lovpålagt i forhold til andre uløste oppgaver og totaløkonomien i kommunen. Kontantstøtten er per i dag for barn fram til de fyller to år. Foreldre som eventuelt ikke får barnehageplass til sine ettåringer, omfattes av kontantstøtteordningen. Fra 1.8. 2014 vil det være 80 til 90 færre barn i barnehagealder enn 1.8.2013. Det er usikkerhet rundt hva en eventuell innføring av kontantstøtte for to-åringer vil bety. 1.1.2014 har 69 barn under ett år 1.9.2013, plass i barnehagen. Det bør være mulig å planlegge for en reduksjon i plasser tilsvarende 36 til 40 små barn fra høsten 2014. Dette tilsvarer 4 til 4,5 avdelinger. Det vil bety at alle som har en rettighet får barnehageplass, men en kan ikke garantere plass til de yngste som fyller ett år utover i barnehageåret. Behovet for barnehagplasser til flyktninger vil variere og kan være vanskelig å forutsi. Ikke-kommunale barnehager kan øke sin kapasitet hvis de har nok søkere, selv om kommunen som helhet ikke har behov for plassene. Samtidig øker risikoen for at ikke.- kommunale barnehager får økonomiske problemer hvis det er en overdekning av plasser. Ikke-kommunale barnehager er godkjent i forhold til areal og bemanning per barn. Det er ikke satt et tak på antall plasser hver barnehage skal ha. En vesentlig endring i antall plasser, vil imidlertid kreve ny godkjenning. Lillehammer kommune kan ikke redusere antall plasser i de ikke-kommunale barnehagene. En eventuell reduksjon i ikke-kommunale barnehageplasser vil redusere behovet for reduksjon i kommunale plasser. Det er en målsetting i gjeldende barnehageplan at barn, uansett alder skal få plass i barnehage innen 8 uker uansett når på året det søkes og uavhengig av alder. For at det skal være mulig
har det vært nødvendig å planlegge for noe overdekning. Før ny finansieringsordning ble innført 1.1.11, fikk kommunen refundert utgiftene til barnehageplass per barn som fikk plass i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Dette gjaldt uavhengig av barnas alder. Ved innføringen av ny finansieringsordning ble dette endret slik at kommunen får penger til barnehageplasser som en del av rammetilskuddet. Rammetilskuddet er beregnet etter antall barn fra 1 til 5 år i kommunen. Det betyr at kommunen ikke får økt overføring når barnehagenene tar inn flere barn. Kommunen får heller ikke tilskudd til barn under ett år. I praksis er det full barnehagedekning også for denne aldersgruppa i Lillehammer. Beregningsmodellen gir de ikke-kommunale barnehagene et tilskudd som tilsvarer et gjenomsnitt av kostnaden per barn i alle kommunale barnehager. Små barnehager er i utgangspunktet dyrere å drive enn store. Det ble derfor vurdert at Lillehammer kommune hadde 60-90 «risikoplasser», d.v.s ikke-kommunale barnehageplasser som på kort sikt kunne komme til å gå tapt ved omleggingen til ny finansieringsmodell. Per i dag har en liten, ikkekommunal barnehage opphørt. Flere av de små barnehagene driver imidlertid med svært små marginer. Det bør fortsatt være et mål for Lillehammer kommune å ha god barnehagedekning. Skal kommunen greie å ha tilstrekkelig med plasser, samtidig som antall plasser er i samsvar med behovet fra år til år, bør det planlegges med en fleksibilitet som gjør at plasser/avdelinger kan opprettes og stenges. Større barnehager har i utgangspunktet større marginer. Færre og større ikke-kommunale barnehager vil sikre størst forutsigbarhet. Samtidig vil det redusere mangfoldet i barnehagetilbudet. Bemanningsnormen i barnehagen er en pedagog og to assistenter per ni små og atten store barn. Kommunen kan redusere plasser i kommunale barnehager på ulike måter: Alternativ 1: Redusere med minimum tre små/seks store barn i en barnehage og redusere bemanningen med en assistent. 3 småbarns-plasser tilsvarer reduksjon av en assistentstilling. Mulig innsparing per 3 plasser: kr. 176 000 i 2014 Noe av innsparingen kan tas uten konsekvenser for ansatte: 7 plasser ved naturlig avgang av ansatte: kr. 412 000 Videreføring av tiltak 2013. Helårsvirkning: kr. 370 000 Sum: kr. 782 000 Når en kan utnytte naturlig avgang, gir alternativ 1 få konsekvenser for barn, foreldre og ansatte. Dette innebærer en mindre reduksjon uten at en legger ned en hel avdeling. Det vil erfaringsmessig oppstå flere steder fram mot sommeren hvor ansatte slutter eller søker om permisjon. Det er mulig å prøve å utnytte de mulighetene som kommer. Det er først etter søknadsfristen til hovedopptaket 15.2. vi kjenner søknadsmengden til de ulike barnehagene. Derfor mener rådmannen det er en fordel å vente med å identifisere hvor besparelsene skal tas til søkertallet til de ulike barnehagene er kjent. Det samlede kravet til innsparing tilsier at alternativ en må sees i sammenheng med et eller begge alternativene under. Alternativ 2:
Stenge hele avdelinger. En avdeling tilsvarer 9 småbarns-plasser. En avdeling har en bemanning på 1 pedagog og to assistenter. Mulig innsparing per avdeling: kr. 550 000,- i 2014 Hvilke avdeling/avdelinger dette eventuelt skal gjelde bør avventes til etter hovedopptak 15.2. for at Rådmannen skal ha mulighet til å se på søkertallet og redusere der hvor det er minst søkere. Samtidig er det viktig å avgjøre hvilke avdelinger i hvilke barnehager så raskt som mulig av hensyn til de ansatte som vil bli berørt. Alternativet medfører at ansatte risikerer å bli overflyttet til annen barnehage. Alternativ 2 kan i større grad enn alternativ 1 resultere i at barn ikke får innfridd første ønske til barnehageplass. Pedagogtettheten må ivaretas ved eventuell overføring av ansatte til andre barnehager. Alternativ 3: Stenge hele barnehager. Stenging av hele barnehager er et større inngrep for foreldre og lokalmiljøet. Samtidig reduserer det den totale konsekvensen for de resterende barnehagene. Store barnehager er mest kostnadseffektive. Det bør derfor være et mål på sikt å få færre og større kommunale barnehager. Samtidig medfører det å stenge hele barnehager det største inngrepet i forhold til ansatte, barn og foreldre i alternativene over. Rådmannen er av den oppfatning at spørsmålet bør trekkes inn som en del av arbeidet med å revidere barnehageplanen. Og at reduksjonen i barnehageplasser i denne omgangen bør foretas innenfor eksisterende barnehagestruktur. Samlet vurdering Det er et mål å finne fleksible løsninger. Det vil si at en forholdsvis enkelt kan utvide antall plasser igjen når behovet melder seg. Dette kan gjennomføres med både alternativ en og to. Enklest vil det imidlertid være å reetablere plasser der en kun trenger å ansatte en person. Det vil være mulig å bestemme hvilke barnehager som bør få en reduksjon i henhold til alternativ en eller to når søkertallet til barnehagene er kjent. Da vil reduksjonene kunne tilpasses behovene hos foreldrene. Det vil bidra til at færrest mulig barn må bytte barnehage. Ved å utnytte mulighetene som gir seg ved naturlig avgang blant de ansatte, vil færre ansatte måtte bytte arbeidsplass. KONKLUSJON: Det skal foretas en reduksjon av barnehageplasser tilsvarende kr, 2,7 millioner i 2014. Antall barnehageplasser reduseres ved å kombinere alternativ en og to etter at søknadsfristen til hovedopptak i barnehagene er ute. Etter rådmannens oppfatning må Barnehageplanens målsetting om at alle barn skal få tilbud om plass innen 8 uker, settes til side. Samtidig har rådmannen fått et oppdrag gjennom budsjett 2014 om å revidere barnehageplanen. Revideringen må omfatte framtidig behov for plasser og barnehager.
Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til 1. Rådmannen reduserer det nødvendige antall plasser ved å kombinere alternativ en og to som beskrevet i saken etter at søkertallet for 2014/15 er kjent. Reduksjonen skal til sammen tilsvare kr. 2,7 millioner i innsparing. 2. Målet i vedtatte barnehageplanen om å gi alle som søker plass innen 8 uker, settes til side. Alle som søker og har rett til barnehageplass ved hovedopptak skal få plass I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef