Rusmiddelpolitisk handlingsplan nb! nytt lovverk fra 1.1.2012 5 SLIK HAR VI DET 5.1 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen Spørreundersøkelsen Ung på Hadeland ble utført av Østlandsforskning høsten 2007, dataene er relativt gamle og vil derfor ikke egne seg til å vurdere nye tiltak ut i fra. Tallene kan likevel være interessante som sammenlikningsgrunnlag ved nye undersøkelser. Gran kommune har gjennomført en spørreundersøkelse Ungdata 2011 våren 2011. Dataene vil vær ferdig behandlet høsten 2011. Det er grunn til å anta at resultatet av denne vil være interessant også for Lunner kommune. Beskrivelsen av rusmiddelsituasjonen i denne planen er derfor i hovedsak basert på ulike tjenestesteders opplevelse og tilbakemeldinger. I koordineringsgruppa SLT har man diskutert rusmiddelsituasjonen i kommunen. Politiet sier at det er mindre rus enn tidligere, men melder sin bekymring i forhold til nye rusmidler og nye arenaer der ungdom samles, blant annet hjemmealenefester. I følge DPS er det også en økning av unge med psykose debut der bruk av rusmidler er den utløsende årsak. I følge den kommunale helsetjenesten og politiet handler det ikke bare om rus, men også om annen grenseoverskridende atferd blant ungdom (rus, seksualitet, selvskading). Kulturkontoret har god erfaring fra rusfrie arrangementer der det i liten grad observeres bruk av rusmidler blant ungdom. De ulike beskrivelsene av rusmiddelsituasjonen gir ikke et entydig bilde, men danner likevel et grunnlag for å kunne iverksette noen tiltak. Ved å gjennomføre en lokal rusmiddelundersøkelse kan en få en grundigere beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk og fritidssituasjonen. Dette vil danne grunnlag for å kunne sette inn riktige tiltak i forhold til aktuell problematikk. 5.2 Allmenne tiltak i kommunen som har rusmiddelforebyggende effekt 5.2.1 Kommunal helsetjeneste Helsestasjon for barn Helsestasjon for barn arbeider med forebyggende helsearbeid for barn og unge, og har som målsetting å fremme fysisk, psykisk og sosial helse. Det tilbys svangerskapsomsorg og kartlegging av alle mødre i forhold til psykisk helsetilstand i svangerskap og barsel, samt foreldre forberedende kurs med pappakveld. I tillegg tilbys en interkommunal nettverksgruppe for gravide med spesielle behov, til for eksempel enslige mødre og nyinnflyttede. Skolehelsetjeneste Alle barn i grunnskolealder ivaretas gjennom den lovbestemte konsultasjonen ved skolestart, samt målrettet individuell oppfølging og gruppesamtaler. Det er i skolehelsetjenesten sterkt fokus på psykososial forebygging i tillegg til det medisinske helsefremmende arbeidet. Skolelege og helsesøster har gruppesamtale i 9.kl. om livsstil, trivsel, seksualitet, grenser etc. I etterkant av gruppesamtalene deltar skolelege på foreldremøte. PIS- grupper er et tilbud om samtalegrupper for elever med skilte foreldre. Erfaringer med samtalegrupper for elever i barne og
ungdomsskolen som har skilte foreldre har vist seg å være til god støtte og bidratt til selvhjelp i situasjoner som kan være vanskelig. Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom er et Interkommunalt tilbud lokalisert på Gran helsestasjon. Tilbudet er gratis uten timebestilling, og gir veiledning, råd og bistand i forhold til seksualitet, kjønnssykdommer, spiseforstyrrelser, psykiske problemer og rus. Det er tilsatt lege (2,5 timer pr uke), Jordmor (2,5 timer pr uke) og Helsesøster (2,5 timer pr uke) på Helsestasjonen. Trygge foreldre kan Trygge foreldre kan er et tilbud til foreldre som har barn i alder 0 6 år. Helsestasjonen gir tilbud om foreldreveiledning og kurs, og tilbud om veiledning i hjemmet. Målsettingen er å finne tryggheten og bekreftelsen på rollen som forelder/foresatt, ved å bli mer bevisst på hva som er bra for barnet, slik at barnet får et trygt miljø og aktiv deltaker i eget liv. Trygge foreldre kan er organisert som et prosjekt og er delvis finansiert med skjønnsmidler fra fylkesmannen Kontoret for psykisk helse Kontoret for psykisk helse gir tilbud til personer med ulike psykiske belastninger/ plager og lidelser. Tjenesten er et lavterskel tilbud. Dette betyr at befolkningen i Lunner kan henvende seg direkte til kontoret for psykisk helse uten henvisning fra lege. Ved behov for oppfølging i hjemmet skal det fattes vedtak. Vedtak på tjenester er skriftlig, og fattes av Tildelingskontoret etter søknad. Alle som får vedtak på tjenester vil samtidig motta en tjenestebeskrivelse og et informasjonshefte. 5.2.2 Barnehage Lov om Barnehager 1 sier blant annet: Formålet med Barnehagen er at man i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal videre ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. De ovenfor nevnte momenter fra Lov om Barnehager er svært viktig og grunnleggende med hensyn til den rollen barnehagene og de barnehageansatte har i samarbeid med foreldrene, for å skape et godt grunnlag for en ønsket utvikling hos barn. Barnehageteamet Teamet består av tre fagpersoner; logoped, barnevernspedagog og vernepleier, som er ment å være en ressurs for de kommunale barnehagene i arbeidet med å sikre et best mulig tilpasset tilbud til barna. Teamets arbeid består i spesialpedagogiske tiltak knyttet til enkeltbarn, logopedisk hjelp til barn med forsinket språkutvikling samt generelle forebyggende tiltak med fokus på tidlig innsats. Teamet kan også bistå barnehage og foreldre med veiledning og oppfølging knyttet til barn med uønsket atferd. 5.2.3 Skole
Barn og ungdom i dag tilbringer store deler av sitt liv i skolesammenhenger. I Lunner hviler skoledriften på to søyler at elevene skal trives og at de skal ha et maksimalt læringsutbytte. Trivsel er grunnlaget for det gode liv, og trivsel oppleves først og fremst når en opplever mestring og at det en holder på med har mening. Skolens rolle innenfor det rusforebyggende arbeidet er derfor først og fremst å være en god skole der elevene opplever mestring og mening gjennom det daglige skolearbeidet. Undervisningen styres av de nasjonale fagplanene. I følgende fagplaner er undervisning om rusmidler direkte omtalt: o 5.-7. trinn Naturfag - samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Samfunnsfag drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel o 8. - 10. trinn Naturfag - gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordanden enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene Samfunnsfag analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Norge og reflektere over holdninger til rusmiddel Som et ledd i arbeidet med å etablere og opprettholde et godt elevmiljø på skolene har alle utviklet egne planer for tiltak som skal fremme et godt og trivelig elevmiljø. For Harestua og Grua skole er programmet PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) et viktig element i deres lokale planer. PALS er en skoleomfattende modell som består av systematiske forebyggingstiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. Alle ansatte legger vekt på positiv involvering og oppmuntring, og de gir forutsigbare reaksjoner på negativ atferd. Tiltakene skal bidra til å redusere antall elever med atferdsproblemer og fremmer god sosial og skolefaglig læring. Lunner barneskole og Lunner ungdomsskole har utviklet egne lokale tiltaksplaner. Lunner barneskole er i ferd med å videreutvikle sin lokale plan ved å integrere programmet Hel-ART i sin lokale plan. HelART bygger på metoden ART (Agression Replacement Training) - trening av sosial kompetanse i små grupper. I HelART arbeider hele skolen med disse emnene: Anerkjennelse, gruppeledelse, skole-hjem samarbeid, regler/konsekvenser, organisering og sosial ferdighetstrening. Temaer omkring rus og rusbruk blir tatt opp jevnlig på foreldresamlinger i samarbeid FAU (foreldrerådet). Skolene arrangerer årlige rusfrie elevkvelder av ulik art. Oppfølging av elever med stort fravær. Høyt fravær kan være et av signalene om mistrivsel eller andre problemer. Alt fravær over 10 % rapproteres fra kontaktlærer til skolens ledelse, som tar kontakt med elevens hjem for å undersøke årsaken til fraværet. Helsesøster, skolelege og PPT kan kobles inn som hjelpeinstans. Dersom fraværet overstiger 15 % blir det også rapportert til kommunals skoleadministrasjon. Tverrfaglige team Det er opprettet tverrfaglige team på den enkelte skole. I teamet møter representanter fra barnevern, psykisk helse, ppt, helsestasjon sammen med personer fra skolen. Det er også opprettet et tverrfagligteam knyttet til barn i
førskolealder med samme sammensetning. Målet med teamene er å fange opp utsatte barn og unge og gi hverandre veiledning for å kunne i verksette tiltak så tidlig som mulig. De tverrfaglige teamene gir også veiledning til foreldre i enkelt saker Jente og guttegrupper Jente /guttegrupper er et gratis lavterskel aktivitetstilbud til barn i barneskole alder. Det er Lunner kommune, Familie og oppvekst/ Psykisk helse, som organiserer tilbudet. Gruppene holder til på Fagerheimen, Roa, og består av to grupper, ei gruppe for jenter og ei for gutter i alderen 6 12 år. Jente/guttegruppene er beregnet på barn som ikke er med i en organisert fritidsaktivitet, og som har et dårlig sosialt nettverk. Målsettingen med gruppene er å øke sosiale ferdigheter, skape nettverk, få nye opplevelser samt bidra til å skape interesse for ulike aktiviteter. Mandagsklubben, for gutter i ungdomskole alder med oppstart i januar 2012. Det er Lunner kommune, Familie og oppvekst/ Psykisk helse, som organiserer tilbudet. Gruppene skal være som en forlengelse av jente og guttegruppene og målsettingen er fortsatt å øke sosiale ferdigheter, skape nettverk, få nye opplevelser samt bidra til å skape interesse for ulike aktiviteter. Møteplassen, aktivitetstilbud. Organisert av Psykisk helse i Lunner kommune Her har man mulighet til å delta på ulike aktiviteter, møte andre og spise lunsj i fellesskap. Brukerne av møteplassen deltar aktivt i utformingen av tilbudet. - mandag og onsdag, alle aldre. Brukermøte hver mnd. - torsdag, øremerket de under 35 år. Ballgruppa, fysisk aktivitets gruppe for unge voksne. Det er Lunner kommune, Familie og oppvekst/ Psykisk helse, som organiserer tilbudet. Gruppen holder til i gymsalen på Lunner ungdomskole. Gruppen er beregnet på unge voksne som ikke er med i en organisert fritidsaktivitet, eller har mulighet til å delta i treningssentere av forskjellige grunner. Miljøarbeider Hadeland videregående skole Styringsgruppa for Ungdomsprosjektet i NAV, så et tydelig behov for mer direkte arbeid inn i videregående skole. Målet er å fange opp de elevene som er i ferd med å velge bort videregående skole, før de faktisk gjør det. Miljøarbeideren er ansatt i 100 % stilling i NAV, men har sitt daglige arbeidssted på Hadeland videregående skole i tett samarbeid med lærer, rådgivertjeneste og oppfølgingstjenesten. Miljøarbeideren samarbeider også tett med ungdomskontakten i NAV. Miljøarbeideren er finansiert med prosjektmidler fra staten. 5.2.4 Kultur Rusfrie møteplasser for ungdomkulturkontoret har skapt ulike rusfrie møteplasser for ungdom gjennom arrangementer natt til 1. og 17. mai og arrangement i forbindelse med Potetfestivalen om høsten. Disse har gått under navnet Opprøret. Det siste året har arrangementene endret noe karakter og føyer seg inn i rekken av flere og andre typer arrangementer, også regionale prosjekter. Disse gjennomføres i skoleferier og på kvelder og helger. Høst og Vinterfestivalen er ulike arrangementer i skolens høst og vinterferie, aktiv sommer er et prosjekt som har gått i hele sommer med mange ulike arrangementer, vannfestival, mesternes mester, friluftsliv og mye mer.
Ungdomsklubbene: Lunner har to ulike klubbtilbud, ett på Kløvertun på Roa to kvelder pr uke og ett på Harestua en ettermiddag i uken. Det har også vært sett på mulighetene for et tilbud på Grua men her er det liten tilgang på lokaler. Her kan man kanskje etter hvert se på en samlokalisering med Dartklubbens lokaler i renseanlegget. Klubbtilbudet i Lunner er et lavterskeltilbud hvor alle mellom 13 og 19 år kan delta, det er alltid voksne ansatte tilstede og det er ulike tilbud som gjennomføres i klubbene. Klubbens brukere er med på brukermedvirkning gjennom et valgt styre som er med å bestemmer aktiviteter og deltar i en del oppgaver på klubbkveldene. Klubbene er også medlemmer i sentral organisering for ungdomsklubber som igjen kan utløse aktivitetsmiddler gjennom søknad til Frifond. Kløvertun bruker denne muligheten aktivt, og har ved flere ansledninger fått aktivitetsstøtte og støtte til utstyr gjennom denne ordningen. Lunner Frivilligsentrall Har ulike tilbud til ungdom og voksne. Et av tilbudene er blant annet Aleneforeldres lokallag som gir tilbud om sosialt samvær med eller uten barn, og forskjellige aktiviteter etter eget program. 5.2.5 Skjenke og salgskontroll Det er polutsalg i nabokommunene Gran, Jevnaker og Nittedal. Det ble i 2009 gjennomført salg og skjenkekontroll 3 ganger for hver bevilling. Kommunen er pålagt å gjennomføre kontroll 3 ganger det antall bevillinger som er gitt i kommunen, og minimum 1 kontroll for en enkelt bevilling. Det ble i 2010 innvilget 15 ambulerende skjenkebevillinger. Kommunen har i dag 7 skjenkesteder med skjenkebevilling, og 7 salgssteder med salgsbevilling. Lunner kommune kjøper skjenke- og salgskontroller av Securitas. 5.3 Beskrivelse av eksisterende tiltak innenfor rusmiddelfeltet 5.3.1 Samordning av Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) Som et resultat av prosjektet Barn og unge på Hadeland velger positiv livsstil (avsluttet i 2008) ble Lunner kommune en SLT kommune. I 2010 fikk kommunen midler fra Kriminalitetsforebyggende Råd (Kråd) for å reetablere SLT som samarbeidsmodell. SLT koordinatorfunksjonen er lagt til Tjenesteleder for familie og oppvekst. SLT er en modell for samordning. Målet er å få mer effekt ut av allerede igangsatte tiltak ved at forskjellige etater/virksomheter støtter og utfyller hverandres arbeid. Samarbeid kommune og politi er sentralt i SLT. Den overordnete styringen av SLT-arbeidet forankres gjennom en styringsgruppe. I Lunner kommune danner Lunner kommunes representanter i Politiråd styringsgruppa for SLT-arbeidet. Styringsgruppens mandat er å etablere de overordnete rammene for kommunens totale innsats for forebygging av kriminalitet blant barn og unge. Politiråd for Gran- og Lunner kommune Ordførere for Gran- og Lunner kommune. Rådmannsrepresentanter for Gran kommune og Lunner kommune Lensmann for Gran- og Lunner kommune SLT-koordinator Gran- og Lunner kommune SLT- Koordineringsgruppe
I koordineringsgruppa sitter ledere og ressurspersoner fra tjenester som har med barn og unge å gjøre, og som kjenner til ungdom og ungdomsproblematikk i kommunen. Målet er kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid. Koordineringsgruppas mandat er blant annet å drøfte praktisk koordinering av prioriterte tiltak. Drøfte aktuelle problemområder på tvers av sektorgrensene, "gråsoneproblematikk" og uavklarte ansvarsfelt. Komme med innspill til politiske planer, både ved revidering og rullering. SLT- Tiltakene Er mange og varierte og spenner seg fra det ordinære tjenestetilbudet fra barnevern, politi helsestasjon, kultur mv. til mer tiltaksrettede aktiviteter som rustesting på ungdomshelsestasjon. Tiltakene omhandler også samarbeidsmodeller som f.eks. tverrfaglige team (se s.10). 5.3.2 Barneverntjenesten Barneverntjenesten hovedoppgave er å sikre at barn og unge får rett hjelp til rett tid og barneverntjenesten er derfor avhengig av at andre instanser melder fra om man kan bidra til dette. Barn som lever med foreldre som ruser seg har større risiko for å bli utsatt for andre typer omsorgssvikt samt vold og andre typer overgrep. Melderutiner hos de enkelte instansene som arbeider med rus og rusforebygging er viktig dersom barneverntjenesten skal kunne være med inn i et tverrfaglig/-etatlig samarbeid. Det er viktig at instansene sender bekymringsmelding til barneverntjenesten der foresatte ruser seg (selv om de er i et behandlingsopplegg), men også der hvor barn/unge ruser seg. 5.3.3 Ungdomskontakt ansatt i NAV NAV Hadeland og NAV Jevnaker har en person som arbeider som ungdomskontakt. Stillingen inngår i Ungdomsprosjektet i NAV på Hadeland der målgruppen er risikoutsatt ungdom i alderen 16-24 år som har droppet ut eller står i fare for å droppe ut eller velge vekk videregående skole. Målet er at ungdom får videregående opplæring eller arbeid/annen aktivitet. Ungdomskontakten følger opp ungdommene tettere enn veiledere i NAV eller det andre i det offentlige hjelpeapparatet har mulighet for. Prosjektet har vært i drift over tid og en ser behovet for å gjøre ungdomskontaktstillingen fast. 5.3.4 Tverrfaglig rusforebyggende gruppe Tverrfaglig rusforebyggende gruppe er en rådgivningsgruppe for voksne og unge med mistanke om rus. Gruppa er etablert i Gran kommune, men brukes også av Lunner, siden Lunner kommune har felles ungdomshelsestasjon, felles lensmannskontor og sosialtjeneste. På helsestasjon for ungdom kan ungdom teste seg for bruk av narkotika. 5.3.5 Boveileder i NAV Sosialtjenestene i Lunner og Gran erfarte at en stor andel brukere har redusert boevne. Dette bidrar til marginal tilknytning til boligmarkedet. Dette gjelder både den yngste gruppa (18-25 år) samt også eldre voksne. Ved ikke å mestre egen bosituasjon, øker problemene med å mestre eget liv og delta i aktivitet, skole eller arbeid. NAV Hadeland har derfor ansatt to personer som boveiledere i et prosjekt som er finansiert av midler fra staten. Målgruppa i dette prosjektet er bostedsløse, eller mennesker som står i fare for å miste bolig på grunn av redusert boevne. Det
legges særlig vekt på det forebyggende perspektivet gjennom å prioritere risikoutsatt ungdom 18-24 år, barnefamilier og brukere med sammensatt problematikk (rus/psykiatri). Det overordnete målet er at alle brukere NAV har kontakt med, skal ha en tilfredsstillende bosituasjon. Det er brukers behov som styrer arbeidet fra boveilederne. Dette er et arbeid som bør styrkes fremover og ses i sammenheng med den planlagte byggingen av boliger for vanskeligstilte. I flere av disse boligene vil det være behov for bemanning Mennesker med rusproblemer, og deres pårørende, benytter seg av de tjenestene som kommunen har og som er beskrevet i omsorgsplanen og andre planer. For denne gruppen klienter som mottar tjenester fra NAV og/eller har behov for koordinerte tjenester er det i NAV ansatt rusmiddelkonsulenter. Rusmiddelkonsulenten skal være saksbehandler for rusmisbrukerne, koordinere ansvarsgrupper og gi råd og veiledning til klienten og pårørende.råd og veiledning til klienten og pårørende. 5.3.6 Distiktspsykiatriske Poliklinikk Hadeland (DPS) Kjerneoppgaver til DPS er: Akutt- og krisetjenester Vurdering og utredning av henviste pasienter Prioritering og fristfastsettelse Ulike former for behandling, opplæring av pårørende samt veiledning til psykisk helsearbeidere i kommunen. DPS er organisert i ulike team bl.a. rusteam som tar inn ungdom ned til 16 år i forhold til rusproblematikk. Tjenester som tilbys kommunen fra DPS er: Veiledning innenfor psykiatri og rusfeltet. Tilbud om å delta på DPS internundervisning og annet organisert videreutdanningstilbud innen psykiatri og rusfeltet Deltakelse i samarbeidsmøter på system og individnivå Akutt-telefon der førstelinjetjenesten og pasienter kan henvende seg når en krise oppstår. Poliklinikken vil da foreta en akuttpsykiastrisk vurdering inkludert en vurdering om personen er til fare for seg selv eller andre. Akutt-telefonens åpningstid er daglig (man fred.) 08.00 15.30. En ressursgruppe ift krise- / suicidtilfeller som er sammensatt av kommunale kriseteam / POSOM medlemmer og poliklinikken. DPS har et særskilt ansvar for utredning og behandling av pasienter med psykiske problemer og rusmiddelavhengighet. Henviste pasienter skal få behandling for sin psykiske lidelse på linje med andre henviste pasienter 5.3.7 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) LAR (legemiddelassistert rehabilitering) er en del av rusbehandlingen som ikke er hjemlet i lov, men er regulert gjennom særskilte retningslinjer fra departementet og forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Behandlingsformen krever et nært samarbeid mellom spesialistnivå og kommunal helse- og sosialtjenesten. I Lunner er det 8 personer under Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Alle har ansvarsgruppe rundt seg som koordineres av kommunen. Medikamenter i LAR er metadon, Subutex og Subuxone. LAR er behandling og rehabilitering for personer med langvarig opiatmisbruk (heroin, morfin og lignende) og krever akseptabelt boforhold og regelmessighet i forhold til inntak av medisiner, i tillegg til avhold fra illegal medisinering. 5.3.8 Veien videre Prosjektet Veien videre i regi av Blå Kors startet i Gran kommune 2008. Prosjektet er rettet mot personer i LAR (se over) og er et tiltak med fokus på fritidsaktiviteter med tett oppfølging av prosjektleder. Gjennom prosjektet får rusmisbrukere hjelp til å få en bedre hverdag, parallelt med at de er på legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Kartleggingen
på området viser at behovet er like stort i Lunner som i Gran. Lunner kommune vedtok å gå inn i prosjektet fra 2011. 5.3.9 Boliger for rusavhengige Lunner Boligstiftelse Lunner Boligstiftelse ble vedtatt opprettet av Lunner kommune i mai 1990. Vedtektene sier Stiftelsen har som formål å skaffe boliger for utleie uten eget økonomisk formål. I dag eier Boligstiftelsen 64 boliger fordelt på Harestua, Grua; Roa og Lunner. Akuttbolig Lunner kommune har ikke pr i dag akuttboliger for vanskeligstilte, men det arbeides med å få etablert i akuttbolig i regi av boligstiftelsen.