Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study

Like dokumenter
Merete Røthing, Luiza Chwiszczuk. SESAM konferansen, Stavanger,

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Regionale føringer for rehabilitering i Helse Sør-Øst. Jan Frich Viseadministrerende direktør

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Hanne Ludt Fossmo - Spesialfysioterapeut og prosjektmedarbeider i Huntington - prosjektet ved Vikersund Kurbad

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO

Kompetanse alene er ikke nok

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den gode døden i sykehjem

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Rehabilitering av voksne med CP

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Udekkede behov for helsetjenester i Huntington sykdom

Kontinuitet i pleie og behandling ved overføring fra sykehus til kommunale helsetjenester. Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer

Ofte 3 symptom samtidig Kartleggingsskjemaer

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud

CHARM og habiliteringsforskning

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

«Knowing patients as persons» A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care

Samhandlingsreformen

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Helse i Utvikling 2011

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom

Pårørendes roller og rettigheter

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Samhandling om pasientopplæring

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Psykisk helse hos eldre

Kompetanse i pasientopplæring

Omsorg på en misforstått måte?

SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?

Brukermedvirkning. Handlingsplan

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enheter (KE) i Helse Fonna HF område og deres samarbeidspartnere M. Røthing

Eldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering

Samarbeide med pårørende...?

En App for det meste?

Hva er helsetjenesteforskning?

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Barnevernets undersøkelser: en sammenlignende studie Norge - England

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Transkript:

Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study Merete Røthing, disputas 12.02.2016 Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet I Bergen Hovedveileder: Jan C. Frich, Universitetet i Oslo Medveileder: Kirsti Malterud, Universitetet I Bergen 21.09.16 Regional tverrfagleg forskningskonferanse, Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering

Artikkel I, II og III Paper I Røthing M, Malterud K, Frich JC. Caregiver roles in families affected by Huntington's disease: a qualitative interview study. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 2014;28(4):700-5. Paper II Røthing M, Malterud K, Frich JC. Balancing needs as a family caregiver in Huntington's disease: a qualitative interview study. Health and Social Care in the Community. 2015;23(5):569-76. Paper III Røthing M, Malterud K, Frich JC. Family caregivers' views on coordination of care in Huntington's disease: a qualitative study. Scandinavian Journal of Caring Sciences; 2015; 29; 803 809

Fokus Helsepersonell Huntington s sykdom Pårørenderollen Pårørende Pasient Samarbeid

Huntington s sykdom (HS) sjelden sykdom ( prevalens 7-10/100 000 ) nevro- degenerative hjernesykdom genetisk sykdom, forelder til barn (50%) fysiske, emosjonelle og kognitive symptom progressiv utvikling over 5 stadier (15-25 years) ingen kjent behandling, flere palliative tiltak Novak &Tabrizi, 2010; Senter for sjeldne diagnoser (SSD), 2011

Bakgrunn Pårørenderollen i omsorgsarbeidet? Økende behov for komplekse helsetjenester Samhandling på tvers av nivå og fag Behov for bedre kvalitet på helsetjenester riktig behandling på riktig sted og til rett tid Collins & Swartz 2011; Aubeeluck & Moskowitz, 2008; The Coordination Reform 2012

Formål å undersøke: pårørende sine erfaringer med hvordan HS har innflytelse på familiestruktur, familiedynamiske forhold og rollefordeling i familien pårørende og bruk av mestringsstrategier og adferdsmønstre i omsorgsprosessen. pårørende sine erfaringer med og forventninger til samarbeid med helsepersonell

Metode og materiale Kvalitative studier Utvalg med 15 voksne omsorgsgivere Semi-strukturerte intervju Data analysert med systematisk tekstkondensering (STC) Etiske vurderinger: respekt, beskyttelse, åpenhet og frivillig deltakelse Kvale & Brichmann, 2009; Malterud, 2012

Hovedfunn I HS påvirker familiedynamiske forhold. Familiemedlemmer får/tar nye roller og funksjoner. Familiære relasjoner endres, Obs; barn med omsorgsrolle Pårørende tilpasser seg motsetningsfylte følelser Familienettverket blir sårbart og fragmentert Sammenfall sykdomsperiode og tidlig fase familieliv er særlig utfordrende Paper I Caregiver roles in families affected by Huntington's disease: a qualitative interview study (Scan J Caring Sci 2014)

Jeg kunne ikke si noe om det til faren min. Jeg isolerte meg fra andre, når kvelden kom, etter at jeg hadde lagt mine minste søsken til sengs, pakket neste dags skolesekker og smurt matpakker, forberedt neste dags måltid og ryddet huset, hadde jeg ti minutter for meg selv (E1)

Familie A group of people who are related to each other Familiekonseptet finnes i ulike variasjoner Familier fungerer på ulike måter Familiesyklus Carter and McGoldrick, 2005; Homan & Smith, 2014; Richards, 2004; Bateson, 1972

Portrait of the painter Andries van Bochoven and his family (1629).

«One of the family» Fredric B. Cotman (1850 1920)

Hovedfunn II Bruk av både problemløsende og emosjonsregulerende mestringsstrategier Utvikling mot forskjøvet balanse og økende isolasjon Tolerere gradvise og økende begrensninger i eget liv Paper II Balancing needs as a family caregiver in Huntington's disease: a qualitative interview study (Health Soc Care Community 2015)

Hans situasjon har okkupert mitt liv, lik en elefant i rommet. Det er ikke rom for noe annet. Mitt eget liv overskygges [ ] Jeg har tatt et valg ved hele tiden å vurdere min situasjon og barnas behov og i mellomtiden setter jeg mitt eget liv på vent (E4)

Hovedfunn III Pårørende ønsker å bli involvert, dele bekymringer og informasjon med helsepersonell Pårørende har behov for å møte helsepersonell som har kompetanse om HS, respekt for pårørenderollen og familie medlemmer sin situasjon Pårørende forventer tydelighet om ansvar og i rollefordeling i et koordinert omsorgsforløp Paper III Family caregivers' views on coordination of care in Huntington's disease: a qualitative study (Scan J Car Sci 2015)

I begynnelsen av sykdomsperioden hadde vi hyppige konsultasjoner med spesialister på sykehuset. Han kjente til vår historie og vi måtte ikke repetere den hver gang. Nå har vi møter kun en gang i året. Vi har bruk for hyppigere kontakt med helsepersonell som forstår vår situasjon (D1)

Konklusjoner Pårørende forventer anerkjennelse og involvering Kunnskap om kontekst for omsorgsoppgavene er avgjørende for kvalitet på tjenester (særlig ang barn) Behov for individuelt tilpassede helsetjenester for familiemedlemmer Ansvars og rollefordeling i samarbeidsprosessen må være tydelig og avklart med pasient og pårørende

Teoretiske perspektiv Teori om familiesystem Teori om mestring Teori om samhandling relasjonell koordinering «partnership» Carter and McGoldrick, 2005; Homan & Smith, 2014; Helman, C. G. 2007; Weiten, W., et al. 2012; Gaugler, J. E., et al. 2014; Nolan, 2001; Gittell, J. H., et al. 2014

Implikasjoner - overførbarhet Forstå betydningen av kontekst for omsorgsoppgaver Søke kunnskap om familiemedlemmers behov, preferanser og betingelser for deltakelse i omsorgsarbeidet Anerkjenne kompetanse og innsats Etablere partnerskap for omsorgsforløpet Avklare roller og ansvarsfordeling i koordinerte omsorgsforløp Kontekst, kultur, forventninger til tjenestetilbud

Takk for oppmerksomheten