Møteinnkalling datert 21.01.15 ble godkjent. ORIENTERINGER Lensmann i Skaun Tor Kristian Haugan orienterte om kriminalitetsbildet i Skaun Sak 1/15 Sakstittel: MELDINGER - KOMMUNESTYRET 29.01.2015 BEHANDLING: Først ble melding 1 og 3 nærmere referert: - Kontrollutvalgets møteprotokoller ligger på www.konsek.no Så ble melding 4 og 6 nærmere referert. Meldingene ble referert i nødvendig utstrekning og tatt til orientering. VEDTAK: Meldingene ble tatt til orientering. Etter sak 1/15 ble sak 9/15 behandlet. Sak 2/15 Sakstittel: 2. GANGS BEHANDLING- DETALJREGULERING BOLIGPROSJEKT PÅ BUVIKA BRYGGE GNR/BNR. 2/86 M.FL. PMU S INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 godkjenner Skaun kommune detaljregulering Buvika brygge med bestemmelser, PlanID 201301, og saken oversendes til kommunestyret for endelig vedtak. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 28. En eventuell klage må fremsettes innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt.
Side 4 Det vedtatte planforslaget skal kunngjøres i henhold til plan- og bygningsloven 12-12, femte ledd. BEHANDLING: PMU S innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 godkjenner Skaun kommune detaljregulering Buvika brygge med bestemmelser, PlanID 201301. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 28. En eventuell klage må fremsettes innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Det vedtatte planforslaget skal kunngjøres i henhold til plan- og bygningsloven 12-12, femte ledd. Sak 3/15 Sakstittel: REGULERINGSPLAN SANNA ØSTRE (1657201302) 2.GANGSBEHANDLING NY RUNDE EIENDOMMEN GNR/BNR 9/22 PMU S INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningslovens 12-12 godkjenner Skaun kommune detaljreguleringsplan med bestemmelser for Sanna østre- PlanID:1657201302. Saken oversendes kommunestyret for endelig vedtak når VA- plan er godkjent av Skaun kommune. Kommunestyrets vedtak kan påklages jfr. plan- og bygningslovens 12-12 tredje ledd jfr 1-9. Berørte parter underrettes ved særskilt brev jfr. pbl 12-12 fjerde ledd, og vedtaket kunngjøres for øvrig i henhold til samme bestemmelse femte ledd. BEHANDLING: Asbjørn Leraand, Ap var inhabil i saken da den ble behandlet i PMU. Han erklærte seg derfor inhabil også i kommunestyrets behandling av saken. Kommunestyret godkjente dette og Asbjørn Leraand forlot møtet under behandlingen. Lars Arne Pedersen, Ap fremmet følende forslag om tilllegg til setning 1: I medhold av plan- og bygningslovens 12-12 godkjenner Skaun kommune detaljreguleringsplan med bestemmelser for Sanna østre- PlanID:1657201302, med følgende korrigering: byggehøyden begrenses til 18 meter som i vedtatte områdeplan.
Side 5 Først ble det votert over forslaget fra Lars Arne Pedersen om tillegget til setning 1: Forslaget fikk 4 stemmer. Det var Lars Arne Pedersen, Siri Grøttjord, Gunnar Ludvigsen og Marit Rosvold Ness alle fra Ap som stemte for. Forslaget falt. Så ble det votert over PMU s innstilling og denne ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: I medhold av plan- og bygningslovens 12-12 godkjenner Skaun kommune detaljreguleringsplan med bestemmelser for Sanna østre- PlanID:1657201302. Kommunestyrets vedtak kan påklages jfr. plan- og bygningslovens 12-12 tredje ledd jfr 1-9. Berørte parter underrettes ved særskilt brev jfr. pbl 12-12 fjerde ledd, og vedtaket kunngjøres for øvrig i henhold til samme bestemmelse femte ledd. Sak 4/15 Sakstittel: SEKTORPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SKAUN KOMMUNE 2015-2018 Den framlagte sektorplan for grunnskolen i Skaun kommune 2015-2018 Kvalitet i skolene i Skaun med blikk for framtida vedtas. BEHANDLING: Rådgiver Hege Røttereng orienterte om sektorplan for grunnskolen i Skaun kommune 2015-2018 Kvalitet i skolene i Skaun med blikk for framtida HOKU s innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Den framlagte sektorplan for grunnskolen i Skaun kommune 2015-2018 Kvalitet i skolene i Skaun med blikk for framtida vedtas. Sak 5/15
Side 6 Sakstittel: KOMMUNEREFORMEN I SKAUN KOMMUNE. STATUSRAPPORTERING 1. FEBRUAR 2015. FORMANNSKAPET S INNSTILLING: I det videre arbeidet med kommunereformen vil Skaun kommune utrede følgende geografiske hovedalternativ i uprioritert rekkefølge: 1. Trondheimsalternativet (Skaun + Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim). 2. Orkdalsalternativet (Skaun + Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord). 3. Melhusalternativet (Skaun, Melhus og eventuelt Midtre Gauldal) Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for alternativene framgår av statusoversikten, jfr. saksdok 2. Tidsplan videre fram til endelig vedtak om sammenslåeing framgår av prosjektplanen, jfr. saksdok. 3. Det er aktuelt med bistand fra Fylkesmannen og KS, f.eks veiledning i det pågående utredningsarbeidet, orienteringer i kommunestyret mv. BEHANDLING: Ordfører Jon P. Husby, Sp fremmet følgende tilleggsforslag: Som innstillingen, men med et 4. kulepunkt der Skaun utredes som fortsatt egen kommune. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling med tilleggsforslaget fremmet av Jon P. Husby, ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: I det videre arbeidet med kommunereformen vil Skaun kommune utrede følgende geografiske hovedalternativ i uprioritert rekkefølge: 1. Trondheimsalternativet (Skaun + Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim). 2. Orkdalsalternativet (Skaun + Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord). 3. Melhusalternativet (Skaun, Melhus og eventuelt Midtre Gauldal) 4. Skaun utredes som fortsatt egen kommune Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for alternativene framgår av statusoversikten, jfr. saksdok 2. Tidsplan videre fram til endelig vedtak om sammenslåeing framgår av prosjektplanen, jfr. saksdok. 3.
Side 7 Det er aktuelt med bistand fra Fylkesmannen og KS, f.eks veiledning i det pågående utredningsarbeidet, orienteringer i kommunestyret mv. Sak 6/15 Sakstittel: KOMMUNEREFORMEN - KOMMUNIKASJONSPLAN FORMANNSKAPET S INNSTILLING: Kommunikasjonsplan kommunereformprosessen i Skaun tas til orientering. BEHANDLING: Rådgiver Trude Wikdahl orienterte om kommunikasjonsplanen. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Kommunikasjonsplan kommunereformprosessen i Skaun tas til orientering. Sak 7/15 Sakstittel: REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING - REVIDERING - NY BEHANDLING FORMANNSKAPET S INNSTILLING: Kommunestyret godkjenner vedlagte forslag til reglement for finansforvaltning. Reglementet trer i kraft 1.2.2015. Reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser for kommunens finansforvaltning. BEHANDLING: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Kommunestyret godkjenner vedlagte forslag til reglement for finansforvaltning.
Side 8 Reglementet trer i kraft 1.2.2015. Reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser for kommunens finansforvaltning. Sak 8/15 Sakstittel: HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommunestyre viser til finansdepartementets skriv av 01.12.14 om overføring av skatteinnkrevingen til skatteetaten, og vil fremme slik høringsuttalelse: Innledning Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverne har vært oppe flere ganger før, men aldri fått flertall i Stortinget. Vi mener dagens kommunale løsning er den beste da den gir svært gode resultater og fremstår som en god organisering. Vi mener at en statliggjøring i tråd med den meget stramme skisserte tidsrammen innebærer risiko for provenytap, reduksjon av nødvendig kompetanse i vår kommune og et uheldig personalløp, med fare for tap av nøkkelpersonell. Vi vil også peke på at spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den varslede kommunereformen. Organisering av kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal Skatteoppkreverfunksjonen i Melhus, Skaun og Midtre Gauldal er organisert i ett felles kemnerkontor; Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal. De tre kommunene har til sammen ca 29.000 innbyggere. Kemnerkontoret er lokalisert i Melhus og har fem ansatte. Kontoret fører skatteregnskapet, driver kontroll og veiledning knyttet til oppgavelevering fra arbeidsgiverne, og innfordrer skatt og avgift fra personlige og upersonlige skattytere. I 2013 innfordret kemnerkontoret ca 2,5 mrd kroner fra privatpersoner og selskaper i de tre kommunene. Innbetalingene ble ført i skatteregnskapet og fordelt på skattekreditorene. I tillegg kjøper de tre kommunene tjenester fra Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag, som utfører ettersyn hos arbeidsgiverne. De tre kommunenes andel i Arbeidsgiverkontrollen utgjør
Side 9 knapt to årsverk. Arbeidsgiverkontrollen utfører ca 45 ettersyn i året på vegne av Melhus, Skaun og Midtre Gauldal. I 2013 var 6,8 årsverk, inkludert Arbeidsgiverkontrollen, knyttet til kemnerkontoret. 2. Bakgrunn for tiltaket Rådmannen er enig i at innsatsen mot svart økonomi bør styrkes og at grensekontrollen bør bedres. Når det gjelder rettssikkerhet, mener rådmannen at skatteoppkrevernes arbeid allerede utføres på en tillitvekkende måte til beste for skattyterne og skattekreditorene. Oppgavene som skatteoppkreverne utfører er grundig lovregulert, og det er ingen grunn til å anta at skatteoppkreverne ikke forholder seg til regelverket når de utfører sitt arbeid. Når det gjelder effektivisering, vil rådmannen understreke at det er grenser for hvor store enheter man kan etablere før stordriftsfordelen forsvinner i flere ledernivåer, mer omfattende rapportering og tyngre prosesser for alt fra omorganisering til implementering av nytt regelverk. I forbindelse med den forestående kommunereformen vil færre og større kommuner nødvendigvis i seg selv gi færre og større skatteoppkreverkontorer med mer robuste fagmiljø enn vi har i dag. Når det gjelder forenkling for skattyterne, foreslås skatteoppkrevernes oppgaver fordelt på mange ulike enheter i skatteetaten. Personer med spørsmål som angår både arbeidsgivere, lønnstakere og skatteregnskapet - for eksempel arbeidsgivernes oppgavelevering - vil måtte henvende seg til flere kontorer som ikke har noen informasjonsutveksling eller samhandling seg imellom, i motsetning til i dag hvor de kan henvende seg til ett skatteoppkreverkontor og få svar på de fleste av spørsmålene. Rådmannen vil også nevne at store enheter og etater kan være uoversiktlige for publikum, og andre etater, å forholde seg til. Både kemnerkontoret og publikum gir uttrykk for at det kan være vanskelig å få tak i rette vedkommende i etater som Skatteetaten og NAV. De som arbeider i etaten, har heller ikke alltid oversikt over hvilket kontor som utfører andre oppgaver innen samme etat. Det framstår som lite effektivt for brukerne å bli «satt over» på telefon gang etter gang på leting etter noen som kan svare på spørsmål. Dette gjelder særlig når man har en konkret sak til behandling som man trenger svar på. 3. Finansdepartementets forslag til organisering Departementets forslag innebærer en reduksjon av antall årsverk på landsbasis fra 1482 til 984, dvs 498 færre årsverk enn i dag. Antall kontorer foreslås redusert fra 288 pr i dag til 27. Med i denne beregningen inngår styrking av Arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk. Det betyr at brutto reduksjon i årsverk på områdene innfordring, skatteregnskap og veiledning er 527 årsverk.
Side 10 For Sør-Trøndelag innebærer forslaget at det blir ett skatteoppkreverkontor i Trondheim og en reduksjon fra 98 til 63 årsverk. Tilgjengelighet Rådmannen mener at skatteoppkreverkontorene i Sør-Trøndelag i dag er organisert på en hensiktsmessig måte. Det er i dag 8 kontorer fordelt på 25 kommuner. Kontorene er lokalisert på Hitra (filial av Orkdalsregionen), Orkdal, Hemne, Rennebu, Melhus, Røros, Malvik, Trondheim og Leksvik (Kemnerkontoret på Fosen, som omfatter kommuner fra både Nordog Sør-Trøndelag). Tilgjengeligheten er en av styrkene til de kommunale skatteoppkreverne. Skatteoppkreverne har direkte telefonnummer til hvert kontor, skattyterne kan komme innom hver dag uten avtale, og kontorene yter service overfor skattytere som ikke er fortrolige med internett. DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) har i løpet av 2014 opprettet et digitalt kontaktregister med e-post og mobilnummer til alle innbyggerne i landet. DIFI ved Tone Bringedal, leder av avdeling for digital forvaltning, uttaler i en artikkel i skatteetatens internpublikasjon Skatt nr 1-2014: «Noreg er ein digitalt moden nasjon. Det er mange som har pc, nettbrett og mobil, og dei vil ha digitale tenester. Samtidig har fleire enn vi trudde tidlegare låg eller avgrensa digital kompetanse. Å ha tilgang til verktøy betyr ikkje at desse automatisk blir brukt. Også ferdigheit, interesse og opplevd behov spelar inn. Når vi har fått meir innsikt i dei «ikkje digitale brukarane», er det viktig at offentleg sektor tenker nytt om korleis desse skal betenast ( ) Vi veit at gruppa er samansatt. Den består av godt vaksne, av innbyggarar som er svake i norsk og innbyggarar som står utanfor arbeidslivet. Det finst personar med ulik grad av digital kompetanse innan alle alderssegment» Det er derfor av stor betydning at skatteoppkreverkontorene lokaliseres der folk ikke bare byfolk - bor. Lokalkunnskap Skatteoppkreverne har større lokalkunnskap enn skatteetaten. Skatteetaten og skatteoppkreverne har samarbeidsavtale om oppgaver som krever lokalkunnskap. Dette gjelder blant annet den såkalte ringerunden hver høst til selvstendig næringsdrivende som ikke har levert selvangivelsen. Kemnerkontorene er også flere ganger bedt om å komme med innspill til skatteetaten om aktuelle firma for ettersyn, basert på våre lokale kunnskaper. Lokalkunnskap er også viktig i innfordringsarbeidet. Mange av skatteoppkreverkontorene er for øvrig store nok til at man slipper uheldige virkninger av små kontorer hvor «alle kjenner alle».
Side 11 Ressurser I dag brukes det 251 årsverk til utføring av oppgaver knyttet til skatteregnskapet. Forslaget innebærer en reduksjon til 60 årsverk, med et hovedkontor i Lillestrøm (45 årsverk). I tillegg foreslås et kontor i Vadsø (15 årsverk), men det nevnes ikke hvilke oppgaver dette kontoret skal utføre. Selv om noen oppgaver automatiseres, og skatteregnskapet foreslås ført som ett regnskap for hele landet i stedet for pr kommune som i dag, mener rådmannen at reduksjonen av antall årsverk er altfor stor. Overgangen fra 2015 til 2016, med samkjøring av 428 kommuneregnskaper til ett nasjonalt regnskap, vil trolig kreve en betydelig innsats både i forkant og i etterkant. Vi antar også at arbeidet med å identifisere avvik i skatteregnskapet blir atskillig mer komplisert når man skal lete etter differanser i inn- og utbetalinger for hele landet. Med de dokumentasjonskravene som stilles for skatteregnskapet, stiller rådmannen seg for øvrig tvilende til om det er fysisk mulig å samle alle skatteregnskapsbilagene på ett sted. Antall årsverk på innfordring foreslås redusert fra 639 til 453. Rådmannen mener at det er en uforsvarlig stor bemanningsreduksjon. For det første er det ikke slik at raskere innfordring nødvendigvis er bedre innfordring. Utleggsforretninger berammet på kemnerkontoret er mye raskere å avholde, men kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal har i 2014 vært bevisste på å beramme utleggsforretninger mot næringsdrivende på deres forretningssted. Det har vist seg at andelen krav som blir innbetalt er mye høyere ved stedlige utleggsforretninger enn kontorforretninger. Ved kontorforretninger ble ca halvparten av kravene betalt før utleggsforretningen, mens ved stedlig utleggsforretning har betalingsandelen vært rundt 80 %. For det andre vil en så stor bemanningsreduksjon medføre at de mest krevende restansene ikke lenger blir innbetalt. Det er de sist innbetalte prosentene som krever mest innfordringsarbeid. Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal avholder 250-300 utleggsforretninger hvert år. Det blir sendt 5-15 konkursvarsler/-begjæringer og 5-10 politianmeldelser årlig. I tillegg legges det ned trekk i lønn og begjæres tvangsrealisasjoner. Dersom trykket fra tvangsinnfordring ikke opprettholdes, vil ikke bare de som nå tvangsinnfordres unnlate å betale, men også en del av de som nå betaler etter purring. Dette vil få store provenymessige konsekvenser for skattekreditorene. Når det gjelder veiledning, er det i utredningen svært dårlig kartlegging av dagens ressursbruk på telefonhenvendelser, oppmøte og skriftlige henvendelser/e-poster. Dette gir et dårlig grunnlag for den planlagte bemanningsreduksjonen. Mange skattytere henvender seg til kemnerkontoret fordi de ikke kommer gjennom på telefon til skatteetaten. Ved overføring av skatteoppkreverfunksjonen til skatteetaten vil mange skattytere oppleve betydelig redusert tilgjengelighet. IKT Arbeidet med de planlagte endringene på IKT vil måtte starte opp sommeren 2015, og være ferdig implementert innen 31.12.2015. Erfaringsmessig tar endringer i IKT lenger tid enn
Side 12 planlagt. Det må både kravspesifiseres, programmeres, kvalitetssikres, testes og ofte korrigeres feil før endringene settes i drift. 4. Regelverksendringer Etter rådmannens vurdering kan ikke innfordringen av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift samordnes uten at kravenes forfallsdatoer samkjøres. Kravene forfaller seks ganger pr år, men forfallsdatoene er hhv 15 dager (forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift) og 1 måned og 10 dager (mva) etter terminens avslutning. Det vil si at arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk for første termin (januar og februar) forfaller 15. mars, mens merverdiavgift for samme termin forfaller 10. april. For å opprettholde innfordringsresultatene er det svært viktig å sette i gang innfordringen raskt. Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal sender berammelse av utleggsforretning senest dagen etter at betalingsfristen i 4-18- varslet er gått ut. Skal man måtte vente i nesten en måned for å beramme sammen med mva, vil provenyet kunne reduseres betydelig. 5. Konsekvenser for kommunene Kommunene vil miste innfordringskompetanse som er anvendelig også for kommunale krav. Man mister også muligheten for tett dialog mellom kemnerkontor og kommunens økonomiansvarlige vedrørende blant annet skatteinngang. Kommunale krav kan motregnes i til gode skatt. Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal registrerer de kommunale kravene manuelt i fagsystemet før motregningen foretas. Ved eventuell statliggjøring kan rutinene for motregning av kommunale krav falle bort i den grad dette krever manuell registrering. Dette vil gi et provenytap for kommunene. 6. Arbeidsrettslige og personalmessige konsekvenser Det er ikke tatt stilling til hvordan de ansatte ved skatteoppkreverkontorene skal behandles ved en eventuell statliggjøring. Det er svært uheldig at man skal ta stilling til et høringsforslag uten at disse forholdene er avklart for et så stort antall personer. BEHANDLING: Erik Fenstad fremmet følgende forslag på vegne av Høyre: Samfunnet er avhengig av et godt og velfungerende system for skatteoppkreving og arbeidsgiverkontroll. Innkreving av skatt og avgifter er krevende blant annet fordi Norge gjennom EØS har åpnet opp sitt arbeidsmarked. Videre er det viktig å bekjempe svart økonomi. Et viktig tiltak i dette arbeidet er å ha et effektivt men kundevennlig system for innkreving og kontroll. Dette krever blant annet bedre datasystemer, kompetanse og tverrfaglighet. Skaun kommune støtter derfor hovedtrekkene i høringen fra Finansdepartementet. Kommunen ber departementet om at man følger en realistisk fremdriftsplan, at det ansatte blir involvert i prosessen og at deres rettigheter blir ivaretatt.
Side 13 Det ble votert alternativt mellom Erik Fenstad sitt forslag og rådmannens innstilling: Erik Fenstad sitt forslag fikk 6 stemmer og falt derfor. De som stemte for var Reidar Krogseth, Sp, Anita Gilde og Jan Ole Sund, FrP, samt Høyres representanter Erik Fenstad, Johanne Hammer og Lene Meistad. Rådmannens innstilling fikk dermed flertall. VEDTAK: Skaun kommunestyre viser til finansdepartementets skriv av 01.12.14 om overføring av skatteinnkrevingen til skatteetaten, og vil fremme slik høringsuttalelse: Innledning Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverne har vært oppe flere ganger før, men aldri fått flertall i Stortinget. Vi mener dagens kommunale løsning er den beste da den gir svært gode resultater og fremstår som en god organisering. Vi mener at en statliggjøring i tråd med den meget stramme skisserte tidsrammen innebærer risiko for provenytap, reduksjon av nødvendig kompetanse i vår kommune og et uheldig personalløp, med fare for tap av nøkkelpersonell. Vi vil også peke på at spørsmålet om organiseringen av skatteoppkreveren er mest naturlig å behandle i den varslede kommunereformen. Organisering av kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal Skatteoppkreverfunksjonen i Melhus, Skaun og Midtre Gauldal er organisert i ett felles kemnerkontor; Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal. De tre kommunene har til sammen ca 29.000 innbyggere. Kemnerkontoret er lokalisert i Melhus og har fem ansatte. Kontoret fører skatteregnskapet, driver kontroll og veiledning knyttet til oppgavelevering fra arbeidsgiverne, og innfordrer skatt og avgift fra personlige og upersonlige skattytere. I 2013 innfordret kemnerkontoret ca 2,5 mrd kroner fra privatpersoner og selskaper i de tre kommunene. Innbetalingene ble ført i skatteregnskapet og fordelt på skattekreditorene. I tillegg kjøper de tre kommunene tjenester fra Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag, som utfører ettersyn hos arbeidsgiverne. De tre kommunenes andel i Arbeidsgiverkontrollen utgjør knapt to årsverk. Arbeidsgiverkontrollen utfører ca 45 ettersyn i året på vegne av Melhus, Skaun og Midtre Gauldal. I 2013 var 6,8 årsverk, inkludert Arbeidsgiverkontrollen, knyttet til kemnerkontoret. 2. Bakgrunn for tiltaket
Side 14 Rådmannen er enig i at innsatsen mot svart økonomi bør styrkes og at grensekontrollen bør bedres. Når det gjelder rettssikkerhet, mener rådmannen at skatteoppkrevernes arbeid allerede utføres på en tillitvekkende måte til beste for skattyterne og skattekreditorene. Oppgavene som skatteoppkreverne utfører er grundig lovregulert, og det er ingen grunn til å anta at skatteoppkreverne ikke forholder seg til regelverket når de utfører sitt arbeid. Når det gjelder effektivisering, vil rådmannen understreke at det er grenser for hvor store enheter man kan etablere før stordriftsfordelen forsvinner i flere ledernivåer, mer omfattende rapportering og tyngre prosesser for alt fra omorganisering til implementering av nytt regelverk. I forbindelse med den forestående kommunereformen vil færre og større kommuner nødvendigvis i seg selv gi færre og større skatteoppkreverkontorer med mer robuste fagmiljø enn vi har i dag. Når det gjelder forenkling for skattyterne, foreslås skatteoppkrevernes oppgaver fordelt på mange ulike enheter i skatteetaten. Personer med spørsmål som angår både arbeidsgivere, lønnstakere og skatteregnskapet - for eksempel arbeidsgivernes oppgavelevering - vil måtte henvende seg til flere kontorer som ikke har noen informasjonsutveksling eller samhandling seg imellom, i motsetning til i dag hvor de kan henvende seg til ett skatteoppkreverkontor og få svar på de fleste av spørsmålene. Rådmannen vil også nevne at store enheter og etater kan være uoversiktlige for publikum, og andre etater, å forholde seg til. Både kemnerkontoret og publikum gir uttrykk for at det kan være vanskelig å få tak i rette vedkommende i etater som Skatteetaten og NAV. De som arbeider i etaten, har heller ikke alltid oversikt over hvilket kontor som utfører andre oppgaver innen samme etat. Det framstår som lite effektivt for brukerne å bli «satt over» på telefon gang etter gang på leting etter noen som kan svare på spørsmål. Dette gjelder særlig når man har en konkret sak til behandling som man trenger svar på. 3. Finansdepartementets forslag til organisering Departementets forslag innebærer en reduksjon av antall årsverk på landsbasis fra 1482 til 984, dvs 498 færre årsverk enn i dag. Antall kontorer foreslås redusert fra 288 pr i dag til 27. Med i denne beregningen inngår styrking av Arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk. Det betyr at brutto reduksjon i årsverk på områdene innfordring, skatteregnskap og veiledning er 527 årsverk. For Sør-Trøndelag innebærer forslaget at det blir ett skatteoppkreverkontor i Trondheim og en reduksjon fra 98 til 63 årsverk. Tilgjengelighet Rådmannen mener at skatteoppkreverkontorene i Sør-Trøndelag i dag er organisert på en hensiktsmessig måte. Det er i dag 8 kontorer fordelt på 25 kommuner. Kontorene er lokalisert på Hitra (filial av Orkdalsregionen), Orkdal, Hemne, Rennebu, Melhus, Røros, Malvik,
Side 15 Trondheim og Leksvik (Kemnerkontoret på Fosen, som omfatter kommuner fra både Nordog Sør-Trøndelag). Tilgjengeligheten er en av styrkene til de kommunale skatteoppkreverne. Skatteoppkreverne har direkte telefonnummer til hvert kontor, skattyterne kan komme innom hver dag uten avtale, og kontorene yter service overfor skattytere som ikke er fortrolige med internett. DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) har i løpet av 2014 opprettet et digitalt kontaktregister med e-post og mobilnummer til alle innbyggerne i landet. DIFI ved Tone Bringedal, leder av avdeling for digital forvaltning, uttaler i en artikkel i skatteetatens internpublikasjon Skatt nr 1-2014: «Noreg er ein digitalt moden nasjon. Det er mange som har pc, nettbrett og mobil, og dei vil ha digitale tenester. Samtidig har fleire enn vi trudde tidlegare låg eller avgrensa digital kompetanse. Å ha tilgang til verktøy betyr ikkje at desse automatisk blir brukt. Også ferdigheit, interesse og opplevd behov spelar inn. Når vi har fått meir innsikt i dei «ikkje digitale brukarane», er det viktig at offentleg sektor tenker nytt om korleis desse skal betenast ( ) Vi veit at gruppa er samansatt. Den består av godt vaksne, av innbyggarar som er svake i norsk og innbyggarar som står utanfor arbeidslivet. Det finst personar med ulik grad av digital kompetanse innan alle alderssegment» Det er derfor av stor betydning at skatteoppkreverkontorene lokaliseres der folk ikke bare byfolk - bor. Lokalkunnskap Skatteoppkreverne har større lokalkunnskap enn skatteetaten. Skatteetaten og skatteoppkreverne har samarbeidsavtale om oppgaver som krever lokalkunnskap. Dette gjelder blant annet den såkalte ringerunden hver høst til selvstendig næringsdrivende som ikke har levert selvangivelsen. Kemnerkontorene er også flere ganger bedt om å komme med innspill til skatteetaten om aktuelle firma for ettersyn, basert på våre lokale kunnskaper. Lokalkunnskap er også viktig i innfordringsarbeidet. Mange av skatteoppkreverkontorene er for øvrig store nok til at man slipper uheldige virkninger av små kontorer hvor «alle kjenner alle». Ressurser I dag brukes det 251 årsverk til utføring av oppgaver knyttet til skatteregnskapet. Forslaget innebærer en reduksjon til 60 årsverk, med et hovedkontor i Lillestrøm (45 årsverk). I tillegg foreslås et kontor i Vadsø (15 årsverk), men det nevnes ikke hvilke oppgaver dette kontoret skal utføre. Selv om noen oppgaver automatiseres, og skatteregnskapet foreslås ført som ett regnskap for hele landet i stedet for pr kommune som i dag, mener rådmannen at reduksjonen av antall årsverk er altfor stor. Overgangen fra 2015 til 2016, med samkjøring av 428 kommuneregnskaper til ett nasjonalt regnskap, vil trolig kreve en betydelig innsats både i
Side 16 forkant og i etterkant. Vi antar også at arbeidet med å identifisere avvik i skatteregnskapet blir atskillig mer komplisert når man skal lete etter differanser i inn- og utbetalinger for hele landet. Med de dokumentasjonskravene som stilles for skatteregnskapet, stiller rådmannen seg for øvrig tvilende til om det er fysisk mulig å samle alle skatteregnskapsbilagene på ett sted. Antall årsverk på innfordring foreslås redusert fra 639 til 453. Rådmannen mener at det er en uforsvarlig stor bemanningsreduksjon. For det første er det ikke slik at raskere innfordring nødvendigvis er bedre innfordring. Utleggsforretninger berammet på kemnerkontoret er mye raskere å avholde, men kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal har i 2014 vært bevisste på å beramme utleggsforretninger mot næringsdrivende på deres forretningssted. Det har vist seg at andelen krav som blir innbetalt er mye høyere ved stedlige utleggsforretninger enn kontorforretninger. Ved kontorforretninger ble ca halvparten av kravene betalt før utleggsforretningen, mens ved stedlig utleggsforretning har betalingsandelen vært rundt 80 %. For det andre vil en så stor bemanningsreduksjon medføre at de mest krevende restansene ikke lenger blir innbetalt. Det er de sist innbetalte prosentene som krever mest innfordringsarbeid. Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal avholder 250-300 utleggsforretninger hvert år. Det blir sendt 5-15 konkursvarsler/-begjæringer og 5-10 politianmeldelser årlig. I tillegg legges det ned trekk i lønn og begjæres tvangsrealisasjoner. Dersom trykket fra tvangsinnfordring ikke opprettholdes, vil ikke bare de som nå tvangsinnfordres unnlate å betale, men også en del av de som nå betaler etter purring. Dette vil få store provenymessige konsekvenser for skattekreditorene. Når det gjelder veiledning, er det i utredningen svært dårlig kartlegging av dagens ressursbruk på telefonhenvendelser, oppmøte og skriftlige henvendelser/e-poster. Dette gir et dårlig grunnlag for den planlagte bemanningsreduksjonen. Mange skattytere henvender seg til kemnerkontoret fordi de ikke kommer gjennom på telefon til skatteetaten. Ved overføring av skatteoppkreverfunksjonen til skatteetaten vil mange skattytere oppleve betydelig redusert tilgjengelighet. IKT Arbeidet med de planlagte endringene på IKT vil måtte starte opp sommeren 2015, og være ferdig implementert innen 31.12.2015. Erfaringsmessig tar endringer i IKT lenger tid enn planlagt. Det må både kravspesifiseres, programmeres, kvalitetssikres, testes og ofte korrigeres feil før endringene settes i drift. 4. Regelverksendringer Etter rådmannens vurdering kan ikke innfordringen av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift samordnes uten at kravenes forfallsdatoer samkjøres. Kravene forfaller seks ganger pr år, men forfallsdatoene er hhv 15 dager (forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift) og 1 måned og 10 dager (mva) etter terminens avslutning. Det vil si at arbeidsgiveravgift og
Side 17 forskuddstrekk for første termin (januar og februar) forfaller 15. mars, mens merverdiavgift for samme termin forfaller 10. april. For å opprettholde innfordringsresultatene er det svært viktig å sette i gang innfordringen raskt. Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal sender berammelse av utleggsforretning senest dagen etter at betalingsfristen i 4-18- varslet er gått ut. Skal man måtte vente i nesten en måned for å beramme sammen med mva, vil provenyet kunne reduseres betydelig. 5. Konsekvenser for kommunene Kommunene vil miste innfordringskompetanse som er anvendelig også for kommunale krav. Man mister også muligheten for tett dialog mellom kemnerkontor og kommunens økonomiansvarlige vedrørende blant annet skatteinngang. Kommunale krav kan motregnes i til gode skatt. Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal registrerer de kommunale kravene manuelt i fagsystemet før motregningen foretas. Ved eventuell statliggjøring kan rutinene for motregning av kommunale krav falle bort i den grad dette krever manuell registrering. Dette vil gi et provenytap for kommunene. 6. Arbeidsrettslige og personalmessige konsekvenser Det er ikke tatt stilling til hvordan de ansatte ved skatteoppkreverkontorene skal behandles ved en eventuell statliggjøring. Det er svært uheldig at man skal ta stilling til et høringsforslag uten at disse forholdene er avklart for et så stort antall personer. Sak 9/15 Sakstittel: VINNER AV KONKURRANSE - TILBYGG BUVIK SKOLE HOKU S INNSTILLING: Vinner av anbudskonkurransen om kapasitetsutbygging ved Buvik skole er Consto med prosjekttittelen I Vinkel BEHANDLING: Etter som saken var unntatt offentlighet ofl 23, ble møtet lukket under behandlingen. Kommuneleder Sigve A. Laugsand orienterte om prosessen.
Side 18 Siv.arkitekt Leif D. Houck, leder av bedømmelseskommiteen orienterte om de 5 ulike bidragene i konkurransen. Prosjektleder Terje Holst fra HR Prosjekt AS orienterte. Saksframlegget og saksdokumentene ble delt ut, og det ble gitt tid til gjennomlesning. HOKU S innstilling ble enstemmig vedtatt. Consto presenterte seg selv og prosjektet I Vinkel for kommunestyret. VEDTAK: Vinner av anbudskonkurransen om kapasitetsutbygging ved Buvik skole er Consto med prosjekttittelen I Vinkel. Protokollen ble gjennomgått og godkjent.